Bergen Bybanen Fase 3 - Søknad om ... - Fylkesmannen.no

Bergen Bybanen Fase 3 - 

Søknad om 

utslippstillatelse 

C00-X-00-RP-0009-01b 

Februar 2013 

Bybanen Utbygging

Bergen C00 Bybanen IWE DDW RP0001 Fase 3 01A - 

292953 - Søknad om utslippstillatelse 

Søknad om 

18. januar 2013 

utslippstillatelse 

C00-X-00-RP-0009-01b 

Februar 2013 

Bybanen Utbygging 

Mott MacDonald, South Block, Rockfield, Dundrum, Dublin 16, Irland 

T +353 (0)1 2916 700 F +353 (0)1 2916 747, W www.mottmac.com

Bergen Bybanen Fase 3 - Søknad om utslippstillatelse 

Utstedelses- og revisjonshistorie 

Revisjon Dato Opphavsperson Kontrollør Godkjenner Beskrivelse 

01a 18.01.2013 R. McEvoy R. Hallissey D. Herlihy Utkast 

01b 08.02.2013 R. McEvoy R. Hallissey D. Herlihy for utsendelse 

Dette dokumentet er utstedt for de som utførte det og kun for 

forbundet med prosjektet nevnt ovenfor. Det skal ikke brukes av 

noen andre parter eller brukes for noen andre formål. 

Vi aksepterer ingen ansvar for konsekvensene hvis dette 

dokumentet brukes av noen andre parter, eller blir brukt for 

andre formål, eller hvis det inneholder feil eller mangler som er 

resultatet av feil eller mangler i informasjon som er levert til oss 

av andre parter. 

Dette dokumentet inneholder konfidensiell informasjon og 

proprietære åndsverksrettigheter. Det skal ikke vises til andre 

parter uten tillatelse fra oss og de som utførte det.


Innhold 

Kapittel Tittel Side 

1. Introduksjon 1 

1.1 Struktur av denne søknaden om tillatelse __________________________________________________1 

2. Søkerens detaljer 3 

3. Planer 4 

4. Beskrivelse av prosjektet 5 

4.1 Bybanen - generell oversikt _____________________________________________________________5 

4.2 Tredje trinn av Bybanen ________________________________________________________________5 

4.2.1 Profil 13+150 – 15+600 (Kontrakt C11)____________________________________________________5 

4.2.2 Profil 15+600 - 17+300 (Kontrakt C12)_____________________________________________________6 

4.2.3 Profil 17+300 – 19+950 (Kontrakt C13, ekskludert Fleslandtunnelen) ____________________________6 

4.2.4 Profil 19+100 - 19+700 (Kontrakt C14)_____________________________________________________6 

5. Beskrivelse av anleggsavløp og mottakende vassdrag 7 

5.1 Introduksjon__________________________________________________________________________7 

5.2 Annleggsavløp _______________________________________________________________________7 

5.3 Overflatevann ________________________________________________________________________8 

6. Avløp til vann i løpet av konstruksjonsfasen 10 

6.1 Introduksjon_________________________________________________________________________10 

6.1.1 Sprengning og eksplosiver _____________________________________________________________10 

6.1.2 Generell anleggskonstruksjon og graving _________________________________________________10 

6.1.3 Anleggssted_________________________________________________________________________11 

6.2 Potensiell påvirkning __________________________________________________________________11 

6.3 Avhjelpingstiltak _____________________________________________________________________11 

6.3.1 Oppbevaring av materialer _____________________________________________________________12 

6.3.2 Behandling av eksplosive materialer _____________________________________________________12 

6.3.3 Avløpsgrenser _______________________________________________________________________13 

6.3.4 Overvåkning ________________________________________________________________________13 

7. Avløp til vann i løpet av driftsfasen 14 

7.1 Introduksjon_________________________________________________________________________14 

7.1.1 Spordesign og drenering_______________________________________________________________14 

7.2 Avløp som oppstår fra nedbør __________________________________________________________15 

7.3 Tunnelinfiltrering _____________________________________________________________________16 

7.4 Potensiell påvirkning __________________________________________________________________17 

7.5 Avhjelpingstiltak _____________________________________________________________________19 

7.5.1 Kontroll av forurenset avløpsvann _______________________________________________________19 

8. Interesseliste 20 

C00/IWE/DDW/RP0001/01A 18. januar 2013 

292953 - Søknad om utslippstillatelse


Vedlegg 21 

Appendix A. Tegninger __________________________________________________________________________22 


292953 - Søknad om utslippstillatelse


1. Introduksjon 



1 

Error! 

Refere 

nce source not found. 

Dette er en søknad om tillatelse for utslipp til overflatevannresurser fra fase 3 av Bergen Bybanen 

utviklingen, i henhold til paragraf 11 i forurensningsforskriften. 

Denne søknaden gjøres på vegne av Bybanen Utbygging som er en avdeling innenfor Hordaland 

fylkeskommune med ansvar for planlegging, design og utvikling. 

Bybanen er en del av Bergens program for transport, byutvikling og miljøet, som er en kollektiv innsats for 

å koordinere og prioritere offentlig transport, miljø, veikonstruksjon, gangveier og sykkelstier over en 

tyveårsperiode mellom 2005 og 2025. 

Det første trinnet av Bybanen (mellom Byparken og Nesttun) ble fullført i juni 2010. Det andre trinnet 

(mellom Nesttun og Rådal) er for tiden under konstruksjon og skal være ferdig i midten av 2013. 

Konstruksjon av det tredje trinnet mellom Rådal og Bergen flyplass, Flesland, skal bygges under fire private 

hovedkontrakter. Bygningsarbeidet for denne delen forventes å påbegynnes mot slutten av 2013. De fire 

kontraktene dekker forskjellige deler av traseen fra Rådal til Flesland som detaljert nedenfor: 

• Kontrakt C11 er fra Fanaveien, vest for Lagunen handlesenter, til Sandslivegen. Kontrakt C11 

inkluderer konstruksjonen av tre tunneler, disse er Folldaltunnel, Steinsviktunnel og Solheitunnel. 

