SP130 (ordinær eksamen) - Høgskolen i Sør-Trøndelag

Høgskolen i Sør-Trøndelag
Avdeling for lærer- og tolkeutdanning
Individuell skriftlig
EKSAMEN I SPESIALPEDAGOGIKK, SP130-B
30 studiepoeng
Side 1 av 8
ORDINÆR EKSAMEN 20.12.2005. BOKMÅL
Sensur faller innen 11.01.2006
Resultatet blir tilgjengelig på studentweb samtidig med registrering av sensur
i studentdatabasen, senest første virkedag etter sensurfrist
(se http://www.hist.no/intern/studentweb/).
NB!! Sørg for at du har PIN-koden til studentweb i god tid før sensuren er klar (står på giro for
semesterbetaling. PIN-kodebrev kan om nødvendig skrives ut i servicesenteret, men dette kan
ta noen dager).
Timer: 6
Hjelpemidler: Egne mappebidrag
Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa med
forskrifter og kommentarer
Lov om barnehager med forskrifter og kommentarer
Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L-97)
Læringsplakaten fra Kunnskapsløftet -06
Prøven består av to likeverdige oppgaver.
Velg ett av oppgavesettene (oppgave 1 eller 2) og svar på alle tilhørende
oppgaver.
Oppgave 1:
Gjermund, tredje trinn, Bjørkevangen skole
Bjørkevangen barneskole ligger i et småhusområde i utkanten av en større norsk by. Skolen
har åpen planløsning. Det er 320 elever og 20 lærere ved skolen. På tredje trinn er det 42
elever, og du er en av de tre kontaktlærerne på trinnet. Skolens vedtatte mål er ”Læring i et
inkluderende fellesskap”. Dette står i skolens plandokumenter. På grunn av ledelsens
offensive holdning på området er skolen blitt ”bonusskole” og har fått ekstra ressurser fra
statlig hold.
Teamet ditt består av Andreas (35), Bjørg (33) og deg. Andreas og Bjørg har fulgt elevene fra
første trinn. Du er ny på skolen dette året. Teamet virker samkjørt og i høy grad åpne for
nytenking og fleksible løsninger. Andreas har lærerskole med tilleggsutdanning i drama og

Side 2 av 8
musikk. Bjørg er utdannet førskolelærer, og har senere tatt småskolepedagogikk. Du er selv
utdannet spesialpedagog og har derfor et særskilt ansvar for å ivareta spesialpedagogiske
oppgaver på trinnet. Du føler deg godt tatt vare på som medlem i lærerteamet.
Du har fått rollen som kontaktlærer for 12 elever, og du oppdager tidlig at forutsetningene er
veldig ulike hos elevene. Elevgruppa består av sju gutter og fem jenter. To av elevene har
fremmedspråklig bakgrunn. Det er ei polsk jente som har bodd i Norge om lag ett år og en
gutt fra Pakistan som kom til landet som toåring. Disse har begge morsmålsundervisning, og
den polske jenta har Norsk som andrespråk et par timer i uka.
To av guttene er bestekamerater som gjør det veldig skarpt i alle skolefagene. Tre andre av
guttene er aktive, men temmelig ukonsentrerte. De liker best av alt å sparke fotball og leke i
skolegården sammen med andre likesinnede på trinnet. Leken kan til tider være ganske
voldsom. Den forplanter seg også til skolelandskapet, og noen ganger har det vært nødvendig
å gripe inn for å dempe aktivitetsnivået til disse guttene.
De fem jentene er jevnt over språklig sterke, sterkere enn guttene. De verbale ferdighetene
deres kommer tydelig til uttrykk i samlingsstunda hver morgen, der fortellergleden er nesten
ubegrenset. To av jentene ser ut til å kjempe om å tilrøve seg hegemoniet i klassen. De vil
gjerne øve innflytelse, ikke bare over jentene, men over hele elevflokken. Resten av jentene, i
alt tre stykker, har gode sosiale ferdigheter. Disse tre holder mye sammen, de liker å lese og
skrive, og du opplever dem som skolemotiverte og positive i de fleste sammenhenger.
Gjermund er en gutt som ikke har vært nevnt til nå. Han er en forsiktig type, spinkel og liten
av vekst. Han virker på mange måter umoden for alderen og han er også litt klossete motorisk.
Språket hans kan virke noe barnslig, og begrepsforrådet later til å være mangelfullt på en del
områder. Ofte kommer han krypende og vil sitte på fanget ditt i morgensamlingen. Du har
inntrykk av at han utnytter enhver anledning til å få fysisk kontakt med deg som voksen. Men
han er ikke kontaktsøkende overfor de andre elevene, og du har flere ganger observert at han
blir oversett eller avvist i situasjoner der elevene skal samarbeide. Dette gjelder også i lek ute.
