Rogaland - fra sysler til fogderier - Museum Stavanger

More documents

Recommendations

Info

Rogaland - fra sysler til fogderier fylke omfattet. Gustav Indrebø har ut fra andre diplom vist at Rygjafylke i senmiddelalderen var alt landet mellom Agder og Hordaland.') Absolutt bindende bevis for at Rygjafylke var ei sysle som omfattet hele Rogaland finner ikke Indrebe før i 1416, da syslemannen aj Ryfylcheo Ivar Ormsson var på tinget på Austrått på Jaren og tok vitneprov i en sak mellom to gårder.=) Men alt taler for at dette også var tilfelle på 1300-tallet. I 1362 var Ogmund Finnsson til stede på lagtinget i Stavanger i egenskap av syslemann og dømte sammen med lagmannen og biskopen av Stavanger i en sak om gården Froyland utenfor Sta~anger.~) Biide dette at Ogmund Finnsson opptrer alene som syslemann og at saken gjelder en gård som ligger sør i fyiket like utenfor Stavanger, tyder på at sysla hans har omfattet ikke bare det som i dag kalles Ryfylke, men også den sørlige del av fylket. I diplommaterialet fra slutten av 1300-tallet trer dette klarere fram. Her nevnes aldri flere syslemenn samtidig, alltid bare en, og han kalles konsekvent for syslemannen i R~gjafylke.~) Den konklusjon vi kan trekke pa grunnlag av dette materialet er at Rogaland gjennom hele 1200-tallet synes 9 ha vært delt i to halvfylker på linje med store deler av resten av landet. De to halvfylkene utgjorde to sysler: en serlig del med sentrum i Stavanger og en nordlig del med sentrum på Hesby på Finnøy. Dessuten kan vi med temmelig stor grad av sannsynlighet slå fast at området utgjorde ei sysle senest 1347. Kan vi si noe nærmere om når overgangen fra to til ei sysle fant sted ? Holdepunktene i kildematerialet er få, men en løsning som synes ii peke seg ut er å forsøke og trekke linjen fra Bård i Hestbø, som hadde sysla i nord i 1239, til Ogmund Finnsson av Hestbe som etter alt A demme hadde hele fylket som sysle i 1347. Asgaut Steinnes har hevdet at Hesbygodset må ha vært en gammel kongsgård.&) Halvard Bjsrkvik har på grunnlag av to brev fra 1409 pekt pii at der har vært sterke tilknytningspunkt mellom kronen og Hesbygodset. Ogmund I" innsson var da død, og dronning Margreta dro godssamlingen inn med henvisning til uforen rzeb til jordegodset. Sammenhengen mi da være den at Ogmund Finnsons og hans forgjengere har disponert Hesbygodset som en kongelig f~rlening.~) l) G. Indrebo, Rygjafylki - Ryfylke, 121 ff. Ibid., 122. J) DN IV, nr. 429; jfr. 0. Hyph, Norske Gaardnavnc X. 204. DN I, nr. 305; DN IV. nr. 429; DN I, nr. 527; DN IV, nr. 605 ; nr. 606; nr. 610; nr. 624 og nr. 756; jfr. G. Indrebu, Rygjafylki - Ryfylke, 121 ff. 5, A. Stcinnes, HT 35, 380-81. H. Bjorkvik, HT 40, 228.
Bjorn Saxe Utne Den forste mann av Hesbyztten vi horer tale om er BArd i Hestbo. Han sluttet til seg kong Håkon da Skule tok kongsnavn i 1239.') I 1253 førte han et stort skip for kongen under leidangen til Elven og var blant forerne for kongens hær under herjingene i Halland i 1256.2) Vi får inntrykk av en stadig stigende grad av tilknytning mellom Bård og kongen som topper seg i omtalen av Bård som Iendmann i 1263.3) At Bård kalles lendmann kan gi forklaringen på de sterke tilknytningspunkt mellom Hcsby~tten og kronen og inndragningen av Hesbygodset i 1409. Bruksretten til kongelig veitslejord ble i hoyrniddelalderen overlatt til folk som ytte kongen tjenester, szrlig av militær og administrativ art. Veitslejord kom til å danne grunnlaget for lendmannsinstitusjonen,0) noe som innebærer at Bjerkvik sannsynligvis har rett i sin slutning om Hesbygodset som kongelig forlening forvaltet av Ogmund ITinnsson og hans forgjengere. Elementet av forlening understrekes av omtalen av Bård som lendmann og syslemann, og Hesby må bli å betrakte som en ernbetsgird. Den sentrale stilling som Hesby og Finnoy inntok som verdslig administrasjonssentrum kommer klart fram når en ser på fordelingen av jordegods. Nesten hele Finnoy var krongods i senmiddelalderen til forskjell fra det helt dominerende kirkegodset på Rennesey, Mosterøy og i området rundt Sta~anger.~) Grunnen er innlysende, her har den kongelige ombudsmannen holdt til, og jordegodset dannet det okonomiske grunnlag som var nadvendig for å kunne utove offentlig myndighet og ivareta kongedornrnets interesser. En parallell til Hesby på Finnøy finner vi i Huseby på Lista. Her sto i middelalderen et av de 14 kongelige kapellene, her bodde i 1316 kongens syslemann og her bodde i senere tid fogden i Lista len.6) Vi kan ikke folge iztten på Hesby i rett linje ned gjennom 1200-tallet, men båndet mellom Hesbyatten og kongehuset synes å ha blitt enda sterkere i tidsrommet omkring Arhundreskiftet. I 1295 omtales Ogmund Sigurdsson av Hestbo som ridder og senere som merkesmann under Håkon V.') Merkesmann var det nesthoyeste embetet i hirden?) Sønnen Finn Ogmundsson var ridder og medlem av riksrådet, og i 1328 omtales han som syslemann kB~rgen.~) Ogmund l) Soga om HHkon HBkonssori, 207. Ibid.. 285 OL. 295. "j 1bid.l 344. ') K. Ilelle. Norue blir en stut. 135. 'j A. steinnes, ~ ttt og Heim 1~62, 28. ') X. Steinnes, Husebyar. 22. ') Edr. Dull, Agmund Sigurdsson av I.Icstbo, NBI, 1, 96. K. I-Ielle, Norge blir en stat, 144 f. B) J. I Iclle, Syslemanns- og fcliirdcinstitusjonen . . . . , 21.
Page 1 and 2: Rogaland - fra sysler til fogderier
Page 3 and 4: Bjorn Saxe Utne part av 1300-tallet
Page 5 and 6: Bjorn Saxe Utne for 1500-tallet, de
Page 7 and 8: Bjorn Snxe Utne sammen med at Skule
Page 9: Bjorn Saxe Utne kretsen av baroner
Page 13 and 14: Bjorn Saxe Utne Særlig synes Ingem
Page 15 and 16: Rjorn Saxe Utne etter alt å domme
Page 17 and 18: Biom Saxe Utne I 1416 omtales en Iv
Page 19 and 20: Bjorn Saxe Utne menn, overtok som h
Page 21 and 22: Bjorn Saxe Utne utgjorde et fogderi
Page 23 and 24: Bjorn Saxe Utne betegnelsen Karmsun
Page 25 and 26: Bjorn Saxe Utne Valdres to ganger o
Page 27 and 28: Bjorn Saxe Utne sjonens oppgaver p
Page 29 and 30: Bjorn Snxc Utnc Lensregnskapene vis
Page 31 and 32: Biom Saxe Utne I sum kan vi si at d

Rogaland - fra sysler til fogderier - Museum Stavanger

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?