• Kontrakt C12 begynner ved Sandslibroen som skal være en buet brostruktur. Linjen passerer 

igjennom en kort tunnel ved Sandslihovden og avsluttes før Birkelandsbroen. 

• Kontrakt C13 begynner like nord for Birkelandsbroen som krysser sørvest over Flyplassvegen. 

Linjen avledes tilbake til nord for Flyplassvegen via en undergangstunnel (Såtamyrikulverten) som 

skal bygges fullstendig med grøftegraving. C13 kontraktområdet fortsetter til slutten av linjen, men 

inkluderer ikke Fleslandtunnelen som skal bygges under kontrakt C14. 

• Kontrakt C14 består nesten fullstendig av Fleslandtunnelen og inkluderer de østre og sørlige 

plasseringene for portaler for å koble til kontrakt C13 på hver side. 

1.1 Struktur av denne søknaden om tillatelse 

Denne søknaden om tillatelse har blitt organisert i følgende deler slik at den gjenspeiler kravene til del 

36(2) for forurensningsforskriften, FOR-2004-06-01-931): Innhold i en søknad om tillatelse, i den 

utstrekning relevant til fase 3 av Bergen Bybanen: 

Kaptittel 2 søkerens detaljer - gir navnet og kontraktdetaljene til søkeren; 

Kapittel 3 Reguleringsplanen- fastsetter planleggingssammenhengen som Bergen Bybanen utviklingen er 

underlagt, dvs. en beskrivelse av statusen til eiendommer i forhold til anleggsplaner og reguleringsplaner; 

Kapittel 4 beskrivelse av utviklingen - gir en oversikt over Bergen Bybanen fase 3s utvikling og 

sammenheng med lokasjon, natur og aktivitetsomfang.




2 

Error! 

Refere 


Kapittel 5 beskrivelse av anleggsavløp og mottakende vassdrag – detaljerer kildene til vannutslipp fra 

aktivitetene og beskriver mottakende vassdrag; 

Kapittel 5 utslipp til vann i løpet av konstruksjonsfasen - identifiserer materialer fra råvarer og 

hjelpemidler som skal brukes i løpet av konstruksjonen og beskriver tiltakene for å unngå og begrense 

forurensning og ødeleggende effekter av forurensning. Tiltak som er planlagt for å overvåke utslipp inn i 

miljøet er også beskrevet; 

Kapittel 7 utslipp til vann i løpet av driftsfasen - identifiserer de potensielle konsekvensene av 

anleggsavløp på mottaksvannveiene og beskriver tiltak for å unngå eller begrense konsekvensene. 

Kapittel 8 interesseliste - identifiserer om det finnes andre parter som kan forventes å bli påvirket av 

aktiviteten.


2. Søkerens detaljer 

Søkerens navn: Bybanen Utbygging 

Søkerens kontoradresse: Nordåsdalen 26, 3 Etasje 5235 Rådal 

Telefonnummer: +47 400 07 400 

E-post: bybanen@hfk.no 



3 

Error! 

Refere 

nce source not found.


3. Planer 



4 

Error! 

Refere 


Følgende utviklingsplaner og programmer underligger planene for bybane som ryggraden til transport i 

Bergen: 

• Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø, vedtatt av Bergen kommune og 

Fylkeskommunen i Hordaland. 

• Konsekvensutredningen og kommunedelplan for Bybane i Bergen for strekningen Bergen sentrum 

- Nesttun - Rådal - Flesland ble vedtatt i bystyret 13. mars 2000. I vedtaket ber bystyret om at 

banen planlegges og bygges så raskt som mulig. 

• Kommuneplanens arealdel for 2006-2017. 

• “Strategi for kollektivtrafikken i Bergen” fram mot 2020, vedtatt av Bystyret i 22. Jan 2007 

• Fremtidig Bybanenett for regionen utredet i 2009, vedtatt 28.06.2010 

Avgjørelser angående Bergen Bybanen fase 3 utviklingen ble tatt av Bergen Kommune ved kommunal 

direktør av byrådsavdelingen for byutvikling, industri og klimaendring den 18/03/10 

Avgjørelsen ble kunngjort den 28/03/10 og tidsfristen for å levere inn kommentarer/kunngjøringer ble satt til 

16/05/10. 

Planprogrammet ble vedtatt den 30/06/10. 

Reguleringsplanen for Bybanen, Rådal – Flesland ble forberedt i desember 2010. 

Planvilkårene for den foreslåtte utviklingen er beskrevet i Bergen kommune - Reguleringsbestemmelser for 

plan ID 61170000. Vilkår 3.3 er relatert til forurenset vann og har følgende bestemmelser: 

• 3.3.1 Det tillates ikke at forurenset vann fra tunneler og veganlegg slippes ut i lokale nedfallssoner 

til Vassdrag, langs bybanetraseen. Byggeplanen skal sikre en helhetlig overvannshåndtering både 

ianleggsfasen og driftsfasen. 

• 3.3.2 Anleggsområder langs vassdrag (Steinsvikelva, Sandslielva, Birkelandsvatnet): Avrenning 

med innhold av finpartikler og annen forurensning skal i anleggsfasen håndteres med 

sedimentasjonsbasseng innenfor anleggsområdet eller andre tiltak slik at ikke finpartikler slippes 

uti vassdrag. 

• 3.3.3. Omlegging av elv/bekk ifm med fundamentering av konstruksjoner: Omlegging av 

elv/bekkeløp skal utføres på en slik måte at bekkens biologiske funksjon og visuelle kvaliteter 

opprettholdes.