Du har også lagt merke til at han som regel er den siste til å komme seg ut av rommet når det
er friminutt, og da pleier han å benytte anledningen til å henvende seg til deg om saker som
ligger han på hjertet. Ofte vil han snakke om hunden sin, som er hans store interesse, og som
han har stor omsorg for. Han har også besteforeldre et stykke fra byen. De nevner han ofte i
slike samtaler. De har gård med både kyr, høns og griser. Her er han ofte på besøk. Han har en
eldre bror som går i ungdomsskolen, men det virker ikke som de to brødrene har særlig mye
kontakt på fritiden. Gjermund sitter mye på rommet sitt når han har fri. Da lytter han til
musikk eller ser på video. Han er spesielt interessert i Harry Potter og lignende
fantasifortellinger.
En dag de andre elevene har forsvunnet ut av rommet, sitter han igjen alene på plassen sin og
du oppdager en tåre i øyekroken hans. Når du spør hva han tenker på, vil han først ikke
fortelle deg noe. Men etter å ha sittet på fanget ditt en stund og tvunnet fingre, hvisker han:
”Det er ingen som vil være sammen med meg”. Du prøver å trøste ham, men han virker
ganske utrøstelig. Du tenker at situasjonen oppleves alvorlig for Gjermund.
Samme ettermiddag tar du en telefon til Gjermunds foreldre. Det er faren som svarer. Du
forteller om episoden samme dag. Faren lytter til det du sier. Etterpå sier han at Gjermund nok
gjør seg mer ynkelig enn han i virkeligheten er, og at dette sikkert er en strategi han velger for
å oppnå kontakt med voksne. Faren sier også at det ikke har noen hensikt å ”dulle” så mye

Side 3 av 8
med ham. Da blir det bare verre. Skolen må heller prøve å få ham til å sette seg litt i respekt
overfor de andre guttene i klassen. Samtalen forløper ikke slik du hadde ønsket, og du lurer på
om faren ikke tar problemet helt på alvor.
Dagen etter er Gjermund borte fra skolen. Du benytter første anledning til å ringe hjem til
Gjermunds foreldre. Det er mor som tar telefonen denne gangen. Hun forteller at Gjermund
sier han er kvalm og har vondt i hodet. Du spør mor om faren har fortalt om samtalen du
hadde med ham på telefonen dagen i forveien. Det har han ikke. Mor blir lei seg når hun får
fortalt episoden. Hun forteller at Gjermund ved flere anledninger har gitt uttrykk for at han
ikke ønsker å gå på skolen. Når de ber ham gjøre lekser hjemme, kan han få voldsomme
sinneanfall og bli helt utmattet etterpå. Dette har tydeligvis gått hardt inn på mor, og du
merker at stemmen hennes brister stadig når hun forteller deg dette i telefonen.
Etter samtalen blir du sittende på lærernes arbeidsrom og fundere. Situasjonen er komplisert,
og du vet ikke helt hvordan du skal gå fram videre. Helt sikkert er det at du må kalle inn
foreldrene til en samtale. Men det er også andre tanker som melder seg.
OPPGAVE:
Beskriv de dilemmaene du står overfor i den situasjonen som er
omtalt over.
Drøft og begrunn, ut fra relevant teori, mulige strategier som kan
gjøre skoletilværelsen bedre for Gjermund.
Du leser tilfeldigvis skolens handlingsplan, og øynene faller på
formuleringen ”læring i et inkluderende fellesskap”. Du tenker at
hele skolemiljøet har et ansvar for Gjermunds trivsel og læring.
Hvordan vil du gå fram for å sikre at ”læring i et inkluderende
fellesskap” også skal gjelde for ham?
Oppgave 2:
I risikosonen. Rasmus, 8 år, Nymoen skole
Rasmus er 8 år gammel og begynte som elev i 2.klasse ved Nymoen skole, en barneskole
med to paralleller i et nytt drabantbyområde. Første klasse gikk han ved Bergveien skole i
byens sentrum. Faren til Rasmus er 47 år og ansatt i bank, mor er 45 og sykepleier. Rasmus er
enebarn. Familien flyttet fra en sentrumsleilighet til drabantbyen. Gutten har hatt mye
sykefravær etter at han kom til Nymoen skole.

Side 4 av 8
Av en rapport fra Bergveien går det fram at Rasmus er sen og fomler med alt. Han har til dels
store konsentrasjonsvansker og er tydelig engstelig, særlig i samværet med de andre barna.
