N E G R E B - Utdanningsforbundet

-Sentrale avtaler sikrer 

arbeidstakernes arbeidsvilkår. KS 

har en uttrykt politikk som sier 

at lærernes arbeidstid kun skal 

være regulert av arbeidsgivers 

styringsrett. Dette opplever vi 

som en trussel, skriver Bjarne 

Mohn Olsvold i et innlegg 

SIDE 4 

UFO 

UFOINFO 

J U N I 2 0 0 7 • M E D L E M S I N F O F R A U T D A N N I N G S F O R B U N D E T 

-Utdanningsforbundet Bergen 

vil fortsette arbeidet med 

å få målekortene til å bli et 

personlig anliggende mellom 

resultatenhetsleder og 

arbeidsgiver. 

Det tror vi vil gagne alle, ikke 

minst miljøet ute på skolene, 

skriver Olaug Borge på 

skoleledersidene. 

SIDE 6 

N 

E 

G 

R 

E 

B 

-Vi tror at barnehageeiere som 

satser på barnas utbytte og 

ikke økonomisk utbytte, vil få 

foreldrenes og arbeidstakernes 

gunst i videreutviklingen av 

en barnehagesektor som har 

høy kvalitet, skriver Kristine 

Halvorsen og Trond Øverli i 

seksjon barnehage. 

SIDE 9

UFOINFO juni 2007 

UFOinfo 

Juni 2007 

Leder, side 3 

Arbeidsplassens tillitsvalgte – organisasjonens grunnmur 

Hva med arbeidstiden og 

Utdanningsforbundets troverdighet, side 4 

Innlegg av Bjarne Mohn Olsvold 

Skoleledelse, side 6 

Lille speil på veggen der, hvem er best i byen her 

Ballonger blott til lyst 

Barnehage, side 8 

Når krav og forventninger ikke samsvarer med lyst og evne 

Hvilket utbytte er viktigst 

Litt om digitalisering, side 10 

innlegg av Jon Severud 

Vikarsaken 

Fra lov og avtaleverket, side 12 

Nye sykefraværsregler 

Lønn i ferietiden første yrkesår 

Full lønn ved gjeninntreden 

Pause og spisetid i skolen 

Videreutdanning og innplassering i ny kode i skolen 

Fra timelønn til månedslønn 

Fireårsregelen i Arbeidsmiljøloven 

Utbetaling av feriepenger til undervisningspersonalet 

Likt og ulikt, side 16 

Skal fremtidens hoder bygge på fortidens pedagogikk 

Seniorpolitikk, takk 

KUPP i Bergen 

Jeg mener at….., side 20 

Medlemmenes egne meninger 

Bergen

Ufo – info er utgitt av 

Utdanningsforbundet Bergen 

og er et informasjons- og 

debattskrift for medlemmer 

og andre interesserte. 

Postadresse 

Ufo-info 

Postboks 1951, Nordnes 

5817 Bergen 

Telefon / Fax 

56 12 50 50 / 

56 12 50 51 

E-post 

bergen@utdanningsforbundet.no 

Nettside: 

www.utdanningsforbundet.no/bergen 

Bladgruppen består av: 

Asle Flatøy 

Børje Helander 

Grafisk design og trykk: 

Designtrykkeriet AS 

Opplag: 

Ufo-info kommer ut i 

6000 eksemplarer 

Der det ikke går klart 

frem hvem forfatteren 

er, står lokallagsstyret i 


ansvarlig for innholdet. 

Det må gjerne kopieres 

fra bladet. 

Arbeidsplassens 

tillitsvalgte – 

organisasjonens 

grunnmur 


lederen har ordet 

I august 2006 startet det nye styret 

i Utdanningsforbundet Bergen opp 

med nye koster i ledelsen. Da er det 

på sin plass med et lite tilbakeblikk på 

det året vi har lagt bak oss. Vi tror at 

et velfungerende lokallag er viktig for 

å nå de mål medlemmene våre vil at vi 

skal kjempe for. Men det blir mer og mer tydelig for oss her i Strandgaten at styrken vår 

hviler på gode tillitsvalgte ute på den enkelte arbeidsplass. Vi har en organisasjon med 

svært lojale medlemmer, og en høy organisasjonsprosent. Og vi har tillitsvalgte som tar 

jobben sin på alvor. Som leder av lokallaget har jeg prøvd å prioritere samlinger med 

tillitsvalgte, både fra skole og barnehage, og jeg vet at vi har en god og solid grunnmur 

i vår organisasjon. 

Men det betyr ikke at vi ikke kan bli bedre! Det foregår nå en endring av organisasjonens 

tillitsvalgtopplæring, der lokallaget fortsatt vil spille en viktig rolle i samarbeid med 

fylkeslaget. I tillegg bruker vi egne midler til å forsterke skoleringen, både gjennom 

nettverk og kurs for tillitsvalgte. Nå er vi også så vidt kommet i gang med prosjektet 

”KUPP”, der vi ønsker å bidra mer aktivt i forhold til klubbarbeidet på et utvalg av skoler 

og barnehager. Vi trenger bevisste medlemmer som støtter opp om sine tillitsvalgte 

og om klubbarbeidet. 

At klubben er viktig, har vi ikke minst sett i prosessene rundt de lokale arbeidstidsavtalene 

i skolen. I utgangspunktet ønsket vi ikke disse lokale prosessene, vi har jo demonstrert 

for all verden at vi vil ha en sentral avtale som regulerer lærernes arbeidstid. Men når vi 

først skulle inn i dette arbeidet, har det blitt gjort et kjempearbeid av de tillitsvalgte, og 

vi her på kontoret har registrert høy aktivitet i klubbene. Mange klubber har hatt besøk 

av oss fra lokallaget, og det har ikke minst vært nyttig for oss! Denne aktiviteten håper 

vi vil vedvare, for det trengs bevisste medlemmer og tillitsvalgte i det videre løpet. Med 

økt delegering av fullmakter til den enkelte arbeidsplass, blir våre plasstillitsvalgte 

desto viktigere når det gjelder å ivareta våre medlemmers rettigheter i forhold til 

avtaleverk og medbestemmelse. 

Dette ble et blikk på klubbarbeidet. Men jeg kan forsikre at vi ikke har skjøvet alt ansvar 

og alle oppgaver nedover i systemet, slik vi ser klare tendenser til på arbeidsgiversiden. 

Vi er aktiv drøftingspart i alle saker som angår lønns- og arbeidsforholdene til våre 

medlemmer, og vi prøver å være konstruktive innspillere i politiske saker. Mer om en 

del av disse sakene finner du inne i dette bladet, så vær så god - les! 

Utdanningsforbundet Bergen ønsker medlemmer og tillitsvalgte en god sommer 

Grete Myrland Ingebrigtsen

Hva med arbeidstiden og 

Utdanningsforbundets troverdighet, 

Bjarne Mohn Olsvold? 

Arbeidstidsavtalen for lærerne, SFS 2213, 

har akkurat fylt 1 år. Det kan være på 

tide med et lite tilbakeblikk på dette året, 

og ikke minst se litt på hvor veien skal 

gå videre. Arbeidstid er definert i Hovedtariffavtalen 

som ”..den tid arbeidstaker 

etter lov og avtale står til disposisjon 

for arbeidsgiver…” For fagforeningene 

har det tradisjonelt vært et av hovedarbeidsområdene 

å arbeide for at lover og 

avtaler sikrer at arbeidstakerne ikke blir 

utsatt for utilbørlige belastninger. Den 

viktigste endringen i den nye arbeidstidavtalen 

var ikke av innholdsmessig art. 

Det var systemendringen som var omfattende, 

og som for mange av oss fremstår 

som en trussel for fremtiden. Det er en 

klar tendens til at sentrale rettigheter skal 

erstattes av lokal frihet. Målene og intensjonene 

kan vi alle være enige i. Bedre læringsutbytte 

og bedre arbeidsmiljø er ikke 

kontroversielt. Å bruke lokal frihet som 

metode, bør imidlertid problematiseres. 

