Sjøens voktere - TVU-INFO

6/2008 

Sjøens voktere 

Side 14-17 og leder side 2

Forsidefoto: 

Tore Bjørkan 

UTGIVERE: 

Innhold og leder. 

ND» 

6/2008 

Det norske maskinistforbund 

Norsk Sjømannsforbund 

Norsk Sjøoffisersforbund 

Sjøens voktere 

Side 14-17 og leder side 2 

Borgerlig press på nettolønnsordningen 4 

Alle får lokale forhandlinger 6 

Ny ITF-nettside for sjøfolk 8 

Frykter for jobbene sine 9 

Skapte velstand i Vestfold 10 

Det var tider det… 12 

Leserinnlegg 42 

Jubilanter 44 

Frivakta 46 

100-årsjubilant på norgesturne 48 

DET NORSKE MASKINISTFORBUND 18 

NORSK SJØMANNSFORBUND 26 

NORSK SJØOFFISERSFORBUND 34 

2 ■ Maritim Logg 5/2008 

Kystens gode hjelpere 

REDNINGSSELSKAPET har de siste årene bokstavlig talt vært i hardt vær. Enten 

det nå dreier seg om personstrid, kamp om lederposisjoner eller for den 

saks skyld tabloidiserte sladrebøker. Likevel har selskapet klart å holde 

fokus på sin hovedoppgave: Redde liv og berge verdier på sjøen. Statistikken 

viser at de hver eneste dag – året rundt – er ute på større eller mindre 

oppdrag. Ikke minst nå i sommermånedene har de hatt usedvanlig travle 

dager. 

ET TYDELIG TEGN på Norges velstand er den hurtigvoksende lystbåtflåten. Stadig 

flere nordmenn fører stadig større fritidsbåter. Som vår reportasje på 

sidene 14-17 viser vokser ikke kunnskapsmengden til «mannskapet» like 

raskt. Det gir store utfordringer både for Redningsselskapet og sjøfolk 

om bord i passasjer- og handelsflåten. Sjømannsorganisasjonene har i 

mange år etterlyst kvalifikasjonskrav også til førere av fritidsbåter på 

under 15 meter. Nå er det på høy tid at departementet fatter et vedtak i 

saken. Rapporter fra sjøfolk som har sin arbeidsplass på populære feriefjorder 

er nemlig alarmerende. Kun godt sjømannskap – og noen ganger 

ren og skjær flaks – forhindrer jevnlig alvorlige ulykker. Noen ganger går 

det likevel galt. Nettopp i slike øyeblikk skjønner vi hvilken fabelaktig 

innsats kystens gode hjelpere gjør. 

DETTE HADDE DE SELVFØLGELIG IKKE klart uten dyktige medarbeidere – både på 

sjø og land. Innsatsen til de mange frivillige i Sjøredningskorpset er av 

uvurderlig betydning. Vi slutter oss derfor fullt og helt til ønsket fra Redningsselskapet 

om at enda flere av våre medlemmer melder seg til frivillig 

tjeneste. 

SAMTIDIG SKAL VI heller ikke glemme at det er fast ansatte sjøfolk på redningsskøytene 

og at disse skal rekrutteres og beholdes i et stramt arbeidsmarked 

der maritim kompetanse er svært etterspurt. Når det gjelder forbedring 

av sjøfolkenes lønns- og arbeidsvilkår har sjømannsorganisasjonene og 

Redningsselskapet en felles utfordring som vi må finne gode og varige 

løsninger på. 

ANSVARLIG REDAKTØR: 

Hilde Gunn Avløyp 

LAYOUT: 

STIFTELSEN LO MEDIA, 

Møllergt. 39, 0103 Oslo 

Sjømannsorganisasjonene har i mange år 

etterlyst kvalifikasjonskrav også til førere av 

fritidsbåter på under 15 meter. 

TRYKK: 

Aktietrykkeriet 

OPPLAG: 

30.000 

10 nummer per år 

ISSN: 

1890-6095 

NESTE NUMMER: 19. september 

MATERIELLFRIST: 1. september

Dansk 

besøk 

Ledere i de danske sjømannsorganisasjonene 

besøkte i sommer Maritimt Hus 

i Oslo for å få en orientering om hvilke 

erfaringer Sjømannsforbundet, Maskinistforbundet 

og Sjøoffisersforbundet 

har etter å hatt felles kontorlokaler i vel 

tre år. 

■ TEKST OG FOTO: Omar Jørgensen 

Ved innledningen av møtet orienterte 

de tre norske organisasjonene kort 

om hvert enkelt forbund. Deretter sto 

dagens hovedtema for tur; erfaringene 

NSF, Dnmf og NSOF har med Samarbeidsforum. 

- Vi la opp til en åpen og nøytral gjennomgang 

hvor vi verken la skjul på positive 

eller negative aspekter ved Samarbeidsforum. 

Nå skal det bli spennende 

å se hvilken kurs våre danske venner 

legger seg på, sier leder i Norsk Sjømannsforbund, 

Jacqueline Smith, til 

Maritim Logg. 

I løpet av dagen ble det også tid til 

å diskutere rammebetingelser og den 

vanskelige rekrutteringssituasjonen for 

sjøfolk. 

PÅ OSLOVISITT: Fra venstre Fritz Ganzhorn, sekretariatssjef 

i Søfartens Ledere, John Ibsen, juridisk 

rådgiver i CO Søfart og Henrik Amidi Madsen, sekretariatssjef 

i Maskinmestrenes Forening. 

Verdens største 

Brødtekst Royal Caribbeans notis.... nye «Oasis of the seas» blir større enn både «Freedom of the 

Seas» og «Liberty of the Seas.» Det blir rett og slett verdens aller største skip, 

og det skal være klart til å gå i cruisefart fra Port Everglades i Fort Lauderdale, i 

slutten av neste år. 

Skipet får egen håndlaget karusell ombord, egen tatoveringssalong, egen 

bevegelig bar og eget amfiteater med vannshow. Og vannshowet er i verdens 

største ferskvannsbasseng om bord i et skip. 

Skipet kommer til å ha 2.700 lugarer, 16 dekk, og plass til 5.400 passasjerer. 

Overvåker hele kysten 

Fra 1. juli overvåker Vardø trafikksentral all tankskip- 

og annen risikotrafikk langs hele kysten, også 

utenfor virkeområdene til Kystverkets fire andre 

trafikksentraler. En samling av trafikkovervåkingen 

vil bedre Kystverkets reaksjonsevne når det oppstår 

kritiske situasjoner på havet. Videre vil også 

Kystverkets oppfølging av rapportering fra skip 

styrkes, hevdes det. 

aktuelt 

UNDER KJØLEN 

Maritim Logg 6/2008 ■ 3

UNDER KJØLEN 

aktuelt 

Nytt borgerlig angrep på nettolønn 

Behandlingen av revidert 

nasjonalbudsjett viste at 

den rødgrønne regjeringen 

står på sine løfter om å videreføre 

nettolønnsordningen. 

Det fikk bare støtte av Frp 

blant de borgerlige partiene. 

Lengst gikk Venstre som foreslo 

å fjerne hele ordningen. 

Sjømannsorganisasjonene 

jobber nå med å spikre en felles 

strategi for å sikre nettolønnsordningens 

fremtidige 

eksistens. 

■ TEKST: Roy Ervin Solstad 

Foto: Omar Jørgensen 

I forrige nummer av Maritim 

Logg gikk Fremskrittspartiets 

nestformann Per 

Sandberg ut og langt på vei 

garanterte at nettolønnsordningen 

ville bestå om Frp 

fikk regjeringsmakt. Drømmen 

om regjeringsmakt 

innebærer imidlertid at partiet 

må samarbeide med ett 

eller flere av de borgerlige 

partiene på Stortinget, og 

der er ikke begeistringen for 

nettolønnsordningen stor. 

Før valget i 2005 ønsket den 

daværende Høyre, KrF og 

Venstre-regjeringen å kutte i 

Skjerper kontrollrutiner 

nettolønnsordningen, mens 

de rødgrønne partiene ville 

videreføre den. Lite ser ut til 

å være forandret siden den 

gang. 

Økt pott, men med tak 

Det framkom under Stortingets 

behandling av revidert 

nasjonalbudsjett (RNB) rett 

før sommerferien. Regjeringens 

forslag, som selvfølgelig 

ble vedtatt i Stortinget, 

siden de tre regjeringspartiene 

Arbeiderpartiet, Sosialistisk 

Venstreparti og Senterpartiet 

har flertall i nasjonalforsamlingen, 

var å øke 

bevilgningen til nettolønnsordningen 

med 67 millioner 

kroner. Samtidig ble det satt 

et tak på 198.000 kroner per 

ansatt årlig, noe som ifølge 

Regjeringens utregninger 

vil si en årslønn på omkring 

en halv million kroner. Uten 

dette taket ville man på 

grunn av økte lønninger til 

sjøs og flere ansatte i næringen 

måtte økt bevilgningen 

med 110 millioner kroner 

for inneværende år. 

Merknadene som fulgte 

fra næringskomitéens medlemmer, 

viste at Fremskrittspartiet 

var det eneste partiet 

som ikke ønsket å stramme 

inn på nettolønnsordnin- 

NRK Brennpunkt viste i en dokumentar i sommer at en 

del skip hadde unnlatt å rapportere detaljer om farlig 

eller forurensende last. Kystverket registrerer at reportasjen 

var grundig dokumentert. Programmet satte søkelyset 

på hendelser som skjedde i forkant av eksplosjonen 

ved Vest-Tank anlegget i Sløvåg i 2007. Kystverket har 

registrert at noen av skipene som anløp Sløvåg i perioden 


gen overhodet. I sitt alternative 

forslag ville nemlig Frp 

øke bevilgningen til ordningen 

med de nevnte 110 millionene. 

– Ulogisk subsidiering 

Venstre er som Frp også soleklare 

når det gjelder nettolønn, 

men de vil avvikle hele 

ordningen. 

– Nettolønnsordninge for 

sjøfolk må avvikles fordi 

den oppfattes som urettferdig 

for landbasert reiseliv 

langs kysten og for fiskerinæringen. 

Spesielt i en situasjon 

med et meget stramt 

arbeidsmarked virker det 

direkte ulogisk at staten 

skal bruke milliardbeløp på 

subsidiering gjennom skattefritak 

for en enkeltnæring, 

heter det i merknaden fra 

Venstres medlem i næringskomiteen, 

Leif Helge Kongshaug. 

Forslaget fra Venstre innebar 

en kutt på drøyt en halv 

milliard kroner i RNB. 

Ønsker kompetansemodell 

Heller ikke Venstres tidligere 

kollegaer fra Bondevik 

II-regjeringen, Høyre 

og Kristelig Folkeparti 

ser noen grunn til å beholde 

nettolønnsordningen slik 

den fungerer nå. Begge partiene 

sier i en felles merknad 

til Regjeringens forslag 

til RNB at det bør innføres 

en kompetansemodell i stedet 

for nettolønnsmodellen. 

KrF og Høyre sitt modellforslag 

innebærer at det kun 

skal gis støtte til maritimt 

utdannet mannskap i nøkkelstillinger. 

– Det innebærer at alt 

mannskap i offshoreflåten 

som er flagget i NOR blir 

omfattet av modellen. Kompetansemodellen 

er mer 

treffsikker på å sikre maritim 

kompetanse, da det i all 

hovedsak er ikke-maritimt 

personell på utenlandsfergene 

som er utelatt fra kompetansemodellen 

i forhold til 

nettolønnsordningen, heter 

det i merknaden fra de to 

partiene. 

En slik kompetanseordning 

betyr altså at blant 

annet de mange sjøfolkene 

i catering og hotelldrift 

om bord på utenriksferjene 

ikke vil bli omfattet av ordningen. 

Forslaget fra Høyre og 

KrF ble således å kutte i 

bevilgningen til nettolønnsordningen 

med 147 millioner 

kroner for 2008, samt å 

legge ned hele ordningen til 

før ulykken unnlot å rapportere lastespesifikasjoner. 

Kystverket vil se nærmere på interne rutiner for oppfølging 

av skipsrapporter som mottas via det elektroniske 

skipsrapporteringssystemet SafeSeaNet. Etaten vil også 

se nærmere på trafikkovervåkingsrutiner og samarbeidet 

med andre relevante etater for å skjerpe kontrollen som 

kan avdekke eventuell ulovlig aktivitet på kysten.

sordningen 

fordel for kompetansemodellen 

fra 2009. 

KrF fremmet i tillegg et 

eget forslag om å kutte i ordninga 

for 2008 med 183 millioner 

kroner, og at kompetansemodellen 

måtte innføres 

allerede fra 1. september 

2008. 

Partipolitisk uavhengige 

Ved forrige valg var det en 

grasrotaksjon blant medlemmer 

i de tre sjømannsorganisasjonene 

som var 

utgangspunkt for Sjømannsaksjonen 

2005. En aksjon 

som var svært synlig under 

valgkampen med sine mange 

oransje t-skjorter som 

preget ikke minst de mange 

valgsendingene på TV. Et 

drøyt år før neste stortingsvalg 

i 2009 er de tre organisasjonene 

helt i startfasen 

på arbeidet med hvilken 

strategi man skal legge for å 

sikre en fortsatt nettolønnsordning. 

Leder for samarbeidsforumet 

for Norsk Sjømannsforbund, 


og Det norske 

maskinistforbund, Hilde 

Gunn Avløyp sier til Maritim 

Logg at oppmerksomheten 

ikke kan ligge på de 

enkelte partiene. Ikke minst 

siden alle organisasjonene er 

Økt markedsføring for maritime skoler 

Lokale rederier og lokale maritime utdanningsinstitusjoner 

har etablert et maritimt akademi i Haugesund. Formålet 

med etableringen av Maritime Academy of Haugesund, 

er å styrke markedsføringen av den maritime utdanningen 

ved Karmsund videregående skole, herunder den maritime 

fagskolen, og den maritime utdanningen ved Høgskolen 

Stord/Haugesund, samt for å effektivisere ressurs- 

GRASROTAKSJON: Før forrige valg startet medlemmer i sjømannsorganisasjonene en aksjon for å sikre nettolønnsordningen. 

Daværende konstituert direktør i Sjøoffisersforbundet Tore Gjestrum (til venstre), daværende andre nestleder i Norsk 

Sjømannsforbund Kjell Berg og daværende spesialrådgiver i Det norske maskinistforbund Bjørn Degerud var blant mange som 

synliggjorde aksjonen med oransje t-skjorter. En strategi for arbeidet fram mot neste valg diskuteres i disse dager. 

partipolitisk uavhengige. 

– Det er langt viktigere å 

fokusere på betydningen og 

behovet for nettolønnsordningen 

enn på hvilket parti 

som mener hva i en budsjettdiskusjon. 

Samtidig må 

man også nå gjøre alvor av 

intensjonene fra Stø kurs 

meldingen der Regjeringen 

sier de har som mål å trygge 

arbeidsvilkår for de ansatte. 

Dette kan ikke gjøres hvis 

nettolønnsordningen skal 

utnyttelsen i den maritime utdanningen. Dessuten er formålet 

spesifisert samarbeid på særskilte områder. 

Sammen med de nevnte skoler, står rederiene Knutsen 

OAS Shipping, Eidesvik Offshore, Østensjø Rederi og 

Solstad Offshore bak etableringen av Maritime Academy 

of Haugesund. 

opp i enhver budsjettdiskusjon. 

Samarbeidsforum vil 

nå diskutere en felles strategi 

angående nettolønnsordningen 

på vårt første møte 

i august, sier Hilde Gunn 

Avløyp. 


UNDER KJØLEN 

aktuelt 

Inviterer til sommertreff 

Tidligere offiserer/ansatte i Drammensrederiet 

Bruusgaard Kiøsterud & Co. har 

siden 1998 årlig møttes til sommertreff 

i Andebu i Vestfold. Årets treff den 5. 

juli var det 11. i rekken. Gjennom omtaler 

av tidligere sommertreff i «Sjøoffiseren» 

og «Norsk Maskin-Tidende» har 

det tradisjonsrike treffet blitt gjort kjent 

for flere som har seilt i rederiet. 

Markerte krigsseilerne 

Den 5. juli var det kransenedleggelse 

på krigsseilermonumentet 

på Sletta i Radøy 

i Hordaland. Krigsseileren 

Ragnvald Hommen talte og la 

ned krans på vegne av de tre 

sjømannsorganisasjonene. 

■ TEKST OG FOTO: Kjell Paulsen 

I sin tale fokuserte Hommen 

på krigsmoderen som tok 

vare på familien i en vanskelig 

tid. Krigsmoderen som 

i maidagene 1945 var glad 

over frigjøringen, men ikke 

kunne juble fordi hun hadde 

fått melding om at en mann 

eller en sønn hadde omkommet 

og ikke kommet hjem. 

Monumentet på Sletta er 

laget for å hedre de krigsseilerne 

som bosatte seg i utlandet 

etter krigen. En annen 

Redningsdåd Maneter stoppet ferge 

Takket være et norsk skip ble 13 cubanske båtflyktninger 

reddet i Mexicogulfen, etter 30 døgn 

på sjøen. Gasskipet «Berge Danuta» var på vei 

fra Houston til Kårstø i Norge da de fikk øye på 

en liten, åpen båt forleden ettermiddag. 

– Vi fikk øye på den lille trebåten i kikkerten. 

Da vi kom nærmere, så vi at den var tettpakket 

med folk som veivet veldig med armene, fortel- 


type utvandrer, artisten 

Herborg Kråkevik (fra Hardanger, 

men bosatt i København), 

dukket overraskende 

Ved fjorårets sommertreff var det i alt 

25 fremmøtte, en for første gang, som 

fikk gleden av treffe tidligere skipskamerater 

og gjenoppfriske gamle minner. 

For nærmere opplysninger/påmelding 

til sommertreffet i juli 2009 bes du 

vennligst ta kontakt med sjøkaptein Viggo 

Skau, tlf.: 35 96 03 29 og/eller sjøkaptein 

Arne Torjesen, tlf.: 33 44 33 98. 

KRANSENEDLEGGELSE: Krigsseiler Ragnvald Hommen var hovedtaler under 

markeringen ved krigsseilermonumentet på Radøy i Hordaland. Han la også ned 

krans på vegne av Det norske maskinistforbund, Norsk Sjømannsforbund og 

Norsk Sjøoffisersforbund. 

opp på banketten på kvelden 

og leste dikt og sang for 

de fremmøtte. 

ler kaptein Kåre M. Landsverk på «Berge Danuta» 

til Aftenposten.no. 

Kapteinen endret kurs på skipet, senket farten 

og la seg inntil trebåten. 

Mannskapet senket først vann og mat ned 

i båten, før de tok de tretten forkomne cubanerne 

om bord. Deretter ble den amerikanske 

kystvakten varslet. 

Ønsket lo 

Alle de tre sjømannsorganisasjonene 

har skiftet 

lønnssystem innenriks. 

Nå er det lokale forhandlinger 

for alle penga. 

■ TEKST OG FOTO: 

Omar Jørgensen 

Norsk Sjøoffisersforbundsforhandlingsutvalg 

ble allerede ved 

hovedoppgjøret i vår 

enige med Rederienes 

Landsforening å skifte 

fra såkalte normallønnsoverenskomster 

til minstelønnsoverenskomster 

med lokale forhandlinger. 

Like etter at 

oppgjøret var i havn ble 

tillitsvalgte innkalt til 

kurs i forhandlingstek- 

Store mengder brennmaneter ved fergekaien 

i Buavåg ved Sveio klarte forleden 

ettermiddag å stoppe MF «Strandebarm». 

Brennmanetene tettet kjølevannsinntaket. 

– Jeg har aldri vært borti lignende på de 

12 årene jeg har vært om bord, forteller 

kaptein Johannes Jakobsen til VG Nett.

kale forhandlinger 

nikk og for navigatørenes del 

er nå også de lokale forhandlingene 

i de enkelte rederier 

avsluttet. 

– Forbundets representanter 

har vært på flere besøksreiser 

langs kysten i sommer 

og tilbakemeldingene 

fra våre medlemmer er positive. 

Det er tydelig at de lokale 

forhandlingene har virket 

etter hensikten, sier avdelingsleder 

Asbjørn Furnes 

som har tariff innenriks som 

et av sine hovedarbeidsoppgaver. 

Furnes har under hele prosessen 

understreket at inngåtte 

fastlønnsavtaler skal ligge 

i bunn for de lokale forhandlingene. 

Eventuelle lokale tillegg 

skal komme på toppen 

av disse og ingen medlemmer 

risikerer å gå ned i lønn. 

Riggveksten fortsetter 

– Vi tok det som en selvfølge 

at forhandlingene skulle 

gå greit i år. Likevel blir 

det særdeles spennende å se 

hva som skjer ved neste korsvei, 

sier Furnes og tenker på 

forsøket med lokale forhandlinger 

i 2003/2004 som spilte 

fallitt. 

DNMF og NSF fulgte opp 

Selv om det sentrale oppgjøret 

mellom LO/YS og NHO 

var sluttført åpnet RLF etter 

hvert for at både Sjømannsforbundet 

og Maskinistforbundet 

kunne gå over fra 

normallønn til minstelønn. 

Partene ble enige 9. juni. 

Maskinistene hadde avklart 

på forhånd med forhandlingsutvalg 

og forbundsstyre, 

mens Sjømmannsforbundet 

ønsket litt lengre utrednings- 

Ifølge Offshore.no vil den globale riggveksten fordobles i år og 

neste år. Og det er Seadrill som er konge i bestilling av nye rigger 

og boreskip fremover. 

I 2008 vil det komme 33 nye rigger og boreskip på markedet 

og i 2009 vil det komme hele 51 nye rigger. Tallene er inkludert to 

nye boreskip i 2008 og 11 nye i 2009. Veksten i antall rigger er 

dobbelt så høy inneværende år i forhold til i fjor og markedet får 

en ytterligere dobling i veksten fra 2008 til 2009. 

FOTO: Regjeringen.no/Scanpix 

tid. Midt i juli sa også de ja til 

en overgang. 

I enkelte rederier er de 

lokale forhandlingene for så 

vel DNMF som NSF gjennomført, 

men de aller fleste 

setter seg ved forhandlingsbordet 

tidlig på høsten. 

Etterspurt arbeidskraft 

Så vel Maskinistforbundet 

som Sjømannsforbundet er 

relativt optimistiske foran 

høstens forhandlinger. 

– Flere av våre tillitsvalgte 

som nå skal forhandle har 

vært på skolering, men vi ser 

likevel at dette blir en utfordring, 

sier generalsekretær 

Hilde Gunn Avløyp i Maskinistforbundet. 

Hun legger til 

at hun fra tidligere har god 

erfaring med lokale forhandlinger 

for grupper som er 

Ny lov om havner og farvann 

SA JA: De hovedtillitsvalgte i Sjømannsforbundet 

møttes på Gardermoen for å 

diskutere nytt lønnssystem i slutten av juni. 

Senere i sommer besluttet de å følge sin 

kolleger om bord. 

etterspurt i arbeidsmarkedet. 

– Jeg har derfor tro på at 

den innretningen som nå er 

valgt på innenrikssiden på 

sikt vil gi oss god uttelling, 

sier Avløyp. 

– Vi forutsetter at markedssituasjonen 

og etterspørselen 

etter sjøfolk også har 

gått opp for arbeidsgiverne 

og forventer at resultatene 

av de lokale forhandlingene 

utover høsten gjenspeiler 

dette, sier nestleder Johnny 

Hansen i Norsk Sjømannsforbund. 

Samtidig legger han 

ikke skjul på at mange er usikre 

på hvordan gjennomføringen 

av de lokale forhandlingene 

vil bli. 

– Erfaringene fra prøveprosjektet 

for fire år siden har 

skapt en viss skepsis i tillitsmannskorpset, 

sier han. 

– Med forslaget om ny havne- og farvannslov legger regjeringa 

til rette for god fremkommelighet, trygg ferdsel og 

forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet. Det sier fiskeri- 

og kystminister Helga Pedersen. 

Lovforslaget legger også til rette for effektiv og sikker havnevirksomhet 

som igjen vil styrke sjøtransportens konkurranseevne, 

sa fiskeri- og kystminister Helga Pedersen etter at regjeringen forleden 

fremmet forslaget for Stortinget. 


UNDER KJØLEN 

aktuelt 

ITF lanserer egen nettside for sjøfolk 

Den internasjonale transportføderasjonen 

ITF lanserer en 

egen nettside for sjøfolk. Bjørn 

Richard Gutterud i Det norske 

maskinistforbund tror nettstedet 

kan bidra til å bedre lønns- 

og arbeidsvilkårene innenfor 

internasjonal sjøfart. 