Rasmus er lukket og tar få sosiale initiativ. Han stotrer mye når han snakker og har av og til
tendenser til stamming. Han sitter mye i egne tanker og må ”vekkes” til stadighet i timene.
Han trenger mye hjelp for å komme i gang med faglig arbeid på skolen, men klarer seg
noenlunde som forventet for årstrinnet.
Nymoen skole har ikke fulgt opp Rasmus så grundig som rapporten skulle tilsi. Flere lærere
har ved inspeksjon registrert en del tumulter rundt gutten. En dag sto en flokk medelever og
krafset etter han og ropte: ”Mikromus” - et klengenavn som har blitt hengende ved ham, liten
og spinkel som han er. Rasmus sier selv ingenting om plagingen. Kontaktlærer har ved
overgangen til nytt semester lagt situasjonen til Rasmus frem for rektor.
Foreldrene ble før jul innkalt til samtale av kontaktlæreren. Bare mor møtte. Mor fortalte at
far ofte er irritert på Rasmus og skjenner på ham for fomlingen hans. Rasmus begynner da
oftest å gråte og gjemmer seg bort. Han har ikke fått nye kamerater dit familien flyttet og
savner Arne, vennen sin fra byen. Far syns ikke Arne er noe godt selskap for Rasmus og har
prøvd å nekte dem å være sammen. Men Rasmus har flere ganger etter at de flyttet, stukket av
til byen, og faren har funnet ham sammen med Arne.
OPPGAVE
Vurder Rasmus sin situasjon hjemme og på skolen ut fra relevant
teori. Hva ville du som kontaktlærer starte med for umiddelbart å
bedre situasjonen hans. Ta utgangspunkt i tanken om minste inngreps
prinsipp.
Hva må skolen skaffe seg grundigere kunnskap om for å kunne gi
Rasmus den hjelpen han trenger?
Drøft mål for tiltak som kan gi en bedre skolegang for Rasmus på
kort og lang sikt. Vurder både systemrettede, relasjonelle og
individuelle tiltak. Vurder også i hvilken grad det er relevant å trekke
inn hjelpeinstanser utenfra og vis hvordan disse kan bidra til å bedre
situasjonen for eleven.

Høgskulen i Sør-Trøndelag
Avdeling for lærar- og tolkeutdanning
Individuell skriftleg
EKSAMEN I SPESIALPEDAGOGIKK, SP130-B,
30 studiepoeng
ORDINÆR EKSAMEN 20.12.2005. NYNORSK
Sensur fell innan 12.01.2006
Resultatet vert tilgjengeleg på studentweb samtidig med registrering av sensur i
studentdatabasen, seinast første verkedag etter sensurfrist
(sjå http://www.hist.no/intern/studentweb/)
Side 5 av 8
NB!! Sørg for at du har PIN-koden til studentweb i god tid før sensur fell (står på giro for
semesterbetaling. PIN-kodebrev kan om nødvendig skrivast ut i servicesenteret, men dette kan
ta nokre dagar).
Timar: 6
Hjelpemiddel: Eigne mappebidrag
Lov om grunnskolen og den videregåande opplæringa med
føresegner og kommentarar
Lov om barnehager med føresegner og kommentarar
Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L-97)
Læringsplakaten frå Kunnskapsløftet -06
Prøven har to likeverdige sett oppgåver.
Velg eitt av oppgåvesetta (oppgåve 1 eller 2) og svar på alle oppgåvene som
høyrer til.
Oppgåve 1:
Gjermund, tredje trinn, Bjørkevangen skole
Bjørkevangen barneskole ligg i eit småhusområde i utkanten av ein større norsk by. Skolen
har open planløysing. Det er 320 elevar og 20 lærarar ved skolen. På tredje trinn er det 42
elevar, og du er ein av dei tre kontaktlærarane på trinnet. Skolen sitt vedtekne mål er ”Læring
i eit inkluderande fellesskap”. Dette står i skolen sine plandokument. På grunn av leiinga si
offensive haldning på området, er skolen blitt ”bonusskole” og har fått ekstra ressursar frå
statleg hald.

Side 6 av 8
Teamet ditt er sett saman av Andreas (35), Bjørg (33) og deg. Andreas og Bjørg har følgt
elevane frå fyrste trinn. Du er ny på skolen dette året. Teamet verkar samkøyrd og i høg grad
opne for nytenking og fleksible løysingar. Andreas har lærarskule med tilleggsutdanning i
drama og musikk. Bjørg er utdanna førskulelærar, og har seinare tatt småskolepedagogikk. Du
er sjølv utdanna spesialpedagog og har difor eit særleg ansvar for å ta deg av dei
spesialpedagogiske oppgåvene på trinnet. Du kjenner deg godt tatt vare på som medlem i
lærarteamet.