Sentrale rettigheter har vært en tradisjonell 

måte å sikre arbeidstakere på. For ikke 

mange år siden var det helt naturlig at en 

lærer hadde de samme lønns- og arbeids- 

Fakta: 


vilkår i hele landet. I dag vet vi at lønnen 

kan være svært så forskjellig fra kommune 

til kommune, og også mellom lærere i 

samme kommune, og det er ingen tvil om 

at KS og Bergen kommune har de samme 

ønsker for arbeidstiden. KS og Norsk Skolelederforbund 

har en uttrykt politikk som 

sier at lærernes arbeidstid kun skal være 

regulert av arbeidsgivers styringsrett. Det 

ligger ikke mye vern i det. 

Et av argumentene for å erstatte den sentrale 

arbeidstidavtalen med lokale avtaler 

har vært at den sentrale avtalen ikke er 

god nok. Men det er ikke kvaliteten på 

en sentral avtale som er avgjørende for 

om vi skal ha den eller ikke, det er heller 

prinsippet om at vi skal, og må, ha en 

sentral avtale. Lov og avtaleverk skisserer 

i mange tilfeller minimumsrettigheter, og 

det er disse det er verdt å hegne om. Det 

er ingenting i veien for at mange skoler, 

innenfor den sentrale avtalen, kan drøfte 

seg frem til ordninger som gir et bedre 

arbeidsmiljø. Det er dessverre også slik at 

for mange arbeidstakere er det minimumsrettighetene 

en lever etter. Arbeidsdagen 

oppleves som krevende og utfordrende, 

• Arbeidstidsavtalen for lærerne, SFS 2213, ble fremforhandlet per 1. 

mai 2006. 

• Den viktigste endringen i den nye arbeidstidavtalen var 

systemendringen. 

• Sentrale rettigheter er erstattet av lokal frihet. 

• Målene er å bedre læringsutbyttet for elevene og bedre arbeidsmiljøet 

for lærerne. 

• I perioden 2007 – 2009 skal det utarbeides lokale arbeidstidsavtaler i 

den enkelte kommune. 

• I 2010 blir arbeidstidsavtalen for lærerne tema i hovedtariffoppgjøret. 

Bjarne Mohn Olsvold er nestleder i 


og mange sliter seg rett og slett ut. Denne 

gruppen arbeidstakere ofres, dersom vi 

ikke vinner kampen for en sentral avtale. 

Et viktig spørsmål blir: Er det akseptabelt 

for en fagforening å lage systemer der 

noen få kan forhandle seg frem til goder, 

mens andre vil få det verre? Svaret 

må alltid være nei! Når det gjelder særavtalen 

for arbeidstid, slik den sentrale 

avtalen fremsår i dag, ligger det svært få 

begrensinger for at en kan få gode ordninger 

både for hver enkelt og for kollektivet. 

Alle eksempler på forbedringer som 

er kommet inn enten etter drøftinger på 

skolene, eller som eksempler fra sentrale 

tillitsvalgte i Utdanningsforbundet, ville 

kunne blitt gjennomført i henhold til den 

sentrale avtalen. Slik det ser ut så langt 

vil altså mulighetene for avvik først og 

fremst åpne for å få til ordninger som gir 

et dårligere arbeidsmiljø for lærerne. 

Er leksehjelp, elevsamtaler, studieverksted, 

heldagsprøver, aktivitetsdager, kulturtilbud 

og ekskursjoner undervisning? 

Dette sentrale spørsmålet stiller bladet 

Utdanning 27. april 2007. Før tariffoppgjøret 

2006 var klargjøring og definisjon 

av undervisningsbegrepet et av de områdene 

Utdanningsforbundet stilte krav

om. Kravet ble ikke innfridd, og meldingen 

fra sentralleddet var: ” Vi fikk det 

ikke til sentralt, nå må dere prøve å få 

det til lokalt”. KS og Utdanningsforbundet 

var også enige om at partene lokalt 

skulle prøve å avklare begrepet (fylkesinfo 

17/2007). I de innledende drøftingene 

med Bergen kommune om lokal 

arbeidstidsavtale i Bergen tok vi utfordringen. 

Vi stilte krav om definisjon av 

undervisningsbegrepet, men kommunen 

var ikke villig til å få en kommunal avtale 

om dette. Per i dag er derfor Arbeidsrettens 

dom av 2002 retningsgivende for 

undervisningsbegrepet. I Bergen ser vi i 

mange tilfeller at denne ikke praktiseres 

slik vi tolker den. Vi blir i det videre arbeidet 

nødt til å tviste praksisen vi mener 

er i strid med dommen, dersom vi skal 

fortsette arbeidet med å definere undervisningsbegrepet. 

Konsekvensen av 

et uavklart begrep er at noen arbeidstakere 

blir tapere. Mange steder fungerer 

selvsagt også dette. Elevsamtaler er undervisning, 

turer likeså. Problemet er at 

dette ikke gjelder alle. Uten klare avtaler 

og regler vil alltid noen tape. En fagforenings 

jobb må være å sikre kollektivet og 

de som i ulike situasjoner trenger det! 

En annen problemstilling med lokale forhandlinger, 

det være seg om lønn eller om 

arbeidstid, er at vi skaper vinnere og tapere. 

Det er en selsom opplevelse å sitte 

på møter med tillitsvalgte fra ulike skoler 

eller lokallag der resultater av lokale forhandlinger 

legges frem. De som har oppnådd 

gode resultater applauderes, mens 

de som ikke har oppnådd så mye får en 

opplevelse av å ha mislykkes. Er det slik vi 

vil ha det i Utdanningsforbundet? 

Noen sier at tiden for sentrale avtaler er 

forbi. Utdanningsforbundet har tilsynelatende 

gitt opp kampen om å bli overført 

til statlige vilkår igjen. Tiden med lokal 

lønn skal visstnok være kommet for å bli. 

Jeg forstår godt at slike tunge systemer 

kan være vanskelig å snu. Sannsynligvis 

er det best å arbeide for at vilkårene i KS 

området blir best mulig, og at de lokale 

lønnstilleggene blir fordelt etter objektive, 

etterprøvbare kriterier, fremfor å bruke 

alle krefter på å reversere disse systemene. 

Et sted går imidlertid grensen, i 2010 

skal ikke arbeidstiden vår selges ut til det 

enkelte arbeidssted. Her er det en sentral 

avtale som skal gjelde! Det kan være en 

grad av lokal frihet til å organisere hverdagen 

slik det passer den enkelte skole, men 

det skal være sentrale minsterettigheter i 

bunn. De skal bestå av undervisningsplikt, 

med et klart definert undervisningsbegrep, 

det skal være en klart definert tid til 

eget for- og etterarbeid, og det skal være 


satt av tid til samarbeid, kvalitetsutvikling 

og kompetanseutvikling 

Utdanningsforbundet sentralt har fremdeles 

forhandlingsretten i arbeidstidsspørsmålet. 

Frem til 2010 er vi nødt til å 

arbeide innenfor den avtalen som ligger 

til grunn nå. Det betyr at vi må være forberedt 

på tilsvarende prosesser til neste 

år når det gjelder lokale drøftinger. Vi 

må tørre å ha en politikk. Mange mente 

Utdanningsforbundet Bergen gikk over 

streken da vi, sammen med de tillitsvalgte 

og medlemmene, utarbeidet en 

politikk på arbeidstid. Vi har imidlertid 

god samvittighet, og jeg kan love at vi 

fortsatt skal ha en politikk, og at vi skal 

utvikle denne politikken videre. Vi har en 

klar målsetning, og et krav til oss selv, 

at de tillitsvalgte skal få alle de verktøy 

de trenger for å være klar for nye drøftinger 

foran skoleåret 2008/09. Jeg har 

forventninger om at Utdanningsforbundet 

sentralt stiller krav om en sentral 

arbeidstidsavtale i Hovedtariffoppgjøret 

i 2010, og at resultatet også blir slik. 

