FYLKESAVISA_2003 utkj

Kenya neste...
side 3
Fylkesfanatikere
side 8-9
Lesbisk leder
side 12-13
Nord-Trøndelags
Romeo og Julie
side 20-21
N O R D - T R Ø N D E L A G
N O R D - T R Ø N D E L A G
NR.4 DESEMBER 2003 6. ÅRGANG
Spennende
sangkonkurranse
side 14-15

En kulturell blomstring
Nord-Trøndelag opplever en
kulturell blomstring. Vi har mye
å være stolte av. Da tenker jeg
først og fremst på bredden i det
nordtrønderske kulturliv. Det
nedlegges en formidabel innsats i
lag og foreninger i hele fylket. Vi
har særegne festivaler som jeg tror
at mange andre fylker misunner
oss. Vi har en dynamisk galleri-,
museums- og opplevelsessektor som
bobler av gode ideer. Og framfor
alt har vi en sterk kulturell interesse
hos nordtrønderen.
Ut av denne bredden vokser det
fram godt synlige topper, nordtrønderske
aktører som gjør seg gjeldende
i nasjonal og internasjonal
sammenheng - for eksempel innen
idrett, musikk og scenekunst.
Med gjennomført profesjonalitet
vinner nordtrønderne store mesterskap.
De går til topps i knivskarpe
internasjonale konkurranser, eller
seirer i markedet med skyhøye salgstall
for det de gir av seg selv.
Det er langt fra at fylkestinget
kan ta all æren for den blomstringen
vi ser. Vi har enere her i fylket
som har nådd eller ville nådd toppen
uten noen medvirkning fra
oss i det hele tatt. Men vi har også
fått anerkjennelse fra noen som har
opplevd personlig triumf for at vi
har bidratt til det resultat de selv
har oppnådd.
Fylkestinget har helt siden den
første fylkeskulturplanen ble laget
i slutten av 70-årene lagt ned et
langsiktig arbeid på kultursektoren.
Sammen med en betydelig
kommunal satsing, og med vesentlig
statlig medvirkning, er dette
med på å legge grunnlaget for den
blomstringen vi i dag ser.
Det er en stor utfordring å ta
vare på det som er skapt og utvikle
det videre. Det gjør vi naturligvis
fordi kulturen har verdi i seg selv.
Den skaper identitet og den skaper
livslyst, humør og pågangsmot. Det
er også kulturen vi griper til når
verden kaller på dypere refleksjon.
Kulturen er i seg selv mer enn nyttig,
den er nødvendig.
Dette er en viktig grunn til at
fylkesrådet har valgt en tydelig kultursatsing
som en av sine viktige
satsinger.
ALF DANIEL MOEN
FYLKESRÅDSLEDER
Fra drøm til virkelighet
Får vi et annerledes Nord-
Trøndelag hvis ungdommene
tar fylkesrådet på alvor og
lager en framtidsvisjon som
politikerne ikke kan si nei til?
Det blir spennende å se resultatet av det
arbeidet som nå er satt i gang etter at fylkesrådet
har bedt om ungdommenes hjelp
i arbeidet med den neste fylkesplanen.
Nord-Trøndelag Barne- og Ungdomsråd
har tatt utfordring, har alliert seg med elevombudet.
De skal utfordre unge krefter
i organisasjoner eller skoleverk. De skal
utfordre ungdom som har et ønske om
å dele sine tanker og ideer, og ta del i en
drøfting om hva slags Nord-Trøndelag vi
skal ha om 10, 20 eller 30 år?
Det skulle kanskje bare mangle om ikke
ungdom blir tatt med på råd når fylkestinget
jakter på ledestjerna som skal vise oss
vegen inn i framtida. Men det er ikke en
større selvfølge enn at fylkesrådets initiativ
er blitt lagt merke til over det ganske land.
Og ydmyke ungdommer synes det er stas
og en stor, stor utfordring å bli tatt så på
alvor som dette representerer.
Hva er en visjon? Hva skal er hensikten
med den?
Går vi til litteraturen heter det at hensikten
med en visjon er at den skal fungere
både som en byggekloss og en pådriver i
endrings≠prosesser. En visjon er en ramme
for handling og sier noe som bidrar til å
klargjør retning og inspirerer til endring.
