You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
8 LØRDAG 13. AUGUST 2011<br />
Steinar Jessens 16-årsdag skulle<br />
bli hans siste. Det er med stor<br />
sorg vi minnes Steinar, en av<br />
våre flinke og flotte ungdommer,<br />
en gutt som var med på å prege<br />
AUF og imponere partiet. Det<br />
er ubegripelig at vi ikke skal treffe<br />
ham igjen. Vår dypeste medfølelse<br />
går til Steinars nærmeste<br />
familie og venner. Dere skal vite<br />
at vi står sammen med dere i sorgen.<br />
Til tross for sin unge alder rakk<br />
Steinar å sette tydelige spor etter<br />
Debatt<br />
seg. Han rakk å gjøre en forskjell.<br />
Steinar meldte seg inn i<br />
AUF allerede som 14-åring, og<br />
stilte til valg som styremedlem<br />
på sitt aller første møte. Han ble<br />
sekretær og nøkkelperson i Alta<br />
AUF, et av de største AUF-lagene<br />
i Finnmark.<br />
Han var spesielt opptatt av skolepolitikk.<br />
Han ville være med<br />
på å skape en bedre skole, en<br />
skole uten mobbing. Hans sterke<br />
engasjement kom tydelig<br />
frem i diskusjoner og menings-<br />
Når menneskeverdet<br />
blir nedgradert<br />
Anders Behring Breivik hevdet at<br />
han ville lage et bedre samfunn, og<br />
var villig til å drepe mange mennesker<br />
for å nå målet sitt. Han prioriterte<br />
sine egne ideer om et godt samfunn<br />
høyere enn andre menneskers<br />
liv. Forut for bombinga og skytinga<br />
hadde han oppgradert seg selv til<br />
«redningsmann» og nedgradert andres<br />
menneskeverd.<br />
Det samme mønsteret finner vi hos<br />
andre ekstreme personer og bevegelser<br />
som hevder de vil lage et bedre<br />
samfunn. De mener egne ideer er så<br />
gode at det gir dem «rett» til å ta andres<br />
liv for å nå sine mål. Det innebærer<br />
at de nedgraderer menneskeverdet<br />
til sine motstandere. Vi har<br />
sett det i høyre-diktaturer og venstrediktaturer;<br />
hos Hitler i vest og Stalin<br />
i øst.<br />
Men veien til et bedre samfunn går<br />
ikke gjennom å terrorisere uskyldige<br />
mennesker med vold og drap. Her er<br />
budskapet til de som måtte sympatisere<br />
med Breivik: Det er et stort selvbedrag<br />
å tro at du kan skape et bedre<br />
samfunn ved å påføre uskyldige<br />
mennesker lidelse og død. Du oppnår<br />
ikke dine mål ved å bruke terror,<br />
snarere tvert imot.<br />
Breivik kaller seg kristen, men bryter<br />
ettertrykkelig budet om ikke å slå<br />
ihjel. Og han bytter ut den fremste<br />
kristne verdien, kjærlighet, med hat.<br />
Å kalle dette kristendom er like<br />
falskt som at han ga seg ut for å være<br />
politi. Det er løfterikt at det norske<br />
samfunn ser ut til å samle seg om et<br />
konstruktivt svar på terroren; ikke<br />
hevn, men nestekjærlighet og demokrati.<br />
Martin Luther King sa: «Hat<br />
kan aldri fordrive hat, det kan bare<br />
kjærlighet.»<br />
Otto Strand<br />
fylkesleder i KrF<br />
Om å «reparere» veier<br />
Så med iver på at Jarfjordveien,<br />
FV 886 (tidligere RV 886) skulle rustes<br />
opp. Ihvertfall etter det som ble sagt i<br />
avisen, der vi i våres kunne lese at<br />
penger skulle omdisponeres til Jarfjordveien<br />
i år. Mener jeg leste det i forbindelse<br />
med en artikkel om at Reguleringsplanen<br />
for E105 Elvenes<br />
- Storskog er vedtatt og at arbeidene<br />
der nå er startet. Uansett, det eneste<br />
som er gjort er at man har lagt asfalt i<br />
de største hullene med spade og reparert<br />
noen få meter med veiskulder fra<br />
Storskog til Ulveskaret.<br />
Ja, vi må ikke glemme ny hvitstripe<br />
langs veiskuldra. Det er bare det at<br />
veien nå er blitt 20-60 cm smalere enn<br />
den var tidligere.<br />
Man ser tydelig gammel og ny hvitstripe<br />
flere plasser.<br />
Så istedenfor å reparere veiskulder<br />
langs hele FV 886 så har man altså<br />
bare «malt» veien smalere. Og kun<br />
brukt stiplet kantlinje, siden veien nå<br />
er for smal til å kunne ha gul midtlinje.<br />
(ref. vegvesens norm 1012.2)<br />
Og som før, bjørka skraper snart<br />
langs sida på bilen når man ligger ut<br />
mot hvitstripa. Det nytter ikke drive<br />
kantslått, når store bjørketrær svinger<br />
seg innover mot veien allikevel. Men<br />
med kantlinja nærmere midten, så holder<br />
det vel et par år til uten at man må<br />
ut å rydde skog.<br />
Ordentlig veisatsing altså.<br />
Ellers er veien som før, det går på helsa<br />
og kjøretøyet løs.<br />
Minneord<br />
Steinar Jessen<br />
til minne<br />
Frank Emil Trasti<br />
Jarfjording<br />
ytringer, blant annet i elevråd og<br />
samarbeidsutvalg. Steinar ville<br />