Hvis ikke håper jeg vi tør ta konflikten. 

Dette er avgjørende for arbeidsmiljøet til 

lærerne, men først og fremst venter jeg 

meg at vi får støtte i de bruddene som 

har skjedd lokalt i årets forhandlinger om 

lokal arbeidstid. Det står om Utdanningsforbundets 

troverdighet.

SKOLE 

ledelse 

Lille speil på 

veggen der, 

hvem er 

best i byen 

her? 

av Olaug Borge, 

leder seksjon skoleledere 

Rektorrollen har i de senere årene 

endret seg kraftig. Bergen kommune 

har gjennomført flere vedtak som har 

resultert i at en rekke oppgaver og 

ansvar er delegert fra den sentrale 

skoleadministrasjonen ut til hver en- 

kelt skole. Det gjelder innenfor alle de 

fire ledelsesområdene i skolen – pe- 

dagogisk, personalpolitisk, adminis- 

trativ og økonomisk ledelse. Selv nav- 

net på lederstillingen er endret. I dag 

er alle rektorer resultatenhetsledere. 

Den nye tittelen sier det meste, re- 

sultatene er blitt det viktigste målet. 

Selvsagt skal skolene også levere re- 

sultater. Det ønsker vi alle, ikke minst 

det pedagogiske personalet. Vi vet 

likevel at når en har med mennesker 

å gjøre, er det en rekke resultater som 

ikke lar seg måle. Dette ser det ikke 

ut til at arbeidsgiver har tatt inn over 

seg. Alle rektorene har nå målekort 

hvor resultatene på; leseferdigheter, 


grunnleggende realfagkompetanse, 

digital kompetanse, elevenes læring, 

kommunikasjon og brukermedvirk- 

ning, foresattes opplevelse av triv- 

sel, sosialt læringsmiljø, sykefravær, 

medarbeidertilfredshet, medarbei- 

ders oppdaterte kompetanse, trygt 

arbeidsmiljø og økonomistyring blir 

målt med røde, gule og grønne lys. 

Skolene blir rangert på sykefravær 

og økonomi, slik at skolene kan sam- 

menligne seg med hverandre, og som 

en på BOPP sa det: ”Få et spark bak.” 

På økonomistyring deler arbeidsgiver 

nå ut poeng for resultatene. Skalaen 

går fra 0 til 6 poeng og bestemmer 

fargen på lysene. 

Vi må alle tåle å bli vurdert, også vi 

ledere. Gjør vi en god jobb skal vi 

anerkjennes for det, trenger vi opp- 

følging skal vi selvsagt veiledes av 

vår oppvekstrådgiver. Dette står i 

lederavtalene våre. Det som er be- 

kymringsfullt, er at fokuset på øko- 

nomistyring ser ut til å være det som 

vektlegges mest hos arbeidsgiver. Når 

skolene blir rangert etter resultatene 

på økonomistyringen, vil det kanskje 

få leder til å vegre seg for å ta avgjø- 

relser som kan medføre underskudd i 

budsjettet. Dette kan igjen gå utover 

arbeidsmiljøene rundt om på skolene. 

Et personale som føler at de ikke får 

den hjelpen de trenger til krevende 

elever, kan lettere bli slitne, - kan- 

skje sykemeldte - vikarer må settes 

inn - vikarbudsjettet sprekker - 2-læ- 

rerne må brukes som vikarer - en ny 

klasse sliter - så er vil inne i en vond 

sirkel, hvor leder blir presset mellom 

krav fra arbeidsgiver og realitetene i 

klasserommene. Det å havne nederst 

på listen skal det både mot og sterke 

skuldre til. Det står ingen steder på 

målekortet at man har gjort en god 

jobb, ja kanskje den beste, selv om 

man får rødt lys på de målte resulta- 

tene. Den vurderingen gjøres under 

fire øyne sammen med oppvekstråd- 

giver og forblir en godt bevart hem- 

melighet. 

At arbeidsgiver trenger et redskap 

som forteller noe om hvordan det 

står til ute i skolene, har vi stor forstå- 

else for. Om metoden bør være røde, 

gule og grønne lys stiller Utdannings- 

forbundet i Bergen seg mer tvilende 

til. Vi kan heller ikke se at speilingen 

til andre skoler skal gi rektorene ny 

motivasjon i jobben sin. Bopp har i 

inneværende skoleår holdt kurs i en- 

dringsledelse for alle resultatenhets- 

lederne sine. Noe som ble påpekt 

der, var at en leder måtte ikke sam- 

menligne medarbeiderne sine, for det 

ga ingen motivasjon. Det er nettopp 

den type ledelse arbeidsgiver nå fører 

overfor sine resultatenhetsledere. Ut- 

danningsforbundet Bergen vil fortset- 

te arbeidet med å få målekortene til 

å bli et personlig anliggende mellom 

resultatenhetsleder og arbeidsgiver. 

Det tror vi vil gagne alle, ikke minst 

miljøet ute på skolene.

SKOLE 

ledelse 

Ballonger, blott til lyst! 

Mel. Jeg vil ha en blå ballong. 

Jeg kan få en rød ”ballong”. (Nei, nei, nei) 

En sånn derre fin ”ballong”. (Nei, nei, nei) 

Uten hatt og nese på. (Nei, nei, nei) 

Hva må jeg gjøre nå? 

Jeg må styre mitt budsjett. 

Følge med på alt og ett. 

Komme opp på seks poeng. 

De deles ut i fleng! 

For innpå Rådhuset der sitter det mange ”små menn”, 

som passer på om kanskje rektor bør få skjenn. 

Her skal det stilles prognose, kom ei med rød tall! 

Da kan jeg håpe på i beste fall… 

At jeg får en gul ”ballong”. (Tja, tja, tja) 

En sånn derre fin ”ballong”. (Tja, tja, tja) 

Uten hatt og nese på. (Tja, tja, tja) 

Hva må jeg gjøre nå? 

Jeg må lukke dørene. 

Aller helst og ørene. 

Det nytter ei å banke på. 

Her er’ke mer å få!w 

For jeg må komme i pluss, aller helst slik jeg sa, 

det nytter ikke gjøre andre glad. 

Om der fins noen som trenger en voksenhånd til, 

så må jeg gjøre slik de ”små menn” vil… 

Hvis jeg vil ha en grønn ”ballong” (Ja, ja, ja) 

En sånn derre fin ”ballong” (Ja, ja, ja) 

En med hatt og nese på. (Ja, ja, ja) 

Bør jeg ta min hatt å gå? 

Olaug 

UFOINFO juni 2007

8 

BARNE hage 

Når krav og 

forventninger 

ikke sam svarer 

med lyst og evne 

av Kristine Halvorsen og 

Trond Øverli 

Vi har mange barnehager i Bergen, og 

enda fl ere førskolelærere. Alle har vi vår 

3-årige førskolelærerutdanning, utover 

det er vi ulike individer. Utdanningsforbundet 

mener at det er høyskolene sin 

oppgave å sile ut de studentene som helt 

klart ikke er skikket til å jobbe i barnehage, 

høyskolen må foreta en såkalt skikkethetsvurdering. 

Dette gjøres som regel 

i samarbeid med øvingslærerne. 


De som slipper gjennom nåløyet er da pr 

defi nisjon skikket til å jobbe i barnehage. 

At nåløyet kanskje kan være for stort enkelte 

ganger, er et annet problem. 

Så skal man søke jobb! 

Førskolelærere er mangelvare på markedet 

akkurat nå, og vi har muligheten til å være 

litt kresne i valg av arbeidssted. Noen barnehager 

er fl inke å fortelle om krav, forventninger, 

satsningsområder og spesielle forhold i 

utlysingsteksten. Dessverre er altfor mange 

barnehager lite fl inke til dette. Utlysingsteksten 

er en fi n måte for barnehagen å profi - 

lere seg på, det er den som forteller potensielle 

søkere at ”Dette er vår barnehage”! 

Når du søker jobb, bør du tenke gjennom 

hva som er dine interesser og kompetansefelt. 