Nettsiden www.itfseafarers.org. 

inneholder informasjon 

om temaer som helse, 

lønn og sikkerhet. På 

den nye nettsiden kan sjø- 

Redusert fart lønnsom 

folkene også finne en elektronisk 

oppslagstavle, kontaktinformasjon 

om fagbevegelsen, 

samt en blogg for 

ITF-inspektører. I følge ITF 

er nettstedet lagt til rette for 

at sjøfolk skal ha tilgang til 

informasjon om faglige rettigheter, 

uavhengig av språk 

og standarden på datautstyr. 

Informasjonen er lagt ut 

på engelsk, men vil om kort 

tid også være tilgjengelig på 

kinesisk, russisk og spansk. 

Dyrere drivstoff og nye og strengere krav til svovelutslipp fra 

skip gjør nå at flere rederier senker farten på havene, spesielt på 

de langtrekkende rutene. BW-Gas, som er verdens største gasstransportrederi, 

har allerede høstet erfaringer, og senket hastigheten 

på enkelte av sine fraktruter, særlig på noen av de lengre 

strekningene mellom Den persiske gulf og mottagerlandene 

i Øst-Asia, samt til USA og Mexicogulfen. Adm.direktør Jan 

Håkon Pettersen sier til Aftenposten at de gjør slike tiltak når 

ITF håper de nye websidene 

for sjøfolk vil bli et viktig 

verktøy for sjøfolk over 

hele verden. 

Bjørn Richard Gutterud, 

assisterende generalsekretær 

i Det norske maskinistforbund 

– DNMF (YS) mener 

ITFs nye nettside kan bidra 

til å bedre lønns- og arbeidsvilkårene 

til sjøs. 

– Det er stor forskjell på 

standarden når det gjelder 

lønn og sosiale goder mellom 

norske sjøfolk og ansat- 

DFDS rute Bergen - Newcastle nedlegges 1. september 

Nedleggelsen berører ca 

270 medarbeidere på skipet, 

hovedsakelig fra Danmark 

og England, og forventes å 

berøre ca. 70 stillinger på 

land i Danmark, England 

og Norge. 

DFDS overtok i 2006 

passasjerskipsruten mellom 

Bergen, Haugesund, 

Stavanger og Newcastle. I 

2007 forsøkte DFDS å snu 

den negative utvikling ved 

å bytte skip på ruten, samt 

endre så vel bemanning som 

konsepter om bord. Til tross 

for disse endringene, og selv 

med medarbeiderne som har 

gjort en kjempeinnsats, har 

vi ikke lykkes med å skape 

den nødvendige fremgangen 


for ruten. Denne utvikling 

er ytterligere blitt understreket 

i DFDS’ s regnskap for 

1. kvartal 2008, hvor resultatet 

ligger langt fra det minsteresultat 

som var satt som 

krav for å fortsette driften 

på ruten. I tillegg har en markant 

stigende oljepris negativ 

påvirkning for muligheten til 

å snu resultatene. 

«Vi har ikke lenger tro på 

at vi kan snu utviklingen 

og har på bakgrunn av det 

besluttet å legge ned ruten 

1.september», sier DFDS 

Seaways direktør Carsten 

Jensen. 

Nedleggelsen berører 270 

medarbeidere om bord, hvorav 

en del har tidsbegrenset 

ansettelse. DFDS vil naturligvis 

gjøre alt for at så mange 

som mulig av de hovedsakelige 

danske og engelske 

fastansatte medarbeidere 

kan få tilbud om annen stilling 

i rederiet. I landorganisasjonen 

reduseres det samlet 

70 stillinger i Danmark, 

England og Norge. I Norge 

berøres våre salgskontorer 

på Vestlandet og hovedkontoret 

i Oslo. Hele organisasjonen 

er informert, og 

vi vil fremover i samarbeid 

med de aktuelle parter se 

på hvordan vi skal løse en 

slik bemanningsreduksjon 

på best mulig måte. Vi forventer 

dog, at en vesentlig 

del av de berørte stillin- 

te fra ikke-vestlige land. Det 

fører til konkurransevridning 

innenfor internasjonal 

sjøfart. Informasjon om faglige 

rettigheter fra ITF, på 

flere språk, vil forhåpentligvis 

gjøre det lettere for sjøfolk 

å ta opp problemstillinger 

knyttet til lønn og sosiale 

goder. Det kan igjen føre 

til at standarden heves også 

på skip som ikke er norskeide, 

påpeker Gutterud. 

ger kan avvikles ved naturlig 

avgang. 

Ruten fortsetter med uendret 

service inntil den 1. september 

2008, og vi vil gjøre 

vårt ytterste for at nedleggelsen 

ikke skaper unødvendige 

utfordringer for våre 

kunder og samarbeidspartnere, 

sier Carsten Jensen. 

Med dette tiltaket har vi 

sikret oss grunnlaget for 

å forbedre DFDS Seaways 

økonomi, som igjennom 

noen år ikke har vært tilfredsstillende, 

og vi kan nå 

fokusere på arbeidet med at 

utvikle og forbedre driften 

og servicen på vår viktige 

rute mellom Oslo og København, 

sier Carsten Jensen. 

situasjonen i forhold til de ulike frakte- og opplastingsavtalene 

tillater det. 

Wilh.Wilhelmsen, som hvert år transporterer mer enn fem millioner 

biler til verdens kontinenter, har foreløpig ikke redusert 

hastigheten på skipene, men økonomidirektør Nils Petter Dyvik 

sier til Aftenposten at rederiet vurderer å redusere toppfarten. 

Han mener at rederiet på denne måten kan spare både kostnader 

og miljøskadelige utslipp.

Mangel på sjøfolk også 

i Det fjerne østen 

Det er ikke bare her hjemme 

det er vanskelig å finne kompetente 

sjøfolk. På ferjetrafikken 

mellom Hong Kong og 

Macao mangler man 200- 

300 personer. Nå vil rederne 

ansette utlendinger, men fagforeningen 

er skeptisk. 


Roy Ervin Solstad 

I «gamle dager», det vil 

si før Kina overtok Hong 

Kong og Macao fra henholdsvis 

Storbritannia og 

Portugal i slutten av forrige 

århundre, var det kun ett 

rederi som betjente ferjetrafikken 

mellom den tidligere 

britiske kronkolonien Hong 

Kong og Macao som er mest 

kjent for sine mange kasinoer. 

Slik er det ikke lenger. 

Flere operatører 

– Det er kasinoeiere som 

har startet båtruter mellom 

Hong Kong og Macao, 

sier generalsekretær i Hong 

Kongs Sjømannsforbund 

Lee Kwok Keung til Maritim 

Logg. 

Nå er det tre-fi re operatører 

Miljøvennlig gigant 

Aker Yards har levert DOF Subsea’s nyeste 

skip «Skandi Acergy». Skipet er spesialbygd 

for undersjøiske operasjoner, og er spesielt 

miljøvennlig. 

«Skandi Acergy» er bygget i tråd med Det 

norske veritas’ Clean Design-retningslinjer. 

Skipet er 157 meter lang og 27 meter bred. 

Skipet kan operere på over 3000 meters dyp, 

BILDE: Generalsekretær i Sjømannsforbundet i Hong Kong, Lee Kwok Keung deltok 

på NASCO-møtet i Manila i februar i år. Der fortalte han at utenlandske sjøfolk 

kan presse ut hans medlemmer. – En viss proteksjonisme er ønskelig, sier han. 

som opererer den fi re-fem 

kvarter lange båtruten mellom 

de to spesielle administrative 

regionene, som er statusen 

Hong Kong og Macao har fått 

i Kina etter at de to tidligere 

koloniene ble innlemmet i det 

gamle keiserdømmet. 

– Verken Hong Kong eller 

Macao har nok sjøfolk til 

å fylle alle båtene som går 

mellom de to regionene, så 

kasinobåtene må importere 

sjøfolk utenfra. Problemet er 

at dersom rederne kun ansetter 

utenlandske sjøfolk, så vil vi 

miste jobbene våre, poengterer 

Lee Kwok Keung. 

Dårlig utdanningskapasitet 

Faktisk er det så mange som 

200-300 offiserer som Hong 

Kong og Macao har i manko, 

men Keung er likevel 

optimist. 

– Vi jobber både mot myn- 

og skal på kontrakt med Acergy. 

Skipet har en kapasitet på 140 mennesker, 

og er utstyrt med tre senterbrønner; 

blant annet en inni ROV-hangaren. Slik slipper 

man å håndtere ROV-en over rekka. Skipet 

har en maksimumfart på 18 knop, og akterdekket 

har et areal på 2.100 m2. 

dighetene i Beijing og de 

lokale myndighetene i Hong 

Kong. Ved å endre tidstabellene 

og jobbe ekstra overtid, så 

bør vi kunne få det til, men da 

må vi ta i bruk både eldre og 

unge sjøfolk, sier han. 

En annen løsning er å gi 

opplæring av folk fra Fastlands-Kina. 

– Men utdanningskapasiteten 

er ikke stor nok, og til nå 

har myndighetene ikke lagt 

ned nok ressurser i maritim utdanning. 

Heldigvis er rederne 

villige til å lytte til oss, og vi 

håper å komme til enighet 

med dem. Hong Kong trenger 

lokale sjøfolk, og i løpet av 

to-tre år håper vi å ha nok offi 

serer, sier Keung. 

Ønsker proteksjonisme 

Den største frykten er likevel 

om det kommer nedgangstider. 

– Det vi er redd for er at de 

utenlandske sjøfolkene vil bli 

værende, mens våre sjøfolk 

blir satt på land. Derfor er vi 

så skeptiske til å ansette utenlandske 

sjøfolk. En viss proteksjonisme 

vil vi ha, avslutter Lee 

Kwok Keung, generalsekretær 

i Hong Kongs Sjømannsforbund. 


2008: Arne 

Gjelstad 

om bord i styrhuset på «Southern Actor». 

– Jeg dro på hvalfangst for å få mer tid 

til familien. 

TEKST OG FOTO: Omar Jørgensen 

Arne Gjelstad (77) er stadig vekk nede 

på hvalbåten «Southern Actor» for å 

treffe kamerater og mimre om gamle 

dager – den gang alle gutta fra vestfoldbyene 

Sandefjord, Larvik og Tønsberg 

reiste på hvalfangst om høsten og kunne 

leve herrens glade dager om sommeren. 

– Etter datidens standard tjente vi bra, 

men det var enorme forskjeller om bord. 

Offiserene gjorde gode penger. En førstereis 

tjente ikke mer enn en normal 

10 ■ Maritim Logg 6/2008 3/2008 

1960: Arne Gjelstad 

om bord i styrhuset på «Thorbryn». 

FOTO: Privat 

En hvalfanger 

ser tilbake 

årslønn på de syv månedene han var 

om bord. Og dette var syv måneder 

med beinhard jobbing i all slags vær, 

sier Gjelstad til Maritim Logg. 

Inngrodde veteraner 

Forholdene om bord var temmelig 

kummerlige – særlig for mannskapet. 

Og sanitærforholdene var så som så: 

– Skulle man dusje så var det å slenge 

pøsen over bord og helle den over 

hodet. Pøsen var også nødvendig å ta 

med seg på do, minnes Gjelstad, som 

reiste ut med «Thorbryn» – et søsterskip 

av «Southern Actor» – i 1960. 

– Enkelte av de innbarka veteranene 

var ikke så nøye med hygienen. De ble 

temmelig gjengrodde ettersom månedene 

gikk, husker Gjelstad. 

Han reiste til sjøs første gang i 1949 

– for øvrig sammen med senere ordfører 

i Norges Skibsførerforbund, Øyvind 

Blaasvær. Gjelstad var allerede etablert 

styrmann på tankskip da han bestemte 

seg for å prøve hvalfangst. 

– Jeg ville ha mer tid hjemme sammen 

med familien. Som førstereis var jeg 

ute i 22 måneder og var nede i 18 og 

deretter 15 måneder, forklarer Gjelstad. 

Han nøyde seg med en hvalsesong 

i første omgang, men etter en ny periode 

i tankfart var han tilbake på feltet i 

1964 og var med til hvalfangstepoken 

tok slutt for Norges del i 1968.

Mange om beinet 

Hvalfangst var meget populært blant 

sjøfolkene og Gjelstad som kom fra 

stillingen som overstyrmann i 1964 

måtte finne seg i å seile som fjerdestyrmann 

da han tok hyre på hvalkokeriet 

«Kosmos 4». 

– Gamlegutta ble om bord omtrent til 

de måtte bæres i land, sier Gjelstad. 

Han kommer aldri til å glemme 

kulda, vinden og snoen i Sørishavet. 

Beskyttelse var det lite av – hvalbåtene 

Enorm betydning for Vestfold 

Gjennom 100 år satte den 

moderne hvalfangsten sitt 

preg på søndre Vestfold. Den 

sesongbetonte næringen 

påvirket kulturelle, økonomiske 

og politiske forhold 

og fikk kraftig innvirkning 

på levesett, familieliv, samfunnsliv 

og mentalitet. 

Hvalfangst har vært drevet 

helt siden oldtiden. Inntil 

Svend Foyn oppfant granatharpunen 

og uteksperimenterte 

hvalbåten på 1860-tallet 

foregikk all hvalfangst 

med håndharpun fra robåt, 

og fangsten gjaldt roligere 

hvalarter (grønlandshval, 

nordkaper, spermasetthval). 

Nå begynte fangst av blåhval 

og finnhval. 

Fakta «Southern Actor» 

hadde nemlig åpen bro. 

– Jeg husker spesielt godt en sesong 

vi var helt inne i Rosshavet. Et tankskip 

som skulle inn til kokeriet måtte 

ha korvett som isbryter for å komme 

fram, erindrer Arne Gjelstad. 

Hvalfangstbåtene slingret noe inn i 

hel…, men var ifølge styrmannen utrolige 

gode sjøbåter. Siden han var fullbåren 

sjømann allerede i første sesong 

slapp han unna problemet med sjøsyke. 

Kvalm var han likevel både titt og ofte. 

Jaktet havet tomt 

Hvalen ble fredet langs kysten 

av Nord-Norge i 1904, 

samme år startet norsk 

hvalfangst i Antarktis. Man 

brukte små, hurtige hvalbåter 

og fremstilte hvaloljen i 

flytende kokerier. Etter 1920 

ble 80—90% av all hvalolje 

produsert i Antarktis, med 

et toppår 1930—31 (40 000 

hval, 3,6 mill. fat hvalolje). 

Forsøk på begrensning 

av hvalfangst ved internasjonale 

avtaler klarte ikke å 

hindre for sterk beskatning 

av hvalen. Den norske hvalfangsten 

i Antarktis opphørte 

etter sesongen 1967—68. 

Visse arter ble totalfredet, 

andre ble fredet innenfor 

visse deler av utbredelsesområdet. 

Den internasjonale hvalfangstkommisjonfastset- 

ter (siden 1946) den årlige 

fangstkvote av hver hvalart, 

og har vedtatt et totalforbud 

mot hvalfangst. Enkelte 

land har ikke ratifisert denne 

avtalen, andre omgår den 

ved å drive fangst til vitenskapelige 

formål. De største 

hvalfangernasjoner har, 

foruten Norge, tradisjonelt 

vært Storbritannia, Sovjetunionen 

(Russland), Japan 

og Nederland. Da Norge i 

1993 gjenopptok kommersiell 

fangst på vågehval, førte 

det til internasjonale protester. 

Grunnlag for velstand 

Den moderne norske hvalfangsten 

ble etablert av forretningsmenn 

og hvalfangstselskaper 

fra søndre Vestfold. 

Byene Tønsberg, Sandefjord 

og Larvik med omliggende 

«Southern Actor» ble bygd i 1950 for 

rederiet Sevilla Whaling Co. 

En hvalfangstekspedisjon besto i 

1950-åra gjerne av 8-12 hvalbåter og 

et flytende kokeri eller en landstasjon. 

Normalt var skytteren også skipper. 

Han hadde absolutt autoritet, og var 

kun underordnet ekspedisjonens bestyrer. 

Skytteren var på «Southern Actor» 

den eneste som hadde lugar midtskips. 

På fangstfeltet hadde «Southern 

Actor» fire matroser som gikk 4-4 vakt. 

De to som var på vakt, byttet om tønnevakt 

og rortørn. Det var helt avgjørende 

å sikre god kommunikasjon mellom dis- 

– Når vindretningen var uheldig sto 

vi innhyllet i en utrolig ekkel tungoljeeksos. 

Jeg blir fortsatt kvalm bare av 

tanken, smiler Arne Gjelstad, før han 

legger til at han husker tilbake på tiden 

med stor glede. Ikke minst fordi det var 

så godt kameratskap om bord. 

Etter hvalfangstperioden seilte Gjelstad 

videre i utenriksfart inntil han 

begynte på Framnæs Mekaniske Verksted 

i 1978. 

landkommuner pekte seg ut 

som en viktig hvalfangstregion. 

Den overveiende delen 

av mannskapene både på 

hvalbåtene, landstasjonene 

og de flytende kokeriene ble 

rekruttert fra dette området. 

Hvalfangsten fikk stor 

betydning for utviklingen av 

næringslivet i regionen. 

I toppåret 1930-31 var 

nær 11 000 mann sysselsatt 

om bord i hvalfangstflåten. 

Hvalfangsten som arbeidsplass 

var preget av streng 

rangordning og et svært differensiert 

lønnssystem som 

igjen førte til stor sosial 

mobilitet og muligheter for 

høy fortjeneste. 

Kilder: Caplex, Wikipedia og 

Hvalfangstmuseet i Sandefjord 

se. Av denne grunn hadde båten åpen 

bru, dette til tross for at fangsten kunne 

foregå i de mest værharde strøk på 

kloden. 

«Southern Actor» er dessuten bygd 

med ASDIC, opprinnelig et anti-ubåt 

system som ble utviklet under krigen. 

Utstyret gjorde det mulig å følge hvalens 

retning og dybde på en skjerm. ASDICrommet 

lå i akterkant av brua. Ofte ble 

det påmønstret engelsk ASDIC-operatør 

i et ellers rent norsk mannskap. 

«Southern Actor» hadde køyeplass 

til 21 mann, men besetningen var gjerne 

noe mindre. 

Maritim Logg 6/2008 3/2008 ■ 11

Sjømenn og -kvinner i Østen 

Dette bildet er tatt i enten India eller Pakistan. Messejenta som sitter i 

midten heter Astrid. 

Arbeidernes dag 

Dette er trolig tatt i forbindelse med første maifeiringen 

om bord. Men det kan også være tatt 

17. mai. 

det var tider, det... 

Lugarliv 

Fritid på lugaren med live-musikk. 

Har du gamle bilder? 

Bilder fra tidligere tiders arbeid og fritid for norske sjøfolk er populært lesestoff, 

men vi er avhengige av din hjelp og dine bilder. Sitter du på gamle bilder som du 

ønsker å dele med leserne av Maritim Logg, kan du sende dem til Maritim Logg, 

LO Media, Postboks 231 Sentrum, 0103 Oslo. Bildene blir selvfølgelig returnert. 


Jon P. Birkelund bosatt i Canada har sendt 

fem bilder til Maritim Logg. Bildene er tatt 

på båtene M/S «Thai Shan», eventuelt M/S 

«Troya» i perioden 1957-1961, mens det siste 

er tatt om bord i M/S «Caribia», trolig i 1961. 

Birkeland skriver til medlemsbladet at han 

selv ikke husker navnene på alle de på bildene, 

men håper at det finnes lesere som 

kjenner seg eller andre igjen på dem. 

M/S «Caribia» 

Fra venstre sitter maskinist Tautra, ukjent, kaptein Hernes, 

Ørenlid, kokken og knotten med trekkspillet. 

Mess a 

Dette er fra messa om bord.

På «gigg en» 

Her er fra venstre matrosene Brun, Karlsen og 

Helgesen på «giggen» W. Wilhelmsen-skipet 

MS «Talabot» i 1949. 

På lukekarmen 

Tre matroser og mannskapsmessegutten 

på lukekarmen på W. Wilhelmsen-båten 

MS «Toronto» i 1948. 

Lørdagsvask 

En motormann tar klesvasken sin på dekk på 

MS «Toronto» i 1948. 

 

SJØSIKKERHETSKONFERANSEN 2008 

Haugesund 24.-25. september 2008 

Sjøsikkerhetskonferansen har fokus på sikkerhet innen 

maritim næringsvirksomhet. 

Årets temaer er blant annet: 

 

 

 

 

 

 

 

Fullstendig program og informasjon om påmelding 

er publisert på www.sjofartsdir.no 

Velkommen! 

 


om bord 

Med «Askerbæringen» på eskorteoppdrag 

I flere år har R/S «Askerbæringen» vært 

stasjonert i Stavern, der fartøyet utfører 

en rekke oppdrag for nytte- og lysttrafikk. 

Tidligere i sommer ble Maritim Logg med 

på en tur for å oppleve de ulike oppdrag 

en redningsskøyte har i løpet av en dag 

i farvannet langs kysten av Vestfold og 

Telemark 

TEKST OG FOTO: Tore Bjørkan 

Skipper Roy Gabrielsen kan fortelle at 

det tidligere var langt flere båter som 

ble med over Rakkebåene, det urene 

farvannet mellom Stavern og Jomfruland. 

Sammen med styrmann Kjetil 

Braaten og maskinist Asbjørn Kringstad 

er han besetning på dette skiftet. 

Han kan fortelle at det for ikke så mange 

år siden kunne delta opptil 70 båter 

under overfarten, mens det nå ligger 

på rundt 10. På den turen vi var med 

var det fem båter som dagen før hadde 

meldt seg på. Gabrielsen mener at 

båtene har fått atskillig bedre utstyr og 

mange tekniske hjelpemidler, men fortsatt 

skorter det noe på kunnskapen hos 

enkelte båtførere. 

-Selvfølgelig er det viktig med godt 

utstyr, men betingelsen er at man kan 

bruke dette og takle uventede situasjoner. 

Det er også viktig at de andre som 

er om bord har et minimum av kunn- 


skap slik at man kan utfylle hverandre 

om nødvendig, sier han. 

«Askerbæringen» er av Adelerklassen 

og ble bygd i 1988 og ombygd i 

1995. Den er på vel 16 m og 4,7 m bred. 

Hovedmaskineriet er MANcraft 2 x 

12 V- D2842 LE 405, 2 x 663 kW og 

maks fart er nærmere 25 knop. Gabrielsen 

har vært stasjonert i Stavern i ti 

år, og fire ganger i uken i sommermånedene 

går man i eskorte dersom behovet 

er til stede. 

Lørdag morgen stiller vi opp på kaien, 

men «Askerbæringen» er allerede 

ute i et oppdrag. Ikke lenge etter runder 

den moloen. Ved ti-tiden forlater vi 

Stavern med kurs for Rødskjær nord 

for Jomfruland. Det er duskeregn og 

noe sjø, men båtene i eskorten henger 

med. 

I det vi nærmer oss Nevlunghavn 

kommer en telefon fra en båteier som 

befinner seg i farvannet og som har 

gearhavari. Eskortetjenesten må avbrytes, 

men det tøffeste havstykket er passert 

og følget fortsetter ved egen hjelp. 

Båten på 27 fot som trenger hjelp eies 

av en familie fra Grenland, og eieren 

har fått kontakt med et verksted i Brevik 

som kan ta båten til reparasjon. 

Han hadde flaks, for det er vanligvis 

mange dagers ventetid, men han ville 

få hjelp allerede mandag. 

-Ja, der gikk det noen tusen av ferie- 

Mannskapet på «Asker-bæringen», 

Kjetil Braaten Roy Gabrielsen 

og Asbjørn Kringstad 

pengene, er mannskapets lakoniske 

kommentar i det vi forlater verkstedet 

i Brevik. 

Turen er ikke lang til Langesund, der 

mannskapet tar en pause for et lettere 

måltid og innkjøp av nytt tauverk. Og 

som vanlig når redningsskøytene legger 

til kai; det går ikke mange minuttene 

før skuelystne og vitebegjærlige folk 

står langs kaikanten og snakker med 

mannskapet. Mange er båtfolk som 

har et problem som de ønsker synspunkter 

på, og vårt mannskap svarer 

villig vekk. 

