Rogaland - fra sysler til fogderier - Museum Stavanger

More documents

Recommendations

Info

Rogaland - fra sysler til fogderier to lensmenn i hvert fylke.') OgsA på det kirkelige området synes denne todelingen å komme til uttrykk. I 1443 kalles Ingemar Gautesson ccproust paa Jederenno.7 Indrebø tolker dette dithen at den sørlige delen av fylket har utgjort et prostedømme og at den geistlige og verdslige administrative inndelingen har vært identi~k.~) Ryfylke len tilhørte slottslenet, noe som innebar at høvedsmannen i Bergen hadde ansvaret for forvaltningen. I det felgende vil vi forsøke % vise det forvaltningsapparatet som høvedsmannen hadde til rådighet på lokalplanet for å kunne løse de oppgaver som ble pålagt. Manglende kildetilfang gjør at det er svært vanskelig å danne seg et bilde av organisasjon og forvaltning i perioden forut for 1516. Dette forholdet endres totalt med lensregnskapene for kongsgården i Bergen som dekker perioden 1516 til 1524, og som muliggjør en analyse av organisasjon og forvaltning både på lokal- og regionplanet. Hele det nåværende Rogaland ble i 1512 forvaltet av fogden Morthen Andersson (jfr. s. 54). Etter oppdelingen av området i mindre enheter, mellom 1512 og 1516, opptrer Oluf Svenske som fogd i Dalane fra våren 1517 og fram til sommeren 1518 da han ble avlest av Didrik Barkmeghe~-.~) Senere meter vi Oluf Svenske som en av svennene på kong~gården.~) Didrik Barkmegher hadde tre drenger til hjelp i forvaltningen av f~gderiet.~) Da Jæren og Dalane i 1520-21 ble slått sammen til et fogderi, ble Didrik Barkmegher i likhet med Oluf Svenske trukket tilbake til kongsgilrden.') Mats Skriver var fogd på Jæren i 1517 og fram til 1520-21 da han ble avløst av Hans Fynbo som overtok forvaltningen av både Jæren og Dalane.8) Mats Skriver ble i likhet med Oluf Svenske og Didrik Barkmegher trukket tilbake til kongsgården og deltok aktivt i forvaltningen på regi~nalplanet.~) Hans Fynbo som overtok forvaltningen ved sammenslåingen av de to fogderiene hadde tidtidligere tilhørt den faste stab av svenner ved kongsgilrden. I 1518 mottok han på hovedsmannens vegne sakefall fra byen pA rådstuen i Bergen.lo) I 1520 var han i l) NGL 111, 5; jfr. G. Indrebo, Rygjafylki - Ryfyike, 125. a) DN IX, nr. 289. G. Indrebo, Rygjafylki - Ryfylke, 125. ') NRJ I. 36,46. 331 og - 345. b) Ibid.. 461. aj lbid.; 249, 511 og 615. ') NRJ 111, 24,40 og 112. NR] I, 79.106; NRJ 11,636 og NRJ 111,124. O) NRJ Il, 253 og 415. 'O) NRJ 1, 268.
Bjorn Saxe Utne Valdres to ganger og i Ryfylke en gang på forvaltningsoppdrag.') Til hjelp i forvaltningen av Jseren hadde han 4 drenger.2) Lengre nord i lenet hadde Tomas Andersson ansvaret for forvaltningen inntil han ble arrestert i 1521.3) Skipreida Finnoy ble administrert av Jacob Andersen pil Hesby fram til 1521 da Gunder Småsvenn overtok forvaltningen av Icarmsund- Fjordane og det administrative sentret ble flyttet fra Icarmsundet til Hesby, samtidig som fogderiet skiftet navn fra Karmsund-Fjordane til Ryfylke. Gunder Småsvenn hadde i likhet med Hans Fynbo tilhort den faste stab av svenner på kongsgården, og i årene fra 1517 og fram til 1521 utforte han ulike forvaltnings- oppgaver over hele lotts sl en et.^) Som fogd i Ryfylke opplyses det at han hadde 4 drenger til hjelp i for~altningen.~) Kildematerialet viser at utviklingen på det administrative og organisatoriske plan i det nåværende Rogaland i perioden 1516 til 1524 faller i to faser med et skille i 1520-21. Området var så sent som i 1512 en administrativ enhet. I 1516-17 går det fram at lenet var delt i mindre enheter. I ser de to områdene Jæren og Dalane med hver sin fogd, og i nord finner vi et område kalt Karmsund-Fjordane som ble forvaltet av en fogd, og skipreida Finnoy som ble administrert av be- styreren på krongodset Hesby. Overgangen til mindre enheter betydde en effektivisering av forvaltningsapparatet, og det er mulig at behovet for en effektivisering har tvunget seg fram i årene omkring 1515. Regnskapslenet satte større krav til organisasjon enn andre forleningsformer, og den gamle sysla Rygjafylke var et stort len. Fogden kunne vanskelig makte den daglige forvaltningen av et s% stort område. I tiliegg til dette kom de nye ekstraskattene som ble utskrevet i årene fra 1515 og fram til 1520. Foruten selve innkrevingen måtte de også tinge med bon- dene om skatten.6) Denne veksten i funksjoner satte økende krav til hovedsmanns- institusjonens lokale representasjon, noe som kan forklare omleggingen av lokal- forvaltningen. Materialet gir inntrykk av en lest oppbygd organisasjon i årene fram til 1520- 21, hvor fogden og hans drenger sto for forvaltningen av storre eller mindre om- rader. Inntrykket av en los struktur forsterkes av de stadige utskiftningene av fogder. Felles for dem alle var at de tilhnrte den faste stab av svenner ved kongs- l) Ibid., 633 og 639. NR1 11. 502. 3) ibid., 578. ') ibid., 188, 250. 283. 385 og 358. 9 lbid., 415 og 476. O) R. Fladby, Fru lensmannstjcncr . . . . , 39.
Page 1 and 2: Rogaland - fra sysler til fogderier
Page 3 and 4: Bjorn Saxe Utne part av 1300-tallet
Page 5 and 6: Bjorn Saxe Utne for 1500-tallet, de
Page 7 and 8: Bjorn Snxe Utne sammen med at Skule
Page 9 and 10: Bjorn Saxe Utne kretsen av baroner
Page 11 and 12: Bjorn Saxe Utne Den forste mann av
Page 13 and 14: Bjorn Saxe Utne Særlig synes Ingem
Page 15 and 16: Rjorn Saxe Utne etter alt å domme
Page 17 and 18: Biom Saxe Utne I 1416 omtales en Iv
Page 19 and 20: Bjorn Saxe Utne menn, overtok som h
Page 21 and 22: Bjorn Saxe Utne utgjorde et fogderi
Page 23: Bjorn Saxe Utne betegnelsen Karmsun
Page 27 and 28: Bjorn Saxe Utne sjonens oppgaver p
Page 29 and 30: Bjorn Snxc Utnc Lensregnskapene vis
Page 31 and 32: Biom Saxe Utne I sum kan vi si at d

Rogaland - fra sysler til fogderier - Museum Stavanger

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?