Let litt, prøv å fi nne en barnehage som 

matcher deg og dine egenskaper. 

Konsekvensene av å havne i feil barnehage 

kan bli store, både for deg og din 

arbeidsgiver. Det er demotiverende og lite 

utviklende å bli tvunget til å jobbe med 

fagfelt som man ikke interesserer seg for, 

og man klarer ikke å yte sitt beste. I en slik 

situasjon klarer man heller ikke å oppfylle 

arbeidsgiver sine krav og forventninger. 

På sikt kan man miste selvtilliten og 

arbeidsgleden. Dette er en uholdbar 

situasjon for både arbeidstager og arbeidsgiver. 

Det kan utvikle seg til stygge 

personalsaker, og barnehagen og eier 

bruker ufattelig mye tid og resurser på å 

veilede og følge opp arbeidstakeren. 

Mye av dette kan unngås dersom barnhagene 

blir fl inkere til å fortelle om seg selv 

og satsningsområdene sine allerede i utlysingsteksten. 

Da får man rett person på 

rett sted, til glede og nytte for alle parter! 

Den nye rammeplanen har tydeligere mål 

på de enkelte fagområdene, kanskje vi førskolelærer 

også må bli fl inkere til å tenke 

kompetanse innen fagene, slik skolen og 

lærerne gjør. Bruk litt tid på å fi nne hvor 

du har din styrke, hva du brenner for, og 

hvor du ønsker å utvikle deg videre. Da er 

sjansene for å havne i en personalgruppe 

som passer deg, hvor dere utfyller hverandre 

og kan vokse sammen, mye større!


BARNE 

Hvilket 

hage 

utbytte er viktigst? 

av Kristine Halvorsen og 

Trond Øverli 

Dere har sikkert fått med dere nyhetsoppslagene 

i det siste om barnehageeiere 

som tjener millioner på 

barnehagedrift. Takket være sjenerøse 

tilskuddordninger og kreativ regnskapsføring 

ser vi at stadig fl ere barnehagemillioner 

går rett i lommen til 

private barnehageeiere. Mer enn 80 

% av tilskuddene er rene offentlige 

midler som faktisk kan sees på som 

bruk av mine og dine skattepenger! 

Det er fristende å tro at dette er et resultat 

av en bevisst og ønsket politikk 

for å nå målet om full barnehagedekning. 

Det er sterke politiske krefter 

som styrer denne utviklingen. Politisk 

prestisje tvinger kommunene inn i et 

vanvittig utbyggingstempo, og det 

står ikke på penger for at dette skal 

skje fort nok. 

Finansieringsordningene handler stort 

sett om å få ulike tilskudd fra det offentlige 

pr. plass, og således har mange 

aktører laget seg store barnegrupper 

med dårlig grunnbemanning for 

å få størst mulig økonomisk effekt. 

Enkelte barnehager har 20 til 30 % 

dårligere totalbemanning enn andre 

som driver etter Bergen kommunes 

egen bemanningsnorm på 3 voksne 

pr 18/9 barn. Kommunen som har 

ansvaret med å føre tilsyn etter lovens 

intensjoner har ingen kriterier for totalbemanning 

i sine tilsynsrunder, og 

er således medvirkende til at denne 

utviklingen fi nner sted. 

Ingen har hittil kunnet gi oss god 

argumentasjon på at 20 -30 % dårligere 

bemanning kan tilby like god 

kvalitet som andre. For oss er dette 

en enkel logikk. Et viktig kriterium for 

kvalitet er å ha tilstrekkelig bemanning. 

Først og fremst er en kvalitetsmessig 

god barnehage avhengig av 

god pedagogdekning. Men det vil 

nytte lite dersom man ikke har nok 

bemanning ellers i forhold til antall 

barn. Det handler om opplevelsen av 

trygghet, at barna opplever at de blir 

sett, og at de voksne faktisk har tid 

til det enkelte barn. Det er kvalitet i 

våre øyne. 

Det tjenes med andre ord store penger 

på antall barn og lavere lønnskostnader 

på bemanning. Gjennom kreativ 

regnskapsføring blir overskudd usynliggjort, 

og eier henter ut store utbytter 

fra midler som kunnet kommet 

barnehagen til gode i form av f.eks 

øket totalbemanning og satsing på 

kompetanseutvikling for personalet. 

Det er derfor naturlig å spørre seg 

om dette en sunn utvikling, og om vi 

trenger strengere regler og lovgivning 

når det gjelder fi nansiering og bruk 

av barnehagemidler. 

Hvorfor ikke jobbe for at de samme 

reglene som gjelder for private skoler 

også skal gjelde for barnehagesektoren? 

Friskoleloven gir et forbud mot 

å ta ut utbytte og pålegger eier å la 

pengene bli stående i bedriften. 

Vi må for ordens skyld legge til at det- 

te ikke er gjennomgående for alle private 

barnehager. De fl este er erfarne 

og idealistiske aktører med barnas utbytte 

i fokus. Det er likevel noen som 

peker seg ut når vi retter fokus mot 

økonomisk utbytte og spesielt når vi 

ser en kobling opp mot problemer 

med slitasje på bemanning. Således 

skapes det et feilaktig inntrykk av en 

pengegrisk privat barnehagesektor. 

Vi har tro på at dette vil jevne seg noe 

ut over tid. Markedskreftene er brutale 

sådan. De som gir et underbemannet 

eller ”tvilsomt” barnehagetilbud 

risikerer å tape i kampen om barna 

når foreldre i større grad kan velge. 

I tillegg vil kampen om den samme 

arbeidskraften gjøre at søkere vegrer 

seg mot å ta imot stillinger der arbeidsvilkårene 

åpenbart er dårligere 

enn hos andre. Det er derfor grunn til 

å tro at barnehager som ikke ”leverer 

varene” muligens ikke vil ha livets 

rett når vi snart nærmer oss målet om 

full barnehagedekning. 

Vi tror at barnehageeiere som satser 

på barnas utbytte, vil få foreldrenes 

og arbeidstakernes gunst i videreutviklingen 

av en barnehagesektor som 

har høy kvalitet! 

9

10 

fra lov og avtaleverk . . . 

Hordaland fylke innfører fra neste år den såkalte digitale skole, herunder altså en ordning med gratis pc for elevene alt fra 

høsten av. Bergensskolene skal innføre ”It’s learning”. Ny teknologi er bra, men krever store ressurser. I en tid med ivrige 

sparekniver i kommuner og fylker må vi selvsagt spørre om det som trengs er på plass: Infrastruktur, informasjonskapasitet, 

opplæring og folk til å drifte systemene. 

I Hordaland har de fire såkalte SIKT-skolene vært med i et prøveprosjekt. Fylket har ikke evaluert prosjektet, men en under- 

søkelse de tillitsvalgte på SIKT-skolene gjennomførte, viser at dette 1) krever mye ressurser og 2) representerer et betydelig 

merarbeid for lærerne. 

Konsekvensene for arbeidstid og arbeidsmiljø er derfor potensielt svært store. Som i resten av arbeidslivet blir skillet mellom 

arbeid og fritid mer utvisket. Det blir derfor uakseptabelt dersom arbeidsgivere presser mot mer arbeid på arbeidsplassen, 

mens teknologien på sin side øker arbeidsmengden utenom åpningstidene. Siden også grunnskolene i Bergen står overfor 

den samme digitale utfordring, kan vi kanskje ta med noen momenter som gjerne glemmes i all fremtidsoptimistisk lovprising 

av den nye teknologiens muligheter: 


Litt om digitalisering 

• Ekstraarbeid av tekniske årsaker. Bare implemen- 

teringfasen i seg selv øker arbeidsmengden drama- 

tisk. Dessuten øker også det daglige undervisningsar- 

beidet, særlig merarbeidet i forberedelsesfasen. Planer, 

oppgaver, presentasjoner, evt,. back-up dersom teknik- 

ken svikter. Alt dette tar tid. 