Du har fått rollen som kontaktlærar for 12 elevar, og du oppdagar tidleg at føresetnadene er
veldig ulike hos elevane. Elevgruppa har sju gutar og fem jenter. To av elevane har
framandspråkleg bakgrunn. Det er ei polsk jente som har budd i Noreg i omlag eitt år, og ein
gut frå Pakistan som kom til landet som toåring. Begge desse elevane har
morsmålsundervisning, og den polske jenta har norsk som andrespråk eit par timar i veka.
To av gutane er bestekameratar som gjer det veldig skarpt i alle skolefaga. Tre andre av
gutane er aktive, men temmeleg ukonsentrerte. Dei liker best av alt å sparke fotball og leike i
skolegarden saman med andre på trinnet med same interesse. Leiken kan somme tider vere
ganske voldsam. Den breier seg òg til skolelandskapet, og av og til har det vore naudsynt å
gripe inn for å dempe aktiviteten til desse gutane.
Dei fem jentene er jamt over språkleg sterke, sterkare enn gutane. Den verbale dugleiken
deira kjem tydeleg til uttrykk i samlingsstunda kvar morgon, der forteljargleda er nesten utan
grenser. To av jentene ser ut til å kjempe om hegemoniet i klassen. Dei vil gjerne ha
innverknad, ikkje berre over jentene, men over heile elevflokken. Resten av jentene, i alt tre
av dei, har gode sosiale eigenskapar. Dei tre held mykje saman, dei liker å lese og skrive, og
du opplever dei som skolemotiverte og positive i dei fleste samanhengane.
Gjermund er ein gut som ikkje har vore nemnt til no. Han er ein forsiktig type, spinkel og
liten av vekst. Han verker på mange vis umoden for alderen og han er òg litt klossut motorisk.
Språket kan verke noko barnsleg, og tilfanget av omgrep let til å vere mangelfullt på ein del
område. Ofte kjem han krypande og vil sitje på fanget ditt i morgonsamlinga. Du har inntrykk
av at han nytter eitkvart høve til å få fysisk kontakt med deg som vaksen. Men han søkjer
ikkje kontakt med dei andre elevane, og du har fleire gonger observert at han blir oversett
eller avvist i situasjonar der elevane skal samarbeide. Dette gjeld òg i leik ute. Du har og lagt
merke til at han som regel er den siste til å kome seg ut av rommet når det er friminutt, og da
pleier han å nytta høvet til å venda seg til deg om saker som ligg han på hjartet. Ofte vil han
snakke om hunden sin, som er den store interessa hans, og som han har stor omsorg for. Han
har òg besteforeldre eit stykke frå byen. Dei nemner han ofte i slike samtalar. Dei har gard
med både kyr, høns og griser. Her er han ofte på vitjing. Han har ein eldre bror som går i
ungdomsskolen, men det verkar ikkje som dei to brørne har særleg mykje kontakt på fritida.
Gjermund sit mykje på rommet sitt når han har fri. Da høyrer han på musikk eller ser på
video. Han er spesielt interessert i Harry Potter og liknande fantasiforteljingar.
Ein dag dei andre elevane har forsvunne ut av rommet, sit han att aleine på plassen sin, og du
oppdagar ei tåre i augekroken hans. Når du spør kva han tenkjer på, vil han fyrst ikkje fortelje
deg noko. Men etter å ha sete på fanget ditt ei stund og tvinna fingrane sine, kviskrar han:
”Det er ingen som vil vera saman med meg”. Du prøver å trøyste han, men han verker ganske
utrøysteleg. Du tenkjer at situasjonen blir opplevd som alvorleg for Gjermund.

Side 7 av 8
Same ettermiddag tek du ein telefon til Gjermund sine foreldre. Det er faren som svarer. Du
fortel om episoden same dagen. Faren lyttar til det du seier. Etterpå seier han at Gjermund nok
gjer seg meir ynkeleg enn han i røynda er og at dette sikkert er ein strategi han vel for å oppnå
kontakt med vaksne. Faren seier òg at det ikkje er noko vits i å ”dulle” så mykje med han. Da
blir det berre verre. Skolen må heller prøve å få han til å setje seg litt i respekt overfor dei
andre gutane i klassen. Samtalen blir ikkje slik du hadde ønskt, og du lurer på om faren ikkje
tek problemet heilt på alvor.