bidra for å få til et bedre samfunn.<br />
Han kjempet utrettelig for<br />
det han trodde på.<br />
AUF-kamerater beskriver ham<br />
som kunnskapsrik, sosial, omsorgsfull<br />
og som en varm person.<br />
Han var en som brydde seg<br />
om andre. Steinar var umistelig.<br />
Uendelig mange vil savne ham -<br />
hver eneste dag, ikke bare i<br />
AUF, men i lokalsamfunnet, i<br />
Arbeiderpartiet, på skolen og i<br />
DEBATT<br />
Velkommen med DIN mening til <strong>Sør</strong>-<strong>Varanger</strong> <strong>Avis</strong> sine debattsider.<br />
Vi oppfordrer alle debattanter til ikke å overskride 3500 tegn i sine innlegg.<br />
svømmemiljøet. Svømming var<br />
viktig for Steinar. Den nordnorske<br />
«svømmefamilien» var et<br />
annet fellesskap han rakk å prege<br />
før han ble tatt fra oss.<br />
Steinar visste hva han ville og<br />
trodde på. Over hele landet vil vi<br />
hedre ham og de andre som falt<br />
på Utøya. Vi skal hedre ham ved<br />
å fortsette å jobbe for en bedre<br />
skole, mot mobbing, for felleskap<br />
og mot intoleranse. Vi skal<br />
jobbe for det Norge han ønsket.<br />
Vi skal fortsette å kjempe. Vi<br />
ALLTID FISK: «Med bestemor på fisketur i Storbukt fikk vi alltid fisk».<br />
(Illustrasjonsfoto/arkiv)<br />
Bestemor i Jarfjord<br />
Ho va liten og nett og ville gjerne at vi sku<br />
kalle ho for «bæsta».<br />
Ho prøvde mange ganger å få oss til å si det,<br />
men vi kalte ho<br />
Bestemor i Jarfjord.<br />
Det va så koslig å komme kjøranes inn til<br />
huset, for ho satt alltid og så ut kjøkkenvinduet<br />
og venta på oss. Uansett katti på døgnet<br />
vi kom til Jarfjord, hadde ho kokt kakao og<br />
smurt brødskiver til oss.<br />
Ho hadde en fjøskjole og fjøs støvla som va<br />
klippt av helt nede. De sto i yttergangen og ho<br />
smetta dæm på sæ hver gang ho sku i fjøset.<br />
Det va spennanes å gå i fjøset med bestemor.<br />
Ho hadde høns og saua. Vi fikk være med å<br />
plukke egg. Det va artig å se at bestemor alltid<br />
visste kor hønan hadde gjemt eggan sine.<br />
Vi brukte å få et lam hver vår, som sku være<br />
vårres. Vi lekte med lammet og kosa oss, men<br />
når høsteferien kom, va plutselig lammet<br />
borte. Kan ikke huske kossen forklaring vi<br />
fikk på det, men vi godtok den sikkert, siden<br />
æ ikke huske noen sorg over det. Av og til va<br />
det en vær hos bestemor. Den sto alltid fast<br />
og va kjempeskummel.<br />
Æ elska når bestemor lagde brunsaus, for<br />
da lukta det så godt i huset. Ho brukte alltid<br />
å ha en liten brunost bit i sausen. Det smakte<br />
godt. Yndlings pålegget på brøskiva va røyka<br />
blåkveite. Det bestillte vi hos Borthen. Han<br />
kom kjøranes med varan, som han hadde i en<br />
pappeske. Det va alltid like spennanes å se ka<br />
bestemor hadde bestillt. Kansje det va sjoko-<br />
Anonyme leserinnlegg blir refusert.<br />
Kronikker bør ikke være lengre enn 5000 tegn.<br />
skal gjøre det med kjærlighet.<br />
Til minne om Steinar.<br />
Vi lyser fred over Steinar Jessens<br />
minne.<br />
Eskil Pedersen<br />
Åsmund Aukrust<br />
Tonje Brenna<br />
Jens Stoltenberg<br />
Helga Pedersen<br />
Raymond Johansen<br />
På vegne av<br />
Arbeiderpartiet og AUF<br />
lade eller kjeks i eska. Så fikk vi te i små kaffekopper<br />
med masse sukker i. Hver gang æ<br />
spiser brødskiva med kveite og en kopp te,<br />
tenker æ på bestemor.<br />
Når vi sku sove hos bestemor og bestefar,<br />
ble alle ungene stua inn på kottet på loftet.<br />
Kottet lå over trappa. Der va det madrasser<br />
over hele golvet og et lite vindu som slapp inn<br />
lys. Når vi sku på do, kunne vi gå helt ned i<br />
kjellern, eller på dobøtta på loftet. Vi valgte<br />
som regel dobøtta. Iallfall hvis man måtte på<br />
do om natta, aleina.<br />
Bestemor hadde potetland. Æ huske første<br />
gang vi sku til det landet og bare sku ha en<br />
bøtte med oss. Æ syns det va litt merkelig og<br />
æ va litt redd. Æ ville jo ikke reise til et ainna<br />
land med bestemor og ei bøtte. Når vi nu endelig<br />
kom til potetland, så va det jo kjempeartig<br />
å få grave etter poteter som vi sku ha til<br />
middag.<br />
Bestemor brukte å si at vi sku ro å fiske middag.<br />
Da gikk vi til fjæra. Vi brukte alltid å ta<br />
en hvil på steinen til bestemor som lå på haugen.<br />
Der kunne vi sitte å se utover fjorden, og<br />
fundere over livet. Deretter rodde vi ut med<br />
den fine båten til bestemor. Vi sku ro sånn at<br />
vi så kjøkkenvinduet til Helga, og rett ut fra<br />
fjæraskjåen.<br />
Der fiska vi med juksa og fikk fisk. Alltid.<br />
Heidi Haaker<br />
Redaktøren