• Økt elevkontakt uavhengig av tid og rom: Lærere 

flest har valgt yrket sitt av entusiastiske grunner og vil 

helst ikke nekte elever kontakt, altså vil mange arbeide 

mer enn før, også etter skoletid. 

• Teknikk eller didaktikk? I de siste årene har det i 

mange forsøk vært teknikken som avgjør pedagogikken, 

og ikke omvendt. Det er den pedagogiske eller didak- 

tiske grunnsituasjonen (lærer, elever, fagstoff) som skal 

bestemme bruken av digitale verktøy, altså etter lærernes 

profesjonelle vurderinger. 

• Mindre ulikhet? På minussiden kommer også at noen 

elever bruker teknologien til andre formål enn læring. 

(prøvejuks med mobiltelefon er for eksempel ikke noe 

av Jon Severud, leder utvalg VGO 

ukjent fenomen). Digitalisering kan bidra til utjevning av 

forskjeller, men en ser for eksempel også tendenser til 

fordobling av konsentrasjonsproblemer (se ut vinduet og 

windows), Elever bruker teknologien utenom skoletid på 

ulike måter. Barn og unge fra møblerte hjem ligger alt 

langt framfor andre som ikke har opparbeidd seg god 

lesekompetanse og mange leseerfaringer, og avstanden 

øker lett når annen teknologi forsterker skillet. 

• ”Gangs menneske i heim og samfunn”? Tenden- 

sene til instrumentell tenkning i læreplanene, en indivi- 

dualistisk markedsideologi (tilpasset opplæring er ikke 

noe entydig begrep) og digital teknologi kan svekke 

samhandlingsaspektet og danningsspørsmålet. 

• Plattformen er det som står igjen når toget er 

gått, sier en kjent vits. LMS (Learning Management Sys- 

tems som It’s learning) er i utgangspunktet utviklet for 

administrasjon, og ikke pedagogikk. Teknologien kan 

altså legge til rette for mer kontroll og overvåkning. Det 

er opp til oss å bruke teknologien som et frigjørende di- 

daktisk verktøy i det pedagogiske arbeidet.


• Orwell og byråkrati eller pedagogisk mangfold? 

Et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem med nasjonale 

prøver, store og dyre undersøkelser som lærer- og elevin- 

spektørene, ulike brukerundersøkelser, og elevevaluering 

av lærere kan ganske sømløst tilpasses LMS og digitale 

styringssystemer. Med andre ord: Tidens dominerende, 

men ofte kortvarige og svakt pedagogisk forankrete 

trender kan bygges inn i selve infrastrukturen. Hvis dette 

faller sammen med ny en fysisk arkitektur bygd på ”ny 

pedagogikk” uten medvirkning fra lærerne, er vår profe- 

sjonelle autonomi truet. 

BT-oppslagene om vikarsituasjonen i den videregående 

skolen avslører at mange elever ikke får den undervisning 

de har krav på når lærerne er borte, for eksempel i forbindelse 

med kurs. Problemstillingen er slett ikke ny, tvert 

imot; Utdanningsforbundet har ved hver eneste budsjettbehandling 

de siste årene påpekt dette i våre budsjettuttalelser, 

og undersøkelsen som Elevorganisasjonen i 

april gjennomførte på skoler, viste som ventet 

at vikarsituasjonen i de videregående skolene er 

uholdbar. Denne situasjonen er ikke ny, men får enda mer 

dramatiske utslag nå når Kunnskapsløftet implementeres. 

For det første ligger Hordaland fylke langt under landsgjennomsnittet 

for lærerdekning. Volumet av lærertimer er altså 

allerede i utgangspunktet for lavt, og bruken av lærerløse 

timer er svært høyt i fylket vårt. I 2006 lå Hordaland 24,8 

millioner under nasjonalt anbefalt minstenorm. Dette tilsvarer 

omtrent 1 ekstra stilling på hver skole. 

For det andre krever innføringen av Kunnskapsløftet og digitaliseringen 

en omfattende kursing og etterutdanning. Vi 

har bedt opplæringsavdelingen om å synliggjøre behovene 

når man utarbeider budsjettene og påpekt nødvendigheten 

av å sette av midler til økte vikarutgifter. Dette har man ikke 

vist vilje til. Tvert imot fikk Fylkesutvalgets medlemmer på 

møtet 24.mai seg forelagt en ”melding” der hovedformålet 

Fakta: 

Vikarsaken 


Uklar finansiering av pc’er til elever kan bli et pressmiddel 

i retning av å erstatte lærebøker med digitale 

læremidler. 18 av fylkene i Norge har gått sammen 

om å utvikle NDLA (Nasjonal digital læringsarena) 

og fått store offentlige tilskudd til det. Hva dette 

innebærer for forlag, lærebokforfattere og lærere, 

er foreløpig uklart, men dersom det nå blir mellomleddene 

(skoleeierne) som avgjør hva som skal 

brukes av læremidler, kan lærerne miste kontrollen 

over valg av læremidler. 

ser ut til å være å bagatellisere problemet. Det vitner om 

svært dårlig kommunikasjon mellom Opplæringsavdelingen 

og elever og lærere som har sitt arbeid i skolen. 

Vi får nemlig fortsatt bekymringsmeldinger fra skolene om 

situasjonen. For eksempel vegrer noen lærere seg for å delta 

på kurs fordi elevene ikke får skikkelig oppfølging og nødvendige 

vikarer. Dette betyr en undergraving av reformen, 

og er et alvorlig hinder for arbeidet med å redusere frafallet 

i videregående skole. På grunn av utilstrekkelig midler til 

drift ha en del skoler overført lønnsmidler til drift, noe som 

forsterker problemene. 

Fylkesrådmannen skal nå i gang med arbeidet fram mot 

neste års budsjett. Her må volumet på lærertimer betydelig 

opp, og det må tas høyde for de økte vikarbehovene neste 

år. Politikerne bør utfordres foran neste års lokalvalg, både 

av lærerne, elevene og foreldrene. Det er ikke nok å konkurrere 

seg imellom om hvem som har de største visjonene for 

fremtiden. Vi må vite hva partiene helt konkret har tenkt å 

gjøre med en situasjon som ikke er holdbar, og som rammer 

elevene så hardt som Elevorganisasjonens undersøkelse indikerer. 

Det er valg til høsten og all mulig grunn til å følge 

nøye med på hva de politiske partiene konkret gjør i forhold 

til de store utfordringer skolene i Hordaland står overfor. 

11


Nye sykefraværsregler fra 1. mars 

innebærer en tydeliggjøring av ansvar 

og en tettere, raskere og mer forplik- 

tende dialog mellom arbeidsgiver og 

arbeidstaker. 

For arbeidsgiver medfører endringene 

i arbeidsmiljøloven og folketrygdlo- 

ven større forpliktelser når det gjelder 

tilrettelegging og oppfølging av syk- 

meldte. For arbeidstaker innebærer 

endringene en større medvirknings- 

plikt. 

Det stilles nye krav til mer aktivitets- 

orienterte tiltak tidligere i sykmel- 

dingsperioden, og det gis bedre mu- 

lighet for kontroll og sanksjoner. 

Bedre tilrettelegging 

De nye reglene for sykefravær har 

ikke til hensikt å presse folk som 

er for syke til å jobbe. Hensikten er 

å hjelpe arbeidstakere med ulik ar- 

beids- og funksjonsevne, slik at ikke 

fl ere enn nødvendig faller ut av yrkes- 

livet. Dersom medarbeidere blir syke, 

skal arbeidsgiver følge opp og legge 

til rette, slik at de raskest mulig kan 

komme helt eller delvis tilbake i ar- 

beid igjen. Arbeidstilsynet skal bidra, 

både med veiledning og kontroll. 

1 UFOINFO juni 2007 

Nye sykefraværs regler 

fra 1. mars 

Resultat av Sykefraværsutvalget 

Lovendringene er ett av resultatene 

av Sykefraværsutvalgets arbeid som 

ble lagt fram i november 2006. De 

er en presisering av tidligere lovend- 

ringer og i tråd med Intensjonsavtale 

om et mer inkluderende arbeidsliv 

2006 - 2009. Unio, hovedorganisa- 

sjonen som Utdanningsforbundet er 

med i, deltok i forarbeidet til de nye 

reglene. 