4. Beskrivelse av prosjektet 

4.1 Bybanen - generell oversikt 



5 

Error! 

Refere 


Bybanen (light rail-system) er et offentlig transportsystem som er under utvikling i tre trinn. Det første 

trinnet er fullført og har vært i drift i Bergen bysentrum siden juni 2010, det består av en sporlengde på 10 

km og har ca. 15 holdeplasser. Det andre trinnet er under konstruksjon og skal være fullført i løpet av 

sommeren 2013. Det andre trinnet vil kobles til Lagunen handlesenter via et spor på 3.6 km med 5 

holdeplasser. 

Det tredje trinnet av Bergen Bybanen vil forbinde Bergen Flesland flyplass ved Flesland via et spor på 7,1 

km og vil ha 7 nye holdeplasser langs traseen. 

4.2 Tredje trinn av Bybanen 

Det tredje trinnet av Bergen Bybanen forbinder med fase 2-linjen ved Rådal og fortsetter 7,1 km vest mot 

Bergen Flesland flyplass. (viser til Figur C00-X-00-SK-0092-01c i vedlegg A). 

Denne delen av linjen inkluderer følgende hovedelementer: 

• Fem tunnelseksjoner ved Folldal, Steinsvikskrenten, Solhei/Solhei?, Sandslihovden, og Flesland), 

• En overdekket grøft tunnel under Flyplassvegen. 

• Tre større brokonstruksjoner (som krysser over Steinsvikelven, Sandslielven og en signatur 

brokonstruksjon som krysser over Flypassvegen). 

• Det vil være syv holdeplasser ved Råstøl, Sandslivegen, Sandslimarka, Kokstad øst, 

Birkelandsskiftet, Kokstad vest og Flesland flyplass. 

• Korte veistrekninger for å imøtekomme byggingen av Bybanen.. 

Traseen for det tredje trinnet av Bergen Bybanen vises i større detalj nedenfor: 

4.2.1 Profil 13+150 – 15+600 (Kontrakt C11) 

Den første delen av traseen er Folldaltunnelen som starter ved vestre side av Fanavegen og går ca. 715 

meter til holdeplassen ved Råstølen. Tunnelen vil ha en maksimal bredde på 9,89 m og maksimal høyde 

på 7,17 m. Eiendomsbruken over Folldaltunnelen er dominert av boligområder. Det finnes også et 

landbruksområde ved Råstølen, med reguleringsplan for dette området som identifiserer det for fremtidig 

utvikling for bruk som boligområde og utdanningsområde. . 

Etter holdeplassen ved Råstølen fortsetter traseen inn i Steinsviktunnelen som skal ha en lengde på ca 560 

meter. Denne tunnelen går under boligområder ved Steinsvikrenten og Dortledhaugen, før linjen krysser 

over Steinsvikelven på en brostruktur. 

Broen over Steinsvikelven er en bro i dobbelt spenn med etterspent betong støpt på stedet som vil krysse 

en eksisterende vei, bekk og dyp dal ved profil 14+800.




6 

Error! 

Refere 


Etter brokrysningen ved Steinsvik går traseen inn i Solheitunnelen som vil være ca 630 meter lang og skal 

føres under boligområdene Austre Solheia og Vestre Solheia, før den går igjennom et friluftsområde ved 

profil 15+250. 

Etter dette kommer traseen ut ved holdeplassen Sandlivegen rett utenfor Statoil-bygget. 

Alle tunneler på denne seksjonen skal konstrueres med boring og sprengning. 

4.2.2 Profil 15+600 - 17+300 (Kontrakt C12) 

Etter holdeplassen Sandlivegen krysser traseen Sandslielven (bro-profil er 15+700 til 15+800). 

Brokrysningen vil kreve en permanent omlegging av elven ved dette stedet som godkjent av soneplanen 

for traseen. 

Etter Sandslibroen fortsetter traseen på bakkenivå gjennom et skogbevokst område, i retning av 

Sandslimarka. Fra Sandslimarka går traseen i bro over en eksisterende vei (Sandslihovden), før den går 

gjennom en kort tunnel under boligområdet Hovden på Sandsli. Sandslitunnelen vil være ca 125 meter 

lang. Tunnelen vil blir konstruert med boring og sprengning. Tunnelen kommer til overflaten ved 

Birkelandsvatnet, ved Plantasjen hagesenter. 

Traseen går deretter under Ytrebygdsvegen før den fortsetter langs denne veien mot holdeplassen på 

Kokstad. Etter denne holdeplassen fortsetter traseen mot Flyplassvegen ved Birkelandsskiftet. 

4.2.3 Profil 17+300 – 19+950 (Kontrakt C13, ekskludert Fleslandtunnelen) 

Traseen fortsetter direkte nord for Birkelandsskiftet-bro som skal være en høy forskjøvet buebro som skal 

krysse Flyplassvegen ved profil 17+500 til 17+650. Holdeplassen ved Birkelandsskiftet vil være plassert 

ved enden av broen. Sør for Telenorbygget endrer Bybanen retning og krysser tilbake under Flyplassvegen 

igjennom undergangstunnelen (Såtamyrikulverten), som skal være en rektangulær armert betong, støpt på 

stedet, boksstruktur konstruert i sin helhet som overdekket grøft. Såtamyrikulverten vil gå under 

Flyplassvegen, omtrent mellom profil ST 18+200 og ST 18+310. Etter undergangstunnelen fortsetter 

rutentraseen mot flyplassen på nordsiden av Flyplassvegen til en holdeplass ved Kokstad Vest (ved profil 

18+750). Traseen fortsetter som åpent spor frem til Fleslandtunnelen (omtrent profil 19+100). C13 

kontraktområdet fortsetter til slutten av linjen, men inkluderer ikke Fleslandtunnelen som skal bygges under 

en separat kontrakt C14. 

