Rogaland - fra sysler til fogderier - Museum Stavanger

More documents

Recommendations

Info

Roguland - fra sysler til fogderier Sigurdsson hadde sysle i Rogaland under hertug Håkon. Han omtales i forbindelse med forvaltningsoppgaver fram til 1311 og han døde trolig kort etter januar samme år.') Basse Guttormsson forflyttes til Bergen i 1299/1300. Kort etter desember 1299 opptrer Ogmund Sigurdsson i offentlig funksjon i Stavanger. Sammen med lagmannen Sigurd på Randa og Ogmund i Byre forsøker han å få i stand et forlik mellom biskop Arne og korsbr~drene.~) I et diplom fra 1306 kunngjor Ogmund Sigurdsson, Ingemund på Skjervheim og Bjorn Klerk som var i cikonongs gartie j Stavangero at tvisten mellom Sira Håkon og Erik Blodmor skulle pildomrnes av lagmannen på ting~t.~) Dette kan bety at Ogmund Sigurdsson har overtatt Basse Guttormssons funksjoner, og at de to syslene ved tronskiftet i 1299 har fått en syslemann. At sysla til Ogmund Sigurdsson har omfattet et større område enn det som tradisjonelt har ligget til sysla i nord synes A komme til uttrykk i et kongebrev fra 1308 til Ogmund og lagmannen Sigurd på Randa om gården Barka i Strand i Idse skipreide. Kong Håkon ber Ogmund og Sigurd lagmann undersoke og pådomme en sak mellom korsbrodrene i Stavanger og Tore i Botne om Barka?) Dette er en typisk syslemannsfunksjon5,) og Idse skipreide 1% i sysla i sør. Dette stotter tanken om at de to syslene fikk in syslemann i 1299. Selv om vi holder på tanken om at det i Rogaland bare var en syslemann fra ca. 1300, betyr det selvsagt ikke at en har brutt med den gamle tradisjonsbundne todelingen av fylket. I perioden fra 1299 og fram til ca. 1322 er en rekke personer omtalt i offentlig ombud i Stavanger. De kalles hirdmenn og deltar i dornsavsigelser, vitneavhøring og ved utsteding av vitnebrev. Den første av disse er Orm på Vollane som i Arene 1299 til 1307 nevnes hyppig i forbindelse med forvaltningsoppgaver.6) Han kom fra Austvoll eller Årsvoll, opphavelig Ormsvoll, i Hoyland.7) Samtidig omtales også Trond i Hundvåg som aktiv i forvaltningen i årene like etter 1300.8) Andre hirdmenn som utforte forvaltningsoppgavcr var Torlak i Dirdal, Einar i Icjosavik, Simon Lidvardsson og Ingemund på Skje~heirn.~) l) K. Helle, Konge og gode menn, 595. ') DN IV, nr. 49. NHr det gjelder dntcring jfr. register til Regesta norvegia. Etter opplysning fra Narve Bior~o. 8) DN 11, Ar.80. DN IV, nr. 75. ') P. Sveaas .andersen, Sysselmann. KLNhI XVII, sp. 651. DN 11, nr. 54; DN IV, nr. 48; nr. 51; nr. 63; nr. 67 og nr. 114. ') A. Steinnes, SMA 1965, 89. DN IV, nr. 48, nr. 51 og nr. 114. O) DN 11, nr. 54; DN IV, nr. 48 og nr. 120.
Bjorn Saxe Utne Særlig synes Ingemund p% Skjervheim å ha inntatt en fremtredende posisjon i perioden 1306 og fram til 1322.') Etter Hakon V's tid synes ii inntre et skifte, og den hyppige bruken av lokale hirdmenn i forvaltningen opphorer. I rikssammenheng kjennetegnes første halvpart av 1300-tallet av en elastisk personalpolitikk ved utovelsen av kongedommets funksjoner. Fchirdene skiitet ofte og syslemenn ble ofte utnevnt ad hoc for å lose spesielle forvaltningsoppgaver. Særlig preges perioden under Håkon V fra 1299 til 1319 av en sammenblanding av ulike for~altningsoppgaver.~) Forholdene i Rogaland i denne perioden synes å stemme godt overens med dette bildet med en utstrakt bruk av ikke-bordfaste handgangne nienn til 4 lose ulike forvaltningsoppgaver. Det er mulig at denne tendensen forsterkes gjennom Ogmund Sigurdssons spesielle stilling. Som merkesmann og rådgiver for kongen har han oyensynlig vært knyttet til Bergen og hort til kongens rådgivere der:) noe som rna ha fort til at han i perioder ikke hadde anledning til A delta i forvaltningen i Rogaland. Det er rimelig A anta at Ogmund Sigurdsson har vlert syslemann fram til sin dod like etter 1311. Det sporsmål som naturlig melder seg er: Hvem overtok ombudet etter Ogmund Sigurdsson I I (cstavangers historie i middelalderens fremholder A. W. Brogger at ridderen Gaute Isaksson, sønn av baron Isak Gautesson, hadde sysle i Rygjafylke i 1313 til 1315.4) Rrogger bygger sannsynligvis på to brev fra henholdsvis 1313 og 131iL5) Begge brevene er sakaltc vitnebrcv, og Gaute Isaksson er en av utstederne sammen med blant andre Ingernund på Skjervheim. Det var naturlig at utstederne av slike vitnebrev representerte den hoycste verdslige myndighet, noe som ville oke brevets rettskraft. Dette virker sannsynlig sett p% bakgrunn av at rettskraften av en dom var avhengig av domstolens sammensetning.#) P. A. Munch på sin side mener at Gaute Isaksson kan ha vært syslemann i Rygjafylke ((indtil 13220.~) Munch bygger pa et diplom fra 1322 der csifuan armaar herra Gaute)) var til stede pA lagtinget pA Avaldsnes og sannsynligvis har mott i stedet for herr Gaute, som ikke omtales sencrc, ((og dcrfor vel er død kort efter)).8) Munch holder det videre for l) DN 11, nr. 80; DN IV. nr. 106; nr. 120 og nr. 152; jfr. r\. W. Brogger, Stavangers historie i middel~ldereii, 189. J. Helle, khirdc- og syslcmnnnsinstitiisjoncn . . . . , 76. I
Page 1 and 2: Rogaland - fra sysler til fogderier
Page 3 and 4: Bjorn Saxe Utne part av 1300-tallet
Page 5 and 6: Bjorn Saxe Utne for 1500-tallet, de
Page 7 and 8: Bjorn Snxe Utne sammen med at Skule
Page 9 and 10: Bjorn Saxe Utne kretsen av baroner
Page 11: Bjorn Saxe Utne Den forste mann av
Page 15 and 16: Rjorn Saxe Utne etter alt å domme
Page 17 and 18: Biom Saxe Utne I 1416 omtales en Iv
Page 19 and 20: Bjorn Saxe Utne menn, overtok som h
Page 21 and 22: Bjorn Saxe Utne utgjorde et fogderi
Page 23 and 24: Bjorn Saxe Utne betegnelsen Karmsun
Page 25 and 26: Bjorn Saxe Utne Valdres to ganger o
Page 27 and 28: Bjorn Saxe Utne sjonens oppgaver p
Page 29 and 30: Bjorn Snxc Utnc Lensregnskapene vis
Page 31 and 32: Biom Saxe Utne I sum kan vi si at d

Rogaland - fra sysler til fogderier - Museum Stavanger

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?