En ny telefon forteller om en båt ved 

Rødskjær som trenger eskorte på returen 

til Stavern, og underveis er det et par 

ekstra båter som henger seg på. Mannskapet 

kan fortelle om de mange ulike 

oppdrag redningsskøytene må forholde 

seg til. De vanligste er tau i propell, 

gearproblem, lekkasjer og grunnstøtinger. 

De har også oppgaver som ikke er 

like hyggelige, som å lete etter personer 

der det kan være snakk om selvmord, 

eller å kontakte politiet fordi båtførerne 

kjører i påvirket tilstand eller med 

uforsvarlig høy fart. En uting de ofte 

opplever er båter som krysser når redningsskøyten 

har fartøy under slep. 

-Som nevnt, utstyret på båtene er blitt 

bedre, men det er mange båtførere som 

ikke kan lese et kart eller vet hva de forskjellige 

sjømerkene betyr. Det er en

DANSK GUDMOR: Gudmor var Ane Mærsk Mc-Kinney 

Uggla, visepresident i rederiet A.P. Møller-Mærsk. 

Et dansk fond ga seks millioner kroner 

til redningsselskapet nye båt. Da var det 

ikke mer enn rett og rimelig å døpe skøyta 

«Mærsk». 

■ TEKST OG FOTO: Roy Ervin Solstad 

Ane Mærsk Mc-Kinney Uggla var den 

naturlige gudmor da redningsskøyta 

«RS141 Mærsk» ble døpt ved Honnørbrygga 

i Oslo 25. juni. Mærsk Mc-Kin- 

kjent sak at omkring halvparten av båteierne 

ikke har sjøkart om bord, noe som 

er rene galskapen, mener mannskapet. 

-Noe vi også ofte ser er manglende 

respekt for elementene, påpeker skipperen, 

som legger til at juli har vært en 

meget travel måned med over 100 oppdrag 

for «Askerbæringen». 

På spørsmål om hva som har vært 

det mest spesielle oppdrag i hans tid 

om bord forteller Gabrielsen om en elg 

POPULÆR SKIPSDÅP: Honnørbrygga i Oslo var full av folk da Redningselskapets nyeste tilskudd ble døpt 25. juni. 

Danske penger ga norsk redningsskøyte 

«Askerbæringen» ved kai i Langesund 

ney Uggla er en av to visepresidenter i 

det danske rederiet A.P. Møller-Mærsk 

AS, og har samme stilling i APM og 

Hustru Chastine Mc-Kinney Møllers 

Fond til allmenne formål. Med sin støtte 

på seks millioner norske kroner, har 

fondet fullfinansiert byggingen av den 

nye redningsskøyta. 

– Redningsselskapets mangeårige og 

beundringsverdige innsats for å hjelpe 

og redde nødstedte på havet langs nor- 

som var på vei fra fastlandet mot Svenner 

fyr. Den hadde prøvd å komme i 

land på Stavernsøya, men kom seg ikke 

opp de glatte bergene og satte kursen 

mot neste mål, nemlig Svenner. «Askerbæringen» 

rykket ut og trålte farvannet, 

men Gabrielsen legger til at de 

dessverre aldri fant elgen. 

Samtalen om bord går ellers om løst 

og fast, og de tre er som andre sjøfolk 

opptatt av samarbeidet mellom sjømannsorganisasjonene. 

Det er også 

noen kommentarer om årets innenriksoppgjør 

og problemene med å rekruttere 

sjøfolk, ikke minst til redningsselskapets 

fartøy. Det har vært noe bedre 

i år enn det var i noen foregående, da 

enkelte fartøy ikke hadde den nødvendige 

bemanning og derfor måtte ligge 

ved kai. De tror nok problemet vil 

komme igjen, ikke minst dersom det 

til høsten blir et utenriksoppgjør som 

støvsuger norskekysten for dyktige sjøfolk 

innen alle kategorier. 

En ny melding kan fortelle om en 

båteier som har fått tau i propellen. 

Han var under slep og var snart i Stavern, 

men ønsket redningsmannskapets 

hjelp til å få fjernet tauverket. Vi 

ankommer Stavern og skipperen ifører 

skekysten var avgjørende fondets beslutning, 

sa Mærsk Mc-Kinney Uggla i sin 

tale rett før champagneflasken smelte i 

skutesiden. 

Redningsskøyta skal stasjoneres 

utenfor Aukra på Nordvestlandet. 

seg dykkerdrakt og får hjelp av maskinisten 

med utstyret. 

Men hvor er «havaristen»? Styrmannen 

tar en telefon og får beskjed om at 

han er «utenfor moloen», altså like ved 

Redningsselskapets stasjon. Skipper og 

maskinist går ut med gummibåten for 

å lete. Etter mye om og men og beskrivelse 

av ankringssted blir det klart at 

mannen i nød ligger langt fra det sted 

han har beskrevet. 

Våre to utsendte finner riktig plass 

og utfører oppdraget, og styrmannen 

som er igjen om bord kan avslutte oppdraget 

med dette hjertesukket: 

– Denne episoden illustrerer det vi har 

snakket om i hele dag. Alt for mange skulle 

aldri hatt båt, og når de ikke engang 

vet hvor i havnen de er, er det ikke rart at 

det av og til går galt. Her er det et begrenset 

område, men jeg vet at folk i selskapet 

har fått beskrevet havaristed som lå 

langt fra det reelle. Vi blir dermed heftet 

i arbeidet, og dette kan medføre at vi 

kommer for sent til andre oppdrag som 

er langt viktigere, og der det kanskje står 

om å redde liv og verdier. 

Og det er jo nettopp det som er som 

er Redningsselskapets overordnede 

mål! 


om bord 

Sjøredningskorpset – 

et nødvendig supplement i redningsarbeidet 

Langs norskekysten finnes sjøredningskorps 

med frivillige mannskaper som 

utgjør et viktig supplement til det 

arbeid det faste mannskapet i Redningsselskapet 

utfører. Et av disse korpsene 

finner vi i Moss, og tidligere i sommer ble 

Maritim Logg invitert med på en kveldsvakt 

på «Sundt» for å se hvordan korpset 

jobber i Oslofjorden. 

TEKST OG FOTO: Tore Bjørkan 

I Moss er det vel 50 frivillige i Sjøredningskorpset, 

og en av disse er saksbehandler 

i Sjømannsforbundet, Svenn 

Tore Falch. Han ivaretar oppgavene 

som skipper og maskinpasser, og på 

denne vakten har han med Ole Petter 

Kristiansen som er matros og sykepasser, 

samt Ole Paulsen som er bestmann. 

«Sundt» er bygget i 2000 og er på 42 

fot. Maskineriet er 2 Yanmar 6LY-STE 

diesel med en ytelse på 510 kW. Fartøyet 

kan kjøre i 33 knop, mens vanlig 

marsjfart er 25 knop. Fartøyet er i Simradklassen 

og gjennomgikk en oppgradering 

i 2004. Fra 2007 har den hatt 

tilhold i Moss. 

For å ta med personer utenom det 

ordinære mannskap må bladets med- 

Redder liv og verdier 

FAKTA 

Redningsselskapet kan opplyse at de i 

2007 hadde 7079 ulike typer oppdrag. 

Disse var svært varierte og handler 

om å forhindre alvorlige ulykker, å 

redde liv og å berge verdier på og ved 

sjøen. I fjor ble 46 personer reddet fra 

den sikre død, 144 fartøy berget fra 

forlis, 6272 fartøy ble assistert, 124 

søk etter personer og fartøy ble utført, 

2373 slep av fartøy, 1399 dykk og 

15 969 personer ble assistert, ifølge 

selskapets hjemmeside. 


arbeider oppgi «nummer og navn» på 

seg selv og pårørende, og dette blir så 

rapportert til hovedkontoret. Etter at 

proviant er tatt om bord forlater vi 

kaien på Jeløy med kurs for Mossesundet 

der masten må senkes idet vi går 

under broen. På første lystbåt vi møter 

er føreren noe animert og hører ikke 

på mannskapets anrop om å passere på 

riktig side. Fortsetter det slik kan det 

bli en mangfoldig tur, tenker vi. 

Assistanse 

De tre om bord kan fortelle at det i første 

del av juli har vært mye ruskevær 

og lystbåttrafikken har vært preget av 

dette, men denne ettermiddagen og kvelden 

er det strålende sol og nesten blikkstille 

sjø. Derfor venter mannskapet at 

mange båtfolk vil kaste loss og fortsette 

ferieturen, enten langs Østfoldkysten 

eller krysse Oslofjorden. 

Vi er ikke langt fra Jeløy da hovedkontoret 

tar kontakt og ber «Sundt» gå 

over til Bastøy der en seilbåt har grunnstøtt 

mellom øya og Åsgårdstrand. 

Redningsskøyten «Odd Fellow II» som 

er stasjonert på Oscarsborg er allerede 

på plass, det samme er en Røde Kors 

båt fra Horten. (Se forsiden) Ved felles 

innsats kommer seileren av grunnen, 

«Odd Fellow II» returnerer til Drøbak 

og vi går inn til Horten havn. Her 

blir det straks «åpent skip» der lystbåtfolket 

kommer om bord og ber om en 

omvisning. Dette er vårt mannskap vel 

vant med og forteller om fartøyet og de 

mange ulike oppgaver de deltar i. 

En liten Elias 

Besøk om bord blir det også på neste 

stopp, som er Bolærne ytterst på Vestfoldkysten, 

der en liten gutt og hans mor 

venter på kaien. Gutten er med i «Eliasklubben» 

og det skulle bare mangle at 

han ikke fikk komme om bord og se 

styrehus, maskineri og andre tekniske 

innretninger. «Elias-klubben» ble startet 

av Redningsselskapet i 2004 og har ca 

9 600 barn som medlemmer. Disse er i 

alderen 4-10 år og har som mål å lære 

dem sjøsikkerhet. Selskapet opprettet 

også i 2006 et nytt trinn i opplæring av 

barn og unge, nemlig «Stormvik» for 

5-7 trinn i barneskolen. Dette er et gratis, 

nettbasert e-læringstilbud i sjøvett, miljø, 

svømming og kystkultur. 

Et paradis i havgapet 

På Bolærne ligger en del båter, og mange 

kommer bortom for en prat i kveldsolen. 

Bladets utsendte har aldri vært i 

land her, og må selvfølgelig ta turen til 

øyas høyeste punkt for et oversiktsbilde 

av havnen. Vi utstyres med mobil og 

streng beskjed om rask retur dersom 

en situasjon skulle oppstå som gjør at 

«Sundt» må videre. 

Bolærne utgjorde tidligere en viktig 

del av kystforsvaret, og det er fortsatt 

mange installasjoner som vitner om tidligere 

militær aktivitet. Nå er forsvarsanleggene 

avviklet og bygningene som 

bl.a. inneholder soverom, restaurant, 

sanitæranlegg og idrettshall benyttes 

både av båtturister og elever på leirskoler. 

Og det må være et attraktivt sted 

med en lun havn omgitt av flott og allsidig 

natur. 

Spørrelystne båtfolk 

Vi returnerer kafébordet, der mange 

båtfolk har slått seg ned. Noen vil ha 

råd og seilingstips, andre ønsker medlemskap 

i selskapet for dermed å slippe 

billigere unna den dagen de trenger 

assistanse. Det siste er det nok mange av 

båtfolket som har erfaringer fra, enten 

det gjelder slep, tau i propellen eller 

lekkasjer i bensinslangen. Våre folk har 

ikke fått noen henvendelser over radio 

under oppholdet på Bolærne, men sjefen 

bestemmer at vi skal over til Tjøme 

og noen av småbåthavnene der. Ferden 

går til Vasser med den nå nedlagte 

Tjøme radio, Verdens Ende og Havna. 

Alle steder er det rolig- ingen råkjøring 

eller fyllekjøring så vidt vi kan observere. 

Det er heller ingen anrop fra båtfolket 

med henvendelser av ymse slag. 

Klokken nærmer seg 2200, og roen er i 

ferd med å senke seg. En del båter seiler

«Sundt» ved kai i Moss 

Svenn Tore Falck ved roret på «Sundt» 

eller tøffer rundt, men vårt inntrykk er 

at sommerstillheten nå har senket seg. 

Falch, Kristiansen og Paulsen kan 

fortelle om langt mer hektiske kvelder 

enn denne, og mange ganger har 

situasjonene vært ganske dramatiske. 

Motorhavarier, grunnstøtinger og kollisjoner 

har det vært mange av og de 

viser til episoder det korpsets innsats 

har vært medvirkende til at liv er berget. 

Det har vært kvelder der det har 

oppstått situasjoner som har medført 

at hele natten har gått med til oppdrag. 

Vårt inntrykk er at korpsenes innsats er 

uvurderlig og når vi vet at dette helt og 

holdent er basert på frivillighet er det 

bare å gi all honnør for innsatsen de 

yter. Det ble heldigvis ikke noen dramatiske 

episoder denne kvelden, og for 

de frivillige er det en ordinær arbeidsdag 

i morgen, enten som saksbehandler 

eller i langtransport. I strålende 

Falch, Kristiansen og Paulsen ved kafébordet på Bolærne 

kveldssol returnerer vi til Moss rundt 

kl. 2300 og tre mann kan se tilbake på 

seks timers vakt for å trygge både fritids- 

og yrkestrafikk i Oslofjorden. 

Solnedgang over Vestfold 

- Vi trenger fl ere frivillige! ge! 

Ingvar Johnsen i Redningsselskapet 

kan fortelle at det på landsbasis 

finnes i underkant av 800 frivillige 

i sjøredningskorpsene, og oppfordrer 

flere til å melde seg inn. Korpsene 

ble opprettet i 1997 og er fordelt 

på 14 steder i Norge. Av disse er to 

ferskvannsbasert, nemlig på Mjøsa 

og Femunden. Han tipper at 3-4 % 

av de frivillige er kvinner. Johnsen 

En liten Elias 

kommer på 

besøk om bord 

legger til at de frivillige kommer fra 

masse forskjellige yrker, men det de 

har som felles sak er maritim interesse 

og være med på å redde liv og 

verdier. Som eksempel kan opplyses 

at de frivillige sjøredningskorpsene 

i 2007 reddet 17 personer fra den 

sikre død, berget 40 fartøy fra forlis 

og gav assistanse til 1502 fartøy. 



4. august tiltrådte Hilde Gunn Avløyp 

(44) som ny generalsekretær i Det norske 

maskinistforbund etter Arnljot 

Muren. Hilde Gunn Avløyp kommer 

fra Radiografforbundet der hun var 

generalsekretær i to år. Hun er født i 

Bergen, men bor nå i Oslo. Av utdannelse 

har hun juridikum, spesialfelt 

arbeidsrett ved Universitetet i Bergen. 

Hun er også utdannet radiotelegrafist 

ved Sjømannsskolen i Bergen, og har 

arbeidet som rådgiver i Nærings- og 

handelsdepartementet, Skipsfartsseksjonen 

i Avdeling for næringsregulering 

og skipsfart. Hun har også forskjellige 

verv i YS’ sammenheng. 

Hilde Gunn Avløyp ser det som 

en spennende utfordring å arbeide i 

DNMF, der det blir mange nye emneområder 

å sette seg inn i. Hun vil også 

ha en åpen dialog innen forbundet, og 

ser frem til å møte medlemmer og tillitsvalgte 

både på arbeidsplassene og 

i lokalforeningene. Også samarbeidet 

med de to andre sjømannsorganisasjonene 

vil være et viktig felt, og hun 

18 ■ Maritim Logg Lo Logg g 6/2008 

Hovedkontoret: 

Maritimt Hus, Rosenkrantzgt. 15 

Postboks 2000, Vika, 0125 Oslo 

Tlf. 24 14 83 70 

Fax 24 14 83 80 

E-post: post@dnmf.no 

Internett: www.dnmf.no 

Bank: DnB NOR 8380.08.69946 

Generalsekretær 

Hilde Gunn Avløyp 

Mob. 917 10 501 

E-post: hilde.gunn.avloyp@dnmf.no 

Ass. generalsekretær 

Bjørn Richard Gutterud 

Tlf. privat 64 87 35 17, Mob. 994 80 245 

E-post: bjorn.richard.gutterud@dnmf.no 

Spesialrådgiver 

Arnljot Muren 

Tlf. hjemmekontor: 70 02 83 37 

Mob. 913 21 562 

E-post: arnljot.muren@dnmf.no 

Seniorrådgiver 

Thor Eivind Halvorsen 

Tlf. privat 66 90 38 77 Mob. 474 00 030 

thor.eivind.halvorsen@dnmf.no 

Nytt fra administrasjonen 

overtok også Murens verv som leder 

av Samarbeidsforum og dermed også 

redaktør av Maritim Logg, et verv hun 

vil ha til 1. mars neste år. 

DNMFs administrasjon ønsker henne 

velkommen «på huset» og lykke til 

med de mange oppgaver som følger 

med generalsekretærstillingen! 

Arnljot Muren (58) begynte 1. 

august som spesialrådgiver i forbundet. 

Han vil i august være tilknyttet 

hovedkontoret i Oslo, deretter blir han 

å finne på kontoret i Ålesund et drøyt 

år inntil han blir pensjonist i september 

2009. Arbeidsoppgavene vil i hovedsak 

være sjømannspensjon og tariffspørsmål 

innen bl.a. fiskeri, innenriks og 

offshore. 

Rådgiver Tor Jansen (43) på hovedkontoret 

slutter i DNMF 1. september. 

Han går da over i ny stilling som driftssjef 

i Stiftelsen «Christian Radich». 

Seniorrådgiver Odd Rune Malterud 

(45) på Stavangerkontoret går 1. 

oktober over i ett års permisjon. Han 

begynner da som senioringeniør ved 

Rådgiver 

Tore Bjørkan 

Tlf. privat 64 87 37 97, Mob. 995 61 322 

E-post: tore.bjoerkan@dnmf.no 

Rådgiver 

Tor Jansen 

Mob. 959 04 629 

E-post: tor.jansen@dnmf.no 


Hanne Jørgensen 

Tlf. privat 66 91 95 04, Mob. 994 58 240 

E-post: hanne.jorgensen@dnmf.no 

Rådgiver 

Christine Danielsen 

Tlf. privat 22 68 19 19, Mob. 480 99 280 

Sekretær, medlemsservice 

Silje Øverland 

Tlf. 24 14 83 71 

Avdelingskontoret i Ålesund 

Tollbugt. 10, 6002 Ålesund 

Tlf. 24 14 83 70 

E-post: distriktskontoret@dnmf.no 

Hilde Gunn Avløyp har overtatt som generalsekretær 

etter Arnljot Muren 

Sjøfartsdirektoratet i Stavanger. 

Vi ønsker begge to lykke til i nye jobber! 

Forbundet kommer tilbake med nærmere 

informasjon når det er ansatt nye 

i administrasjonen. 

Rådgiver 

Håkon Eidset 

Mob. 469 51 528 

E-post: haakon.eidset@dnmf.no 

Rådgiver 

Kitty Thorholm 

Tlf. privat: 70 14 48 23, Mob. 957 60 040 

E-post: kitty.thorholm@dnmf.no 

Avdelingskontoret i Stavanger 

Nordbøgt. 9a, 4006 Stavanger 

Tlf. 24 14 83 70 

E-post: offshorekontoret@dnmf.no 


Odd Rune Malterud 

Tlf. privat: 51 74 52 95, Mobil: 913 21 563 

Kontortid 

Oslo, Stavanger og Ålesund: 

Mandag – fredag 

0800–1600 (1/10–30/4) 

Telefontid 08.30–15.30 

0800–1500 (1/5–30/9)

Besøksreise Aberdeen 20. – 25. april 2008 

Det ble besøkt 16 skip hvorav 14 var 

registrert i NOR, 1 på Bahamas, og 1 

skip registrert i Panama. 

Jeg besøkte 50 maskinoffiserer og foretok 

12 innmeldinger i forbundet. 

Aberdeen er som vanlig en travel havn, 

og når man er alene på skipsbesøk kan 

man umulig rekke å besøke alle norske 

skip som ligger i havna. De skipene 

som ble besøkt var gode besøk. 

Stemningen om bord var god. Noe 

som overasket meg var at på flere av 

de NOR registrerte supplyskipene som 

vanligvis har hatt kun norske om bord, 

så var bemanningen nå blitt mer internasjonal. 

Forklaringen på dette er at 

supplyrederene får ikke tak i kvalifisert 

Nytt skip i havna 

DNMF ble den 22. juli invitert 

om bord i den nye M/V 

«Elektron» av maskinsjef 

Øystein Miland. Det gamle 

«landgangskipet» Elektron 

norsk personell, og da tilbys jobb også 

til de som befinner seg utenfor Norges 

grenser. Dette er fullt lovlig så lenge de 

går på vanlig NOR overenskomst med 

tilhørende NOR hyrer. Vi ser også sentralt 

i forbundet at mer og mer av saksbehandlingen 

på NOR overenskomster 

blir på engelsk. Ellers var det store 

forventninger til høstens lønnsoppgjør, 

da det oppleves som meget gode tider i 

supplyfarten nå. 

Var noe diskusjon på visse skip om 2:4 

ordning, men det virker som de fleste 

innser at dette blir vanskelig å innføre 

på samme måte som på rigg. Derimot 

oppmuntret jeg alle til å delta eller sende 

inn forslag til den kommende tariff- 

«Elektron» ved Bekhuskaien Øystein Miland i kontrollrommet 

er nå erstattet med et moderne 

offshore servicefartøy 

med en enorm rampe bak, 

for oppdragene med særlig 

tung last skal fortsette. Ski- 

pet eies av Statnett, men det 

er nå Simon Møgster Shipping 

som drifter det. Maskinsjef 

Miland som i mange 

år tjenestegjorde på gamla, 

«Bibby Topaz» ved kai i Aberdeen. 

konferansen som holdes i september. 

Jeg vil takke alle de jeg møtte for en 

god mottagelse om bord. 

Tor Jansen, Rådgiver 

Reiserapport Rotterdam og Den Helder 3. - 14. mars 2008 

Det ble besøkt 16 skip hvorav 9 var registrert 

i NIS, 4 i NOR, 1 på Bahamas, 1 i 

Singapore og 1 skip registrert på Isle of 

Man. Jeg besøkte 47 maskinoffiserer og 

foretok 6 innmeldinger i forbundet. 

Begynte reisen om bord i M/F «Color 

Magic», der hadde jeg et møte med 

hele maskinbesetningen. Det ble diskutert 

det kommende tariffoppgjøret, samt 

innføring av fastlønn i Color Line. 

I Rotterdam var det bemanningsproblem 

på de fleste skip som ble besøkt. Mange 

velger å gå til Nordsjøen i disse dager 

da både lønn og arbeidsvilkår er bedre 

på NOR avtalene enn på NIS. Det kom 

klart frem på de fleste skipene i NIS som 

ble besøkt at dette var et problem. 

Var også oppe i Den Helder på skipsbesøk. 

På supplybasen der fikk jeg besøkt 

Maskingjengen om bord på dykkerskipet «Seven Pelican» 

to NOR registrerte supplyskip. Dette 

var meget gode besøk og det viser seg 

at opptil 10 norske supplyskip bruker 

nå Den Helder som base. 

Jeg vil takke alle de jeg besøkte for en 

meget god mottagelse om bord. 

Tor Jansen, Rådgiver 

Tidligere ansatt i Norsk Sjøoffisersforbund, 

nå maskinsjef om bord på M/V 

«Troms Fjord», Pål Nilsen melder seg 

inn i DNMF. 

har den siste byggetiden fulgt 

skipet og er stort sett meget 

fornøyd med resultatet. Skipet 

er dieselelektrisk drevet 

av 2 x RR Aquamastere som 

får sin kraft overført fra 1 x 

1825 KW + 2 x 1360 KW 

Caterpillarer i et ryddig og 

stort maskinrom. DNMF 

ønsker skip og mannskap 

lykke til i travle tider. 

Odd Rune Malterud 



Maskindagbok, mai 2008 

DSOs forhandlingsutvalg som ble valgt tidligere i vår hadde forhandlinger med Rederiforbundet i slutten av mai. 

Arbeidsutvalget 

5. mai ble det avholdt arbeidsutvalgsmøte. 

Dette var et telefonmøte med 

kontorene i Ålesund og Stavanger. 

Maritimt Hus 

5. mai deltok Per Ove Mostraum og Bjørn 

Richard Gutterud på generalforsamling 

og styremøte i Maritimt Hus AS. 

Samarbeid mellom 

sjømannsorganisasjonene 

5. mai hadde forbundsformann Jack 

Berstad og Arnljot Muren et møte 

med et eksternt konsulentfirma vedr. 