Det sies med tyngde at Neil Armstrongs
N O R D - T R Ø N D E L A G
Fylkets hus
7735 Steinker
Tlf. 74 11 10 00
E-post: postmottak@ntfk.no
www.ntfk.no
Pål Sverre Fikse Pedersen i Nord-Trøndelag Barne- og Ungdomsråd sammen med
ungdommer fra Mære Landbruksskole.
møte med månen i 1969 var et direkte
resultat av den visjon som president John
F. Kennedy framførte først på 60-tallet da
han uttalte at «vi akter å reise til månen
i løpet av dette tiåret, ikke fordi det er
enkelt, men fordi det er vanskelig». I dag
blir utsagnet brukt som bevis for den kraft
som kan ligge i en framtidsdrøm, når den
er så godt og klart formulert at det er mulig
å styre etter den, og at de politiske valg som
blir gjort leder mot dette klart formulerte
målet.
Nord-Trøndelag trenger også en klar
retning. Fylkesrådet har delvis anvist hvor
den skal gå når det i sin tiltredelseserklæring
sier at de vil føre en politikk som
hviler på fire hjørnesteiner; En tydelig
ungdomssatsing, en kraftig satsing på
kultur, en aktiv næringspolitikk og en
sterk partnerskapsholdning. Det er dette
fylkestingets flertall vil ha styrket og økt
vektlegging av når de ser inn i sin glasskule,
når de skal bygge det gode liv for
nordtrønderen.
«Nord-Trøndelags framtid avhenger av
barn og unge som etter hvert skal fylle våre
roller, og roller som ennå ikke er kjente.
Aldri har det vært så vanskelig å forutse hva
som er nyttig bagasje i forhold til livsløpet.
Holdninger, kunnskaper, omstillingsevne
og identitetsfølelse avgjør hvor og hvordan
vi skal leve våre liv», sa fylkesråd Einar
Strøm da han i fylkestinget i oktober la
fram fylkesrådets tiltredelseserklæring.
Ansvarlig redaktør:
Redaktør:
Redaksjon/layout/ombrekking:
Trykk:
Papir:
Opplag:
På vegne av «fylkesregjeringen» lovte
Strøm å prioritere og være aktivt tilstede
på samfunnsarenaer der ungdom møtes.
Og noen dager etterpå ga de ungdomsrådet
et klarsignal til å sette i gang arbeidet
med en framtidsvisjon.
Vinter og vår vil vise hva som kommer
ut av denne prosessen. Det er i seg selv
verdifullt at dette arbeidet har kommet i
gang. Hvor verdifullt det vil være får vi svar
på den dagen de voksne blir utfordret av
ungdommene. Da vil det vise seg om de
lar påstått voksen erfaring og opparbeidet
kunnskap vike til fordel for ungdommelig
iver, pågangsmot og vilje.
For å si det med Gudmund Hernes:
«Det som er synd med erfaring, er at når
du først har fått den, er det som regel alt
du har.»
Roger Rein
TEGNING AV PETTER ØRSJØDAL
Nord-Trøndelag Fylkeskommune
Fylkesrådet
Informasjonssjef Roger Rein
e-post: roger.rein@ntfk.no
Medier og Kommunikasjon
Ole Vig videregående skole
med hjelp av Lise Løseth Vestvik
Namdalsavisa, Namsos
Nornews, 52 g.
8000
Grenseløst vennskap
MARIA JOHANSEN
MARTE FURNES
I 1998 opprettet medielinja ved Ole
Vig videregående skole i Stjørdal, med
hjelp fra Frelsesarmeen og Operasjon
Dagsverk, et vennskapssamband med
Joytown Secondary School i Kenya.
Neste år får Lives klasse muligheten
til å reise nedover til den kenyanske
skolen slik som flere elever før dem
har gjort siden 1999.
- Vi reiser fra Norge den 29. januar
og skal tilbringe 10 dager i Kenya,
sier Live med et stort glimt i øyet.
Det er tydelig at hun gleder seg til
Afrikaturen. Da kenyanerne kom på
besøk hit til Norge i oktober, fikk
Live og hennes medelever stiftet
vennskap for livet.