4.2.4 Profil 19+100 - 19+700 (Kontrakt C14) 

(Fleslandtunnelen vil gå fra profil 19+100 til 19+700). Tunnelen vil blir konstruert med boring og 

sprengning. Tunnelen skal avlede sør under Flyplassvegen ved Flesland og passere langs den østre 

grensen til den eksisterende parkeringen som vil være den nye flyplassterminalen ved Flesland flyplass. 

Tunnelen vil blir konstruert med boring og sprengning.


5. Beskrivelse av anleggsavløp og 

mottakende vassdrag 

5.1 Introduksjon 



7 

Error! 

Refere 


Denne delen av dokumentet beskriver kildene til avløp fra anlegget under drift og tilhørende 

opptaksområder de foreslås å tømmes ut i. 

5.2 Annleggsavløp 

Nedbørsfelt A. Avløp fra Folldaltunnelen (del av kontrakt C11) 

Annleggsdrenering fra Folldaltunnelen skal ledes tilApeltunelven. Avløpsvann fra tunnelen vil drenere fra 

innløpspunktene til et lavpunkt i tunnelen ved profil 13+325. Avløp vil dreneres fra dette punktet via et rør 

på 250 mm og uttømmingen vil skje igjennom en utløpsstruktur som ikke vil være lavere enn noen 

vassdragsnivå. En typisk utløpsstruktur vises i Figur C11-G-09-TG-0109_01B i vedlegg A. 

Nedbørsfelt B. Avløp fra Rastølen holdeplass til Steinsviktunnelen (del av kontrakt C11) 

Etter Folldaltunnelen er sporet over bakken frem til Rastølen holdeplass. Avløp fra sporet og holdeplassen 

sendes til Steinsviktunnelens avløpssystem. Avløp vil slippes ut fra Steinsviktunnelen til østre bredde av 

Steinsvikelven via en trinnvis struktur for å spre energi (Detaljer over designet til en typisk utløpsstruktur 

vises i Figur C11-G-09-TG-0110_01A i vedlegg A). Dette utløpet vil også dekke avløp fra brokrysningen 

ved Steinsvikelven. 

Nedbørsfelt C. Avløp fra Solheitunnelen (del av kontrakt C11) 

Hovedfunksjonen til dette nettverket er å drenere sportraseen mellom profil 14+875 og 15+550 som for det 

meste består av Solheitunnelen, men også av en liten seksjon av åpent spor. Sporet vil dreneres av 

tyngdekraft fra profil 15+550 igjennom tunnelen mot Steinsvikbroen og gå ut via et nytt avløpsrør i 

adgangsveien til Steinsvikbroen og komme ut på vestre bredde av Steinsvikelven. En typisk utløpsstruktur 

vises i Figur C11-G-09-TG-0109_01B i vedlegg A. 

Nedbørsfelt D. Avløp fra Sandslivegen holdeplass (del av kontrakt C11) og avløp etter Sandslielven til 

Sandsli holdeplass (del av kontrakt C12) 

Avløp fra Sandslivegen holdeplass skal være til Sandslielven, sør for den foreslåtte brostrukturen. 

Avløpsnettverket fra sporet etter Sandslielven til Sandsli holdeplass dekker en seksjon av åpent spor 

direkte etter (og ekskluderer) Sandsli brokrysningen til Sandsli holdeplass (profil 15+800 til 16+375). Avløp 

skal sendes til Sandslielven, nord for den foreslåtte brokrysningen via et nytt 500 mm utløp (med trinnvis 

struktur for å spre energi). En typisk utløpsstruktur vises i Figur C11-G-09-TG-0110_01A. 

Nedbørsfelt E. Avløp fra Sandslibroen (del av kontrakt C12) 

Avløp fra Sandslibroen kobles til utløpet som dekker Sandsli holdeplass. 

Nedbørsfelt F. Avløp fra Sandslitunnelen til Kokstad holdeplass (del av kontrakt C12) og avløp fra 

Kokstad holdeplass til slutten på C12 (del av kontrakt C12)




8 

Error! 

Refere 


Hovedfunksjonen til dette nettverket er å drenere delen av traseen som består av Sandslitunnelen (profil 

16+400 til 16+525) og en seksjon av åpent spor mellom profil 16+525 og 17+100 som termineres ved 

Kokstad holdeplass. Sporet og tunnelen skal dreneres av tyngdekraft til et lavpunkt ved profil 16+650 hvor 

det vil løpe ut i Birkelandsvatnet. En typisk utløpsstruktur vises i Figur C11-G-09-TG-0109_01B. 

Seksjonen av åpnet spor direkte etter (og ekskludert) Kokstad holdeplass til slutten av kontrakt C12 (profil 

16+150 til 17+350) skal gå til Birkelandsvatnet. 

Nedbørsfelt G. Avløp fra Birkelandsbroen, Birkelandsskiftet holdeplass og Såtamyrikulvert-tunnelen (del 

av kontrakt C13) 

Avløpet fra Birkelandsbroen, Birklandsskiftet holdeplass og Såtamyrikulvert-tunnelen mellom profil 17+400 

til 18+450 skal gå til elven vest for Birkelandsvatnet. 

Nedbørsfelt H. Avløp fra Kokstad Vest holdeplass til integrering med kontrakt 14 (del av kontrakt C13) og 

avløp fra Fleslandtunnelen (kontrakt C14) 

Dette avløpsnettverket betjener en del av åpent fra Kokstad holdeplass til profil 19+100. Avløp skal sendes 

til Storaveitaelven via et nytt utløp. En typisk utløpsstruktur vises i Figur C11-G-09-TG-0109_01B 

Fleslandtunnelen har et lavpunkt omtrent ved profil 19+360 hvor tunneldrenering vil renne til. Det 

permanente arbeidet skal inkludere en pumpestasjon som skal pumpe tunnelavløp mot østre port for utløp 

inn i Storaveitabekken ved profil 19+050. 