DNMFs organisasjonsoppbygging, 

relatert til de to andre sjømannsorganisasjonene. 

Maritim Logg 

6. og 13. mai deltok Tore Bjørkan på 

redaksjonsmøter i Maritim Logg. 

Nordmøre Energigjenvinning 

6. og 7. mai hadde Christine Danielsen 

og Thor Eivind Halvorsen et forhandlingsmøte 

med Nordmøre Energigjen- 


vinning på Averøy der prosessen med å 

få opprettet tariffavtale for våre medlemmer 

i bedriften har startet. 

Tariffmøte 

6. mai ble det avholdt møte angående 

fremtidsrettet tariff for fiskerisektoren. 

Møtet fant sted i Ålesund og fra DNMF 

deltok Arnljot Muren, Kitty Thorholm 

og Håkon Eidset. Fra forhandlingsutvalget 

for fisk deltok Johan Iversen, 

Jon Arne Silden, Bjørn Sætrevik og Jan- 

Ove Leikanger. 

IMO MSC 84 

6.-16. mai deltok Bjørn Richard Gutterud 

på 84. sesjon i IMO Maritime Safety 

Committee som fant sted i London. 

Arbeidsretten 

6. mai var Odd Rune Malterud stevnet 

som vitne i en arbeidsrettssak mellom 

Havforsk og NSF. 

Samarbeid for sikkerhet 

7. mai var Odd Rune Malterud på prosjektmøte 

ang. implementering. 

DSO 

7. mai deltok Arnljot Muren og Tor 

Jansen på et møte med DSOs forhandlingsutvalg. 

Ledermøte 

7. mai hadde lederne i de tre sjømannsorganisasjonene 

et møte for å drøfte 

årets innenriksoppgjør. Fra DNMF 

deltok Arnljot Muren. 

YS Stat 

8. mai deltok Thor Eivind Halvorsen 

på møte i YS Stat, pensjonsutvalg. 

Tvistesak 

8. mai hadde Odd Rune Malterud et 

møte med advokat vedr. oppsigelse av 

et medlem. 

YS Miljøgruppe 

8. og 13. mai deltok Arnljot Muren på 

møter i YS Miljøgruppe. 

SUROFI 

9. mai deltok Håkon Eidset på representantskapsmøte 

i SUROFI (Sunnmøre 

og Romsdal Fiskesalslag). 

Meklingsmøte 

13. mai deltok Christine Danielsen på 

meklingsmøte i YS K, Oslo. 

SSP 

14. mai deltok Tore Bjørkan på et møte 

i Senter for seniorpolitikk (SSP) vedr. 

kampanjepresentasjon. 

Maritimt Forum, Nordvest 

14. mai deltok Håkon Eidset og Kitty 

Thorholm på medlemsmøte i Maritimt 

Forum Nordvest. 

Budsjettmøte 

14. mai ble det avholdt et møte mellom 

Arnljot Muren, Hanne Jørgensen, Thor 

Eivind Halvorsen og Odd Rune Malterud 

vedr. gjennomgang av forbundets 

budsjett.

Aker sykehus 

15. mai hadde Tore Planting møte med 

tillitsvalgt ved Aker sykehus, Oslo. 

Mekling i statsoppgjøret 

19.-23. mai deltok Tore Planting i 

meklingsmøter i statsoppgjøret. Meklingen 

endte med et anbefalt forslag. 

YS K 

19.mai deltok Thor Eivind Halvorsen 

på sektorstyremøte i YS Kommune. 

Møte med DnB-NOR 

19. mai hadde Hanne Jørgensen og 

Ragnhild Øverli møte med DnB NOR 

vedr. forbundets bankforhold og plasseringsmuligheter. 

Mekling KS/Oslo kommune 

20.-23. mai deltok Thor Eivind Halvorsen 

og Christine Danielsen i meklingsmøter 

i KS-området og Oslo kommune. 

Meklingen endte med et anbefalt forslag. 

Forslaget i KS-området er sendt ut på 

uravstemning med svarfrist 12. juni. 

Tarifforhandlinger fiskerisektoren 

20. mai ble det holdt tarifforhandlinger 

mellom Fiskebåtredernes Forbund og 

DNMF: Fra DNMF deltok forbundsformann 

Jack Berstad og Håkon Eidset, 

Kitty Thorholm og Bjørn Richard 

Gutterud fra administrasjonen. Fra 

forhandlingsutvalget deltok Jon Arne 

Silden, Terje Ekornesvåg og Jan- Kato 

Rooney. Partene kom ikke til enighet 

og skal møtes igjen uke 34. 

Samarbeid for sikkerhet 

21. og 26. mai deltok Odd Rune Malterud 

på møte i Samarbeid for sikkerhet. 

(Livbåtprosjektet). 

YS Stat 

21. mai deltok Tore Planting på sektorstyremøte 

i YS Stat. 

Skipsbesøk 

21. mai besøkte Tor Jansen besetningen 

på «Lysblink» ved kai i Moss. 

Forhandlingsutvalget for offentlig sektor 

22.mai var forhandlingsutvalget for 

offentlig sektor (landansatte) samlet 

til møte i Oslo. Fra forhandlingsutvalget 

deltok Hans H. Bakke, Per Arne 

Andreassen, Lasse Westby og Tommy 

Kristoffersen og fra forbundets administrasjon 

Tore Planting og Thor Eivind 

Halvorsen. Også forbundsstyremedlem 

Frode Bødtker deltok på møtet. 

NOx fond 

23. mai deltok Håkon Eidset på informasjonsmøte 

angående næringslivets 

NOx fond. 

Fraktefartøyenes Arbeidsgiverforening 

23.-25. mai deltok Håkon Eidset på 

generalforsamling i Fraktefartøyenes 

Rederiforening. 

Maskinfaglig gruppe 

27. mai deltok Bjørn Richard Gutterud 

på møte i maskinfaglig gruppe i Rådet 

for maritime sertifikater (RMSB) i Sjøfartsdirektoratet, 

Haugesund. 

Scoceen 

27.-28. mai deltok Bjørn Richard Gutterud 

på møte i Scoceen. Møtet fant 

sted på Gardermoen. 

Tarifforhandlinger DSO 

27.-29.mai pågikk tarifforhandlinger 

mellom DSO og Norges Rederiforbund. 

Fra DNMFs administrasjon 

deltok Tor Jansen og fra forhandlingsutvalget 

Sigurd Karlsen, John M. Sandvik, 

Frank Rune Evensen, Einar Otto 

Olaussen, Gunnar Skorpen samt Rune 

Larsen Røine fra Norsk Sjøoffisersforbund. 

Forhandlingene endte med 

brudd, og det blir mekling i siste del 

av juni. 

Fagseminar livbåt 

27. mai deltok Odd Rune Malterud på 

fagseminar ang. nye livbåter. 

Offshorekonferansen 

27.-28. mai ble offshorekonferansen 

arrangert i Ålesund. Fra DNMF deltok 

Arnljot Muren og Håkon Eidset. 

Buskerud sykehus 

28. mai deltok Tore Planting og Thor 

Eivind Halvorsen i bistandsmøte med 

medlemmer på Buskerud sykehus, 

Drammen. 

«Color Fantasy» 

28. mai hadde Tore Bjørkan møte med 

maskinbesetningen på «Color Fantasy» 

under overfart Kiel- Oslo. 

Rådgivende utvalg SDir 

29. mai deltok Arnljot Muren på møte i 

Rådgivende utvalg i Sjøfartsdirektoratet. 

Møtet fant sted i Haugesund. 

Sykehuset UNN 

29.-30. mai deltok Tore Planting i 

bistandsmøte med tillitsvalgte på sykehuset 

UNN (Universitetssykehuset i 

Nord-Norge) i Tromsø. 

HMS konferanse 


på en HMS konferanse. 

Spekter 


og Tore Planting på et møte i Spekter i 

forbindelse med årets tariffoppgjør for 

sykehusansatte. 

Formøte foran lokale lønnsforhandlinger 

30. mai ble det avholdt et telefonmøte 

mellom Odd Rune Malterud, Christine 

Danielsen og Silje Øverland i forbindelse 

med lokale lønnsforhandlinger som 

skal pågå 3. juni. 



Sommerferien byr kanskje på ekstra 

utfordringer mht. bemanning og 

mannskapsskifte. OLF og NR som er 

fagforbundene til rederiene har i samarbeid 

for sikkerhet (http://www.samarbeidforsikkerhet.no) 

gitt ut reviderte 

retningslinjer for operasjon for offshore 

servicefartøy som inneholder bl.a. 

hvordan bemanning av maskinrom og 

mannskapsskifte skal foregå. Her er 

utdrag av manualen, men det anbefales 

å lese og ikke minst følge alle retningslinjene 

som ligger som et pdf. dokument 

på DNMFs hjemmesider, datert 8. juli. 

Anbefalte retningslinjer for kapteinshåndbok 

– operasjonsmanual for offshore 

service fartøyer norsk sokkel: 

3.2.3 Maskinrom (alle typer operasjoner): 

Maskinrom skal være bemannet med 

min. en maskinist med nødvendige ser- 

Etter at kona hans fikk kreft hadde Dan 

Lundquist et behov for å prate med noen 

og sortere tankene sine. Av sykepleierne 

på Bærum sykehus fikk han høre om 

Kreftforeningens kurs og grupper. 

TEKST OG FOTO: Marte Gråberg 

For noen år siden fikk kona til Dan 

Lundquist diagnosen brystkreft. Etter 

at kona fikk beskjed om at kreften hadde 

spredd seg til skjelettet, søkte Dan 

hjelp. Han bestilte time hos psykolog, 

og ble satt på venteliste. I mellomtiden 

hørte han om Kreftforeningens gratis 

kurs og grupper. 

– Jeg visste ikke at Kreftforeningen 

arrangerte slike grupper, men da jeg 

fikk høre om det, ble jeg interessert 

og bestemte meg for å gå. Jeg har ikke 

angret i ettertid, sier Dan Lundquist. 

– Jeg syntes det var fint å møte andre 

menn som var i samme situasjon som 

meg. Da forsto jeg at jeg ikke er alene 

om vanskelighetene, legger han til. 

Håp og livskvalitet 

Dan deltok på et kurs kalt «Håp og 

livskvalitet». Det er et av kursene som 

Kreftforeningen tilbyr for menn som 

er pårørende. Alle kursene som Kreft- 

Bemanning og avløsning 

tifikater (se definisjoner) når fartøyet 

entrer sikkerhetssonen.. 

Note: Fra det tidspunkt besetningen 

på broen starter utsjekking av «sjekkliste 

ankomst sikkerhetssonen», skal 

maskinrom bemannes (bro informerer 

vakthavende maskinist). 

Vakthavende maskinist skal være 

i kontrollrom eller i umiddelbar nærhet 

av kontrollrom så lenge fartøyet 

befinner seg innenfor sikkerhetssonen. 

Note: Må vakthavende maskinist 

forlate kontrollrom eller nærliggende 

område, skal dette behandles som 

avvik. Ved avviksbehandling skal det 

etableres korrektive tiltak for fravær av 

maskinist. Tiltak føres i maskindagbok 

6.6 Mannskapsskifte i åpen sjø 

Mannskapsskifte bør fortrinnsvis gjøres 

når fartøyet er under land eller ved 

bruk av helikopter. Dersom mannskaps- 

Møtte likesinnede i samtalegruppe 


foreningen tilbyr er 

holdt av fagpersoner, 

og bygger på undervisning 

og samtaler. 

På dette kurset var 

det spesielt fokus på 

mestring. Dan opplevde 

at han hadde 

stor nytte av å være 

i en slik gruppe. 

– Det forelå en slags agenda for hvordan 

timene skulle fordeles, men det 

ble ikke nødvendigvis alltid slik. Alle 

i gruppen kunne bidra med det de 

ønsket, og alle fortalte litt. Kurslederen 

holdt styringen og samlet trådene, og 

utfordret oss på områder som kanskje 

var litt vanskelige å prate om, forteller 

Lundquist. 

Dan forteller at flere av de som var 

med på kurset har holdt kontakten i 

ettertid. De er alle enige om at det å 

prate med venner og familie om kreftsykdommen 

til kona blir noe helt annet 

enn å prate med andre menn i samme 

situasjon. 

– Hvor mye det hjalp meg å prate selv, 

vet jeg ikke, men det å høre på andre 

var veldig bra, sier Lundquist. 

Opp- og nedturer 

– Etter at jeg hadde gått på kurset, hadde 

skifte skjer med helikopter, forutsettes 

det at fartøyet har eget helikopterdekk. 

Bruk av vinsj fra helikopter bør ikke 

skje unntatt i helt spesielle tilfeller. 

Bruk av MOB båt (MOB båt, Fast 

Rescue Craft (FRC); Daughtercraft; 

etc.) ved mannskapsskifte i åpen sjø 

er ikke en akseptabel metode. Bruk av 

MOB båt bør kun benyttes i spesielle 

tilfeller og det skal da utarbeides en 

SJA før skifte gjennomføres. I tillegg 

må mannskapene det gjelder gi sin 

aksept for dette. 

Note: Beredskapsfartøy hvor MOB 

båt operasjoner er godt innøvd og 

hvor utsetting av MOB båt kan skje på 

en sikker måte, kan søke operatørselskapet 

om tillatelse til å skifte mannskap 

ved gitte værkriterier. En risikoanalyse 

skal følge en eventuell søknad. 

jeg ikke like stort behov for psykologtimen, 

men siden jeg allerede hadde fått 

time, gikk jeg. Timene hos psykolog ble 

et godt supplement til det vi tok opp på 

kurset, sier Dan. 

Han forteller at livet ofte går i bølgedaler. 

Noen ganger har han en fin periode, 

mens andre ganger møter han en tøff 

kneik. Lundquist forteller at det har 

vært vanskelig å takle alle nedturene, 

men at det hadde vært så mye verre 

dersom han ikke hadde hatt oppturene. 

Han har hatt flere lyspunkter i livet, 

blant annet to barnebarn og en ny båt. 

– Vi har det bra nå, vi tar en dag av 

gangen. Livet består av mer enn sykdom 

i familien, så vi gjør de tingene vi 

har lyst til før det er for sent. 

Dan Lundquist vil absolutt anbefale 

andre å gå på kurs. Spesielt de som 

ikke er så flinke til å prate om kreftsykdommen 

kan ha nytte av å bli med 

på et slikt gruppemøte, mener han. 

Kreftforeningen har kvalitetssikrede 

kurs- og informasjonstilbud rettet 

mot pasienter, pårørende, helsepersonell, 

samarbeidspartnere, bedrifter og 

befolkningen for øvrig. 

Ønsker du mer informasjon om 

Kreftforeningens kurs og grupper, ring 

07877 eller gå inn på www.kreftforeningen.no/tilbud

2. arbeidsutvalgsmøte 5. mai 2008 

Møtet ble gjennomført som telefonmøte 

med kontoret i Ålesund og Stavanger 

Utenriksfarten 

Modellavtale for utenlandske sjøfolk 

på offshore servicefartøyer som ikke 

er norskregistrert – i Nordsjøfart 

Den 31. januar, 12. og 27. mars 

2008 ble det holdt forhandlingsmøte 

mellom Norges Rederiforbund og de 

norske sjømannsorganisasjonene/ITF 

om revisjon av modellavtalen for offshore- 

servicefartøyer som ikke er norskregistrert. 

Partene ble enige om at 

modellavtalen også skal gjelde utenfor 

Nord-europeisk farvann. 

Tatt til etterretning 

Farstad ASA – Praktisering av E0-godtgjørelse 

for maskinoffiserer på NOR offshoreservicefartøyer, 

re A.utv.sak 1c/08 

Den 11. desember 2007 ble det avholdt 

møte mellom Norges Rederiforbund 

og DNMF vedrørende lokal uenighet 

i rederiet Farstad ASA vedrørende 

praktisering av E0-godtgjørelse for 

maskinoffiserer på NOR offshoreservicefartøyer 

når maskinoffiserene går 

som dagmenn. DNMF mener at i løpet 

av en 24 timers periode skal én maskinoffiser 

være i E0-vaktfunksjon i 12 

timer med dertil godtgjørelse iht. overenskomstens 

§ 3.12. Partene kom ikke 

til enighet. DNMF mener at Farstad 

sin praktisering av E0 vakt bryter med 

vaktforskriftene. I Arbeidsutvalgets 

sak 1c/08 ble det vedtatt å be advokat 

Birger Mordt om å vurdere saken. Det 

vises til brev av 17.04.08 fra Birger 

Mordt hvor han med støtte i motpart 

NR påpeker at det ikke er grunnlag for 

å gå videre i saken. 

Saken utsettes. 

Det foretas en ny gjennomgang av 

saken sammen med advokat Birger 

Mordt. 

Tvist 2068: NN – Vurdering av størrelse 

på yrkesskadeerstatning 

Medlem NN arbeidet på supplyskipet 

XX da han i 2003 falt ut av «basket» 

og ned på riggen som han skulle 

overflyttes til. Han fikk en akutt fractur 

på lårhalsen, og ble fløyet til sykehus 

i Texas, hvor han ble operert. Etter 

ytterligere to operasjoner er han i dag 

noenlunde restituert. Han har fått en 

Arbeidsutvalget har behandlet spørsmålet om praktisering av E0 godtgjørelse i Farstad. 

godkjent yrkesskade som er vurdert til 

20 %. Dette utgjør en erstatning på kr. 

42 427,-. Han mener at denne er altfor 

lav, og ber om en vurdering om dette 

er korrekt. Han har 22. januar 2008 

overklaget dette til NAV. 

Saken oversendes advokat Birger 

Mordt for vurdering. 

Tvist 2069: Maskinist NN – Ansettelsesforhold 

M/S «XX» 

NN ringte et rederi og viste interesse 

om ledig stilling som maskinassistent. 

Han fikk stillingen pga at han var sertifisert 

maskinist og ble ansatt 1.8.2005. 

Rederiet så det som en fordel med en 

sertifisert maskinist til en maskinassistentstilling, 

da han senere kunne gå inn 

i stillingen som maskinsjef, ettersom 

deres nåværende maskinsjef ville fratre 

pga oppnådd pensjonsalder om en tid. 

NN innehar sertifikat til denne stillingen. 

Etter at NN tiltrådte, ble han klar 

over at det ikke var en assistentstilling, 

men egentlig en 1. maskiniststilling. 

Han gikk selvstendige vakter og det var 

ingen sertifisert 1. maskinist om bord, 

slik lovverket krever. NN har gjentatte 

ganger tatt dette opp med rederiet, og 

tilbød dem at han kunne gå inn i stillingen 

da han var sertifisert for denne. 

Dette ble ikke imøtegått av rederiet, 

som også hevdet at det ikke er krav om 

1. maskinist på slike fartøy (fartøyet 

har et hovedmaskineri på 2650 kW og 

har ikke E0 klasse). NN signerte ikke 

dokumentet som blir hevdet å være en 

ansettelsesavtale. Den er ikke i tråd 

med kravene i Forskrift 3. februar 

1986 nr.230 om ansettelsesavtale og 

hyreoppgjørsskjema når det gjelder den 

stilling arbeidstaker skal tiltre i tjenesteforholdet. 

En gyldig ansettelsesavtale 

skal foreligge etter overenskomst 

mellom Fiskebåtredernes Forbund og 

Det norske maskinistforbund, og Sjømannsloven. 

I brev til Sjøfartsdirektoratet 

07.11.2006 fra regnskapsfører 

for rederiet, blir det bekreftet at NN er 

ansatt og tjenestegjør som 1. maskinist. 

Dette må anses som en bekreftelse på 

den stilling han ble ansatt i. I Alarminstruksen 

som er oppslått om bord og 

godkjent av Sjøfartsdirektoratet for at 

båten skal være sjødyktig, er ikke stillingen 

som maskinassistent oppført, 

men de har brukt 1. maskinist. Sjømannspensjonen 

som er innbetalt fra 

rederiet er for overordnet personell, og 

også her blir NN betraktet som overordnet 

offiser og ikke maskinassistent. 

Det kan se ut til at rederiet bruker NN 

som 1. maskinist og anser han som det, 

i alle andre sammenhenger enn hyreoppgjør 

og tariff; da er han å betrakte 

som maskinassistent. Det foreligger en 

uenighetsprotokoll mellom DNMF og 

Fiskebåtredernes Forbund datert 15. 

april 2008. 

Saken oversendes advokat Birger 

Mordt for vurdering av en eventuell 

rettssak. 

Tvist 2070: Maskinist NN – Oppsigelse 

Maskinist NN har vært ansatt i samme 

rederi siden november 2002 og i brev 

fra rederiet datert den 19.03.08 ble vårt 

medlem meddelt oppsigelse fra rederiet 

med begrunnelse i Sjømannslovens § 

19, 6. ledd. Medlemmet var passert 62 

år da oppsigelsen ble gitt. Rederiet har 

også andre offiserer som er over 62 år 

og som ikke er oppsagt. Den 8. april 

2008 ble det signert en uenighetsprotokoll 

mellom DNMF og rederiet. 

Seniorrådgiver Odd Rune Malterud 

tar saken opp med en lokal advokat 

for vurdering. Deretter tas saken opp 

med ledelsen i DNMF. 



Ny maritim instrumentkoffert 

I samarbeid med produsenten Scan- 

Sense, har IKM Instrutek utviklet et helt 

unikt koffertkonsept. Produktsjef Kristian 

Eftedal har etter mange års erfaring 

jobbet frem et «grunnsortiment», men 

fleksibiliteten kommer ved at dette er 

noe IKM Instrutek kan sette sammen 

selv. 

Instrumentene er samlet på et sted, og 

på en enkel, oversiktelig og effektiv 

måte kan man nå gjennomføre alle 

målinger som er nødvendig for å sikre 

funksjonalitet og drift på maskinen. 

IKM Instrutek skriver videre: 

- Basert på den enkeltes behov og ønsker, 

får du en marinekoffert som inneholder 

nettopp de instrumentene du trenger 

på ditt skip. I tillegg til ScanSense som 

samarbeidspartner, benyttes måleinstrument 

fra FLUKE og de robuste koffertene 

fra B&W. Med flere års erfaring 

og mange store leveringer, er dette 

et konsept vi har gode erfaringer med. 

Stadig strengere krav fra IMO (Solas) 

og klasseselskapene med tanke på vedlikehold 

og kalibrering, gjør at det er 

hensiktsmessig og standardisere og 

A/S Forretningsgården, som er eiet av Oslo 

Maskinistforening, 

søker etter «Gårdsbestyrer» i deltidsstilling. 

Stillingen er nyopprettet og arbeidsinstruks er 

under utarbeidelse. 

Gårdsbestyreren er underlagt styret i A/S 

Forretningsgården og rapporterer til dette. 

Det er ønskelig med en person med god innsikt 

i drift av leiegård, som kan bruke Exel regneark 

m.m., og ikke minst være opptatt av å holde 

foreningens eiendom godt vedlike. 

Medlemmer av Oslo Maskinistforening vil bli 

prioritert. 

Lønn og stillingsprosent avtales. 


systematisere testutstyret som finnes 

ombord på skip. 

Fordelene er mange ved å samle instrumentene 

i koffert: 

• Ved kalibrering er det bare en enhet 

som trengs å sende inn for årlig kalibrering. 

Henvendelse til A/S Forretningsgården 

Arbiensgt. 1 0253 Oslo, 

telefon 22554986 /464 49 345 

innen 15. september 2008. 

• Lettere å holde orden på instrumentene 

(hvert instrument har sin plass i 

kofferten). 

• Vanntett robust koffert bevarer 

instrumentene. 

• Kalibrering sertifikater og brukermanual 

samlet i dokument-holder i 

koffert. 

Klasseselskapene krever at alt testutstyr 

som benyttes til test av E0 «shut 

down» og «slow down» funksjoner på 

hoved- og hjelpemotor skal kalibreres 

årlig. IKM Instrutek tilbyr således koffertkonseptet, 

men også kalibrering av 

enkeltinstrumenter. Flere og flere rederier 

ønsker å tegne avtale hvor vi organiserer 

innkalling til kalibrering, supplering 

og funksjonskontroll. Ved en 

slik avtale slipper rederiene å bruke tid 

og interne ressurser på å administrere 

kravet til årlig kalibrering. Vi vil også 

kunne gi svært gode priser på kalibreringstjenesten 

da det blir stort volum 

med kalibrering. 

Fra Marine Norway, mai 2008.