Noe hun aldri vil glemme
I en uke var Live vert til funksjonshemmede
Philomena Kendi på 20 år,
og det er noe hun aldri kommer til å
glemme.
- Vi kunne ligge og snakke til langt
på natt om alt mulig, for spørsmålene
var det mange av. Live forteller at samtalene
fikk henne til å se på samfunnet
her i Norge med helt andre øyne enn
tidligere og lærte henne å sette pris på
livet generelt.
Spennende opplevelser
I løpet av denne uken kenyanerne var
på Stjørdal, fikk de oppleve et tett og
mangfoldig program som elevene ved
medialinjen hadde planlagt for sine gjester.
Nidarosdomen, nonneklosteret på
Tautra, lokale bedrifter og institusjoner
var noe av det som sto på programmet.
Det ble også lagt vekt på at de skulle
oppleve hverdagssituasjoner. Dette
ga de besøkende anledning til å være
med på ordinære skoletimer, og ta del i
midt-norske mattradisjoner som å spise
sodd. Imidlertidig så det ut til at pizza og
cola var favoritten. Gleden over rock og
populærmusikk var en bekreftelse på at
forskjellen på Live og Philomena tross
ulik bakgrunn likevel ikke var så stor.
Helt annen innsikt
Etter at kenyanerne dro tilbake, har
Live og medelever fått en helt annen
innsikt om hva den kommende turen
til Kenya vil innebære. De personlige
relasjonene til alle som var på besøk, og
det nære vennskapet som oppsto med
Philomena, har gjort at Live har fått en
ny og entusiastisk innstilling til det som
venter henne senere i vinter.
I høst var Live Reiten Finserås (17) vert
for kenyanske Philomena Kendi (20) gjennom
et samarbeidsprosjekt mellom Norge
og Kenya. Sterkt vennskap ble knyttet,
og i februar får Live muligheten til å reise
nedover for å besøke venninnen.
Finansiering
Først av alt må det skaffes penger for å
få turen gjennomført, og en rekke tiltak
og initiativ har allerede blitt satt i verk:
I fjor dannet medieklassen på Ole Vig
videregående skole en egen elevbedrift
som tar på seg ulike oppdrag som gir
klingende mynt til reisekassen. I tillegg
søker man også støtte til kenyaprosjektet
gjennom fond, legater og offentlige
midler. Selv om det forventes at man på
denne måten skal få inn penger, så blir
det allikvel behov for at Live må ut med
egne sparepenger i tillegg for å få turen
realisert. Dette ser hun ikke på som noe
problem, siden det helt spesielle vennskapet
hun har knyttet ikke kan måles i
kroner og øre.
2 4 - 2003 4 - 2003
3

Årets kulturmønstring går av stabelen fra og med 19.03 i Nord-
Trøndelag og i år som i fjor vil det komme mange fine innslag.
MARTE FURNES
Ungdommer over hele landet har
en enestående sjanse til å vise frem
sitt kulturelle uttrykk og utvikle sine
evner seg gjennom Ungdommens
kulturmønstring Norge. I så og si alle
kommuner er det hvert år en lokal
mønstring der ungdom mellom 10
og 20 år får delta med bidrag innen
musikk, dans, sang, film, billedkunst
og teater. Utfra kriterier som kreati-
STARTDATO STED PÅMELDINGSFRIST
Nord-Trøndelag..19.03.2004............ Namsos.............................................ikke fastsatt
Flatanger............... 07.02.2004..............Framheim på Vik ...............................20.01.2004
Fosnes................... 01.02.2004..............Jøa Samfunnshus................................21.01.2004
Frosta.................... 24.01.2004..............Frosta skole.........................................12.01.2004
Grong................... 31.01.2004..............Høylandet samfunnshus ....................22.01.2004
Høylandet ............ 31.01.2004..............Høylandet samfunnshus ....................22.01.2004
Inderøy................. 31.01.2004..............Inderøy kulturhus...............................16.01.2004
Leka...................... jan/feb 2004............Fjellvang på Solsem............................10.01.2004
Leksvik ................. jan/feb 2004............Vanvikan samfunnshus ......................15.01.2004
Levanger............... 30.01.2004..............Festiviteten kulturhus - kino ..............05.01.2004
Lierne ................... 31.01.2004..............Nordli samfunnshus...........................30.01.2004
Meråker................ 14.02.2004..............Meråker samfunnshus........................01.02.2004
Mosvik.................. ikke fastsatt............. ...........................................................