5.3 Overflatevann 

EUs rammedirektiv for vann er implementert i norsk lov. Bestemmelsene i rammedirektivet for vann er 

fremlagt i Vannforvaltningsforskriften som trådte i kraft 1. januar 2007. Hensikten med forskriftene er å gi 

beskyttelse og bærekraftig bruk av vannresurser for at målsetningen til rammedirektivet for vann om å 

oppnå god vannstatus nås. Miljøverndepartementet er ansvarlig for koordinering og implementering av 

rammedirektivet for vann i Norge. 

Statusen og bruken av vassdragene som er foreslått for avløp av overflatevann beskrives herunder: 

Apeltunelven 

Apeltunelven klassifiseres med dårlig status i henhold til rammedirektivet for vann. Forurensning av elven 

er for det meste fra uklare kilder og fra innsig av kloakk fra eiendommer som ikke er tilkoblet offentlig 

kloakk. Den dårlige statusklassifiseringen kommer også delvis på grunn av at elven har blitt omlagt. Elven 

er kulvertert i en stor del av sin lengde langs 580-veien. Det er ment å slippe ut avløp fra tunnel til elven 

ved denne kulverterte strekningen. 

Apeltunelven er kjent for å inneholde et lite antall ørret (Salmo trutta) og gjedde (Esox lucius) og det forstås 

at disse artene migrerer mot strømmen opp mot Apeltunvatnet. Apeltunvatnet klassifiseres med moderat 

status. Forurensning i innsjøen som forårsaker den moderate statusen er identifisert som 

kloakkoverstrømning og sedimentering forårsaket av avløp fra parkeringsplassen til Lagunen handlesenter.




9 

Error! 

Refere 


En rapport som ble utført av Bergens Sportsfiskere 1 i november / desember 2008 identifiserte at den 

generelle tilstanden til Apletunelven er dårlig i relasjon til dens potensiale til å være et habitat for ørret. 

Tilgjengeligheten av passende grusbunner er lav på grunn av den betydelige kanaliseringen av elven. Det 

ble identifisert 47 gytearealer i Apeltunvassdraget i løpet av undersøkelsen i 2008. Et betydelig antall 

gytearealer ble funnet rett over og rett under det kulverterte området hvor avløpet har blitt foreslått (dvs. 

kulverteringen som går parallelt med 580-veien). 

Steinsvikelven 

Elven har blitt klassifisert som dårlig økologisk status i henhold til rammedirektivet for vann og den blir 

ansett som berørt av vannregulering / endring av elveløpet. Elven er likevel kjent for å inneholde et lite 

antall ørret (Salmo truta) og gjedde (Esox lucius). 

Sandslielven 

Sandslielven klassifiseres som moderat økologisk status i henhold til rammedirektivet for vann. Elementer i 

lokalsamfunnet som kan berøre oppnåelsen av god økologisk status identifiseres som punktkilde 

forurensning. En rekke rødlistede fuglearter 2 inkludert snipe, sivhøne og bergand har kjent habitat i 

innsjøene i nærheten, og disse artene bruker mest sannsynlig både innsjøene og elven som beite. 

Birkelandsvatnet og Elven vest for Birkelandsvatnet 

Innsjøen og elven klassifiseres begge som moderat økologisk status i henhold til rammedirektivet for vann. 

Innsjøen er kjent habitat for et antall rødlistede fuglearter inkludert vipe, åkerrikse, måke og vannrikse. 

Innsjøen er også kjent som hekkeplass for ender. Vannfugler bruker sannsynligvis også elven som beite. 

Innsjøen inneholder ørret (Salmo trutta) og gjedde (Esox lucius). 

Storaveitabekken 

Storaveitabekken klassifiseres som moderat økologisk status i henhold til rammedirektivet for vann. 

Elementer i lokalsamfunnet som kan berøre oppnåelsen av god økologisk status identifiseres som uklar 

forurensning fra urbane avløp og avfallsdeponi. 

Et antall rødlistede fuglearter er kjent for å bruke innsjøene og elvene i området. Bekken er også kjent for å 

inneholde ørret (Salmo trutta). 

Storaveitabekken samløper med Skjenavatnet. Skjenavatnet vil være fylt inn og kulvertert til Langavatnet 

som en del av flyplass soneplanen for en ny passasjerterminal og hovedplanen for en ny rullebane på det 

stedet. Disse arbeidene vil senke fiskeverdien til Skjenavatnet og vil sannsynligvis ha en negativ påvirkning 

på det totale fiskepotensialet til hele vassdraget ovenfor da kulverteringen kan forhindre oppstrøms 

migrering. 

_________________________ 

1 Pulgas et al (2009). Sjøørret i Apeltunelven, status og innspill til vassdragets restaurering. Bergens sportsfiskere 

2 Kilde: http://www.environment.no/Interactive-map/


6. Avløp til vann i løpet av 

konstruksjonsfasen 




10 

Error! 

Refere 


Denne delen av dokumentet gir oversikt over de potensielle påvirkningene på det mottakende vannmiljøet 

som kan oppstå i løpet av konstruksjonsfasen av prosjektet og gir oversikt over tiltakene som skal 

igangsettes for å styre potensielle påvirkninger i løpet av konstruksjonsfasen. 

Utslipp fra byggearbeidene skal så langt det er parktisk mulig, og som var praksis ved bygging av de 

tidligerere stadiene av bybanen, slippes ut i den lokale avløpsrør og kloakkrør netverk. Det vil imidlertid 

tidvis være nødvendig med utslipp til nærliggende overflatevann .De miljøtiltak som er skissert her skal 

pålegges å følges for alle utslipp til vann eller kloakk i konstruksjonsfasen. 