Minneord om Harald Nestor Nilsen 

Harald Nestor Nilsen ble født i 1920. Han dro ut som 

førstereisgutt i 1936. Han var da 16 år. 

Etter 3 ½ år skulle han hjem på ferie. Avmønstringsdatoen 

var 9. april 1940, samme dag som Tyskland invaderte 

Norge. Det ble derfor ingen hjemreise. 17. mai 1940 

mønstret han på igjen fra Baltimore som motormann på 

M/S «Herma». Han var om bord på «Herma» i 2 ½ år. 

Han mønstret av i 1940 for to ukers ferie. Da han dro 

ut igjen ble det konvoifart mellom England og USA. På 

denne farten ble flere av fartøyene senket av tyskerne. I 

løpet av krigen var han om bord i forskjellige båter og 

flere farlige situasjoner oppstod. 

I september 1945 mønstret han av i New York og reiste 

hjem til Norge etter 9 ½ års sammenhengende seilas. 

I 1946 tok Nilsen 2. maskinisteksamen ved Tønsberg 

maskinistskole på Haugar, og i 1948 og 1949 fulgte eksamener som 1. maskinist 

og maskinsjef. Etter fullført verkstedtid ved verkstedene på Kaldnes og Fredrikstad 

fikk han etter hvert sertifikatene sine og sommeren 1949 mønstret han ut som 2. 

maskinist på M/S «Cort Adeler». Tre måneder senere overtok han som 1. maskinist. 

Etter ni måneder mønstret Nilsen av hjemme i Norge. Deretter fikk han ti sesonger 

med Balaena- ekspedisjonen. 

Da Esso startet raffineriet på Slagentangen i 1960 ble han ansatt der som operatør, 

men etter 14 måneder dro han til sjøs igjen. I 1983, etter ca 40 års fartstid var det 

slutt på sjølivet. 

Harald Nestor Nilsen ble medlem av Tønsberg maskinistforening i juli 1949 og 

i 1984 fikk han fribrev. I sine pensjonistår var han aktiv i foreningen, og han var 

formann fra 1988 til 1989. 

Harald Nestor Nilsen sovnet stille inn i slutten av juni 2008, og Tønsberg maskinistforening 

lyser fred over hans minne. 

Vivi Merete Jørnsen 

Kontorsekretær 

Til Minne 

Medlem av Aalesund Maskinistforening, Leif Arne Helland født 30. april 1938 

døde 1. mars 2008. Han var medlem av vår forening første gang i 1965 og mottok 

diplom i 2004. Vi lyser fred over hans minne. 

Medlem av Aalesund Maskinistforening, Terje Hovlid født 28. september 1948 

døde 26. mars 2008. Han var medlem av vår forening fra 2001. 

Vi lyser fred over hans minne. 

Medlem av Aalesund Maskinistforening, Svein-Inge Urke født 6. juni 1954 døde 11. 

mai 2008. Han var medlem av vår forening fra 2003. 

Vi lyser fred over hans minne. 

I neste nummer bringer bladet et intervju med Arnljot Muren, 

som gikk av som generalsekretær i Det norske maskinistforbund 

1. august. Han vil kommende år arbeide som spesialrådgiver i 

forbundet, med kontor i Ålesund. 

Juridisk 

telefonservice 

Gjennom de senere år har forbundets 

advokat gitt juridisk 

telefonservice til våre medlemmer 

en dag i måneden. Dette 

har vært bistand i saker av privat 

karakter, og ikke saker som 

gjelder arbeidsforhold. Dette 

går ordinær vei via forbundets 

administrasjon. 

Funksjonen med juridisk 

telefonservice til medlemmene 

ivaretas av advokat Sigmund Z. 

Berg, og han vil svare på følgende 

datoer 2. halvår: 1 september, 

6. oktober, 3. november og 1. 

desember 

Telefontiden er fra kl. 15.00- 

16.00. 

Advokat Sigmund Z. Berg er 

å treffe på tlf. 69 36 73 00 de 

aktuelle datoer. 

Forbundets 

kursvirksomhet 

1.halvår har forbundet arrangert 

to kurs for tillitsvalgte, og til 

høsten vil det bli gjennomført 

tre kurs. Det gjelder: 

Forhandlingsteknikk, 9.-11. 

september 

Konflikt og konfliktløsning, 

21.-23. oktober 

Omstilling, 25.-27. oktober 

Alle kursene arrangeres på 

Quality Airport Hotell Gardermoen. 

Påmeldingsfrist senest 

tre uker før kursstart. For mer 

utfyllende opplysninger; gå inn 

på forbundets hjemmesider 

under «Kurs». 

Gjeldende 

kontingentsatser 

A-kontingent 

kr. 300.– 

per mnd. 

B-kontingent 

kr. 150.– 

per mnd. 

C-kontingent 

kr. 60.– 

per mnd. 



Besøksdresse: 

Rosenkrantz’ gate 15-17 

Postadresse: 

Postboks 2000 Vika, 0125 Oslo 

Telefon: 

Sentralbord 22 82 58 00 

Telefaks: 22 33 66 18 

Bankgiro: 9001.06.16300 

E-post: 

firmapost@sjomannsforbundet.no 

Web: 

www.sjomannsforbundet.no 

Forbundsleder: Jacqueline Smith 

Regionkontorer: 

Norsk Sjømannsforbund – 

Region Vest 

Sjømennenes Hus, Østre Muralmenning 

1 B, 5012 Bergen. 

Kontortid: 1000–1500. 

Telefon: 55 90 73 80. 

Faks: 55 90 73 81. 


Region Nord 

Søndre Tollbodgate 3 A, Postboks 

144, 9252 Tromsø. 

Telefon: 77 61 37 50. 

Faks: 77 61 37 55. 

Konto: 9019.07.00150. 


Region Sør-Øst 

Jernbanealléen 13, 

3210 Sandefjord. 

Telefon: 33 46 33 49. 

Faks: 33 46 08 03. 


Region Midt-Norge 

Tollbugata 8, 6002 Ålesund. 

Telefon: 70 12 13 85. 

Faks: 70 12 87 67. 

Forbundskontor: 

MIAMI: Norwegian Seafarers’ 

Union, 1001 North America Way, 

Room 101, Miami, Florida 33132, 

USA. 

Telefon: +1 305 371 3120. 

Faks: +1 305 371 2211. 

E-post: nsumiami@nsu.org 


DISKUTERTE TARIFFKRAV: Kurset for de indonesiske sjøfolkene inneholdt blant annet en sekvens der deltagerne 

skulle fremme sine krav i lokale tariff-forhandlinger med rederiet. Diskusjonen gikk høyt om hva som burde prioriteres. 

På kurs 

der pepper’n gror 


blir ofte beskrevet som den 

mest internasjonale av LOorganisasjonene, 

og skal du 

til det kontoret forbundet har 

som ligger lengst unna, må 

du passere ekvator. Maritim 

Logg ble med på kurs på 

Bali. 


Roy Ervin Solstad 

En gang i tiden fant du norske 

sjøfolk i nær sagt en hver 

havn uansett hvor i verden 

du befant deg. I forhold til 

glanstiden på 60-tallet er 

det ikke mange igjen som 

seiler utenriks, og særlig 

blant underordnede sjøfolk 

er det lenger enn langt mellom 

de med rødt pass. 

Fem baser utaskjærs 

Det betyr ikke at Norsk 

Sjømannsforbund har lagt 

ned all aktivitet utenfor 

Norges grenser, selv om 

den er betydelig begrenset 

i forhold til for noen tiår 

siden. 

I henhold til ITF seafarer`s 

charter, så har nemlig forbundet 

forpliktelser også 

overfor utenlandske sjøfolk 

som seiler på norskeide eller 

norskkontrollerte skip der 


er tariffpart, og for sjøfolk 

som er omfattet av andre 

avtaler der forbundet er 

part. Hvert eneste år deltar 

NSF i tariff-forhandlinger 

med norske redere på den 

ene siden og NSF og det 

lokale fagforbundet på den 

andre. I tillegg har Norsk 

Sjømannsforbund tariffavtaler 

for mange sjøfolk 

ansatt i cruiseindustrien. 

For å stå bedre rustet til 

å yte de utenlandske sjøfolkene 

bedre service har 

derfor Sjømannsforbundet 

fremdeles fem baser rundt 

omkring i verden. Alle, unntatt 

basen som strengt tatt 

bare består av kontaktperson 

Terje Grimsrud i Japan, 

retter seg i stor grad mot de 

mange sjøfolkene som jobber 

i cruiseindustrien. 

Hovedansvaret for det 

internasjonale arbeidet ligger 

i Oslo, men mye av det

FRA BEGGE SIDER AV ATLANTEREN: Nina Espeli Allen 

og leder i Norsk Sjømannsforbund Jacqueline Smith kom 

fra henholdsvis Miami og Oslo for å delta på kurset på Bali. 

FORBUNDETS CRUISESJEF: Johan Øyen er leder for 

Miami-kontoret, og er den som har best oversikt over cruiseindustrien 

i forbundet. Han var en naturlig innleder på kurset. 

PRAKTISK OM HIV OG AIDS: HIV og AIDS er et økende 

problem i Indonesia, og der som her er det kun prevensjon som 

beskytter mot sykdommen. Og der som her gjør øvelse mester. 

Aktivitetsplan NSF 

Diverse fastsatte møter, konferanser og kurs for Norsk Sjømannsforbund, med 

forbehold om enkelte endringer. 

September 

02 - 05: Forbundsskolen, trinn 1 – Randsvangen Hotell. 

Påmeldingsfrist: 5. august. 

29 - 30: [Sør-Øst] Kurs i Sjømannslov/skipssikkerhetslov/skipsrett 

– Rica Park Hotel i Sandefjord. 

Oktober 

20 - 22: [Sør-Øst] Kurs om trygderettigheter og Sjømannsloven 

– Rica Park Hotel i Sandefjord - Påmeldingsfrist: 7. sept. 2008 

28 - 30: [Sør-Øst] Organisasjonskurs på på Quality Hotel & Resort 

Kristiansand. 

Påmelding til regionkontoret innen fredag 10.oktober 2008. 

November 

10 - 12: [Sør-Øst] Kurs i tale - og kommunikasjonsteknikk - Rica Park Hotel i 

Sandefjord - Påmeldingsfrist: 29. sept.2008 

17 - 19: Landsstyremøte - Hurtigruta MS «Kong Harald» 

24 - 26: Landskonferansen for hovedtillitsvalgte - Rica Hell Hotel 

Forbundsskolen 

Trinn 1: 2. – 5. september, Randsvangen hotell 

Påmeldingsfrist: 5. august. 

Veiledere: Anna Kvithyll og Jarl Steinar Odinsen. 

Påmelding med navn, adresse og fartsområde (innenriks, utenriks eller fiske) 

sendes til: 


Postboks 2000 Vika 

N-0125 OSLO 

Administrasjonssekretær Torill Evensen ved Sjømannsforbundets hovedkontor 

(telefon 22 82 58 00) kan gi nærmere opplysninger om Forbundsskolen. 

Utleie av hytte og leilighet 

Norsk Sjømannsforbund har tilbud til medlemmene om leie av to leiligheter på 

Lemonsjøen i Vågå kommune, og en leilighet i Oslo. Informasjon om leilighetene 

og regler vedrørende dette, finnes på www.sjomannsforbundet.no 

Juridisk telefonservice 

Hver fredag mellom 09.00 og 16.00 kan medlemmer i Norsk Sjømannsforbund 

kostnadsfritt be om juridisk bistand i saker av privat karakter. Du kan ringe 

advokatene på tlf. 69 36 73 00. For mer informasjon, se www.sjomannsforbundet.no. 

Juridisk assistanse 

Norsk Sjømannsforbunds sin formålsparagraf sier at forbundet har som mål å 

yte medlemmer veiledning og rettshjelp i saker som er en følge av deres tjenesteforhold. 

Reglene for juridisk assistanse finner du på forbundets nettsider, 

www.sjomannsforbundet.no 



KURS FOR TREDJE GANG PÅ BALI: Om lag 40 indonesiske sjøfolk deltok på kurs i regi av det indonesiske og norske sjømannsforbundet. Det var tredje gang kurset 

ble arrangert. 

LAGER SINE EGNE KRAV: Ayu Mustika sammenfatter hva gruppen hennes vil 

stille som krav til rederiet ved lokale forhandlinger. 


praktiske arbeidet i forbindelse 

med cruise utføres av 

servicekontoret i Miami i 

Florida. Forbundet driver 

også et velferdssenter i San 

Juan på Puerto Rico i Karibien, 

og også et servicekon- 

LOKAL NSF-REPRESENTANT: 

Iriani Irene Thamrin har jobbet som 

kontaktperson for NSF på Bali siden 

2005. (Foto: Stein Vangen, Sjømannskirken) 

tor på øya Bali i Indonesia. I 

tillegg yter FIL-NOR Gainkontoret 

i Manila service til 

filippinske sjøfolk. 

Kurser sjøfolk 

Og det var nettopp til Indonesia, 

landet der pepperbusken 

stammer fra, at Maritim 

Logg dro tidligere i år. 

Bakgrunnen var, til tross 

for en del mer sol og sommer-relaterte 

forslag, at Sjømannsforbundet 

for tredje 

gang arrangerte kurs for 

indonesiske sjøfolk. Et kurs 

som blant annet tok for seg 

både tariff-forhandlinger 

og avtaler, hva en fagforening 

er og kan gjøre, samt 

en mer informativ og praktisk 

sekvens om AIDS og 

prevensjon. Både det indonesiske 

sjømannsforbundet 

Kesatuan Pelaut Indonesia, 

KPI og NSF stod som arrangører 

av seminaret. NSF var 

representert ved Nina Allen, 

Jacqueline Smith, Johan 

Øyen og Iriani Thamrin fra 

forbundets Bali-kontor. 

Rundt 40 sjøfolk, hvorav 

sju kvinner deltok på kurset, 

som ble avsluttet med

innspill fra deltagerne på 

hva de ønsket bedring på i 

eget rederi. Det kunne være 

mangel på overtidsbetaling, 

problemer med å få visum, 

samt et ønske om kortere 

kontrakter. Slik det er nå 

arbeider indonesiske sjøfolk 

både ni og ti måneder før de 

kommer hjem. 

Leder for NSFs servicekontor 

i Miami Johan Øyen 

er den som har tettest kontakt 

med de ulike rederiene, 

og han noterte ivrig ettersom 

de ulike innspillene kom. 

Trenger informasjon 

Iriani Thamrin er Sjømannsforbundets 

lokale representant 

på Bali. Kontoret ble 

startet opp i 2006, året etter 

at Thamrin ble ansatt som 

kontaktperson og servicemedarbeider. 

32 år gamle 

Thamrin som er fra øya 

Sulawesi har selv jobbet flere 

år i cruise, og kjenner forholdene 

der godt. 

– De indonesiske sjøfolkene 

trenger mer informasjon 

og kunnskap om fagforeninsarbeid. 

Det er ikke 

vanlig å organisere seg for 

arbeidere i Indonesia, så jeg 

informerer sjøfolkene om 

Norsk Sjømannsforbund og 

KPI, forteller Thamrin til 

Maritim Logg. 

På en normal arbeidsdag 

har hun tre-fire saker som 

opptar henne, og det kommer 

stadig sjøfolk innom 

NSFs kontor som er lokalisert 

i Bali Seamen’s Club. 

– Mannskap som trenger 

hjelp angående sitt forhold 

til rederiet blir satt i kontakt 

med vårt Miami-kontor 

som tar saken direkte opp 

med rederiene, sier hun. 

I tillegg til å informere 

sjøfolkene når de er hjemme, 

jobber Thamrin også med å 

organisere sjøfolkene når de 

er om bord, slik at de får et 

tettere forhold til sin lokale 

fagforening KPI. 

SJØFOLKENES TREFFSTED PÅ BALI: Her på Bali Seaman’s Club ligger kontoret 

til Norsk Sjømannsforbund. 

Oddmund Helgesen til minne 

Oddmund Helgesen er død 65 år 

gammel. Budskapet om Oddmund 

Helgesens bortgang ble mottatt 

med stor sorg. Han etterlater seg et 

stort tomrom i familien, og han vil bli 

savnet som en god kollega. Han var 

en romslig person som brobygger og 

tillitsvalgt gjennom mange år. 

Vi føler med familien i sorgen. Hans 

tidlige bortgang rammer oss alle. 

For Oddmund ble sjøen og havet arbeidsplassen. Han startet 

til sjøs allerede som 15-åring hvor han seilte både i utenriksfart 

og senere på kysten. Men det ble TFDS som fikk nyte 

godt av hans lange arbeidsinnsats hvor han tjenestegjorde i 

fergefart og på hurtigbåter gjennom en hel mannsalder. 

Oddmund ble tidlig medlem av Norsk Sjømannsforbund, og 

han engasjerte seg tidlig både som tillitsvalgt og i forbundets 

arbeid. Oddmund ble valgt som styremedlem i avdelingsstyret 

ved Tromsø avdeling og ble senere valgt til leder. Oddmund 

var derfor godt rustet til å gå løs på oppgaven med å følge opp 

landsmøtevedtaket om å føre medlemmene inn i en ny tid ved 

å omorganisere forbundet til dagens regionmodell. Oddmund 

Helgesen hadde stor tillit og han var den ubestridte leder av 

regionstyret, helt til han selv etter åtte års engasjement trakk 

seg fra vervet. 

Oddmund Helgesen var ikke bare regionleder, han var tillitsvalgt 

for medlemmene i TFDS og senere Hurtigruten ASA. 

Medlemmene vil med takknemmelighet minnes han som en 

handlingens mann hvor han lyttet til den enkelte og deretter 

tok de nødvendige kontakter for å rydde opp. Oddmund var 

også mangeårig medlem av Landsstyret i Norsk Sjømannsforbund, 

var med i forbundets forhandlingsutvalg samtidig som 

han engasjerte seg i lokale saker i regionen. Oddmund nøt 

stor respekt både hos medlemmene, i rederiet og i det offentlige 

rom. Oddmund var en fin representant for medlemmene 

og for forbundet, og han forfektet alltid forbundets standpunkter 

der han deltok. Oddmund ble valgt inn i TFDS-styret 

som de ansattes representant og nøt der stor respekt. Han 

var med i alle prosesser i anledning fusjon mellom TFDS og 

OVDS, og han satt sammenhengende i de respektive styrer i 

nærmere 20 år. 

Oddmund hadde et lunt vesen og vant respekt og fikk mange 

venner. Han vil bli husket som en romslig person som hadde 

fokus på det å hjelpe andre. 

Vi føler med familien i sorgen og lyser fred over Oddmund 

Helgesens minne. 

Johnny Hansen 

Nestleder i Norsk Sjømannsforbund 



Forbundsskolen 

I mai arrangerte Norsk Sjømannsforbund 

trinn 2 av sin forbundsskole i 

Stjørdal. Veiledere på kurset var Marianne 

Magnussen og Roy Arne Rimestad. 

Deltagere var Vegar Andersen, 

Sigrun Holager, Jorunn Jansen, Kirsten 

Kanstrup, June Larsen, Bente 

Lønø, Solbjørg Helen Maaø, Jonny 

Pedersen, Lasse Pettersen, Brita 

Pletten, Synnøve Polden, Mads Tjøtta, 

Ole Andre Vegsund og Ann-Kristin 

Øvstetun. Birger Mordt fra fellessekretariatet 

var gjesteforeleser. 

Hedret i Ålesund 


Den 7. mai var det festmiddag 

i Ålesund der det 

var utdeling av LO-nål for 

40 års medlemsskap og 

NSFs gullmerke for 25 

års medlemsskap i Norsk 

Sjømannsforbund. På 

bildet sees fra venstre 

forbundssekretær Anita 

Furuvik, Arve Thunem 

(40 år), Arnold Ramsvik 

(40 år), Magnar Valldal 

(25 år), Oskar Lausund 

(25 år), Rolv Arne Larsen 

(25 år), Egil Østrem (25 

år), Klaus Bjørnevig (25 

år) og daværende leder i 

Region Midt-Norge Kjell 

Atle Husebø. 

Også Dagfinn Aasvik 

fikk utdelt LO-nål for 40 

års medlemskap. Han 

skulle egentlig vært med 

på festen om kvelden, 

men måtte reise ut den 

dagen. Dermed ble overrekkelsen 

av nåla tatt 

på Sjømannsforbundets 

kontor i Ålesund, og det 

vanket både nål, diplom 

og klemmer fra «kontordamene» 

Elin Lausund og 

Anette Liavåg. 

Veiledersamling 

I mai var det samling for veilederne på 

Norsk Sjømannsforbunds forbundsskole. 

Samlingen ble holdt i idylliske Holmsbu 

i Hurum. Foran sitter Jørn Pettersen (til 

venstre) og Jarl Steinar Odinsen. Bak fra 

venstre står Roy Arne Rimestad, Tove 

Andreassen, Ole Rivelsrud, Øyvor Sødlund, 

Torill Evensen og Marianne Magnussen.

Stekte 4,5 liter vaffelrøre 

Mette Aas fra hovedkontoret til 

Norsk Sjømannsforbund, samt 

Ole Rivelsrud fra regionkontoret 

i Sandefjord og Anne Hammer 

deltok på forbundets stand på 

torget i Sandefjord 19. juni. I 

tillegg til NSF var hadde også 

Fellesforbundet, Fagforbundet, 

Transportarbeiderforbundet, 

✂ 

❑ Ja, jeg ønsker medlemsskap i Norsk Sjømannsforbund. 

Fylles ut av nytt medlem 

LOs fylkeskontor i Vestfold og 

Sparebank1 stand i Sandefjord 

denne dagen. 

– Dessverre kom det øsende 

regnvær fra klokka 15 som varte 

i tre og en halv time, men vi 

fikk stekt opp 4,5 liter vaffelrøre, 

og alt ble spist opp, forteller Ole 

Rivelsrud til Maritim Logg. 

Bli medlem av Norsk Sjømannsforbund! 

Fornavn:........................................................................................................ Personnr. (11 siffer): ..................................................................................................... 

Etternavn: .................................................................................................... Fartøyets navn:.............................................................................................................. 

Adresse: ...................................................................................................... Rederiets navn: ............................................................................................................. 

Postnr. .............................................................................. Sted: .................................................................................................... Kryss av hvis du er lærling ❑ 

E-post: ............................................................................... Tidligere fagorganisert – hvor og når: .................................................... 

Telefon: ......................................................................................................... Din underskrift: ........................................................................................................... 

Alternativt kan du melde deg inn via vår internettside på www.sjomannsforbundet.no 

eller skrive en e-post til oss på adressen: fi rmapost@sjomannsforbundet.no 

Dødsfall 

Sverre Torland, Åkrehamn. Født 29. 

mars 1941. Død 18. juli 2008. Medlem 

siden 1. oktober 1977. 

Hans Nilssen, Bømlo. Født 23. januar 

1923. Død 8. juli 2008. Medlem 

siden 1. april 1958. 

Geir Helge Helgeland, Jørpeland. 

Født 2. mai 1955. Død 31. juli 2008. 

Medlem siden 1. juli 2002. 

Elsa Johansen, Eidsvoll. Født 10. 

mars 1917. Død 8. juli 2008. Medlem 

siden 21. mars 1955. 

Bjarne Willy Rasmussen, Bergen. 

Født 14. april 1935. Død 28. juli 

2008. Medlem siden 1. april 1957. 

Sverre Hårklau, Bøvågen. Født 17. 

januar 1930. Død 26. juni 2008. 

Medlem siden 1. september 1957. 

Martin Ohlen, Ulset. Født 1. juni 

1910. Død 31. juli 2008. Medlem 

siden 1. desember 1931. 

Oddmund Helgesen, Tromsø. Født 3. 

juli 1943. Død 1. august 2008. Medlem 


Ottar Hansen, Laksvatn. Født 2. 

desember 1927. Død 30. mai 2008. 

Medlem siden 18. desember 1951. 

Ole Kristian Fredriksen, Porsgrunn. 

Født 2. januar 1928. Død 10. mai 

2008. Medlem siden 1. november 

1976. 

Hugo Kristoffersen, Samuelsberg. 

Født 8. juli 1964. Død 7. april 2008. 

Medlem siden 1. oktober 2003. 

Jan Arild Kjernsvik, Hønefoss. Født 7. 

mai 1945. Død 25. juni 2008. Medlem 


Arnold Nilsen, Revsnes. Født 16. 

mars 1927. Død 17. juni 2008. Medlem 

siden 1. juli 1962. 

