Rogaland - fra sysler til fogderier - Museum Stavanger

More documents

Recommendations

Info

ROGALAND - FRA SYSLER TIL FOGDERIER Av BJØRN SAXE UTNE Lokalforvaltningen i Norge i begynnelsen av 1500-tallet var ordnet som et lensstyre. Forleningssystemet ble tatt i bruk ved at syslemannen fikk kreve inn en sterre eller mindre del av inntektene i sysla som lønn for det arbeidet han utferte. Allerede i lovgivningen fra Magnus Lagabøters tid ble sysla fra et slikt finansielt synspunkt kalt len, mens syslebegrepet hadde et mer funksjonelt innhold og ble brukt i administrativ sammenheng for å betegne inndelingen av landet i forvalt- ningsområder.') De faste festningene Bilhus, Akershus, Tonsberghus og kongsgårdene i Bergen og Nidaros kom til å spille en sentral rolle i overgangen fra det fast oppbygde forvaltningssystemet i hoyrniddelalderen til det mer uensartede forvaltningssystemet vi finner i begynnelsen av 1500-tallet. Med unntak av Båhus var disse festningene og kongsgårdene fra begynnelsen av 1300-tallet regionale sentra for den kongelige finansforvaltningen.*) I løpet av 1300-tallet fant det sted en sammen- kobling av to opprinnelig atskilte funksjoner som fikk stor betydning for utviklingen av lensstyret. Fehirden ved de faste festningene og kongsgårdene overtok den myndighet som hadde tilhert syslemannen, og etterhånden ble disse fehirdene også innehavere av de len som lå i umiddelbar nærhet av kongsgiirdene eller festningene. I Oslo, Tønsberg og Nidaros ser det ut til at kombinasjonen av fehird- og syslemannsombudet har kommet i stand allerede tidlig pil 1300-tallet.3) Denne administrasjonsformen var ogs% vanlig i Bergen i lange perioder, men den endelige sammensmeltningen av de to ombudene foregikk først i andre halv- ') P. Sve- Andersen, Syseel, KI.NM XVII, sp. 645. =) G. Aurhen Blom, Fchirde, KLNM IV, sp. 210. Edv. Bull, Kristinnins historie, 239 f.; O. A. Johnsen, 'l'onsbcrg historie I, 356; G. Authhn Blom, Trondheim bys hietoric I, 298.
Bjorn Saxe Utne part av 1300-tallet.') Denne omlegningen skapte en ny type len som i den historiske litteraturen kalles for hovedlen. De var bygd opp omkring et kjcrneområde, kalt slottslenet. Dette haddc befalingsmannen pd festningen eller kongsgården i forlening. I tillegg til dette besto hovedlenet av sikalte smålen som var forlent til ulike lensherrer. Befalingsmannen pa festningen eller kongsgirdcn var h~vedlensherre.~) I samtidstern~inologien i begynnelsen av 1500-tallet kalles disse hovedlenshcrrenc hovedsmenn." Ilet er vanskelig å fi~stslå hvilken niyndighet hovedcmannen hadde i srnålcnenc. Ved siden av at hiin tok imot det som skille i kongens kasse innetifor hovedlcncts område, hadde Iian også visse judisielle og militære funk~joner.~) Slottslenet hadde en tendens til iS vokse pii bekostning av smålenene. En viktig forutsetning for dette var forleningsmiiten. Et len kunne forlenes på ulike vilkår: som tjenestelen, nvggtslen eller regtrskapslen. Et tjenestelen ble gitt bort på det vilkår at lensinnchaveren skulle ha alle inntektene av lenct, og for dette brerc alle utgiftene med lensstyret. Han skullc dessuten stille en mindre hzrstyrke n9r kongen ba om det. \'ed len på avgift betalte lensinnehavercn en årlig sum til kronen mot å inneha lenet med alle dets inntckter.5) Begge disse lcnsvilk%rene stilte lenstakeren svært fritt, og ga kongen liten eller ingen inntekt. Et regnskapslen innebar at lenstakeren mittc levere noyaktig regnskap for alle inntektene og utgiftene. Overskuddet skulle betales i kongens kasse.=) Denne forlcningsformcn var klart den mest fordelaktige for kongen, og clct var derfor naturlig at han sekte å gjsre de store slottslenene om til regnsk;ipslen, samtidig som han sokte å utvide slotts- \enetc område ved å legge smilcncne direkte under lcnsinnehaveren av slottslenet. Denne utviklingen sks fart i perioder da den personlige kongemakt sto sterkt, som tilfelle var under kong Hans og Cristiern 11.') Ved inngangen til 1500-tallet var Norge delt i fem hovedlen: Bghus, Akershus, Tunsberghus, Bergen og Trondheim hovedlen. Tunsberghus ble opphevet som hovedlen i 1503 og lagt under Aker~hus.~) Kildene fra de forste tiårene av 1500tallet viser at lensinnehaveren i 'l'rondhcim hovedlen ditart og okonomisk sto l) J. Helle, Syslemriniis- og fehirdeinstitusjoiicii i Bcrgcii p& 1300-tulct. 40. t) R. Fladby. Frn Icirniniinnstjener . . . . . 19. ') B. S. Utne, liovedsinanns-institusjoncii i dct nordafjelskc Sorgc. BHPS nr. 72/73, 38. a) Ihid., 107 og 181 f. K) J. Ro&, Liin. KIaNXI SI, sp. 106; 11. Il. I.ic, 1,ensprincipct i Korden, 59 ff. O) J. RosCn, Lln, KI.Shl SI, sp. 107; P. J. Jorgetiscii, Dansk Retshistorie, 356 ff.; Xl, 11. Lie, 1,ensprincipet i Norden. 59 ff. ') B. S. Utne, I-Iovedsnirinris-institusjonei1 i det iiordnfjelskc Norge, DI4FS nr. 72/73, 32 ff. og 73 fT. R. Fladby, Frii Iensnir~nnstjener . . . ., 10.
Page 1: Rogaland - fra sysler til fogderier
Page 5 and 6: Bjorn Saxe Utne for 1500-tallet, de
Page 7 and 8: Bjorn Snxe Utne sammen med at Skule
Page 9 and 10: Bjorn Saxe Utne kretsen av baroner
Page 11 and 12: Bjorn Saxe Utne Den forste mann av
Page 13 and 14: Bjorn Saxe Utne Særlig synes Ingem
Page 15 and 16: Rjorn Saxe Utne etter alt å domme
Page 17 and 18: Biom Saxe Utne I 1416 omtales en Iv
Page 19 and 20: Bjorn Saxe Utne menn, overtok som h
Page 21 and 22: Bjorn Saxe Utne utgjorde et fogderi
Page 23 and 24: Bjorn Saxe Utne betegnelsen Karmsun
Page 25 and 26: Bjorn Saxe Utne Valdres to ganger o
Page 27 and 28: Bjorn Saxe Utne sjonens oppgaver p
Page 29 and 30: Bjorn Snxc Utnc Lensregnskapene vis
Page 31 and 32: Biom Saxe Utne I sum kan vi si at d

Rogaland - fra sysler til fogderier - Museum Stavanger

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?