I absurde omstendigheter
I absurde omstendigheter
I absurde omstendigheter
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Det er flere uker siden fødselen.<br />
Hvorfor kommer jeg ikke inn i<br />
olabuksene?<br />
Det er ikke særlig festlig å se seg selv i speilet etter at man har født barn. Jeg<br />
gikk fra å være en stram og staselig pyntestol til å bli en slunken sakkosekk<br />
som barna kunne base rundt på.<br />
Vi har noen abnormale idealer å leve opp til. Fra glansede magasiner<br />
dukker det opp bilder av Hollywood-mødre som ser ut som sylfider når de<br />
forlater sykehuset. Da kan du trøste deg med at disse ofte tar keisersnitt, og<br />
får ”stjernelegene” til å fjerne magefettet med det samme. I tillegg går mye<br />
av jobben deres ut på å bli fotografert i alle mulige vinkler til alle døgnets<br />
tider. Dermed har de ikke annet valg enn å presse seg ammesvimle opp på<br />
tredemøllen, og spurte av gårde med en agurkbit i hånden. Trolig har de også<br />
en bråte av hushjelper og nannyes til å hjelpe seg, så de nettopp kan bruke<br />
tiden til å trene, knaske agurkskiver og ta skjønnhetsbehandlinger.<br />
Du derimot, er ingen Hollywood-stjerne. Ingen skal fotografere magen din i<br />
sidevinkel eller cellulittene dine på stranden. Hvorfor kan du ikke tillate deg<br />
å være litt lat og dvask en stund? For en gangs skyld er du unnskyldt. Dropp<br />
Pilates-trening og Atkins-dietter. Labb rundt i joggedress med god samvittighet,<br />
og start forsiktig med små trilleturer. Og klarer du å amme, så husk at<br />
amming virker slankende i seg selv.<br />
Forsøk også å være litt stolt av kroppen din. Tenk på alt hva den har<br />
vært gjennom – først har den båret fram et barn i 9 måneder og så skvist ut<br />
barnet etterpå. Da må du tilgi den for ikke å se ut som Gisele Bunchen etterpå.<br />
Det betyr ikke at det er særlig morsomt å høre sønnen din si, når han<br />
blir noen år: ”Mamma, så rar kropp du har”. Ja, tenkte jeg, og hvem sin skyld<br />
er det. Fortsettelse følger i konfirmasjonstalen.