Anders Kildeborg, Kråkerøy. Født 

13. februar 1981. Død 2. juni 2008. 

Medlem siden 1. februar 2005. 



Bruk dine fordeler i LOfavør 

Inntil 30 

øre 

per 

liter 

i bonus 

på 

drivstoff 

| TOPP 

5-GARANTI 

på 

strøm 

| Hotellavtaler i Norge 

5 % rabatt 

på 

bilservice 

| 

Inntil 

10 

% rabatt 

på 

feriereiser 

Forsikring 

av 

bil, 

hus, 

reise, 

barn 

og 

ulykke 

G ode 

og 

rimelige 

bøker 

| Rabatt 

på 

advokattjenester 

| Rabatt 

på 

teletjenester 

| Varmepumper fra Fujitsu 

Rabatt på 

leiebil 

| Rimelig 

bilfinansiering 

| Lø nnsomt, trygt og praktisk Mastercard 

Rabatt ved salg av bolig | Gunstige bankfordeler | Kvalitetsprodukter 

på 

nett 

www.lofavor.no 815 32 600 

| 


Svarsending 0688 

0090 OSLO 

✂

Nytt TVU-styre 

i Buksér og Berging 

Den 9. juni ble det avholdt møte for medlemmer i Sjømannsforbundet 

i Buksér og Berging AS. Det nye TVU-styret består 

av leder Aksel Øksnes, nestleder Steinar Kjenes, sekretær 

Stein Harald Klevestad og styremedlem Morten Idsø. 

Sjøfolkenes 

seniorklubb i Bergen 

Det er satt opp møteplan for Sjøfolkenes seniorklubb i Bergen 

for andre halvår 2008. Møtene avholdes i Norsk Sjømannsforbunds 

lokaler i Østre Muralmenning 1b i Bergen. 

Seniorklubben skriver til Maritim Logg at de har plass til 

flere medlemmer. 

Møteplan 

Onsdag 27. august kl. 12.30 

Onsdag 24. september kl. 12.30 

Onsdag 29. oktober kl. 12.30 

Onsdag 26. november kl. 12.30 

Møt opp, eller ta kontakt med foreningens sekretær, Samuel 

Monslaup på telefon 95 82 99 98 for mer informasjon. 

Skal du gå av 

med pensjon? 

Du kan opprettholde medlemskapet i Norsk 

Sjømannsforbund også etter at du er gått av 

med pensjon. I medlemskapet ligger: 

● Kollektiv Hjemforsikring innboforsikring) 

● Gruppelivsforsikringen 

● Lofavør kort med rabattordninger på bl. a 

strøm, reiser, bøker med mer. 

● Medlemsbladet Maritim Logg. 

● Du har også tilgang til å leie våre flotte 

hytter i Jotunheimen og vår ferieleilighet i 

Oslo. 

Alt dette betaler du kun 110,- per måned 

for! Vi sender deg faktura automatisk hvert 

kvartal, eller du kan opprette en avtalegiro 

på kontingenten. 

Ta kontakt med et av våre kontorer, slik at 

du blir registrert som pensjonist – medlem: 

Hovedkontoret: 22 82 58 18/ 22 82 58 09 

Region Vest: 55 90 73 80 

Region Midt Norge: 70 12 13 85 

Region Nord: 77 61 37 50 

Høna, egget og 

en dansk matros 

■ EN AV MINE FAVORITTHISTORIER OM BARNS UVITENHET dreier seg om 

skoleklassen fra Oslo som var på klassetur til en bondegård. Da de kom 

■ DA inn FAREN i hønsehuset MIN VAR sa UNG husmor jobbet at han her som produseres sjømann. det I skuffen egg hver hjemme eneste dag. 

ligger Det det skapte masse stor flotte forundring bilder fra i klassen. den tiden. De De trodde bildene nemlig gjør at egg det hender ble laget på 

jeg er fabrikk, litt misunnelig og gjorde på store ham øyne og alle da husmor de andre fortalte som fikk at det se verden var hønene uten som å la 

måtte eggene. betale for det. 

Trolig ble det litt for lite urbant for en av guttene i klassen, og han var rask 

■ For med på å 60-tallet dra eggene dro tilbake titusenvis til sin av egen unge virkelighetsoppfatning. 

norske menn, og noen kvinner 

til sjøs. – Men Det var skallene på den lager tiden de selv på fabrikken, Svelvik-ferja ikke ville sant!?! hatt 27 mann på hvert 

skift. Eller noe sånt. På de mange norske skipene som seilte verden rundt 

krydde ■ Barns det av virkelighetsoppfatning sjøfolk om bord. Det var er jungmenn, i det store båtsmenn, og hele noe lettmatroser, annerledes fra 

ikke hvordan fullt så vi lette voksne matroser, ser verden messepiker omkring og oss. messehaker Om enn ikke og direkte hva de gal, nå så er 

het den alle sammen. ofte i beste I tillegg fall ufullstendig. var det maskinister, For barn offiserer har ikke den og tømmermenn. samme mengden 

Sistnevnte erfaring var og for årevis øvrig med en tilegnet yrkestittel kunnskap for de få, som og det en alder fysisk og tilstand egne erfaringer for 

langt gir flere. oss over tid. 

I tillegg mangler ofte små unger ordforråd nok til å beskrive alt de gjør 

■ Med og statistikken opplever rundt i hånd seg. kan Å tisse man en for liten øvrig slurk, raskt som fastlå broren at over min 40 sa år da etter han var 

fatter’n tre-fire sin år karriere hørtes til sikkert sjøs, så helt er riktig det nå ut enda i hans færre ører. som Vi andre jobber har som ledd tømav 

det 

mermenn, uttrykket men i langt enda over flere 20 som år. sliter med dem. Særlig i helgene. 

Noen hull i barneoppdragelsen, for ikke å si virkelighetsoppdragelsen 

■ Nå fant er ikke jeg i det sommer hovedgrunnen hos min egen til at datter det minst også. like I sommer ofte hender tok vi at ferje jeg ikke fra Ystad 

misunner i Sør-Sverige dem som til er Rønne sjømenn. på den Som danske regel øya skjer Bornholm det når jeg midt ser i Østersjøen. at de 

melder Tidlig mye ute vind som på vi værmeldinga. var i restauranten, Jeg har skaffet sagt det vi før oss og vindusbord jeg legger gjerne helt fremst 

hodet i båten. på blokka Der kunne nok en vi gang. se rett Jeg ned er like på sjøsterk dekket over som et baugen, kubein. der en matros 

Den ordnet andre med grunnen tauverket til at som jeg nå ikke var misunner dratt om de bord som siden var til båten sjøs, akkurat var at de hadde 

fikk lagt se virkeligheten fra kai. slik den var. Det er ikke alltid jeg ønsker meg det. 

Det er nemlig ikke til å nekte for at mitt eget selvbilde ville fått seg en 

alvorlig ■ Med knekk store i møte øyne med stod en fireåringen gjeng staute i stolen og ikke sin minst og sterke fulgte sjøfolk. hver eneste Der bev- 

ville egelse nok ikke matrosen min fysikk gjorde. imponert At han noen. hadde knall oransje jakke hjalp sikkert litt. 

Sterke farger er de nest beste fargene i verden for små piker på fire år. Kun 

■ På slått det av punktet rosa. er det mye enklere på hjemmebane. Der kan jeg leve 

i illusjonen Etter et om par egen minutter fortreffelighet, snur hun og seg få mot det meg bekreftet og spør av troskyldig de som står hva han 

meg mannen nærmest. gjør De der siste ute. dagene har nemlig min snart fire år gamle datter 

gjentatt – Han sin er oppfatning sjømann, av svarer den eneste jeg med mannspersonen en selvfølgelig i mine. huset. – Det der er job- 

– Pappa, ben hans. du er den sterkeste i hele verden! 

Etter uttrykket i ansiktet hennes å dømme kunne jeg sagt at matrosen 

■ Bare var så et synd romvesen at det fra er en helt annen umulig planet å få tatt og et at bilde han holdt som bekrefter på å gjøre akku- plass til 

rat den romskipet virkeligheten. hans som skulle lande der ute om fem minutter. 

Da hun endelig fikk igjen munn og mæle, kikket hun bare oppgitt på faren 

sin. Så satte hun kontant punktum for videre diskusjon om hva sjømenn 

gjør og ikke gjør. 

– Han styrer ikke båten, pappa! 

Solstads slagside 


Norsk Sjøoffi sersforbund 

Hovedkontor Oslo 

Maritimt Hus, Rosenkrantz´gt 15 

Postadresse 

Postboks 2000, Vika, N-0125 OSLO 

Telefon 22 00 55 00 

Faks 22 00 55 01 

Bank 6027 05 11662 

E-post: oslo@sjooff.no 

Internett: www.sjooff.no 

Avdelingskontor Ålesund 

Keiser Wilhelmsgt 34, N-6003 Ålesund 

Telefon 70 10 13 80 

Faks 70 10 13 89 

E-post: alesund@sjooff.no 

Asbjørn Furnes, avdelingsleder 

Telefon privat: 70 18 09 34 

Trond A, Dyb, rådgiver 

mobil: 91 75 21 42 

Distriktskontor Bergen 

Nordnesgt 35, N-5005 BERGEN 

Telefon 55 90 24 66 

Faks 55 90 24 67 

E-post: bergen@sjooff.no 

Leif Ivar Bakke, rådgiver 

Mobil: 41 47 65 99 

Kontaktpersoner Oslo-kontoret 

Hans Sande, direktør 

Mobil: 91 61 69 94 

Tore Gjestrum, spesialrådgiver 


Bjørn Haave, avdelingsleder 

Mobil: 91 18 29 15 

Bernhard Lie-Nielsen, seniorrådgiver 

Mobil: 95 92 37 57 

Rune Larsen Røine, seniorrådgiver 

Mobil: 95 13 84 32 

Erik Skogen, rådgiver 


Omar Jørgensen, journalist 

Mobil: 91 84 87 16 

Hilde A. Brubakk, rådgiver informasjon 

Mobil: 97 14 93 09 

Styret 

Roar Gallis, Sandefjord - formann 

Johnny Skjevling, Kristiansund N - 

nestformann 

Terje Bergesen, Sandnessjøen 

Gøran Rishaug, Sortland 

Harald Åge Weines, Harstad 

Asbjørn Grav, Frei 

Olav Støbakk, Godøya 

Tommy Øvstegård, Fiksdal 

Ina Eide, Bergen 

Harry Selsvold, Urangsvåg 

Erling Torpe, Øystese 

Thomas Pedersen, Hundvåg 

Kjersti S. Wengshoel, Forsand 

Knut-Arne Boge, Grua 


KRITISK: 

Avdelingsleder 

Asbjørn Furnes 

er meget kritisk 

til at kapteinen 

om bord på 

«Coral Sea» er 

dømt for narkotikasmugling. 

Foto: Omar 

Jørgensen. 

Sjokkert over gresk dom 

Den kroatiske kapteinen på 

lasteskipet «Coral Sea» ble 

tidligere i sommer dømt til 

14 års fengsel for narkotikasmugling 

i Hellas. Narkotika 

ble funnet i to av 

totalt 27.000 kasser med 

bananer som var om bord 

i skipet. Generalsekretær 

David Cockroft i ITF kritiserer 

dommen på det sterkeste 

og sier dette er en sørgelig 

dag for gresk rettsvesen. 


er også sjokkert over dommen 

og mener i likhet med 

ITF at kapteinen er dømt 

uten fnugg av bevis. 

– Ut fra vårt kjennskap 

om saken er det åpenbart 

at kapteinen er utsatt for et 

justismord, sier avdelingsleder 

Asbjørn Furnes i en 

kommentar. 

– Så vidt vi erfarer har 

aldri tidligere en skipsfører 

blitt tiltalt for varer fun- 

Arbeidsrettssak 7. og 8. oktober 

Arbeidsretten behandler 

Norsk Sjøoffisersforbunds 

stevning av Norges Rederiforbund 

7. og 8. oktober. 

Forbundet har som kjent 

stevnet NR angående forståelsen 

av sikringsbestemmelsen 

for 1. styrmann 

på offshore servicefartøy 

bemannet med matros/ 

kranfører. 

Det ligger et omfattende 

arbeid bak en slik rettssak. 

Saken begynte med en 

uenighetsprotokoll etter 

forhandlingene med NR 

ved forrige tariffoppgjør. 

Deretter stevnet forbundet 

NR for Arbeidsretten – før 

Rederiforbundet på sin side 

utarbeidet et tilsvar. Deretter 

skrev forbundet prosesskrift 

i samarbeid med forbundets 

advokat, Lillann 

Norseng. Dette prosesskriftet 

var klart før sommerferien, 

men Arbeidsretten 

hadde ikke kapasitet til 

å behandle saken før nå i 

høst. 

net gjemt på denne måten. 

Årsaken er åpenbar fordi 

verken kaptein eller mannskap 

er i direkte kontakt 

med slikt gods verken under 

lasting eller lossing – eller 

under selve seilasen for den 

saks skyld. Dessuten, ingen 

om bord visste på forhånd 

hvor lasten skulle losses, 

sier Furnes. 

Han setter nå sin lit til at 

kapteinen blir frikjent i neste 

rettsinstans. 

TAR SAKEN: Advokat Lillann 

Norseng bistår Norsk Sjøoffisersforbund 

i Arbeidsrettssaken. Foto: 

Omar Jørgensen

Lav dollarkurs bekymrer 

Seniorrådgiver Bernhard Lie-Nielsen 

Seniorrådgiver Bernhard 

Lie-Nielsen var i juni på cruisebesøk 

i USA. Hovedgrunn 

til reisen var et møte med 

rederiet NCL, men det ble 

også tid til å gå om bord i 

M/S «Norwegian Dawn» og 

M/S «Majesty of the Seas». 

Hovedtemaet for diskusjonene 

med Norwegian Cruise 

Line (NCL) var lønn i 

forhold til lav dollarkurs. 

Rederiet har ved tidligere 

forhandlinger innført et 

lønnssystem med en type 

bonuser for blant annet å 

dekke opp for lav dollarkurs 

og for å gjøre det attraktivt 

å jobbe i NCL. Rederiet sa at 

dette systemet synes å virke 

positivt og de mente at CBAen 

(den kollektive tariffavtalen) 

var konkurransedyktig 

i forhold til andre rederier. 

For norske offiserer som bor 

utenfor Norge stemmer nok 

dette, men for våre med- 

Til venstre: Staff Captain Nils-Petter Høydal (til høyre) sammen med sin finske 1. styrmann. Midten: Kaptein Trygve Vorren. 

Til høyre: Kaptein Ole-Johan Grønhaug i samtale med Bernhard Lie-Nielsen 

lemmer som bor i Norge, er 

situasjonen midt sagt meget 

vanskelig. Det lar seg vanskelig 

gjøre å leve i Norge 

uten å ha tilleggsjobb i friperiodene 

Forbundet tok også opp 

med rederiet flere enkeltsaker 

som ved tidligere korrespondanse 

ikke var løst på 

en tilfredstillende måte. En 

sak gikk på oppsigelse grunnet 

salg av skip. En annen 

var en avskjedssak der rederiet 

ikke hadde fulgt prosedyrene 

i forhold til CBA. 

Man ble under møtet derfor 

enige om at medlemmet 

skulle få tilbud om å gjen- 

inntre. En annen sak som 

ble diskutert var oppsigelseslønn 

i tillegg til sykelønn 

når sjømannen har mottatt 

sykelønn fra rederiet i 

12 måneder. Konklusjonen 

var at man ikke kan kreve å 

få 12 måneder sykelønn og 

ytterligere oppsigelseslønn 

hvis man ikke vender tilbake 

etter sykelønnsperioden. 

Nyttige skipsbesøk 

Om bord på M/S «Norwegian 

Dawn» møtte vi kaptein 

Trygve Vorren. Han og 

frysemaskinisten er eneste 

norske om bord. Vorren er 

bosatt i USA og hadde man- 

ge synspunkter på lang tids 

feilslått norsk skattepolitikk 

for norske sjøfolk. 

Under besøket på M/S 

«Majesty of the Seas» møtte 

jeg først Staff Captain Nils- 

Petter Høydal. Han trivdes 

godt om bord. 

Etter en lengre samtale 

med Høydal fikk jeg også 

møte kapteinen Ole-Johan 

Grønhaug. Han synes det 

var svært hyggelig med 

besøk fra forbundet som han 

ikke hadde møtt på mange 

år. Samtalen dreide seg mye 

om hvordan situasjonen er 

i cruisenæringen, med skip 

som stort sett er fullsatt av 

passasjerer. Kapteinen og 

staffkapteinen lever hele 

tiden med et press i forhold 

til prestasjon og gode evalueringer 

fra passasjerene. 

Skipsledelsens lønnsvilkår 

er i stor grad basert på denne 

type målbare inikasjoner. 

Skal jeg prøve meg på en 

konklusjon, kan det virke 

som om de norske offiserene 

stort sett trives i cruisefart 

og de passer godt inn 

i et mer og mer internasjonalt 

miljø. Det er slutt på at 

norske offiserer forventer at 

kollegaene rundt seg skal 

være norske. 



ECDIS blir obligatorisk 

IMO Avd.leder Bjørn Haave 

Bjørn Haave var delegasjonsleder 

for IFSMA da 

IMOs underkomité for navigasjon 

møttes i London 30. 

juni - 4. juli. 

Etter heftige diskusjoner 

har IMO fattet vedtak om 

at ECDIS (elektronic chart 

display and information 

system) skal innføres innenfor 

gitte tidsrammer. 

Som i alle andre komiteer og 

underkomiteer ble det opprettet 

tre arbeidsgrupper ved 

siden av arbeidet i plenum. 

I dette møtet var det flere 

saker som var av største 

betydning for norske sjøoffiserer. 

Alle saker som behandles 

i denne underkomité har 

selvfølgelig direkte innvirkning 

på sikkerhet ved navigasjon, 

men på grunn av prioriteringer 

valgte jeg å sitte i 

plenum det meste av møtet. 

Jeg var kun innom gruppen 

som arbeidet med e-navigasjon 

når det var anledning 

til det. E-navigasjon er fortsatt 

i sin barndom, men vil 

uten tvil bli en viktig del av 

fremtidens sikkerhet til sjøs. 

Spørsmålet er fortsatt hvordan 

ansvar og kontroll kan 

fordeles på riktig måte mellom 

skip og land. 

Den faste arbeidsgruppen 

som arbeider med «routing» 

hadde sine oppgaver med å 

se på forskjellige løsninger 

av trafikkseparasjons- og 

rapporteringssystemer. I den 


forbindelse hevdet Norge - 

støttet av blant annet IFS- 

MA - at det var viktig at disse 

rapporteringsrutiner ikke 

gikk på bekostning av vakthavendes 

primære funksjon; 

sikker navigasjon. 

Italia nedstemt 

Ett forslag fra Italia om å 

endre sjøveisreglene (Col- 

Reg) slik at fritidsbåter skulle 

holde av veien for nyttefartøy 

fikk ingen støtte. 

Landets forslag om at alle 

fritidsbåter skal få påbud 

om AIS fikk heller ikke flertallets 

støtte. Etter at forslaget 

var nedstemt forsøkte 

Italia forgjeves å holde liv 

i diskusjonen. Det betyr at 

Italia (eller andre) må gå til 

Sjøsikkerhetskomiteen for å 

få støtte til å gjeninnta dette 

punkt på arbeidsprogrammet 

for NAV-underkommiteen, 

noe som ikke er sannsynlig. 

Flere enn 40 delegasjoner 

tok for øvrig ordet i 

denne debatten. 

Et forslag fra Japan og 

et fra Danmark omhandlet 

obligatorisk krav til føring 

av brovakt-alarm-system 

(Bridge Navigational Watch 

Alarm System, BNWAS). 

Dette ble meget godt mottatt 

av medlemmene av 

NAV-underkomiteen siden 

det helt klart ville redusere 

antall ulykker hvor vakthavende 

navigatør (OOW) 

hadde falt i søvn. Kollisjoner 

og grunnstøtninger er svært 

ofte begrunnet med dette i 

tillegg til tretthetsproblemer 

(fatigue). Ingen delegasjoner 

gikk imot dette forslag, men 

flere - blant annet IFSMA 

- hevdet at dette ikke måtte 

gå på bekostning av krav 

til utkikk. I det danske forslaget 

forelå det også en vag 

setning hvor man hevdet at 

BNWAS ikke skulle påvirke 

fatigue-problemene eller 

bemanningen. 

Forslaget fra underkomiteen 

til Sjøsikkerhetskomiteen 

ble at alle nye skip over 

150 BT og alle passasjerskip 

konstruert etter 1. juli 2011 

skal ha BNWAS installert. 

For eksisterende skip vil det 

lages overgangsregler. 

Obligatorisk ECDIS 

Neste hovedpunkt på programmet 

var om krav til 

ECDIS skulle gjøres obligatorisk. 

IFSMA, blant mange 

andre - deriblant Norge 

som en av initiativtakerne 

- ønsket obligatorisk krav 

til ECDIS. Diskusjonen ble 

ganske heftig og ikke uventet 

var bekvemmelighetsflaggene 

og rederiorganisasjonene 

motstandere. De 

hevdet at man først måtte 

få full dekning av ENC før 

krav om obligatorisk krav 

kunne innføres. Dette kravet 

ble etter hvert vannet ut 

og man ble til slutt enige om 

å innføre ECDIS. 

Underkomiteen aksepterte 

at ECDIS skal installeres 

Ordliste 

på skip av forskjellig type 

og innenfor en gitt fleksibel 

tidsramme. Dette innebærer 

tidspunktet for nye 

passasjerskip på 500 BT blir 

1. juli 2012, for nye tankskip 

over 3000 BT 1. juli 

2012, for nye lasteskip over 

10.000 BT 1. juli 2013, nye 

lasteskip mellom 3.000 og 

10.000 BT 1. juli 2014, eksisterende 

passasjerskip over 

500 BT 1. juli 2014, eksisterende 

tankskip over 3000 

BT 1. juli 2015. For eksisterende 

lasteskip ble følgende 

foreslått: 50.000 BT og 

over 1. juli 2016, 20.000 

BT – 50.000BT 1. juli 2017, 

10.000 BT til 20.000 BT 1. 

juli 2018. 

For lasteskip under 3.000 

BT konstruert før 1. juli 

2013 vil ikke kravet bli gjort 

gjeldende. Skip som vil bli 

tatt ut av trafikk innenfor 

en toårsperiode fra kravet 

blir gjort gjeldende vil 

også kunne slippe å installere 

ECDIS. 

Til tross for alle disse 

grensene må man være tilfreds 

med å få gjennomslag 

for at ECDIS skal bli obligatorisk 

innenfor en akseptable 

tidsramme. 

IMO=International Maritime Organization (FN) 

NAV=IMOs underkomite for navigasjon 

AIS=Automatic Identification System 

BNWAS=Brovakt-alarm-system 

ColReg=Sjøveisreglene 

ECDIS=Electronic Chart Display and Information System 

ENC=Electronic Navigational Chart 

IFSMA=International Federation of Shipmasters Association 

Fatigue=Tretthet/utmattelse

Besøksreise i nord 

Rådgiver Trond Dyb var i 

perioden 27. juli til 2. august 

på skipsbesøk langs kysten 

fra Ålesund til Bodø. – De 

aller fleste var fornøyd med 

innføringen av lokale forhandlinger.Fastlønnssystemet 

virker også etter hensikten, 

sier Dyb. 

Ellers var det påtakelig at 

så mange pensjonister må 

steppe inn som avløsere. 

- De er av avgjørende betydning 

for å unngå at fergene 

har måtte ligge stille i sommer. 

Jeg traff helt klart flere 

pensjonister denne gang 

sammenlignet med tidligere 

reiser. Dessverre var det 

tilsvarende glissent når det 

var snakk om lærlinger og 

kadetter, sier Dyb. 

Tenker økonomi 

Han mener mye tyder på 

at enkelte rederier tenker 

økonomi foran sikkerhet. 

Et eksempel er å erstattet 

matrosen med en lettmatros. 

- Vi registrer også at det 

bygges stadig flere ferger 

der man har under 750 kilowatt 

i hvert maskinrom slik 

at man unngår å ha sertifi- 

Willy Strømmesen om bord i «Bogøy» 

sert maskinst - det holder 

med motorpasser. Det gjør 

ikke saken bedre at enkelte 

rederier har så stor gjennomtrekk 

at dette også svekker 

sikkerheten om bord, 

sier Dyb. 