Namdalseid ......... 07.02.2004.............. Namdalseid samfunnshus .................02.02.2004
Namsos................. 31.01.2004..............Kulturhuset i Namsos.........................21.01.2004
Namsskogaan ..... 24.01.2004..............Brekkvasselv samfunnshus..................16.01.2004
Nærøy .................. 01.02.2004.............Nærøy kulturhus................................23.01.2004
Overhalla ..... 31.01.2004..............Gimle..................................................24.01.2004
Røyrvik................. 07.02.2004.............Røyrvik samfunnshus.........................30.01.2004
Snåsa..................... 31.01.2004.............Snåsa Samfunnshus............................10.01.2004
Steinkjer .... 08.02.2004..............Dampsaga kulturhus..........................01.02.2004
Stjørdal ................. 23.01.2004..............Stjørdal kino.......................................05.01.2003
Verdal ................... 31.01.2004..............Aulaen, Verdal videregående skole......19.01.2004
Verran................... ikke fastsatt............. ...........................................................
Vikna.................... 08.02.2004.............Rørvik samfunnshus...........................12.12.1999
vitet, publikumskontakt, orginalitet og
innsats blir noen deltakere valgt ut til å
representere kommunen sin under Kulturmønstringen
i hjemfylket. Fra fylkesmønstringen
blir noen ungdommer
valgt ut til å delta på landsmønstring i
Trondheim. Nå er det to år siden det
sist ble arrangert landsmønstring, så vi
gleder oss ekstra til disse dagene med
framvisning av ung kreativitet.
Til Barcelona for å lære
musikk og kunsthistorie
ROGER REIN
Kurset Se-lytt-lær-reis! er et spennende
initiativ fra miljøet rundt
Inderøy videregående skole. Med
utgangspunkt i den spanske byen
Barcelona skal kursdelatakerne lære
mer om musikk- og kunsthistorie.
Kurset avsluttes med en studietur til
Barcelona neste høst.
Kurset, som starter i slutten av
januar 2004, er et samarbeidsprosjekt
mellom Inderøy kulturhus,
Inderøy ressurs og Inderøy
kulturskole/DKS.
- Dette er først og fremst et tilbud
til den som har glede av å lytte til
musikk - eller glede av å oppleve billedkunst
og arkitektur. Det kreves
ingen forhåndskunnskaper for å
delta. Det er nok at du er nysgjerrig,
har lyst til å lære mer om, og oppleve
de ulike kunstartene, sier Siv Furunes
og Reidun Huseth som
er ansvarlig for kurset. Siv Furu-
Reidun Huseth er sammen med Siv
Furunes ansvarlig for kurset i musikk-
og kulturhistorie. FOTO: INDERØYNINGEN
nes er lærer ved Inderøy videregående
skole og Inderøy kulturskole. Hun
underviser i musikkhistorie, spansk
og bratsj, og er selv utøvende bratsjist.
Reidun Huseth er enhetsleder for
Inderøy kulturskole/Den kulturelle
skolesekken. Hun er kunsthistoriker
med formidling som spesialområde.
Det er natt, mørket har senket seg
og gatene begynner og fylles av festglade
ungdommer. Men ikveld er det ikke bare
ungdommene som har tatt turen til gata,
nattevandrerne er også på plass.
Nattens voktere
MAIKEN ISACHSEN
INGEBORG O. VINGE
STJØRDAL: I tre år har Stjørdal
kommune drevet prosjektet «Nattevandrer
i Stjørdal» med utelukkende positivt
resultat. Prosjektet er et samarbeid
mellom Lensmannskontoret, Stjørdal
kommune og ikke minst frivillige lag
og organisasjoner. - En nattevandrer
er en voksen, edru person tilstede der
ungdom ferdes i helgene, konstanterer
Merete Nilsson, kulturkonsulent i Stjørdal
kommune. Audun Vårvik, politibetjent
ved Lensmannskontoret, var en av
intiativtakerene bak prosjektet. -Sentrum,
og spesielt gågata har vært ungdommens
arena helgenettene. Derfor så vi et klart
behov for at voksne mennesker skulle
være der for å trygge dette miljøet. Politiet
har desverre ikke kapasitet til å være
tilstede hele tiden, så derfor har vi nattevandrere
utstyrt med vester, førstehjelpsskrin,
penn, papir, telefonlister og telefon,
sier politibetjent Vårvik.
