Rogaland - fra sysler til fogderier - Museum Stavanger

More documents

Recommendations

Info

Rogaland - fra sysler til foydericr ((ikke usandsynligto at ridderen Bård Petersson ((i %rene 1322 hvor vi findc ham i . - Stavanger, var sysselmand paa denne kant)).') Bilde Brogger og andre som har skrevet om Stavangers historie i denne perioden slutter seg til denne tanken.2) Tanken om at Bård Petersson har vært syslemann er bygd på et så spinkelt grunnlag at den m% avvises. Sterkere står tanken om at Gaute Isaksson har hatt sysle. Han opptrer i offentlig funksjon i 1313 og i 1315, og i 1322 moter hans stedfortreder p% tinget. Han tilhorte en av de fremste ættene på Sor-Vestlandet. Bestefaren, baron Gaute Erlingsson, var sannsynligvis syslemann i 1280-drene. (Jfr. s. 57.) Faren Isak Gautesson synes % ha spilt en mer bcskjeden rolle, men omtales som baron i 1290-Arene og kan ha tilhort rådskretsen omkring kong Erik i 1290-%rene.3) Det er mulig at Gaute Isaksson overtok sysla ved Ogmund Sigurdssons dod omkring 1311. Finn Ogmundsson, sønn av Ogmund Sigurdsson, arvet Hcsby etter faren, men han er merkelig anonym i kildene fram mot 1319. Det er sannsynlig at han i denne perioden har holdt til på He~by.~) P% like linje med Gaute Isaksson tilhorte Finn Ogmundsson lendmannsaristokratiet som i lopet av 1200-tallet var blitt det naturlige rekmtteringsgrunnlaget for syslemannsombudet. Denne utviklingen mot rekruttering av sosiale toppfigurer loper sammen med tanken om ombudets arvelighet. I Håkon V's skipan fra 1308 heter det at dersom syslemennene ((finnes å ha fart lovlig og lempelig frem mot almuen, da skal de beholde syslene sine så lenge de lever. Sønnene deres skal også være nærmeste (til å overta syslene), såfremt de ikke forbryter seg mot kongedammet eller våre tegnew5) Med sin settebakgrunn og Hestbos tradisjonelle stilling som administrasjonssenter, er det ikke utenkelig at Finn Ogmundsson har vært syslemann p% like linje med faren Ogmund Sigurdsson og sclnnen Ogmund Finnsson (jfr. s. 59), og at han har overtatt sysla ved Gaute Isakssons dod. Men materialet tillater ikke en slik slutning, selv om kildene fra slutten av 1330-årene peker i retning av at han oppholdt seg fast i Ryf~lke.~) Om han overtok etter Gaute, må vi tenke oss at ridderen Halvard på Nærland på Finnoy, som hadde sysla i Suldal i juli 1322, fungerte midlertidig i Finns sted etter Gaute som l) Ibid.. 397, 121 og 107 note 3. *) A. W. Brogger, Stavangers historie i middelalderen, 128; R. Tveterans, RE1 1937, 22. l
Rjorn Saxe Utne etter alt å domme dode samme år.') Finn er nevnt siste gang i et brev 18. mars 1343 og døde trolig samme år.?) Bare 4 år senere, i 1347, omtales sonnen Ogmund Finnsson som syslemann i Rygjafylke (jfr. s. 58). Bildet av forvaltningen i Rogaland først på 1300-tallet gir et forvirrende inntrykk. Kildematerialet synes % peke mot at området fikk en syslemann fra ca. 1300, men samtidig viser kildene at skillet mellom nord- og sørfylket etter alt å dømme ble opprettholdt. I sør ble forvaltningen ivaretatt av en rekke hirdmenn, som dels opptrer sammen og dels hver for seg. Dette er et typisk trekk ved middelaldersk forvaltning. Middelalderen hadde ikke sans for en streng inndeling i faste funksjoner for den enkelte ombudsmann. Det er tydelig at funksjonen og ikke personen har vart det sentrale i lokalforvaltningen. En slik iakttagelse gir grunn til å vise varsomhet med å presse kronologien for å finne fram til en automatisk avlosning i syslemannsombudet. Dette innebærer at hypotesene omkring funksjonstiden til de ulike syslemenn m% ses på med skepsis, samtidig som det øker sannsynligheten for at en mann som Finn Ogmundsson periodevis kan ha utovet syslemannsfunksjoner. Etter å ha droftet den administrative utviklingen, kan det være naturlig å stille spørsmålet: Når ble Ryfylke lagt til slottslenet? Var fehirden i Bergen på noe tidspunkt også syslemann i Ryfylke ? I arbeidet sitt om s sysle manns- og fehirdeinstitusjonen i Bergen på 1300talet)) har Jonn Helle sannsynliggjort at fram til omlag 1340 må Bergen fehirdsle ha omfattet skattlandene i vest: Orknoyene, Hjaltland, Faroyene, Island og Gronland, dessuten områdene fra Agder til og med Hålogaland i det egentlige Norge. Fra omlag 1340 ble Bergen fehirdsle redusert til Bergen bispedomme. Dette hadde sin bakgrunn i kong Magnus finanspolitikk. Magnus måtte ha hjelp fra hanseatene til i3 finansiere kjopet av Skåne. For å greie og innfri de okonomiske pliktene overfor hansakjøpmennene måtte han gi dem tollfrihet, og dessuten dro han inntektene fra en del omrider direkte under seg per~onlig.~) Hvor lenge denne reduksjonen av Bergen fehirdsle varte, vet vi ikke med sikkerhet, men det er grunn til å tro at fehirdsla i lopet av siste halvpart av 1300tallet i store trekk falt tilbake til samme fo~aitningsomrikie som først på 1300tallet. Trolig lå nå omrildene fra Namdalen til Agder under B~gen.~) l) K. Helle, Fra vag til by, 119. a) J. Helle, Syslemnnns- og fehirdeinstitusjonen . . . . , 20. Ibid., 80 ff. ') Ibid., 86 ff.
Page 1 and 2: Rogaland - fra sysler til fogderier
Page 3 and 4: Bjorn Saxe Utne part av 1300-tallet
Page 5 and 6: Bjorn Saxe Utne for 1500-tallet, de
Page 7 and 8: Bjorn Snxe Utne sammen med at Skule
Page 9 and 10: Bjorn Saxe Utne kretsen av baroner
Page 11 and 12: Bjorn Saxe Utne Den forste mann av
Page 13: Bjorn Saxe Utne Særlig synes Ingem
Page 17 and 18: Biom Saxe Utne I 1416 omtales en Iv
Page 19 and 20: Bjorn Saxe Utne menn, overtok som h
Page 21 and 22: Bjorn Saxe Utne utgjorde et fogderi
Page 23 and 24: Bjorn Saxe Utne betegnelsen Karmsun
Page 25 and 26: Bjorn Saxe Utne Valdres to ganger o
Page 27 and 28: Bjorn Saxe Utne sjonens oppgaver p
Page 29 and 30: Bjorn Snxc Utnc Lensregnskapene vis
Page 31 and 32: Biom Saxe Utne I sum kan vi si at d

Rogaland - fra sysler til fogderier - Museum Stavanger

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?