Potensielle avløp av forurenset materiale fra konstruksjonsfasen kan komme fra et antall forskjellige kilder, 

inkludert: 

• Sprengning og eksplosiver; 

• Generell anleggskonstruksjon og graving; 

• Anleggssted; 

6.1.1 Sprengning og eksplosiver 

Det vil kreves steinsprengning langs hele ruten til Bybanen fase 3 som en del av arbeidet med å jevne ut 

anlegget til det krevde nivået for konstruksjon av prosjektet. I tillegg blir eksplosiver brukt for å sprenge 

tunneler. Tunnelene skal konstrueres med boring og sprengning og overdekkede grøfter. Eksplosiver skal 

brukes i disse prosessene, særlig under boring og sprengning. Eksplosivtyper som kan brukes inkluderer: 

• Gelatinedynamit (basert på nitroglyserin); 

• Vanngelé (blanding av gelébase og ammoniumnitrat); 

• Oppløsninger (vanligvis ammoniumnitrat / natriumnitrat med fyringsolje). 

Under konstruksjon vil midlertidig avløp/pumping være nødvendig for å unngå ansamling av vann på 

anlegget, inkludert i tunnelene. 

Potensielle forurensninger til overflatevannet som oppstår i løpet av konstruksjonsfasen oppstår på grunn 

av utslipp av sediment og skarpt finstoff som kan resultere i sedimentering av mottakende vassdrag, i 

tillegg til å påvirke fiskelivet, hvor dette eksisterer. 

6.1.2 Generell anleggskonstruksjon og graving 

Generelle aktiviteter ved konstruksjonsanlegget kan føre til utslipp av følgende forurensning til vann hvis 

riktige styringsprosedyrer ikke implementeres. 

• Sediment og skarpt finstoff;


• Forurensning fra eksplosiver (veldig små mengder); 

• Betong 

6.1.3 Anleggssted 



11 

Error! 

Refere 


Oppbevaringen av materialer, drivstoff, kjemikalier og eksplosiver innen anleggsstedet har potensiale for å 

forurense drenert overflatevann når de utsettes for nedbør. Utstyr og maskiner kan lekke drivstoff og oljer 

hvis de ikke kontrolleres og vedlikeholdes riktig. Drivstoffområder for kjøretøy innebærer også en 

forurensningsrisko hvis riktige kontroll ikke implementeres. 

6.2 Potensiell påvirkning 

Det finnes en risiko for at avløp fra anlegget i løpet av konstruksjon kan være forurenset av potensielle 

forurensende materialer i alle anleggsområder, inkludert innenfor tunnelene, grushauger, ved 

materiallagerområder (inkludert eksplosiver), ved maskinlagerområder osv. Potensielle forurensende 

stoffer inkluderer sediment og partikler fra stensprengningsaktiviteter og fra bakkerydning, ammoniakk / 

nitrat fra bruken av eksplosiver, sement og brennstoff fra anleggsmaskinene. Geologien hvor tunnelene blir 

konstruert kan også påvirke karakteristikkene til avløpet fra anlegget. Det kan påvirke pH-verdi og bidra 

med tungmetallinnholdet til avløpet fra anlegget. 

Potensielle påvirkninger fra et avløp fra anlegget fra konstruksjonsområder til mottakende vann er som 

følger: 

• Avløp av ukontrollert suspendert stoff har potensiale for å ha en negativ virkning på fiskebestander. 

Suspendert stoff kan påvirke gjellefunksjonen til fisk og føre til at den kveles. I tillegg kan 

sedimentering av gyteområder føre til at egg dør på grunn av redusert oksygentilførsel. 

Fiskedødelighet kan også forekomme på grunn av redusert tilgang av mat på grunn av redusert sikt. 

• Et høyt utslipp av sedimenter i en vannvei kan påvirke beitingen til vannfugler. Sedimentering kan 

begrense fotosyntesen med å redusere sollyset som kommer igjennom vannmassen. Dette kan føre til 

redusert tilgjengelighet av friske skudd og røtter på vannplanter som vannfugl beiter på og kan også 

redusere forekomsten av virvelløse dyr og fisk. 

• Ikke-ionisert ammoniakk (NH3) kan være veldig giftig for ferskvannsfisk ved konsentrasjoner over 0,1 

mg/l NH 3. Konsentrasjonen av NH 3 i vannet kan forverres av endringer i pH-verdi og temperatur. 

• Et betydelig ukontrollert utslipp av petroleum hydrokarboner og oljer i overflatevann kan påvirke de 

endokrine og fysiologiske funksjonene til fisk, og kan danne et belegg på vegetasjon. 

6.3 Avhjelpingstiltak 

Kontroll av utslipp som oppstår fra konstruksjonsfasen av prosjektet skal være ansvaret til 

hovedkontraktøren for hver seksjon av traseens seksjoner dvs. C11, C12, C13 og C14. 

Kontraktøren må utføre sine arbeidsaktiviteter på en slik måte at utslipp i, eller forstyrrelser av, noen former 

for vann ikke oppstår. For å kunne kontrollere risikoen for utslipp til overflatevann oppstår i løpet av 

konstruksjonsfasen vil kontraktører kreves å bruke avhjelpningstiltakene som er detaljerte nedenfor ved 

konstruksjonsanlegg i løpet av hele fasen:




12 

Error! 

Refere 


• Kontraktøren skal anvende riktig behandling før avløp for å oppnå de nødvendige utslippsgrenser. 

Behandling kan inkludere setningssumper / laguner / filtre osv. henholdsvis som skal være av riktig 

størrelse og ha tilstrekkelig oppbevaringstid for å kunne nå avløpsgrensene. Det satte / filtrerte 

stoffet skal fraktes bort på riktig måte og i henhold til de relevante retningslinjene for 

miljøbeskyttelse. 

• Avløpene skal sendes igjennom hydrokarbonoppfangere av riktig størrelse før utslipp. 