Unio vil legge ut en felles brosjyre la- 

get av arbeidslivets parter og staten 

på sine nettsider i nærmeste framtid. 

Brosjyren vil også bli sendt ut til Ut- 

danningsforbundets fylkes- og lokal- 

lag.


Lønn i ferietiden 

første 

yrkesår 

Retten til full lønn i ferietiden første 

yrkesår er videreført i HTA kap. 1, pkt. 

7.3, 5. ledd, men det er gitt nye kri- 

terier for slik utbetaling: samlet opp- 

tjente feriepenger (også hos annen 

arbeidsgiver) må være mindre enn full 

lønn, ansettelsen må gjelde for minst 

ett år og både faglig og pedagogisk 

utdanning må være fullført. 

Full lønn ved 

gjeninntreden 

Tidligere bestemmelse om rett til full 

lønn i ferien første sommer etter gjen- 

inntreden etter diverse permisjoner er 

endret, og gjelder nå kun gjeninntre- 

den hos samme arbeidsgiver etter 

studiepermisjon med delvis lønn eller 

uten lønn. 

Pause og spisetid 

i skolen 

Ifølge SFS 2213 inngår spisetid og 

nødvendig pausetid i arbeidsplanfestet 

tid (1300/1225 timer på hhv barne- og 

ungdomstrinnet), og spise-/pausetid 

inngår dermed også i de 37,5 timene 

i den 39. skoleuken, da 39. uke er en 

del av de 1300/1225 timene. 

På skoler som har praktisert 40-timersuke 

i den 39. skoleuken, må lærerne få 

kompensert denne overtiden enten ved 

at arbeidsplanen reduseres med 2,5 timer 

før skoleslutt eller at det utbetales 

overtidsgodtgjørelse for 2,5 timer. 

Videreutdanning 

og 

innplassering 

i ny kode i 

skolen 

I vedlegg 6 til Hovedtariffavtalen i KS 

står det følgende: 

”Videreutdanning 

Tilfredsstiller en lærer/adjunkt/lektor 

som har tatt tilleggsutdanning, kravene 

til å bli innplassert i en ny stillingskode, 

skal dette skje med virkningstidspunkt 

fra det tidspunkt vedkommende har 

gjennomført tilleggsutdanningen. Ved 

innplassering i ny kode beholdes tjenesteansienniteten 

og lokale lønnstillegg 

gitt i tillegg til tidligere minstelønn”. 

Merk at ved videreutdanning som medfører 

innplassering i ny kode, skal lønnsansienniteten 

ikke beregnes på nytt, og 

alle lønnstillegg som er gitt ved lokale 

forhandlinger, skal beholdes og kommer 

oppå minstelønnen i den nye koden. 


Utbetaling av 

feriepenger til 

undervisningspersonalet 

Tidligere fikk undervisningspersonalet 

utbetalt både lønn for juli og feriepenger 

i juni måned. Bestemmelsen 

i Hovedtariffavtalen ble imidlertid 

endret ved lønnsoppgjøret i 2006, 

slik at ordningen som hele tiden har 

vært gjeldende for andre kommunalt 

tilsatte, nå også gjelder for undervisningspersonalet. 

Det innebærer at 

undervisningspersonalet denne sommeren 

får utbetalt feriepenger minus 

5 (6 for de med ekstra ferieuke) ukers 

lønnstrekk i juni, og så utbetales 

det ordinær lønn den 12. juli. (Feriepengene 

erstatter lønnen i de 5 (6) 

ukene, derfor lønnstrekket). 

Merk: Undervisningspersonale som 

skal gå av med pensjon, bør fremdeles 

ta ut pensjon fra 1. juli – de skal 

i så fall få tilbakebetalt lønnstrekk 

for ikke avviklet ferie. Opptjente feriepenger 

for 2007 skal også utbetales. 

De som tar ut 6. ferieuke før 1. 

juli, blir selvfølgelig trukket i lønn for 

denne uken. 

1


Fra timelønn til 

månedslønn i 

skolen 

I SFS 2213 punkt 1.3 under Diverse bestemmelser, finner 

vi følgende: 

”Arbeidstakere tilsatt for 1 måned eller mindre godtgjøres 

med timelønn. Arbeidstakere tilsatt for mer enn 1 måned 

godtgjøres med månedslønn. Arbeidstakere i timelønnet 

stilling går over til månedslønn etter mer enn 1 måned sam- 

menhengende tjeneste”. 

Avtalen skal tolkes bokstavelig. Timelønnet lærer går over 

til månedslønn etter 1 måned sammenhengende tjeneste. 

Fordelen er at man da får lønn også for dager som etter sko- 

leruten er elevfrie. Det skal utbetales lønn for den avtalte 

stillingsstørrelse i den avtalte periode. Eventuelle utvidelser 

av stillingsstørrelse eller perioder, justeres etterskuddsvis. 

(Referat fra drøftingsmøte med Bergen kommune 08.12.05, 

sak 63/05). 

Vi får fortsatt henvendelser fra medlemmer (vikarer for 

sykmeldte) som går i timelønnet stilling sammenhengende 

i mer enn 1 måned, men som ikke får månedslønn. Det 

er viktig at det enkelte medlem og skoletillitsvalgte følger 

nøye med på dette. 

Timelønnet lærer har ikke arbeidsplikt i de timene av ar- 

beidsplanfestet tid som ikke er undervisning. Hvis arbeids- 

giver ønsker at den timelønnete læreren skal delta også i 

disse timene 

(f eks på planleggingsdager), skal dette godtgjøres særskilt 

med timelønn, formel: Årslønn/1950. 


4årsregelen i 

Arbeidsmiljøloven 

(AML) 

I AML § 14-9 (5) står det at 

”For arbeidstaker som har vært sammenhengende midlerti- 

dig ansatt i mer enn fire år, kommer reglene om oppsigelse 

av arbeidsforhold til anvendelse”. 

Gunnar Hagen er org. sek. i 

Utdanningsforbundet i Bergen 

Dette gjelder også vikarer. På det tidspunkt vedkommende 

passerer 4 år sammenhengende tjeneste, blir vedkommende 

automatisk fast ansatt (uten utlysning og uten tilsettings- 

prosess) i den stillingsprosent han/hun har på det tidspunk- 

tet. Det tolereres avbrudd mellom to ansettelsesforhold på 

minst 14 dager (1 måned i staten). Det vil bero på en total- 

vurdering av ansettelsesforholdet og begrunnelsen for av- 

bruddet, om kravet til ”sammenhengende” er oppfylt eller 

ikke. Lov- og avtalefestede permisjoner (sykdom, svanger- 

skap mv) teller med som om vedkommende var i arbeid, da 

slike permisjoner ikke avbryter ansettelsesforholdet.


Fortrinnsrett for deltidsansatte 

I AML § 14-3 (1) står det at 

”Deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at 

arbeidsgiver foretar ny ansettelse i virksomheten”, og i (2) 

står det at ”Fortrinnsretten er betinget av at arbeidstaker 

er kvalifi sert for stillingen og at utøvelse av fortrinnsretten 

ikke vil innebære vesentlige ulemper for virksomheten”. 

Fortrinnsretten gjelder ikke vikarer. Retten gjelder fortrinn 

til tilsvarende stilling. Det er arbeidstakeren som må påbe- 

rope seg fortrinnsretten innen søknadsfristen, og må være 

villig til å ta hele den utlyste stillingen. Overtallige og ar- 

beidstakere med redusert arbeidsevne har fortrinnsrett for- 

an deltidsansatte. (Jf AML § 4-6 (2) og Bergen kommunes 

personal- og arbeidsreglement pkt 14.5). 


