Rogaland - fra sysler til fogderier - Museum Stavanger

More documents

Recommendations

Info

itoguland - fru sysler til fogderier det at (ciij marc ffick Gunder Smasuendt fore iii tonner salt som han kopte til1 Hesbyu,') og senere samme sommer fortelles det at Gunder Småsvenn solgte 12 mark kobber til en bonde tcoc er off thct kobber hand anamede emher Jacob paa Hesbyo.3 Dette skulle vise at ((fogdegaarden i Ryfylke)) som omtales i regnskapene i 1522 og fram til 1524 var Hesby på Finn~y.~) Dette skiftet i det administrative tyngdepunktet markeres også ved at navnet Karmsund-Fjordane går ut av bruk og erstattes av Ryfylke. De 16 nordligste skipreidene dannet fra gammelt av en administrativ enhet. Indrebo mener at dette området med tillegg av de to skipreidene Hele og Idse i en periode før 1520 var delt i tre ulike administrasjonsområder. Indrebo bygger sin påstand dels på inntektsboken for kongsgården i Bergen og dels på Steinnes påvisning av inndelingen i fjordunger. Indrebøs sterkeste indisium p% at dette har vært tre atskilte forvaltningsområder synes å vscre sammenfallet mcllom fjordungene og det han kaller fogderier. Likheten er for påfallende til at det kan bero på en tilfeldighet, og hans tanke om Jørgen Hanssøn som initiativtaker til fjordungsinndelingen virker ikke usannsynlig sett på bakgrunn av de mange nydannelsene i disse årene. Kildene gir fil opplysninger som kan stotte en hypotese om en deling av området i tre fogderier. Etter alt å dømme ble området betraktet som en administrativ enhet. I 1516-17 omtales Tomas Andersson Jyde som fogd i Ryfylke." Samtidig kalles han fogd i Karmsund og Fj~rdane.~) Det kan neppe vzre tvil om at det her dreier seg om samme området: og alt tyder på at området ble forvaltet av en fogd. I lensregnskapene blir området konsekvent kalt Karmsund-Fjordane fram til Tomas Andersson Jyde ble avsatt i 1521.7) Dette kunne veksle med bare Fjordane eller Karrn~und,~) men de to omradene ble hele tiden administrert av en fogd. De 18 skipreidene som utgjorde området var Høle, Idse, Finnøy, Hauske, Aske, Stangeland, Avaldsnes, Skåre, Hetland, Leirang, Vats, Vikedal, Sjernarøy, Årdal, Hjelmeland, Suldal, Jelsa og Sa~da.~) Fra 1521 ble omrildet kalt Ryfylke, og l) NRJ 111,495. %) Ihid., 537. =) Ibid., 532, 568, 593 og 671. ') NRJ I, 66. b) Ibid., 46. Ifr. A. Steinnes. Gamal skotteskinnad 7j jfr. reg. NRJ 1-111. NRJ I. 355, 569, 587 og 621. 3 NRJ 11, 350 ff.
Bjorn Saxe Utne betegnelsen Karmsund-Fjordane gikk ut av bruk.') Som vi har sett skilte Finney seg ut fra resten av området i Arene før 1521, men kan ikke betraktes som eget fogderi. Vi må ha lov til å hevde at kildematerialet ikke synes A ville bare Indrebes hypotese om den deling av nordfylket i tre fogderier som fait sammen med inndelingen i fjordunger slik vi finner den i begynnelsen av 1600-tallet. Betegnelsen Ryfylke gikk av bruk samtidig som den sendre delen av lenet ble slatt sammen til en administrativ enhet som ble kalt Jæren og Dalane, senere bare Jzren (jfr. s. 69). Gustav Indrebe mener at nAr fylket ble delt i to selvstendige enheter, så hadde ikke myndighetene bruk for en samlende betegnelse for det gamle fylket, utenom nAr det gjaldt rettsstellet. Naturforholdene krevde heller ikke en felles betegnelse. Navnet Ryfylke ble pA denne måten festet til den nordligste og starste og rikeste delen av det gamle fy1ket.Z) Når det gjelder utviklingen av forvaltningen i nordfylket, viser kildematerialet at de l8 nordligste skipreidene en gang mellom 1512 og 1516-17 ble skilt ut som eget administrasjonsområde. Grensen mellom de to områdene var identisk med den grensen vi fant for de to halvfylkene på 1200-tallet bortsett fra at skipreidene Hole og Idse nå tilhorte nordfylket. Vi kan ikke gi noen rimelig forklaring på hvorfor disse to skipreidene ble skilt fra serfylket. Området i nord ble i årene fram mot 1520-21 administrert av en fogd som etter alt å domme holdt til i Karmsund. Skipreida Finney sto i en sarstilling. Den som hadde ansvaret for forvaltningen her var bestyreren pA krongodset Hesby. I 1520-21 ble det administrative tyngdepunktet flyttet fra Karmsund til Hesby, og Hesby kom til å bli det nye administrative senteret. Dette skjedde samtidig med at de to fogderiene i sør ble slatt sammen til et forvaltningsområde. Vi får igjen en todeling av fylket på samme måte som på 1200-tallet med langt på vei identiske grenser, noe som tyder pA at forestillingen om to atskilte administrasjonsområder har holdt seg levende på 1300- og 1400-tallet. Denne todelingen synes å komme til uttrykk i lensmannsombudet så langt vi kan følge det. Så sent som i 1386 omtales en Gunstein Hol (. . . .)son som ulansmaar a Jaaren~ms.~) Han må ha vært lensmann for hele sarfylket. Samtidig må det ha vart en lensmann for nordfylkct, og det har sannsynligvis ikke vært flere, noe som var i samsvar med Eirik Magnussons rettarbot fra 1280 hvor det heter at det ikke skulle vare mer enn ')Jfr. reg. NRJ 1-111. ') G. Indrebo, Rygjafylki - Ryfylke, 127. DN IV. nr. 532. 72
Page 1 and 2: Rogaland - fra sysler til fogderier
Page 3 and 4: Bjorn Saxe Utne part av 1300-tallet
Page 5 and 6: Bjorn Saxe Utne for 1500-tallet, de
Page 7 and 8: Bjorn Snxe Utne sammen med at Skule
Page 9 and 10: Bjorn Saxe Utne kretsen av baroner
Page 11 and 12: Bjorn Saxe Utne Den forste mann av
Page 13 and 14: Bjorn Saxe Utne Særlig synes Ingem
Page 15 and 16: Rjorn Saxe Utne etter alt å domme
Page 17 and 18: Biom Saxe Utne I 1416 omtales en Iv
Page 19 and 20: Bjorn Saxe Utne menn, overtok som h
Page 21: Bjorn Saxe Utne utgjorde et fogderi
Page 25 and 26: Bjorn Saxe Utne Valdres to ganger o
Page 27 and 28: Bjorn Saxe Utne sjonens oppgaver p
Page 29 and 30: Bjorn Snxc Utnc Lensregnskapene vis
Page 31 and 32: Biom Saxe Utne I sum kan vi si at d

Rogaland - fra sysler til fogderier - Museum Stavanger

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?