• Avrenningshastighet og erosiv energi skal reduseres med økt lengde av strømningsveien for 

nedbørsavrenning, ved hjelp av grøfter og kanaler uten steile sidekanter, men er sidekantene for 

steile, må grøften/kanalen for motvirkning av erosjon bekles med filtreringsstoff, stein eller 

poyetylenfolie. 

• Ved bygging av veier som gir tilgang til byggesteder, skal først eventuell organisk toppjord fjernes, 

og deretter skal veien bygges av et tilstrekkelig grovt, granulært materiale, eventuelt med topplag 

av samme materiale eller av geotekstil. 

6.3.1 Oppbevaring av materialer 

• Lager av sprengt materiale, kjemikalier og eksplosiver skal dekkes for å eliminere kontakt med 

regnvann. 

• Kjemikalier, olje og fett, eksplosiver og drivstoff som brukes i arbeider skal oppbevares i tanker 

eller andre beholdere, som skal være forsvarlig oppbevart. Alle oppbevaringsområder skal være 

av tilstrekkelig størrelse til å kunne oppbevare minst 1,1 ganger volumet av den største beholderen 

innenfor oppbevaringsområdet. 

• Rå eller ustørknet betong som skal kastes, skal fraktes bort og deponeres på en slik måte at 

verken transport eller deponering påvirker noen vannvei. 

• Drivstoffylling av maskiner som brukes i konstruksjon skal ikke utføres innenfor 50 meter fra 

vannveier. Vann som måtte bli fanget i et slikt innvegget område, vil bli fraktet bort av en lisensiert 

kontraktør. 

• Utstyr for utslippssanering vil bli gjort tilgjengelig på steder der arbeid blir utført nær en vannvei. 

• Spillolje og hydraulikkvæske vil bli samlet i lekkasjesikre beholdere, og vil bli fraktet bort for 

deponering eller resirkulering. 

6.3.2 Behandling av eksplosive materialer 

Kontraktøren skal påse at sprengningsopereasjoner minimerer risikoen for nitrat/ammoniakk-rester. 

Overflødige eksplosiver skal kastes i henhold til produsentens retningslinjer og helse- og sikkerhetsregler.


6.3.3 Avløpsgrenser 



13 

Error! 

Refere 


Med hensyn til de mottakende vannområdene skal avløpsgrensene oppført i Tabell 6.1 følges. De valgte 

parametre er basert på en analyse av mulige forurensende stoffer som kan oppstå fra konstruksjonsfasen 

av prosjektet. Som detaljert ovenfor. 

Tabell 6-1 Avløpsgrenser 

Parameter Grense 

Totalt suspendert stoff Skal være mindre enn 50 mg/l i alle avløp med det 

formål å beskytte flora og fauna. Det skal ikke finnes 

noen betydelig synlig permanent deponering av 

sediment i mottakende vassdrag. 

pH Skal opprettholdes mellom 6 og 9 justering kan 

være nødvendig før utslipp 

Nitrat (NO3) Skal være mindre enn 50 mg/l i alle utslipp 

Ikke-ionisert ammoniakk (NH3) Skal være mindre enn 1 mg/l i alle utslipp 

Totale hydrokarboner Skal være mindre enn 20 mg/l i alle utslipp og må 

ikke eksistere i slike mengder at de danner en synlig 

film på vannoverflaten eller danner dekke på 

bunnen av vassdrag. 

6.3.4 Overvåkning 

Kontraktøren skal utføre ukentlige prøver av det endelige utslippsproduktet for pH-verdi, nitrat, ammoniakk, 

hydrokarboner og suspendert stoff. 

Kontraktøren skal utføre innledende prøver for tungmetaller ved første sprenging og skal etablere 

tungmetallinnholdet i avløpsvann, som skal rapporteres til arbeidsgiveren. Hvilke tungmetaller som skal 

analyseres skal reflektere det som vanligvis kan forventes i den geologien i området hvor tunnelen 

konstrueres. Kontraktøren skal utføre tiltak etter behov for å redusere tungmetallkonsentrasjon i avløpet 

når dette kreves av arbeidsgiveren i henhold til prøveresultatene.


7. Avløp til vann i løpet av driftsfasen 




14 

Error! 

Refere 


Denne delen av dokumentet gir oversikt over de potensielle påvirkningene på det mottakende vannmiljøet 

som kan oppstå i løpet av driftsfasen av prosjektet og gir oversikt over tiltakene som skal igangsettes for å 

styre potensielle påvirkninger i løpet av drift av Bybanen fase 3. 

De potensielle kildene for utslipp som oppstår fra prosjektet i løpet av driftsfasen er fra følgende kilder: 

• Avløp som oppstår fra nedbør: Regn/snø som faller på sporet, anlegget og omliggende områder 

(og nedbør som kommer inn i tunnelene); 

• Infiltrering: Infiltrering av grunnvann i tunnellokasjonene; 

Utslipp fra Bybanen fase 3 vil så godt som fullstendig bestå av avløpsvann kombinert med en liten mengde 

grunnvann på grunn av infiltrering inn i tunnelene. Som et resultat av dette vil avløp fra prosjektet stort sett 

være uforurenset, med forurensning som i hovedsak består av sediment som plukkes opp med 

avløpsvannet. 

7.1.1 Spordesign og drenering 

Mesteparten av sporet langs traseen vil bestå av ballastspor, men det vil eksisterer kortere deler med 

gresspor, innebygde spor og innfyllingspaneler. Lengden til hver av disse sportypene detaljeres nedenfor: 

• Ballastspor - mesteparten av traseen; 

• Gresspor - et område ved Sandslimarka; 

• Innebygd spor:; 

• Innfyllingspaneler: Ved fotgjengeroverganger; 

Figur 7-1 Sportyper 

Ballastspor 

Gresspor 

Innebygd spor 

Innfyllingspaneler 

Ballastsporsystemet vil konstrueres med doble sporlinjer langs det meste av ruten, inkludert tunneler og 

broer. Ballasten (knust stein) vil forme sengen som sporet legges på.