Pedagogisk leder og stedfortreder for styrer i 

barnehagen 

Etter det lokale oppgjøret i 2006 skal pedagogisk leder ha 

et tillegg til lønnen på kr 18 000 pr år. Slikt tillegg gis også 

til pedagogisk leder i spesialistkode 7710 og 7522. 

Pedagogisk leder som er stedfortreder for styrer i barneha- 

gen, skal ytterligere ha et tillegg til lønnen på kr 4 000 pr 

år. Slikt tillegg gis også til pedagogisk leder i spesialistkode 

7710 og 7522. 

Det er nødvendig at du sjekker at du får disse tilleggene, da 

vi fortsatt oppdager tilfeller hvor dette ikke er på plass. 

Vil du være 

oppdatert, 

bruk nettsidene 

våre! 

www.utdanningsforbundet.no/bergen 

1

LIKT &ULIKT 

Skal fremtidens hoder bygges 

I kommunens infoskriv ”Bergenseren” 

mars 2007, presenteres kommunens 

pedagogiske tanker for framtiden. 

Her får vi vite at ”Satsingen på skole- 

anlegg som nå gjennomføres, repre- 

senterer derfor et endelig farvel med 

fortidens skole, der mye av læringen 

har vært basert på lærerens rolle ved 

tavlen, bak kateteret, i et lukket klas- 

serom, med elever som langt på vei 

blir passive tilhørere.” Vi undrer oss 

på hvorfor kommunen må ta i bruk 

en slik ensidig beskrivelse av den pe- 

dagogiske tilstanden i bergensskolen 

i dag for å rettferdiggjøre sine egne 

tanker om hvordan god pedagogisk 

praksis skal være. I de neste 10 årene 

skal det investeres 3000 millioner 

kroner på skoleanlegg i Bergen. Vi 

antar at grunnlaget for satsingen er 

grunnet i store kunnskaper og solid 

refleksjon, men sikre er vi ikke. 

En skal ikke ha lest mye for å vite at 

mye av suksessen i finsk skole nett- 

opp er basert på noe av det som her 

karikeres. Vi vet at finnene holder 

på: 1 time, 1 lærer og 1 klasse. Vi 

vet også at nyere forskning viser et 


på fortidens pedagogikk 

Av Grete Monsen og Øyvind K. Fredriksen, seksjon grunnskole 

mye mer nyansert bilde av fortidens 

pedagogikk. Et eksempel kan være 

Peder Haugs uttalelse i Aftenposten 

6.4.2007: Kateterundervisningen 

blir vanligvis ikke sett på som tilpas- 

set undervisning, men vi har sett at 

mange lærere klarer å gjennomføre 

det på en måte som treffer alle elev- 

ene. Vårt første spørsmål blir da om 

Bergen kommunes framstilling rett og 

slett er grunnet i dens uvitenhet, eller 

er hensikten å lette argumentasjonen 

for sine pedagogiske grep. Vi kan 

bare spørre! 

Denne framtidens skole krever selv- 

sagt også en framtidens pedagogikk. 

Denne er beskrevet lenger nede i ar- 

tikkelen og lyder slik: …Individuell 

fordyping, forelesinger, samtalegrup- 

per, gruppearbeid, prosjektarbeid, 

kursrekker, individuelle veilednings- 

samtaler, framføringer, større sam- 

linger, arbeid i skolens medie- og 

læringssenter.” Igjen undrer vi oss. 

Ingen av de overnevnte arbeidsmåter 

er ukjente eller på noen måte nye. 

Det er velkjente arbeidsmåter som 

har vært i bruk i bergensskolen nes- 

ten siden tidenes morgen. Vi kjenner 

deres fordeler og ulemper, og vi kan 

ikke se at det åpne pedagogiske areal 

på noen som helst måte forandrer 

metodenes effektivitet, med andre 

ord: Hvorfor blir dette framstilt som 

nytt? Hvorfor blir dette knyttet til en 

ensidig arkitektonisk utbygging? Er 

det igjen uvitenhet eller er det et salg 

av egne pedagogiske ideer? 

Ideene bak denne ”nye” pedagogiske 

satsing i Bergen er egentlig ikke ny. 

Den er bygget på elementer hentet 

fra amerikanske pedagoger, hvor de 

yngste tankene ble lansert hos Trump 

og Baynhams bok, Guide to better 

schools fra 1961. Altså: Den ”nye” 

pedagogikken nærmer seg 50 år. 

I bergenske visjoner får denne peda- 

gogikken sin form i: Åpne landskap, 

varierende elevgrupper, ansvar for 

egen læring, mapper, arbeidsplaner, 

undervisningsteknologi og teamsam- 

arbeid. I sin rendyrkete form, krever 

denne pedagogikken store arealer. 

Det må være åpne arealer, skjermete 

arealer, fellesrom, spesialiserte rom,

LIKT &ULIKT 

rom for konsentrasjon, rom for akti- 

vitet, rom for felles fokus og rom for 

individuelt fokus. De skolene som har 

fått tilbygg etter denne modellen i 

Bergen, har ikke denne romsligheten. 

De har fått et stort læringsareal som 

på langt nær er så fleksible som idea- 

lene krever, noe som fører til at barn 

må oppholde seg i store, åpne land- 

skap når de burde hatt anledning til 

stille konsentrasjon. Dette medfører 

også at det foregår støyende aktivi- 

teter i arealer hvor det skal være stille 

arbeid. Resultatet av slike halvveis 

gjennomførte utbygginger er at vi sit- 

ter igjen med lite fleksible skolebygg 

som egner seg for en type elever og 

en type lærere. 

Vår påstand er at mange elever får 

problemer med å hente ut sitt læ- 

ringspotensial i disse skolene, og at 

mange lærere betaler en høy pris for 

en variert pedagogikk i upassende lo- 

kaliteter. I tråd med denne problem- 

stillingen vet vi at det finnes lærere 

i bergensskolen som har dager som 

starter kl 08.00 og har oppgaver 

knyttet til arbeid med elever fram til 

kl 14.30 uten at de får avviklet noen 


form for pause. Dette kan ikke være 

kvalitetsfremmende. Vi spør oss hvor 

lenge lærere kan makte slike arbeids- 

dager. Skoleeieren må legge til rette 

for at det er samsvar mellom den pe- 

dagogikken som ønskes utøvd og de 

rammebetingelsene man er prisgitt. 

Dette er et område som har vært lite 

problematisert, og vi mener at det i 

utformingen av nye skoler og reha- 

biliteringen av gamle, må holdes et 

hovedfokus på sammenhengen mel- 

lom bygningens utforming og skolens 

innhold. 

1

18 

Er du over 62 år og vurderer AFP? I så fall inviterer Bergen 

kommune deg til å gjøre en ekstra tjeneste for kommunen i 

20% av arbeidsuken: Alt fra å gå tur med en pensjonist til å 

drive arbeid i kommunale parker. Foreløpig er denne ”eksklu- 

sive” rettigheten bare forbeholdt noen få og utvalgte, nærmere 

bestemt 8-10 ansatte. Bonustid kalles dette, og er et av Bergen 

kommunes seniorpolitiske tiltak. Vi har fått en del reaksjoner 

på tiltaket, alt fra latter og harselering, til sinne og frustrasjon. 

Har vi egentlig rett på en seniorpolitikk? Vi har jo AFP - 

ordningen enn så lenge, så her har vi faktisk en rett til å 

redusere arbeidstiden, eller å gå helt av med pensjon. Men 

AFP er en relativt dyr ordning, både for den enkelte som går 

ganske mye ned i lønn, og for arbeidsgiver som må betale 

en stor andel av ordingen. Å bruke positive virkemidler for 


Seniorpolitikk takk! 

av Grete M. Ingebrigtsen 

å motivere folk til å utsette AFP vil altså skape en vinn 

– vinnsituasjon. 

