Rogaland - fra sysler til fogderier - Museum Stavanger
Rogaland - fra sysler til fogderier - Museum Stavanger
Rogaland - fra sysler til fogderier - Museum Stavanger
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Rogaland</strong> - <strong>fra</strong> <strong>sysler</strong> <strong>til</strong> <strong>fogderier</strong><br />
gården i Bergen, og de ble satt inn i forvaltningen på lokalplanet ettersom behovet<br />
meldte seg. Dette er et typisk trekk for middelaldersk administrasjon: en gruppe<br />
tjenere som settes inn ad hoc der det er mest pakrevd i oyeblikket.<br />
I 1520-21 fant det sted en ny omlegging av forvaltningen i <strong>Rogaland</strong>. Lenet<br />
ble delt i to administrasjonsområder, i nord Karmsund-Fjordane, senere kalt<br />
RySlke, og i ser Jæren-Dalane, senere Jæren, under hver sin fogd som hadde 4<br />
drenger <strong>til</strong> hjelp i forvaltningen. Vi vet lite om bakgrunnen for denne overgangen,<br />
men den virker på mange måter selvmotsigende. I en situasjon hvor veksten i<br />
funksjon satte okende krav <strong>til</strong> høvedsmannsinstitusjonens lokale representant<br />
skulle vi ha ventet at inndelingen i smil enheter ble beholdt. Dessuten skulle vi<br />
ha ventet en utvidelse av institusjonens lokale representasjon.<br />
Det er sannsynlig at denne overgangen <strong>til</strong> to store administrasjonsområder<br />
skjedde samtidig med gjenoppbyggingen av lensmannsinstitusjonen p% Vestlandet.<br />
Samtidig med omreguleringen av forvaltningsenhetene og fastsettelsen av<br />
fogdenes medhjelpere på Jæren og i Ryfylke <strong>til</strong> 4 assistenter, omtales lensmannen<br />
for første gang i regnskapene.<br />
Sommeren 1521 innbetalte lensmennene i Sogndal og på Voss landsskyld <strong>fra</strong><br />
sine distrikter.') Lensmannen (caff Sunnhordland)) innbetalte samtidig 4 sauer uten<br />
at det opplyses hva innbetalingene gjaldt,') og i 1522 ga Jørgen Hanssen 4 alen<br />
defenterklede <strong>til</strong> lensmannen i Os ~kipreide.~)<br />
I sin hovedoppgave om lensmannsinstitusjonen i Norge ca. 1270 <strong>til</strong> 1570<br />
skriver Sverre Brera at i senmiddelalderen må utviklingen innen lokaladministrasjonen<br />
på Vestlandet ha gått andre veier enn på Østlandet. Vestpå dade kanskje<br />
lensmannsinstitusjonen ut p% 1400-tallet. Med unntak av et par brev <strong>fra</strong> Voss<br />
er det i alle fall ikke overlevert et eneste diplom eller andre opplysninger <strong>fra</strong> 1380årene<br />
<strong>til</strong> 1520-årene som kan fortelle om lensmannen på Vestlandet.") Når lensmannen<br />
edukker opp igjen* ca. 1520, ser det ut <strong>til</strong> å vzre mange av dem. De har i alle fall<br />
hatt skipreida som embetsdistriktm5) Bæras hypotese om at lensmannsinstitusjonen<br />
ble bygd opp igjen på Vestlandet ca. 1520 virker sannsynlig på bakgrunn av opplysningene<br />
i regnskapene og den omlegging av lokalforvaltningen som fant sted.<br />
Årene <strong>fra</strong> 1519 og utover representerte en kraftig vekst i hovedmannsinstitu-<br />
l) NRJ 11, 637 og 608.<br />
a) Ibid., 633.<br />
a) NRJ 111. 546.<br />
') S. æra, Lensmanns-institusjonen 1270-1 570, 201.<br />
Ibid., 206.