I tillegg medfører økende 

papirarbeid at man må jobbe 

på frivakten uten å få tilstrekkelig 

hvile. Flere mener 

det går på sikkerheten løs, 

blant annet fordi tankene 

kretser om pairmengden i 

stedet for full konsentrasjon 

Agnar Severdsen om bord i «Torghatten» 

om seilasen. 

En del av hurtigbåtene 

har ikke lugarer om bord og 

mannskapet overnatter derfor 

på land. 

- Greit nok det, men ifølge 

medlemmer er standarden 

til tider uholdbar. Noen 

påviser leiligheter med 

muggsopp, de er trekkfulle, 

med utslitte møbler og uten 

kokemuligheter. Dette er et 

problemområde forbundet 

skal gripe fatt i, lover Dyb. 

Sammenslåing av forbundene 

diskuteres minst like 

mye som før. Og ønsket om 

et felles forbund er stort 

uansett stillingskategori. 

– Om bord uttrykkes det 

dessuten fremdeles stor 

frustrasjon rundt anbudsproblematikken, 

avslutter 

Trond Dyb. 

Stig Are Paulsen og Remi Andre Olsen om bord i 

«Tjøtta». Alle foto: Trond Dyb. 



Full seier i 

Lagmannsretten 

Et medlem har fått fullt medhold i en loss of 

license-sak i Gulating Lagmannsrett. Rederiet 

er dømt til å betale medlemmet 433.360 kroner 

pluss renter 205.652 – totalt 639.012 kroner. 

Rederiet må også betale saksomkostningene 

på 138.409 kroner. 

Advokat Sigmund Z. Berg førte saken på 

vegne av Norsk Sjøoffisersforbund. 

Saken gjaldt en tolkning av angstbegrepet i 

forsikringsvilkårene. 

Nye fagkurs på Gol i 2008 ISPS – STCW 

SIKKERHET OG OPPLÆRING: Innholdet i forbundets fagkurs oppdateres stadig. 

Nå dekker kurset IMO-kravene i ISPS-koden for Ship Security Officer (SSO). Kursdeltakerne 

blir også assessor og instruktør i henhold til STCW-konvensjonen. 

■ KURSINFO 

■ Sted 

Alle fagkurs holdes på Pers Hotel på Gol 

■ Kursets innhold 

Kurset skal gi deltakerene økt kunnskap om 

– godkjenning som assessor og instruktør fra Sjøfartsdirektoratet 

– STCW-konvensjonens avsnitt A I/6.4, 6.6 krav til 

opplæring og bedømmelse. 

■ Instruktører og samarbeidspartnere 

Kursene arrangeres av Norsk Sjøoffisersforbund i samarbeid 

med Norwegian Maritime Safety Consultans. 

PÅMELDING 

Navn: 

Adresse: 

Uke 39: 22.-25. september Uke 45: 3.-6. november 

Medlemsnr. Telefon: 

Stilling/rederi: 


Revisjon av 

overenskomst for 

plattformsjefene 

Norges Rederiforbund og Norsk 

Sjøoffisersforbund underskrev 13. 

august protokoll for revisjon av 

overenskomsten for plattformsjefer. 

Den reviderte overenskomst 

vil bli sendt hjem til alle plattformsjefene. 

Fiskerimesse 

i Ålesund 

Norsk Sjøoffisersforbund hadde 

felles stand med Norsk Sjømannsforbund 

på Nor-Fishing 

som gikk av stabelen i Ålesund 

11.-15. august. 443 utstiller fra 

22 land deltok på messa som 

også samlet et stort publikum. 

TEORI OG PRAKSIS: Anerkjente foredragsholdere 

sørger for teoridelen som blir fulgt 

opp av gruppearbeid og praktiske øvelser. 

■ Kursavgift 

Ordinær kursavgift er kr. 9 800,– Aktive medlemmer av Norsk 

Sjøoffisersforbund betaler kun egenandel på kr. 2 250,–. 

For medlemmer dekker forbundet også dokumenterte utgifter 

til reise og opphold. 

■ Påmeldingsfrist 

Frist for påmelding er fire uker før kursstart. 

Faks eller send påmeldingen til 

Norsk Sjøoffisersforbund, 

Postboks 2000 Vika, 0125 Oslo 

Faks: 22 00 55 01 E-post: oslo@sjooff.no

forsikringskontoret 

Bonus på bilforsikring 

Liv-Torill Moen 

svarer 

Jeg skal kjøpe bil nr to. Denne 

skal brukes av meg og min 

sønn som akkurat har fått 

førerkort. Har 70% tredje 

år på bilen jeg nå har. Hvilken 

bonus får jeg på den nye 

bilen? 

Svar: 

– Bil nummer to kan få samme bonus 

som bil nr 1, men maks 50 %. Om 

du tidligere har hatt en bil nr 2 som 

i løpet av de siste tre årene er solgt 

eller avregistrert kan det være at du 

har en ventende bonus. En bonus kan 

nemlig ligge og vente i 3 år før den 

forsvinner, forteller Liv-Toril Moen 

på Sjøoffiserenes forsikringskontor. 

– Om det er så at din sønn skal være 

hovedbruker av bilen, bør du vurdere 

å registrere bilen på ham. Dette innebærer 

riktignok at han må starte på 20 

%, men siden bonus ikke kan arves må 

barna før eller siden starte «på bunn». 

Og kjører han skadefritt de kommen- 

Flotte nyheter i sjooff-shopen! 

Bestill i dag på shop.sjooff.no 

Weekendbag 

80 liter 

MER OM: Weekendbag med gjennomtenkte 

løsninger i meget god 

kvalitet. Med hjul, rullehåndtak og 

mange praktiske rom og detaljer. 

Farge: Grå/sort. 

North Face Duffle bag 

Velg mellom 70 og 90 liter, rød eller sort 

Kr 895,- 

(90 liter kr. 995,-) 

kr 499,- 

MER OM: En bestselger 

fra North Face, til hyggelig 

Sjøoffisers-pris! 

Meget slitesterk og PVC-fri. 

Komprimeringsstropper og 

skulderstropper. 

de årene er han etter 5 år oppe i 70 % 

bonus. Dessverre kan ikke vi tegne forsikring 

på sønnen din, vi kan bare forsikre 

biler til medlemmene og deres 

ektefeller/samboere, sier Moen. 

Reglene for bonusberegning er like i alle 

bilforsikringsselskap i Norge. Derfor 

kan du også enkelt bytte selskap om du 

finner et gunstigere tilbud en annen plass. 

– Det har vi mange tilfeller av på forsikringskontoret, 

og de fleste bytter til 

våre avtaler, sier Liv-Toril Moen med 

et smil. 

«Seamaster» maritim jakke 

Vindjakke/allværsjakke i superkvalitet 

kr 890,- 

MER OM: 3-lags sveiset vindtett/vanntett 

jakke med teipede sømmer og vanntette 

glidlåser. 2-veis elastisk stoff under 

ermene for økt bevegelighet. Innvendige 

elastiske mansjetter rundt håndledd og 

høy justerbar krage med microfleece fòr 

og refleksstripe. Avtagbar og justerbar 

hette med refleks. 3 utvendige og 

en innvendig lomme, samt innvendig 

mobillomme 

Leveres i rød, kongeblå og marineblå, størrelser S til XXL. 

Alle produktene leveres med en liten, diskré Sjøoffisersforbundslogo. Prisene inkluderer porto ut ekspedisjon inne Norge – ingen tillegg tilkommer! Bestill på shop. 

sjooff.no eller via www.sjooff.no. 



Medlemsfordeler: 

■ Kollegastøtteordningen 

Norsk Sjøoffisersforbunds kollegastøttegruppe 

er et tilbud til 

medlemmer som har vært utsatt 

for spesielle påkjenninger i tjenesten 

om bord. Som medlem kan 

du når som helst kontakte koordinatoren. 

Han formidler kontakt til 

gruppens medlemmer eller andre 

som kan være en samtalepartner 

eller støtte for deg. 

Kollegastøttegruppen: 

22 00 55 00 (a) 

22 60 95 67 (p) 

95 13 84 35 (mobil) 

■ Gratis advokathjelp 

Som medlem i Norsk Sjøoffisersforbund 

kan du få gratis 

juridisk bistand også i private 

saker. Forutsetningener at du 

kontakter advokaten, Sigmund 

Z. Berg, på avtalte tidspunkter 

og at henvendelsen kan besvares 

på telefon. Dersom henvendelsen 

fører til en konkret sak for 

medlemmet, må videre oppfølging 

og betaling avtales direkte med 

advokaten. 

Advokaten har satt av tid til å 

hjelpe medlemmer av forbundet 

hver første mandag i måneden 

mellom kl. 14.00-15.00. 

I disse tidsrommene kan du ta 

direkte kontakt på telefon 69 36 

73 00. Mener du at du trenger 

juridisk assistanse i en jobbsak, 

kontakter du Norsk Sjøoffisersforbund, 

tlf. 22 00 55 00. 

INNMELDING Norsk Sjøoffisersforbund 

Maritimt Hus • Rosenkratz´gt 15 • Postboks 2000 Vika • 0125 Oslo • Telefaks: 22 00 55 01 • Telefon: 22 00 55 00 

Bankgiro: 6027.05.11662 • Org. nr.:974 266 997 

Fullt navn: 

(navn/deler av navn som ikke brukes, skrives i parentes) 

Fødselsdato: 

Norsk personnummer: 

Sertifikat (hva slags): 

Utstedt når (år): 

Gateadresse: 

Postadresse/-sted: 

Er du, eller har du tidligere vært medlem 

av enn annen maritim fagforening? 

Ja Nei 

Hvis ja, oppgi hvilket forbund? 

Opphørte år: 

Jeg tillater og ønsker at Norsk 

Sjøoffisersforbund 

sender meg informasjon per e-post 

i spesielle/viktige saker: 

Ja Nei 

■ Forsikringer 

Dette er inkludert i medlemskapet: 

Seilende medlemmer med gyldig 

helseattest for sjømenn, som 

betaler aktiv medlemskontingent, 

er dekket av en livsforsikring 

på kr 150 000. Den gjelder til 

du fyller 62 år, og Norsk Sjøoffisersforbund 

betaler premien for 

denne forsikringen. Ingen andre 

forsikringer følger automatisk 

gjennom medlemskapet. Du må 

selv melde deg på for å være med 

på forsikringene. 

Dette kan du kjøpe: 

Som medlem av Norsk Sjøoffisersforbund 

kan du få ulike skadeforsikringer 

til en svært gunstig pris. 

• Innboforsikring 

Telefon (privat/mobil/arbeid): 

E-postadresse: 

Skipets navn: 

Rederi: 

Fartsområde (innenriks/utenriks etc): 

Stilling: 

Tariffavtale: 

• Livsforsikring for ektefelle/ 

samboer 

• bilforsikring 

• villaforsikring 

• fritidsbåtforsikring 

• fritidshusforsikring 

• ulykkesforsikring 

• verdigjenstandsforsikring 

• reiseforsikring 

Du kan sjekke priser og bestille 

forsikringer på internett. 

www.wli.no/sjooff 

22 00 55 00 

forsikring@sjooff.no 

Undertegnede ønsker med dette å melde seg inn i Norsk Sjøoffisersforbund, og 

forplikter seg samtidig til å opptre som en lojal kollega. Videre lover jeg å overholde 

forbundets lover, og vil ikke ta plassen etter en kollega som har mistet 

denne fordi han har overholdt forbundets bestemmelser. 

I tillit til forbundet og dets styre, undertegner jeg dette under forutsetning av at erklæringen aldri 

vil bli anvendt til lojale medlemmers skade. 

Dato: Underskrift: 

Kontingenten er kr 300,- pr. måned. 

Hvori opptatt 

Norsk Skibsførerforbund (stiftet 1889) 

Norsk Styrmandsforening (stiftet 1910) 

Ta kopi av siden eller kontakt Sjøoffisersforbundet for eget skjema dersom du ikke vil klippe i bladet. 

Les forbundets vedtekter før du sender din innmelding.

PÅ REKKE OG RAD: «Island Challenger», «Stril Power» og «Bourbon Pearl» ved kai i Dusavika. Foto: Erik Skogen 

Hektisk aktivitet 

Rådgiverne Erik Skogen og 

Leif Ivar Bakke gjennomførte 

nylig en omfattende 

besøksrunde til skip ut 

fra Stavanger, Aberdeen og 

Esbjerg. 

- Det var oppsiktsvekkende 

mange skip å besøke. 

Det tydelig at næringen går 

på høygir, sier Erik Skogen 

til Maritim Logg. Han legger 

til at det høye arbeidstempoet 

gjør at mange 

knapt har tid til å sette seg 

ned for å diskutere aktuelle 

saker, men at han likevel 

har mange tilbakemeldinger 

administrasjonen kan jobbe 

Stadig farligere i Nigeria 

Sikkerhetssituasjonen i Nigria er 

forverret den siste måneden. En 

rekke skip og installasjoner er 

angrepet og flere mennesker er 

blitt drept. Rundt 20 utenlandske 

personer er blitt kidnappet siden 

begynnelsen av juni. I løpet av kort 

tid er også tre skip som opereres av 

norske rederier angrepet, men det 

er ikke rapportert skader på mannskap 

ved disse tre angrepene. 

Fortsatt i Nigeria 

En undersøkelse fra Norges Rederiforbund 

tidligere i sommer viser 

at 10 norske rederier for tiden opererer 

i Nigeria. Disse rederiene har 

til enhver tid omtrent 55 norske 

statsborgere i området. 

Norsk Sjøoffisersforbund har 

lenge sterkt frarådet medlemmer 

å tjenestegjøre i det farlige farvannet. 

videre med. 

Hete diskusjonstemaer var 

naturlig nok det forestående 

tariffoppgjøret utenriks og 

kortere seilingsperioder. 

– Meningene om seilingsperiodene 

var som alltid delte, 

sier Skogen. Han møtte også 

mange medlemmer som var 

misfornøyd med at skiftedagen 

ikke ble overholdt. 

– Det er tydelig at særlig 

operatørene mangler 

respekt for skiftedagen, sier 

Erik Skogen. 

Du kan lese begge rapportene 

fra skipsbesøkene i sin 

helhet på www.sjooff.no. 

Gla’melding fra Egypt 

I begynnelsen av juli skrev vi i Ukesinfo at 

sjøfolk hadde blitt nektet umiddelbar nødvendig 

medisinsk assistanse og landlov i 

havn i Egypt. Forbundet kontaktet umiddelbart 

så vel norske som egyptiske myndigheter 

og rederi. Kort tid etter mottok vi en 

e-post fra skipet hvor det sto: Saken er løst. 

Vi får likevel shore pass. 

Det kan foøvrig opplyses at norske myndigheter 

enda ikke har svart på vår henvendelse 

så løsningen ligger altså ikke der. 


leserinnlegg 

Maskinister eller maskinoffiserer? 

Jeg reiser i dag som 2. maskinist i supplyfarten, 

noe jeg trives godt med. Jeg 

er stolt over mitt yrke og min utdannelse, 

og føler at jeg virkelig får delta i 

den nye «æra» da jeg er heldig og reiser 

på et LNG-drevet fartøy. Utviklingen 

«under dekk» har de senere år 

vært enorm, og kommer til å forsette 

i samme spor. De nye utfordringene er 

jo positive for oss som skal drifte og 

vedlikeholde systemene, samtidig som 

at det setter større og større krav til 

maskinbesetningen. Jeg har flere ganger 

spurt meg selv; er det bare oss i maskinbesetningen 

som har registrert dette? 

Jeg har et inntrykk av at holdningene 

ovenfor maskinbesetningen stoppet 

opp for lenge siden. Maskinistene skal 

fremdeles være «skittgriser» som holder 

seg nede i den mørke «kjelleren». 

Dette er jo holdninger som stammer 

fra «Dampskutetiden»! Slike holdninger 

finner en over alt en snur seg. Når 

media kommer om bord og skal se seg 

om i et nytt og spennende fartøy som 

er bygget på revolusjonær og ny frem- 

Ufint innlegg i kjølvannet av «Bourbon Dolphin»-tragedien 

leserinnlegg leserinnlegg 

Kommentarer til Sjøkaptein Mørkeseth 

Omsider var det en kaptein som mannet 

seg opp til å skrive noen ord. Men 

han virker litt historieløs etter min 

mening. 

Han spør ”hvordan er det mulig?” å 

sende en båt som ”Bourbon Dolphin” 

til havs? Vet han ikke det? Om ikke så 

skal jeg gi ham noen hint. I den tiden, 

for en mannsalder siden, da jeg studerte 

i flere år i Ålesund ble det besluttet av 

styresmaktene at norsk skipsfart skulle 

nedlegges. Finansguruen Skånland 

hadde regnet seg til at vi likegodt kunne 

gjøre noe annet. Men hva vi skulle 

gjøre sa han ikke noe om. Og dermed 

begynte det. Skolene skulle nedlegges, 

sjøfolkene skulle erstattes med andre 

og billigere folk av alle slag og verftene 

ble for dyre i forhold til billiglandene. 

Slik forsvant erfaringen og utdannelsen 

med god hjelp av rederne og deres 

kapteiner. Og med ordre fra storting og 

regjering. Dette kan jeg si med sikkerhet 

fordi jeg var med på flere store konferanser 

der elevene fikk uttale seg og 

komme med forslag. At vi på Møre har 

greid å beholde en viss utdannelse og 

et miljø er jo mer på fandenskap eller 

med velsignelse fra redere og regjering. 

Derfor blir det bygget båter som aldri 

skulle forlatt kaien og med velsignelse 

fra DNV og Sjøfartsdirektoratet som 

synes å ikke vite bedre etter hvert. At 

rederiet og verftet bygger en båt som 

ikke holder mål er så sin sak, men at 

ikke myndighetene stopper galskapen, 

det er mye verre. Men det er snakk om 

penger, store penger. Dette burde sjøkapteinen 

vite bedre enn noen annen. 

ISM kode 

Jo der finnes en masse manualer og 

påbud og ønsketenkning, men om en 

ikke har mer erfaring enn at en må bla 

opp i manualen for den minste ting så 

er en ikke skikket til å gå fra kai. 

Rederiet sviktet 

Manglende dokumentasjon, prosedyrer, 

risikoanalyser var ikke tilstrekkelige. 

Sakt det rett ut: Båten var ikke 


brukbar til det den var kjøpt til. Men feil og prosedyrer og annet utenforstå- 

kapteinen trodde at han hadde verdens ende dill er bare utenomsnakk. 

beste uansett. Det var en fatal feil. Det Stabiliteten måtte være tilstrekkelig 

går an å bygge inn større sikkerhet, om selv med slepet helt ute på siden akterut 

en bare vil betale litt mer. 

og med en maksimal belastning tilsvarende 

maksimal trekkraft på winchene 

og full fart forover. Likevel burde den 

For dårlig opplæring og instruksjon. ha en del i reserve. Og da blir det en 

Hva forventer dere egentlig? Krave- helt annen båt enn ”Bourbon Dolphin”. 

ne senkes stadig av de samme folkene Det der er udiskutabelt. Og hadde den 

som her står frem og kritiserer mann- hatt tilstrekkelig trusterkapasitet forut 

skapene for ukyndighet. Den som var så hadde den holdt riktig posisjon, og 

mest ukyndig i dette tilfellet var dess- unngått å komme i problemer. 

verre kapteinen. Jeg må tillate meg å Jeg skal la være å hefte meg med 

spørre hvorfor han ikke hørte på mas- resten av utenomsnakket og ser frem til 

kinistene? Hadde han vist hensyn så rettsaken. Men det blir vel det samme 

hadde dette aldri skjedd, selv om båten mølet opp igjen. Det som nå er i ferd 

var dårlig. Så enkelt er det. Men maski- med å skje i norsk shipping er skremnister 

er jo stort sett en pest og en plamende. Om kort tid så er det nesten 

ge for kapteiner. 

ikke folk med erfaring tilbake til jobber 

verken på sjø eller land. 

Jeg vil til slutt minnes våre kolleger 

Etter en masse bla –bla så kommer det og mine kamerater som omkom. Like- 

at ingen enkelt feil verken menneskedan en varm tanke til de etterlatte. 

lig eller teknisk førte til ulykken. For Jeg håper det blir tatt affære til 

noe tøv. Båten holdt ikke mål overfor vesentlige forbedringer slik at det blir 

de belastningene den kunne utsettes for siste gangen vi får høre om en slik ulyk- 

av maskineri og wincher og kapteinen ke. 

hadde ikke nok erfaring til å forstå at 

dette kunne bli farlig. Så enkelt er det 

AUDUN BERG, 

egentlig. Alt det her mølet om system- 

PENSJONERT MASKINSJEF 

Rederiadministrasjonen 

Myndighetene 

Viser til leserinnlegg i Maritim Logg 

8/2008 som er undertegnet pensjonert 

maskinsjef Audun Berg. Selv kjenner 

jeg saken «Bourbon Dolphin» kun fra 

pressen, og er også ukjent med ankerhåndteringsfartøyer, 

men jeg har meget 


driftsteknologi, hvor går de hen? Jo opp 

på broen så klart! Det er jo slik at det 

er de som jobber der oppe, altså dekksoffiserene, 

som starter, kontrollerer og 

kjører de nye motorene og systemene 

som står i «kjelleren», er det ikke det? 

Er det rart at folk flest får et litt skeivt 

inntrykk av maskinbesetningen når de 

får slike «inputs» fra media? 

Jeg tror tiden nå er overmoden for 

en holdningsendring. Men hvordan 

skal vi få til dette? Kanskje arbeidstittelen 

kunne være et sted å begynne? 

For hvorfor er det egentlig slik at det 

skal hete 1.styrmann og 2.maskinist, 

2.styrmann og 3.maskinist? I følge protokoll 

mellom DNMF og NSOF som er 

tilsluttet av NR skal lønnsrelasjonene 

på disse stillingene være likestilte på 

hhv. 81% (1.styrmann og 2.maskinist) 

og 76% (2.styrmann og 3.maskinist) 

i forhold til maskinsjefen. Utdanningen 

for både dekk- og maskinoffiseren 

er også like lang. Dette med arbeidstitler 

kan nok oppfattes som pirkete, og 

som «misunnelse» ovenfor dekksoffise- 

lang erfaring som overordnet på store 

tankskip. 

I innlegget kritiserer Audun Berg 

den omkomne kapteinen i særdeles 

ufine vendinger. Berg sier at hvis bare 

kapteinen hadde hørt på maskinistene, 

så hadde ikke Bourbon Dolphin 

kantet. Videre sier Berg at for kapteiner 

er maskinistene bare en pest og en 

plage. Går man tilbake til den gangen 

man gikk over fra seil til damp så kunne 

man nok finne folk med slike holdninger 

som Berg beskriver, men i våre 

dager så er det teamwork om bord og 

ikke steile motsetninger mellom maskinister 

og navigatører. 

Videre tviler jeg sterkt på at dagens 

kapteiner vil overprøve anmodning fra 

maskinsjefen eller vakthavende maskinist 

om å stoppe maskinereri eller i det 

rene, men jeg tror at å rette opp i dette 

vil være et helt nødvendig skritt for å 

starte en holdningsendring blant rederne 

og folk flest. 

Jeg tror også dette kan ha effekt på 

rekrutteringen av maskinoffiserer. Dersom 

en spør skoleungdom som skal velge 

retning i arbeidslivet om hvem han 

tror tjener mest penger av 1.styrmann 

og 2.maskinist, tror jeg vi alle kan klare 

å tippe hva svaret vil bli. Viktige kriterier 

for ungdom som skal velge retning 

i dag er nettopp saker som lønn, 

prestisje og anerkjennelse. Det klinger 

bedre i ungdommens ører med dekksoffiser 

enn maskinoffiser. Hvem vil vel 

utdanne seg til «skittgris» når en med 

like lang utdannelse kan bli dekksoffiser? 

Forskjellene må jevnes ut. Dette er 

åpenbart, og et vesentlig skritt i riktig 

retning for maskinoffiserene! 

TERJE FYLKESNES 

minste ta av litt av pådraget uten at skipet 

da vil komme i fare på et eller annet 

vis. Alle kapteiner vet at hvis chiefen 

roper stopp, så er det fare på ferde, og 

da overprøver man ikke dette uten god 

grunn for å vise hvem som bestemmer 

om bord. 

Innlegget til Berg burde vært beskåret 

for de setningene jeg refererer til. 

Oppe i dette er det en død kaptein som 

ikke kan forsvare seg. Det er mulig 

kapteinen gjorde en fatal feil, men å 

si at hendelsen ikke hadde skjedd dersom 

han hadde hørt på maskinistene er 

upassende å sette inn i et medlemsblad. 