Hovedtariffavtalen fra 2006 inneholder bl.a. denne for- 

muleringen: ”Kommunen skal utvikle virkemidler for å 

motivere arbeidstakere til å stå lenger i arbeid.” Dette har 

mange kommuner forstått, og det er derfor vi leser og hører 

om gode ordninger i kommuner rundt oss, for eksempel i 

Kvinnherad og Askøy. Her er det snakk om både reduksjon 

i arbeidstid uten tap av lønn, tilpasning av arbeidsoppgaver 

og/eller ekstra bonus for hvert år man står i jobb ut over 62 

år. Disse tiltakene er klare og positive signaler fra arbeids- 

givere som er opptatt av å beholde arbeidstakere med høy 

kompetanse og lang erfaring. Det handler om å føle seg 

verdsatt! Når skal Bergen kommune komme etter?

Lokallaget i Utdanningsforbundet Bergen har star- 

tet et klubbutviklingsprosjekt (KUPP). Målet er å 

styrke klubben, og prosjektet er først og fremst 

rettet mot medlemmene. 

– Sats på klubben, arbeidsplassen er den viktigste arenaen i 

Utdanningsforbundet. Det vedtok landsmøtet i Utdannings- 

forbundet i høst, og det samme gjorde årsmøtet i Bergen 

lokallag i fjor vår. Lokallaget i Bergen har nå gjort alvor av 

vedtaket. Siden i høst har de forberedt KUPP, prosjektet ble 

satt i gang nå i vår og skal vare fram til juli 2008. Etterpå 

skal det grundig evalueres. 

Tøffere å være klubbtillitsvalgt 

Om bakgrunnen for prosjektet forklarer Bjarne Mohn Ols- 

vold, nestleder i lokallaget i Bergen: 

– Oppgavene for klubbene øker, og stadig flere beslutnin- 

ger tas på barnehage- og skolenivå. Tilsettinger er delegert, 

budsjettet gis i form av rammebevilgning og skal fordeles, 

og lederne har fått økte fullmakter. Samtidig har den klubb- 

tillitsvalgte liten tid til å drive klubbarbeid. Men dersom de 

skal få mer tid, må det store midler til. Derfor har lokallaget 

laget dette prosjektet, der lokallagsstyret bruker sine res- 

surser for å styrke klubbene, sier Olsvold. 

Han legger til at økt ansvar og oppgaver for tillitsvalgte 

krever økt legitimitet blant klubbmedlemmene og at med- 

lemmene er fagforeningsbevisste. 

Bergen er det største lokallaget i Utdanningsforbundet, 

med 450 klubber i kommunale og private skoler og bar- 

nehager, skolefritidsordninger, pedagogisk-psykologisk tje- 

neste, kommuneadministrasjonen, kulturskolen og en rekke 

private bedrifter. De har vel ni frikjøpte tillitsvalgte og to 

ansatte på lokallagskontoret. 

KUPP i Bergen 

Klipp fra Utdannningsforbundet.no, av Anne Marie Espås 

Problemer i barnehagene 


Bjarne Mohn Osvold forteller at grunnskoleklubbene nå har 

kommet godt i gang med prosjektet. Det er åtte grunn- 

skoler med, spredt over hele byen. I barnehagene har det 

ikke gått like greit. Mange barnehager har ikke klubb, eller 

klubben fungerer dårlig. Derfor har seksjonene vært nytt til 

å begynne på nytt med utvelgelsen av barnehager. 

– Oppstarten for barnehagedelen av KUPP vil forhåpentlig- 

vis bli i høst. Vi foretat et nytt utvalg der vi satser på velfun- 

gerende barnehager, for å kunne finne erfaringer som kan 

brukes av andre klubber, sier Olsvold. 

Klubbens rolle 

Målet med prosjektet er å øke det enkelte medlems fag- 

foreningsbevissthet. Det skal gjøre arbeidsplasstillitsvalgte 

dyktigere i medbestemmelsesprosessene i forhold til ar- 

beidsgiver og i organisasjonsarbeid. i klubben. Ikke minst 

skal prosjektet bevisstgjøre klubben og klubbstyret i deres 

rolle som støtte for den tillitsvalgte. 

For å få til dette skal klubbstyrene skoleres. Styremedlem- 

mene i lokallaget skal være tilstede på klubbmøter og sko- 

lere klubbens medlemmer, og de skal gi veiledning til de 

tillitsvalgte om saksgang i forhold til arbeidsgiver og innad 

i Utdanningsforbundet. Det er et mål at skoleledere på de 

aktuelle skolene skal være godt orientert om klubbprosjek- 

tet. 

Presentasjon for organisasjonsutvalget 

Bjarne Olsvold og styremedlem Ragnfrid Llano presenterte 

5. juni klubbutviklingsprosjektet for medlemmene i organi- 

sasjonsutvalget i Utdanningsforbundet. 

19

Jeg mener at . . . 

Åse Opheim er pedagogisk leder i Skjoldtun barnehage 

Det skjer stadig noe nytt og spennende i barnehagesektoren som det pedagogiske personalet 

må jobbe med. Problemet blir at det er tidkrevende og den ubundne tiden strekker ikke lenger til. 

Pedagogene i barnehagen skulle hatt mer planleggingstid i barnehagen sammen med de andre 

pedagogene i tillegg til ubunden tid. Dette sikrer kvaliteten på jobben som skal gjøres. 

I tillegg bør utdanningsforbundet sentralt presse politikernes fokus over på kvalitet og ikke bare på 

antall plasser! 

Mette Johnsen er lærer på Sandgotna skole 

Jeg mener at det ikke er så kjekt å være i på jobb når temperaturen inne går opp mot 30 grader. 

Ventilasjonsanlegget virker ikke og det er ikke mulig å åpne vinduene. Det er vanskelig å konsentrere 

seg og arbeidsmiljøet blir dårlig. 

Lars Håbrekke er rektor på Tunes skule 

Rektorene i Bergen har vært på kurs og lært om innflytelsesteknikker. Vi har lært hvilke teknikker 

som er lurt å bruke overfor våre medarbeidere. Det som kom lavest på denne listen og har liten 

eller ingen effekt er følgende: Speiling mot andre, henvisning til formalia/regler og press og trusler. 

Dette har vi altså blitt fortalt på kurs arrangert av Bergen kommune. 

Hvorfor gjelder ikke dette også overfor enhetslederne? Enhetslederne blir nemlig gjennom BMS 

speilet mot andre og ”hengt ut” med røde ”ballonger” når noe ikke er tilfredsstillende.(økonomi, 

sykefravær, leseferdighet mm). De to andre teknikkene skal jeg ikke si så mye om, men formalia og 

regler har vi vel mer enn nok av. Bytt ut BMS med rasjonell overtalelse, rådslagning og tilrettelegging! 

Appeller til verdier og idealer og inviter til samarbeid! Da er sannsynligheten størst for å nå 

frem til målet. Har vi blitt fortalt. 

Birgitte Flom er styrer i Trollsteinen barnehage 

Vi er spente på hva de nye fagsentrene i bydelene kan bidra med til barnehagene for barn med 

spesielle behov. Det er viktig at de som ansettes har rett kompetanse og at ressursene er tilstrekkelig 

for å kompensere for eventuelt sykefravær i fagsentrene. Slik kan vi bli mer sikker på at barna 

får den hjelpen de har krav på. 

Anders Pedersen er lærer ved Skjold skole 

Jeg mener at Bergen kommune ved å legge ned samlingsstyrerfunksjonene i skolen, direkte er med 

på å gi elevene et ringere undervisningstilbud. Arbeidsgiveren forventer at oppgavene skal utføres 

som før uten den økonomiske godtgjøringen for det ekstra arbeidet det utvilsomt er. Tilretteleggingen 

som ligger i det arbeidet samlingsstyrene utfører, er med på å gjøre at vi kan drive og utvikle 

pedagogisk virksomhet. Hvis arbeidsgiveren opprettholder sitt syn på samlingsstyrerfunksjonene 

vil det pedagogiske tilbudet på skolene i sakens natur bli dårligere. Og hvem er tjent med det?! 

Si din mening til bergen@utdanningsforbundet.no

N E G R E B - Utdanningsforbundet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?