- Trivelig
To lag med tre personer patruljerer i
gågata fra 23.00-03.00. Både foreldre-
og besteforeldregenerasjoen deltar i
nattvandringen, gjennom lokale lag og
organisasjoner. - Vi har aldri hatt problem
med oppmøte, de aller fleste synes
det er trivelig å gå i gata. Hver helg fra
april til november, med unntak i juli, går
nattvandrerene og passer på. I mai, juni,
august og september går de begge helgedagene,
de andre månedene går de kun
lørdager. -Våre erfaringer sier at mellom
desember og mars ferdes ungdommene
mindre i gågata på grunn av kulda og
snøen, derfor tar vi en pause i den perioden,
forteller Merete Nilsson.
Taushetsplikt
Arbeidsplan og instrukser for prosjektet
har politiet utarbeidet.
FORNØYD:
Politibetjent Audun
Vårvik er svært fornøyd
med nattevandringordningen.
PASSER PÅ: Nattevandrerne i Stjørdal kommune er ute i helgene for å være til stedet for ungdommene.
-Den viktigste funksjonen med nattavandring
er at voksne skal være tilstede
for ungdommene. Enkelte ungdommer
har behov for noen å snakke med. -Nattevandrerne
er påbelagt taushetsplikt og
dette er en ekstra trygghet for ungdommene,
konstaterer Audun. Når voksne er
tilstede setter de begrensninger og bidrar
til å skape orden og dempe utagerende
festing . -Vi har klare eksempler på at nattevandrerne
bidrar til å hindre bråk, men
det er viktig å presisere at nattevandrerne
ikke er noe reservepoliti, sier Audun.
Nattevandrerne skal derimot være en
hjelpende hånd for ungdommen. De
er en forebyggende funkjson og sørger
for å gi politiet beskjed hvis det oppstår
konflikter.
Vellykket prosjekt
Prosjektets målsetting er å bidra til
å forebygge rus, vold, skadeverk og
kriminalitet i Stjørdal sentrum. -Utifra
de erfaringer vi har gjort oss, føler vi at
vi til stor grad har oppnådd målet, sier
Audun. -Vi har fått positive tilbake-
meldinger fra både de som har deltatt i
prosjektet og ungdommene. Undersøkelser
viser at 47% av nattevandrerne
fikk kontakt med 5-15 personer på en
kveld og hele 68 % rapporterte om
stille eller ingen uro i gatene. Nattevandrerene
har et instruksjonsmøte med
politiet på vårparten. Etter dette er det
kommunen som overtar og organiserer.
- Men nattvandrerene er velkommen
innom Lensmannskontoret for informasjon
og veiledning, sier Audun.
Tommy Sunde
(Stjørdal)
-Jeg synes det er bra at
noen tar ansvar og prøver å
gjøre noe for andre.
Ikke Natteravn
Flere har sikkert sett reklamen for
Natteravnene på TV eller hørt de på
radio, og tror at det er disse som vandrer
gatelangs og passer på.- Men selv om vi
driver med det samme er nattvandrerene
på Stjørdal et tiltak fra kommunen,
mens Natteravnene er en organisasjon,
forklarer Merete Nilsson. Uansett hva
de kaller seg, gjør de den samme positive
innsatsen for at ungdommen skal ha det
trygt i gatene.
4 4 - 2003 4 - 2003
5

På to hjul i svingene
Bilinteresserte Arild Aas (23) mener at et liv blant rustne biler, dundrende stereoanlegg og velduftende wunderbaums er den beste
tilværelsa en kan tenke seg. – Jeg må nok si at jeg er en hardnakka trønderråner, og sjøl synes jeg at flere bør sette seg bak rattet, sier
bilentusiasten.
RÅNERKONGEN:
Den definitive
rånerkongen på
Stjørdal er 23 år gamle
Arild Aas. Og stolt, det
er han.