Redaktøren av Maritim Logg burde 

tenkt på dette. 

LARS VIDAR MOEN 

SKIPSFØRER I AKTIV TJENESTE

«Bourbon Dolphin» 

- ulykken som krever at påtalemyndigheten ved statsadvokaten foretar en rettslig avklaring ved domstolen 

Undersøkelseskommisjonens mandat 

var å vurdere faktiske omstendigheter 

som kunne tenkes å begrunne straffeansvar 

for enkeltpersoner eller foretak 

eller annet i forbindelse med ulykken. 

Påtalemyndighetene i Norge har innledet 

etterforskning i saken under ledelse 

av statsadvokaten i Møre og Romsdal. 

Health and Safety Executive (Aberdeen) 

er også i gang med undersøkelser. 

Kommisjonen har ikke tatt stilling 

til om straffebruddd eller andre sanksjonsbelagte 

regler er overtrådt. Det 

skal domstolene avgjøre. Jeg tilføyer 

at det ligger svært sterke føringer i 

rapporten for at denne saken ikke bare 

har betydning for å plassere ansvar og 

skyld i forhold til denne ulykken, men 

at den også er av prinsippell betydning. 

For sjøfartsnasjonen Norge som 

en ledende maritim nasjon. For Norges 

rettslige omdømme internasjonalt (er 

vi en rettstat eller en sjøsikkerhetens 

bananrepublikk, der det er fritt frem 

for et rederi å bryte lover og regler?) 

For de omkomne og for alle pårørende 

som sitter igjen i bunnløs sorg og 

fortvilelse. 

Påtalemyndighetene har i realiteten 

ikke noe valg, slik jeg tolker rapporten. 

De avvik, påviste lovbrudd, feil og 

mangler samt ansvar i forhold til krav 

i nasjonale og internasjonale lover og 

foreskrifter som rapporten avslører må 

avgjøres av domstolene! Hvorfor? 

Rapporten slår fast at det ikke var 

en enkelt feil som utløste ulykken, men 

en kombinasjon av flere feil og mangler. 

I lloyds List av 26.06.2008 sakser 

jeg: «A large percentage of investigations 

are so superficial as to be useless, 

a problem is that some accident 

investigation reports turn out to be 

very vague about the real causes and 

the sequence of events leading up to the 

accident, but reveal instead a long list 

of possible causes». 

Rapporten konkluderer og gir anbefalinger. 

Men gir ikke hvert avvik aner- 

kjent metodisk behandling for å komme 

frem til det vi kaller «real causes». 

Dette kan skyldes kommisjonens 

arbeidsmetodikk. IMO, UN - International 

Maritime Organization har utarbeidet 

en standard prosedyre for gransking 

av ulykker, A. 849(20); «Code 

for the Investigation of Marine Casualties 

and Incidents». Denne er bygd opp 

med målsetting om å finne den egentlige 

årsak til en ulykke med det formål å 

fremme sikkerheten til sjøs 

Rapporten lister opp 25 sentrale 

konklusjoner. Hver konklusjon er 

avvik i forhold til lover og foreskrifter. 

Rapporten har begrunnet dette og 

har også kommet med mange anbefalinger. 

Noen anbefalinger har allerede 

gitt endringer i dagens regelverk. Flere 

må komme. Konklusjonene er klar 

og entydig: Mangelfull stabilitet, mangelfull 

dokumentasjon, ikke utført risikoanalyser, 

ikke tilstrekkelig detaljert 

ankerhåndteringsprosedyre (generell), 

ikke skipsspesifikk ISM code system, 

mangelfull hand over, mangelfull opplæring, 

rederiet undersøkte ikke om 

skipet var egnet for denne type operasjon, 

rederiet sørget ikke for å skaffe 

seg informasjon om innholdet og 

omfanget av den oppgaven «BD» ble 

satt til å utføre. DNV og Sjøfartsdirektoratet 

har gjennom revisjoner og sertifikatutstedelser 

ikke klart å avdekke 

svikt og mangler i systemene i rederiet, 

planleggingen av RMP var ufullstendig, 

ikke fullstendig oppstartsmøte, 

ikke tilstrekkelig informasjon til 

kapteinen om operasjonen, mangler i 

contingency planning ved ukontrollert 

avdrift fra utkjøringslinjen m.m. 

Rapporten påpeker at konklusjonene 

og anbefalingene innebærer brudd 

på flere sikkerhetsbarrierer! Feil og 

forsømmelser samt karakteristikk av 

enkeltpersoner, foretaks eller institusjoners 

opptreden er klar i rapporten. 

Rapporten har belyst en rekke forhold 

og gitt en omfattende og til dels detaljert 

fremstilling av de faktiske situasjo- 

ner. Den bør være tilstrekkelig grunnlag 

for påtalemyndighetene å avgjøre 

at domstolene kan utløse straffeansvar 

eller sivilrettslig ansvar. 

Jeg har mottatt mange henvendelser 

etter at mine synspunkter vedrørende 

granskingskommisjonens rapport stod 

på trykk i Sunnmørsposten og Maritim 

Logg. Alle har vært ubetinget positive. 

Jeg oppfordrer alle til å mobilisere 

og engasjere seg i denne saken. Den 

har stor prinsipiell betydning for Norge 

som ledende sjøfartsnasjon, rederienes 

ansvar for skipenes sikkerhet og de 

ansatte om bord. Jeg utfordrer også 

sjømannsorganisasjonene, enkeltmedlemmer, 

kolleger og andre sikkerhetsinteresserte 

til å bistå med å få prøve 

denne ulykken rettslig ved domstolene. 

Det er utrolig hva vi kan få til bare vi 

står samlet! Jeg mener at Statsadvokaten 

har plikt til å prøve for domstolene 

ansvar og skyld i forhold til de faktiske 

avvik/brudd på ISM kodens regelverk 

med tilhørende kvalitetssikringssystemer 

som granskingsrapporten så 

klart avdekker. 

Skriv til 

Maritim Logg! 

TOR P. MØRKESETH 

SJØKAPTEIN 

Innlegget er forkortet 

Har du synspunkter, bilder eller 

historier du vil dele med leserne 

av Maritim Logg? Da kan du sende 

det til Maritim Logg, postboks 

231 Sentrum, 0103 Oslo eller fortrinnsvis 

på epost til res@lo-media. 

no. Maritim Logg forbeholder seg 

retten til å forkorte lange innlegg. 

Anonyme innlegg aksepteres som 

hovedregel ikke. 


jubilanter 

Norsk sjømannsforbund 

95 år 

17.09 Jørgen Smaabrekke 

24.09 Ole Noralf Farberg 

29.09 John Kåre Olsen, BORGHEIM 

85 år 

05.09 Anton Hansen, SALTNES 

09.09 Kåre Mjøs, FREKHAUG 

23.09 Sverre Pettersen, RÅDAL 

25.09 Sverre Andersen, BOSBERG 

80 år 

05.09 Arild Martin Andersen, 

GAMLE FREDRIKSTAD 

06.09 Hilda Pettersen, TOMASJORD 

07.09 Sigmund Bergvoll, STONGLANDSEIDET 

12.09 Børre Tolv Jacobsen, KRISTIANSAND S 

75 år 

19.09 Reinert Gjuv, TØNSBERG 

21.09 Idar Sigfred Johansen, MOSS 

22.09 Svein Å Veiby, SANDEFJORD 

26.09 Øivind Johan Wangsholm, BERGEN 


90 

22.09 Steinar Isaksen, SØR-AUDNEDAL 

85 

19.09 Ernst Andre M. Værdal, HARSTAD 

80 

02.09 Rolf Johan Johannessen, VENNESLA 

07.09 Nils Bratli Lysen, BJOA 

27.09 Gunnar Bjelkåsen, VEGÅRSHEI 

75 

11.09 Einar Magne Hansen, AVALDSNES 

13.09 Bernt Ingebrigtsen, BERGEN 

14.09 Karl Otto Skog, BODØ 

16.09 Jørgen Tumyr Thorsen, AUSTRHEIM 

70 

08.09 Åge Strøm, TRONDHEIM 

14.09 William Kjell Hansen, HAUGESUND 

17.09 Nils Fredrik Husmo, SVOLVÆR 

21.09 Olaf Kr. Gundersen, LILLESAND 

23.09 Jon Paul Birkelund, CANADA 

23.09 Jan Olav Fosse, GODVIK 

25.09 Reidar Emil Oseberg, KRISTIANSAND S 

25.09 Rolf Andor Tobiassen, EIKELANDSOSEN 

28.09 Einar Fevang, SANDEFJORD 

29.09 Bjarne Lande, TYSNES 

29.09 Finn Thorud, VEAR 

65 

01.09 Jan Oddleiv Hansen, LILLESTRØM 

01.09 Dagfinn Magne Nygård, ULSET 

04.09 Oddvar Jonny Klubben, TORVASTAD 


70 år 

03.09 Anny M Pedersen, ÅGSKARDET 

05.09 Oddmund Johansen, KRÅKRØHAMN 

15.09 Didrik Conrad E Varan, 

KRISTIANSUND N 

15.09 Tore Vike Søby, TOLVSRØD 

15.09 Torleik Hemningsen, LAKSVATN 

16.09 Ivar Borch, HAMMERFEST 

60 år 

01.09 Osvald Sjøthun, HAFSLO 

02.09 Kjell Magne Velde, KOPERVIK 

03.09 Svein Åmås, VOLDA 

12.09 Gerd Wenche Larsen, RYPEFJORD 

15.09 Tor Nordbø, SOLA 

16.09 Helge Einar Solheim, SKIEN 

17.09 Harald Natterøy, URANGSVÅG 

18.09 Alf Hansen, SIRA 

18.09 Svein Magnor Eidissen, LØDINGEN 

21.09 Håkon Kleppe, VALESTRANDSFOSSEN 

21.09 Roald Søreide, BJORDAL 

07.09 Ivar Johnsen, SANDNES 

12.09 Erik Østenstad, HAUGESUND 

12.09 Olav Østenstad, SKJOLDASTRAUMEN 

18.09 Arvid Grindheim, STRAUME 

19.09 Stein Buvik, SANDE I VESTFOLD 

19.09 Ove Johan Olsen, FAUSKE 

22.09 Arve Busch, SOLBERGELVA 

22.09 Gunnleik Huge Isaksen, HARSTAD 

24.09 Trygve Helland, ARNATVEIT 

25.09 Helge Christoffer Englund, TOFTE 

27.09 Frode Hauge, SANDNES 

27.09 Edvin Takset, EIDSÅ 

29.09 Bjørn Erik von Tangen Tofsland, FEVIK 

60 

01.09 Karl Reinert Simonsen, RØSVIK 

03.09 Finn Vaksdal, FYLLINGSDALEN 

07.09 Unni Dahl, OLSVIK 

09.09 Bjarne Molvik, ÅRAM 

10.09 Eivind Berentsen, BJØRØYHAMN 

14.09 Magnus Mostrøm, HAUKELAND 

Løsningen på sudokuoppgavene 

side 46 

© & Distribution: www.knightfeatures.com/www.pib.dk sud_ss0010a.tif 

22.09 Helge Iversen, ASK 

22.09 Markus Pedersen, HARSTAD 

23.09 Nils Vedøy, ÅKREHAMN 

23.09 Gunvor Søreide, KRAGERØ 

26.09 Einar Kolbjørn Ness, ELLINGSØY 

27.09 Steinar Nilsen, NORD-LENANGEN 

28.09 Magne Sørensen, LØDINGEN 

29.09 Eva Rynning, OSLO 

29.09 Per Helge Egeland, MANDAL 

50 år 

17.09 Joar Iversen, KOLVEREID 

19.09 Rolf-Ernst Jensen, SKJERVØY 

21.09 Robert Brekke, ÅLESUND 

22.09 Bjørn Terje Hansen, LEKA 

22.09 Rudi Willassen, HENNINGSVÆR 

27.09 Jean Sørnes, HERØY 

27.09 Svein Merkesvik, ASKVOLL 

28.09 Terje Klausmark, BRØNNØYSUND 

29.09 Gjermund Gundersen, PRESTFOSS 

14.09 Oddvar Arnfinn Vasseng, FJELL 

14.09 Rune Wenngren, ANKENESSTRAND 

15.09 Tore Sætervold, SVERIGE 

16.09 Håkon Johannes Johannesen, MOSS 

19.09 Arthur Bekkenes, HAUGLANDSHELLA 

22.09 Johnny Max Oddekalv, ASKVOLL 

24.09 Jan Håkon Hansen, SANDEFJORD 

50 

03.09 Birger Flø, ULSTEINVIK 

03.09 Rune Nøringset, LEINØY 

06.09 Helge Oskar Svenning, SMØLA 

09.09 Kjell Hegdal, FYLLINGSDALEN 

15.09 Bernhard Landsnes, HIDRASUND 

16.09 Arnt Sigbjørn Løve, HAUGE I DALANE 

19.09 Harald Svein Osen, GRESSVIK 

25.09 Odd Rainer Øijord, FINNSNES 

26.09 Åge Årvik, ÅRAM 

29.09 Tore Olav Risnes, HILDRE 

© & Distribution: www.knightfeatures.com/www.pib.dk sud_ss0011a.tif


85 

24.09 Lars Haugland, TØRVIKBYGD 

80 

01.09 Ivar Gamlem, TØNSBERG 

05.09 Roald A. Drøyvold, ROLVSØY 

13.09 Ingvald P. Molnes, VALDERØYA 

19.09 Jan Theodor Eriksen, TØNSBERG 

24.09 Malvin N.N. Nilssen, RAMFJORDBOTN 

75 

01.09 Håkon Lygre, NORDTVEITGREND 

16.09 Oddmund Kjell Olsen, DRAMMEN 

22.09. Finn T. Engebretsen, FÆRVIK 

24.09 Arvid Johan Dreyer Meyer, KONGSVIK 

25.09 John Arne Furre, TVEIT 

26.09 Arild Ivar Bergheim, SANDEFJORD 

26.09 Reidar Jon Kulshamar, HAUGESUND 

70 

02.09 Asbjørn M. Njåstad, KRISTIANSUND N 

21.09 Asbjørn I. Hjelvik, ÅLESUND 

22.09 John Misje, HAUGESUND 

29.09 Haldor Holum, SANDEFJORD 

60 

01.09 Arvid Flaaen VIGRA 

02.09 Kjell-Øystein Kiil, SØRKJOSEN 

04.09 Dag Øystein Sørensen, LILLESAND 

05.09 Terje M. Naley, SKUDENESHAVN 

05.09 Johan Wiers, LEIKANGER 

08.09 Magne Oddvar Johannessen, 

VEDAVÅGEN 

10.09 Leif Arne Storesund, FJELL 

11.09 Einar Arnt Røkke, ÅLESUND 

14.09 Karsten Grindskar, TRONDHEIM 

15.09 Bjørn Fadnes, STAMSUND 

18.09 Willy L. Kristiansen, MELBU 

21.09 Kjetil Villa, VESTNES 

23.09 Willy Reiestad, NÆRBØ 

26.09 Ivar Vargervik, FINNØY 

27.09 Harald H. Harneshaug, HARØY 

28.09 Roar Johannessen, YTTERØY 

30.09 Asbjørn Petter Pettersen, LEINØY 

50 

05.09 Finn Joensen, FÆRØYENE 

06.09 Levi Wiik, TØNSBERG 

07.09 Per-Inge Danielsen, BERGEN 

07.09 Geir Løvbugt, MOLDE 

10.09 Svein-Harald Kalstad, KYRKJEBØ 

11.09 Olav Knutsen, HÅVIK 

12.09 Vidar Inge Fuglevand, OLSVIK 

12.09 John E. Steffensen, TROMSØ 

16.09 Roy Aslaksen, HIS 

18.09 Lars Sigmund Alvestad, BOKN 

18.09 Dan Schønningsen, MYRE 

18.09 Vidar P. Øyra , EYDEHAVN 

EFFECTIVE 

CHEMICALS 

FOR DECK 

& ENGINE 

MARISOL ® 

...and remember 

QUALITY 

IS 

EFFECTIVE 

20.09 Gunnar Solberg, ULSET 

22.09 Bent Ebeltoft, STOKMARKNES 

23.09 Hallgeir P. Tomren, VALDERØYA 

26.09 Leif Husby, SURNADAL 

27.09 Ole Røys, KALVÅG 

28.09 Kjell Ernst Eide, KJERRINGØY 

29.09 Knut Sandmo, GRAVDAL 

30.09 Johnny Johansen, GRESSVIK 

30.09 Ørjan Rådmannsøy, DØNNA 

CHEMICALS 

Marisol Norway, Oslo, Norway, Tel. +47 918 92172, www.marisol.nu 

Registrer din CV 

på www.hr-center.no og se vår nettside www.hr-center.no 

for utlyste maritime jobber over hele verden. 

Registrer your CV at www.hr-center.no and follow our Vacancy 

list for annonced maritime jobs world wide. 

Phone: +47 7000 8650 - Fax: +47 7000 8651 - P.box 40 - 6069 Hareid - Norway 

E-mail: post@hr-center.no - www.hr-center.no 


SUDOKU 

frivakta 


RIKTIG SVAR på «Hvor er dette» i nr. 5/2008 var Hammerfest. VIN- 

NEREN er Henry Pedersen fra Honningsvåg 

© & Distribution: www.knightfeatures.com/www.pib.dk sud_ss0010.tif 

© & Distribution: www.knightfeatures.com/www.pib.dk sud_ss0011.tif 

Løsningen står 

på side 44. 

KRYSSORD: Vi trekker ut en vinner som får en hyggelig overraskelse i posten. Legg kryssordet i en konvolutt merket «x-ord nr. 6-08» og 

send det til Maritim Logg, LO Media, Postboks 231 Sentrum, 0103 Oslo. Kryssordet må være hos oss innen 3. september 2008. Skriv 

navn og adresse under kryssordet eller merk konvolutten med avsenderadresse. 

NAVN: 

ADRESSE: POSTNR OG STED:

HVOR ER DETTE? Ser du hvor i verden dette er? Send svaret innen 3. september 

til Maritim Logg, LO Media, Postboks 231 Sentrum, 0103 Oslo eller 

på epost til roysolstad@maritimlogg.no. Husk å oppgi både navnet ditt og 

adressen din sammen med svaret. 

VINNEREN av kryssordet i Maritim Logg nr. 5/2008: 

Ole Fuglestad, Fyllingsdalen. 

 

REDAKTØRER 

■ Tore Bjørkan 

tore.bjoerkan@maritimlogg.no 

tlf. 24 14 83 77 

mob. 99 56 13 22 

■ Roy Ervin Solstad 

roy.solstad@maritimlogg.no 

tlf. 23 06 33 75 

mob. 97 70 73 03 

■ Omar Jørgensen 

omar.jorgensen@maritimlogg.no 

tlf. 22 00 55 27 

mob. 91 84 87 16 

ANNONSEPRISEPRISER 

eks. moms 

¼-side 6.000 

½-side 12.000 

hel-side 18.000 

ANNONSEANSVARLIG: 

Tore Bjørkan 

tore.bjoerkan@maritimlogg.no 

tlf. 24 14 83 77 

mob. 99 56 13 22 

UTGIVELSESPLAN 2008 

Nr. 7 

Materiellfrist: 1. september 

Levering post: 19. september 

Nr. 8 

Materiellfrist: 29. september 

Levering post: 17. oktober 

Hvilke forventninger har du 

til høstens utenriksoppgjør? 

– I tillegg til de generelle tilleggene, 

så må vi få opp dekk og 

maskin til samme nivå som 

kokker og servitører. Nå er det 

en flukt av sjøfolk til sokkelen, 

så for å bevare den maritime 

kompetansen på utenriksferjene 

og å holde på folkene, er 

tiden inne for å løfte dem. 

Helga Kollen, 44, Lysekloster i Os ved Bergen. 

Servitør på Color Magic, Color Line. 

– Jeg forventer lønnstillegg 

minst på linje med det som er 

gitt i samfunnet for øvrig. For 

å være helt ærlig er ikke lønna 

det jeg tenker mest på. Er 

egentlig godt fornøyd med hyra, 

også i forhold til de andre stillingskategoriene 

om bord. 

Christian Bråthen, 28, Mjøndalen. 

2.styrmann på «Gerd Knutsen», Knutsen OAS. 

For tiden er jeg hovedtillitsvalgt 

i rederiet. Skulle ønske 

det var større engasjement for 

tariffspørsmål blant de andre 

om bord. Jeg ser frem til tariffkonferansen 

i september og 

forhandlingene senere på høsten.Det 

er svært viktig at vi får 

gjennom en forbedring av fritidsperioden. 

Kanskje en 4-6 ordning, men på sikt å 

jobbe mot et 1-2 system som i offshore. 

Kjartan Øvstedal, 38, Eivindvik. 2. Maskinist på 

bøyelasteren «Navion Anglia», tilhørende Teekay 

Norge AS. Medlem av Bergens mf. 

Nr. 9 

Materiellfrist: 27. oktober 

Levering post: 14. november 

Nr. 10 

Materiellfrist: 24. november 

Levering post: 12. desember 


Skipper Magne J.Hansen, havnefogd Evy Wenche Hesjedal og forfatteren Eivind Lande foran brodøren 

«Børøysund» i hundre 

100- års jubilanten «Børøysund» har i 

sommer vært på tur fra Oslo til Stokmarknes, 

der fartøyet tilbrakte mange år, 

både i lokalfart i Vesterålen og Lofoten, 

og senere som undervisningsfartøy. Skipet 

som eies av Norsk Veteranskibsklub 

(NVSK) startet fra Oslo 20. juni, og 

anløp en rekke havner på sin ferd nordover, 

ikke minst for å ta inn kull. I mange 

av havnene var det også «Åpent skip» 

med mange besøkende om bord. 

4. juli anløp skipet Sandnessjøen, og 

da tok Maritim Loggs medarbeider en 

tur om bord for å hilse på besetningen. 

De som arbeider om bord er alle frivillige, 

og ikke alle er med på hele rundturen. 

«Børøysund» tok her inn kull, og mange 

ventet på kaien for å komme om bord 

når innlastingen var ferdig. Her møtte vi 

to medlemmer av Oslo Mf, Svein Vagli 

og Pål Gulbrandsen som var på vei til en 

velfortjent dusj om bord i «Gamle Helgeland» 

som lå like ved. «Børøysund» er 

ikke utstyrt med det siste i sanitære forhold, 

så mannskapet så frem til å bruke 

fasilitetene på den andre veteranen. 

Om bord møtte vi blant annet skipper 

Magne J. Hansen, Havnefogd i Sandnessjøen, 

Evy Wenche Hesjedal, (tidlige- 

re formann i Norsk Sjøoffisersforbund) 

og Eivind Lande som har forfattet jubileumsboken 

om veteranen. Den forrige 

boken om «Børøysund» kom i 1997, 

men har i mange år vært utsolgt. Derfor 

besluttet styret i NVSK å utgi boken på 

nytt. Forfatteren har innhentet en rekke 

nye opplysninger om skipets mangfoldig 

historie, fra byggingen i Trondhjem 

som «Odin» til de senere års virksomhet 

som flaggskip for NVSK, beliggende 

ved Akershus i Oslo sammen med «Styrbjørn» 

en annen av foreningens fartøy. 

Boken forteller grundig om fartøyets ulike 

operasjonsområder med base i Trondheim, 

Bergen og Stokmarknes, fartøyet 

rolle som undervisningsfartøy og de 

senere års seilaser i inn- og utland. 

Den nye utgaven har en rekke unike 

fotografier som dokumenterer den allsidige 

virksomheten, og ikke minst mange 

artige illustrasjoner av Lofotkunstneren 

Dagfinn Bakke. 

Til alle som er glad i gamle fartøy og 

fartøyhistorie- anskaff boken. Her er 

tekster og bilder til glede i mørke høstkvelder. 

Boken kan bestilles fra NVSK, 

Postboks 1287 Vika, 0111 Oslo. 

B-PostAbonnement 

Returadresse: 

Postboks 2000 Vika, N-0125 Oslo 

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, 

men returneres med melding om ny adresse. 

Forsiden til den nye boken om «Børøysund» 

To nyvaskede maskinister, Svein Vagli og Pål 

Gulbrandsen på vei tilbake til arbeidsplassen. 

Skipperen overvåker returen 

TEKST OG FOTO: Tore Bjørkan

Sjøens voktere - TVU-INFO

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?