Kirkelig Kulturverksted

Kirkelig Kulturverksted har dyttet seg til en plass i kulturlivet og skrevet seg inn i den norsk
kulturhistorien.
Men historien om kulturverksteddet er ikke skrevet. Ingen har satt menneskene og redskapene
i en sosiologisk, samfunnsvitenskapelig, teologisk, kulturpolitisk sammenheng.
Heller ikke denne beretningen. Aller minst er dette historieskrivning. Dertil står jeg verkstedet
for nær. Hensikten har vært en annen, å fortelle 25 historier om Kirkelig Kulturverksted.
Historiene kan fortelle mer enn en pussighet. De er små nøkler til små rom, som kanskje er
knyttet sammen.
Ikke historie, men historier. Kanskje det snarere er mytologi?
Tomm Kristiansen 1999
DET BEGYNTE MED HALLESBY
Det var frekkhet, men den var alvorlig ment. Salmedikteren og den kirkelige opprører Olaf
Hillestad søkte Menighetsfakultetets ”Hallesby-stipend” for å studere britiske jazzmesser.
Ingen tenkte den gang i 1963 at rytme hadde noe i kirken å gjøre. Man hadde nok med å holde
takten. Hillestad ble så begeistret at han på veien hjem skrev en ”rytmesalme” for fremføring i
kjellerkirken i Bergen, hvor han var prest. 10 år senere skapte han Forum Experimentale i
Bogstadveien 49c, et lokale som ble omgjort til kapell. Her hang langhåret ungdom over
kontrabasser og slagverk, her var jazzrytmer fra pianoet, og inventaret – alteret, og sånn – ble
flyttet rundt der det passet.
Dette skapte ingen bølge av begeistring. Det var for de få. Med Hillestads eksperimenter ga
rom for nye tanker i kirken. Til da hadde kirkelig fornyelse gått ut på å skape utradisjonelle
aktiviteter i menighetssalen. Kirkerommet skulle ikke røres. Så kom Ten Sing-bevegelsen i
1968, startet av ungdomspresten Kjell Grønner i Bergen. Jazzen fra kjellerkirken hadde også
overlevet. Ten Sing fikk avleggere over hele landet, også i Asker, hvor Hillestads sønn, Erik,
ble leder for Crossing. Han var en av dem som tenkte: Kan vi ta vare på alt dette nye som
skjer, uten å måtte spørre folk over tretti? Kan man stifte et nonprofitt selskap for fantasi og
kirkelig nybrottsarbeid? De så for seg en annerledes musikk, alternative prekener,
utradisjonell liturgi, uformelt ”kirkesølv” og provoserende kirkemusikk. Men de trengte en
fadder. De trengte noen med takhøyde. De trengte en kontakt med Oslo Indremisjon, i dag
Kirkens Bymisjon. De begynte på toppen, for der satt Olaf Hillestad som generalsekretær.
Han lovet å fremme saken for styret. Det var omtrent det siste han rakk før sin død. Kirkelig
Kulturverksted ble født i en bisetning under bisettelsen. Hillesteds etterfølger lovet å gjøre
dette til ”en prioritert oppgave”.
Kulturverkstedets første plate ble en hyllest til han som fikk Hallesby-stipendet. Olaf
Hillestads salmer fikk liv og toner fra kor og visesangere, og platetittelen formulerte også
visjonen: ”Lukk opp kirkens dører”.
FORUM X
På den sekulære og høyst urbane Filmcaféen i Oslo sitter et forbløffet publikum og lytter til
skuespiller Ola B. Johannessen. Han står verken på plakaten eller programmet. Han bare står i
et hjørne sammen med musikeren Fred Nøddelund og leser, denne søndagskveld, fra Den