Dagen etter er Gjermund borte frå skolen. Du nytter første høve til å ringe heim til Gjermund
sine foreldre. Det er mor som tek telefonen denne gongen. Ho fortel at Gjermund seier han er
kvalm og har vondt i hovudet. Du spør om faren har fortalt om samtalen du hadde med han på
telefonen dagen før. Det har han ikkje. Mor blir lei seg når ho får fortalt episoden. Ho fortel at
Gjermund ved fleire høve har gjeve uttrykk for at han ikkje ønskjer å gå på skolen. Når dei
ber han om å gjere lekser heime, kan han bli ustyrleg sint og bli heilt utmatta etterpå. Dette
har tydeleg gått hardt inn på mor, og du merker at stemmen hennar stadig brest når ho fortel
deg dette i telefonen.
Etter samtalen blir du sitjande på lærarane sitt arbeidsrom og fundere. Situasjonen er
komplisert, og du veit ikkje heilt korleis du skal gå fram vidare. Heilt sikkert er det at du må
kalle inn foreldra til ein samtale. Men det er også andre tankar som melder seg og.
OPPGÅVE:
Beskriv dei dilemmaa du står overfor i den situasjonen som er omtalt
over.
Drøft og grunngjev, ut frå relevant teori, mogelege strategiar som
kan gjere tilveret på skolen betre for Gjermund.
Du les ved eit slumpehøve skolen sin handlingsplan, og auga fell på
formuleringa ”læring i eit inkluderande fellesskap”. Du tenkjer at
heile skolemiljøet har eit ansvar for Gjermund sin trivsel og læring.
Korleis vil du gå fram for å sikre at ”læring i eit inkluderande
fellesskap” også skal gjelde han?
Oppgåve 2:
I risikosona. Rasmus 8 år, Nymoen skole
Rasmus er 8 år gammal og starta som elev i 2.klasse ved Nymoen skole, ein barneskole med
to parallellar i eit nytt drabantbyområde. Første klasse gjekk han ved Bergveien skole i
sentrum av byen. Faren til Rasmus er 47 år og tilsett i bank, mora er 45 og sjukepleiar.

Side 8 av 8
Rasmus er einebarn. Familien flytta frå eit husvære i sentrum til drabantbyen. Guten har hatt
mykje sjukefråvær etter at han kom til Nymoen skole.
Av ein rapport frå Bergveien går det fram at Rasmus er sein og fomlar med alt. Han har til
dels store konsentrasjonsvanskar og er tydeleg engsteleg, særleg i samveret med dei andre
barna. Rasmus er lukka og tar få sosiale initiativ. Han stotrar mykje når han snakkar og har av
og til tendensar til stamming. Han sit mykje i eigne tankar og må stadig ”vekkjast” i timane.
Han treng mykje hjelp for å kome i gang med fagleg arbeid på skolen, men klarer seg
nokolunde slik som venta for årstrinnet.
Nymoen skole har ikkje følgt opp Rasmus så grundig som rapporten skulle tilseie. Fleire
lærarar har ved inspeksjon registrert ein del tumultar rundt guten. Ein dag sto ein flokk
medelevar og krafsa etter han og ropte: ”Mikromus” - eit klengjenamn som har blitt
hengjande ved han, liten og spinkel som han er. Rasmus seier sjølv ingenting om plaginga.
Kontaktlæraren har ved overgangen til nytt semester lagt situasjonen til Rasmus fram for
rektor.
Foreldra blei før jul kalla inn til samtale av kontaktlæraren. Berre mor møtte. Mor fortalde at
far ofte er irritert på Rasmus og skjenner på han for fomlinga hans. Guten tek da oftast til å
gråte og gøymer seg bort. Han har ikkje fått nye kameratar dit familien flytta og saknar Arne,
venen sin frå byen. Far synest ikkje Arne er noko godt selskap for Rasmus og har prøvd å
nekte dei å være saman. Men Rasmus har fleire gonger stukke av til byen etter at dei flytta, og
faren har funne han saman med Arne.
OPPGÅVE:
Vurder Rasmus sin situasjon heime og på skolen ut frå relevant teori.
Kva ville du som kontaktlærar starte med for umiddelbart å betre
situasjonen hans? Ta utgangspunkt i prinsippet om minste inngrep.
Kva må skolen skaffe seg grundigare kunnskap om for å kunne gje
Rasmus den hjelpa han treng?
Drøft mål for tiltak som kan gje ein betre skolegang for Rasmus på
kort og lang sikt. Vurder både systemretta, relasjonelle og
individuelle tiltak. Vurder og i kva grad det er relevant å trekkje inn
hjelpeinstansar utanfrå og vis korleis desse kan bidra til å betre
situasjonen for eleven.