MORTEN HEGSETH
BJØRN SONDRE HARHAM
STJØRDAL: Arild
Aas (23) har et velbrukt
førerkort, og innrømmer
gjerne at de siste
fire åra har bestått av
bilturer i gata hvor
dundrende diskomusikk,
fnisende
fjortiser og høyt
turtall har vært
viktige ingredienser
for en
vellykka hverdag.
– Sjøl er
jeg den stolte eier
av en Golf GTI 88modell.
Den er av topp kvalitet,
og det finnes nok ikke noen annen
bil som er så godt egna for å kjøre opp
og ned gata her i Stjørdal. Men drømmebilen
er, og vil alltid være, en knallrød
Toyota Celica, sier Arild, og tar et godt
grep om rattet på sin nedstøva doning.
PIKENES JENS
På spørsmål om hva råning egentlig
er, blir Arild en smule usikker. – Vel,
definisjonen må vel være hyppig bilkjøring
blanda med fnisende fjortiser
og stinkende wunderbaums. Men sjøl
om råning på utsida kan virke som en
særdeles usunn hobby, vil jeg ikke hevde
at vi rånere er annenrangs mennesker, sier
han, og legger til at rånermiljøet på Stjørdal
er svært så mangfoldig. – Det hadde
jo sjølsagt vært en fordel om flere kvinner
hadde rekruttert seg innafor rånermiljøet.
Råning jo på mange måter en typisk guttehobby,
og det er jo beklagelig, legger
han til. Men sjøl om Arild savner flere
kvinner bak rattet, kan han fortelle at det
finnes mange passasjersittende jenter. Og
det er han glad for. – Man blir utrolig
populær av alltid å ha en bil tilgjengelig,
og det er ikke akkurat en ulempe at bilen
er utrusta med et solid stereoanlegg.
Sjøl har jeg et anlegg som har ført til at
omtrent hele byen har hørt meg kjøre i
kvartaler med dundrende diskomusikk.
Av dette har b det blitt mange kjærester
opp gjennom de siste åra, men jeg er
beklageligvis singel for øyeblikket, sier en
kjærlighetssyk Arild, som karakteriserer
seg sjøl som en ekte pikenes Jens. 23åringen,
som for tida arbeider som vaktmester
ved Rica Hell Hotell på Stjørdal,
synes tanken om framtidig arbeid som
yrkessjåfør gir mersmak. – Det er nok få
som er så stødig i lokalgeografi som jeg er.
Derfor ville jeg blitt en høvelig taxi-sjåfør,
og jeg kan garantere at passasjerene ville
fått god sørvis. Dessuten vil jeg med åra
mest sannsynlig bli lei av råning, og da er
jo det å været taxisjåfør en perfekt måte å
« M A N B L I R U T R O L I G P O P U L Æ R A V A L L -
T I D Å H A E N B I L T I L G J E N G E L I G »
opprettholde interessen for bilkjøring på,
presiserer Arild. Rånermiljøet har, i følge
de fleste, de siste tjue åra vært prega av
en viss harryfaktor, og sjøltitulerte råner
Arild Aas fornekter ikke at miljøet til tider
kan være svært så spesielt. – Altså; dundrende
diskomusikk og heftig bilkjøring
blir gjerne ansett som svært harry. Men
uansett hva folk sier kommer jeg alltid til
å synes at det mer sjarmerende enn hva
det er påstått å være, hevder han.
Harry eller ikke; bilkjøring kommer
alltid til å ligge 23-åringens hjerte nært,
og hvis du noen gang må ekskortes til
et sted, men mangler sjåfør og bil, ja,
da er det bare å ringe Arild. – Ikke noe
problem, avslutter trønderråneren, og
kjører avgårde.
HARRY & HERLIG: - Råning er både harry og herlig!
Det kan jeg garantere, hevder trønderråneren Arild Aas.
- A R I L D A A S ( 2 3 ) , S J Ø L E R K L Æ R T R Å N E R
FAST INVENTAR: Det skal mye til før Arild kjører en tur uten disse
to festa i frontspeilet. - Velduftende wunderbaums er et must, sier han.
6 4 - 2003 4 - 2003
7