Figur 4.2 ballastspor - typisk tverrsnitt 

Kilde: Mott MacDonald 



15 

Error! 

Refere 


Ballastsporet tilbyr en betraktelig fordel i og med at det er frittdrenerende og ikke betydelig kan øke 

avrenningen sammenlignet med eksisterende frittdrenerende områder. Det skal allikevel noteres at en 

enkel filterdrenering vil ligge langs sporet for å samle overflødig vann som kan måtte kreve drenering. 

Ballasten på brodekker skal dreneres via perforerte dreneringsrør som er plassert på toppoverflatehjørnet 

på begge sidene av brodekkene og de vil renne inn i hovedlinjedreneringen. 

7.2 Avløp som oppstår fra nedbør 

Avløp som oppstår fra prosjektet vil oppstå som et resultat av nedbør i sporområdet og omgivende 

områder, som vil dreneres til lokale områder. Mengden vann som dreneres til mottakende vassdrag vil 

være avhengig av nedfallssonen som bidrar til dreneringsstedet. Generelt sett, i designet av 

dreneringssystemet har alt blitt gjort for å forsikre at nedfallssonene som bidrar til avløp til lokale elver eller 

bekker ikke er betydelig. 

Estimerte flytrater fra Bybanens linjedreneringssystemer har blitt beregnet basert på bidraget til 

nedfallssonen, områdetype (dvs. utviklet/grønn mark, bakket, flatt osv.), og gjennomsnittlig månedlig 

nedbør mellom 1957 og 2009 og ekstrem nedbør september 2005 og disse presenteres i Tabell 71.


Tabell 71 estimert endring i gjennomsnittlig og topp avrenningsrater resulterende fra prosjektet. 

Lokasjon 



Gjennomsnittlig 

avrenningsrate fra gjeldende 

område (l/sek) 

Eksisterende Fremtidig 

16 

Økning 

(l/sek) 

Error! 

Refere 


Topp avrenningsrate fra 

gjeldende område (l/sek) 

Eksisterende Fremtidig 

Økning 

A. Avløp fra Folldaltunnelen (del av 

kontrakt C11) 0.02 0.04 0.02 1.18 1.92 0.75 

B. Avløp fra Rastølen holdeplass til 

Steinsviktunnelen (del av 

kontrakt C11) 3.53 3.73 0.21 171.46 181.46 10.00 

C. Avløp fra Solheitunnelen (del av 

kontrakt C11) 0.08 0.159 0.08 4.05 7.76 3.72 

D. Avløp fra Sandslivegen 

holdeplass (del av kontrakt C11) 

og avløp etter Sandslielven til 

Sandsli holdeplass (del av 

kontrakt C12) 0.78 0.94 0.17 37.80 45.90 8.10 

E. Avløp fra Sandslibroen (del av 

kontrakt C12) 0.33 0.39 0.06 16.21 19.18 2.97 

F. Avløp fra Sandslitunnelen til 

Kokstad holdeplass (del av 

(l/sek) 

kontrakt C12) og avløp fra 

Kokstad holdeplass til slutten på 

C12 (del av kontrakt C12) 1.54 1.75 0.22 74.63 85.17 10.54 

G. Avløp fra Birkelandsbroen, 

Birkelandsskiftet holdeplass og 

Såtamyrikulvertentunnel (del av 

kontrakt C13) 4.16 4.91 0.74 202.28 238.46 36.17 

H. Avløp fra Kokstad Vest 

holdeplass til integrering med 

kontrakt 14 (del av kontrakt 

C13) og avløp fra 

Fleslandtunnelen (kontrakt C14) 0.29 0.46 0.17 14.42 22.58 8.15 

7.3 Tunnelinfiltrering 

Infiltreringsratene inn i tunneler og resulterende avløpsvolum vil være avhengig av hvor mye av tunnelen 

som er utgravd. Maksimal infiltrering vil oppstå når tunnelen er fullstendig utgravd siden den lengste




17 

Error! 

Refere 


tunnellengden da er eksponert. Kontrakten stipulerer at maksimalt tillatt innflyt av grunnvann inn i tunnelen 

er 20 liter per minutt per 100 m lengde av tunnel. I realiteten vil flyten være mindre enn dette langs mange 

deler av tunnelene på grunn av mangel på diskontinuitet og lav fjellpermeabilitet. Prøveboring skal utføres i 

løpet av konstruksjonen for å avgjøre forventet infiltrering. Hvis vannmengder som overskrider de 

akseptable nivåene oppdages, vil tunnelene bli forhåndsstøpt med sement under høyt trykk. Alle tunnelen 

vil blir fullstendig støpt for å minimere infiltrasjonsrater i løpet av driften av prosjektet. Estimater av 

tunneldreneringsrater finnes i Tabell 7-2. 

Tabell 7-2 Estimert drenering fra tunneler 

A. Avløp fra Folldaltunnelen (del av kontrakt C11) 

Lokasjon Tunnellengde 

(m) 

Estimert infiltreringsrate 

fra tunnel (l/sek) 

715 2,38 

B. Avløp fra Rastølen holdeplass til Steinsviktunnelen (del av kontrakt 

C11) 560 1,87 

C. Avløp fra Solheitunnelen (del av kontrakt C11) 630 2,10 

D. Avløp fra Sandslivegen holdeplass (del av kontrakt C11) og avløp 

etter Sandslielven til Sandsli holdeplass (del av kontrakt C12) Ingen - 

Ingen - 

E. Avløp fra Sandslibroen (del av kontrakt C12) 

F. Avløp fra Sandslitunnelen til Kokstad holdeplass (del av kontrakt 

C12) og avløp fra Kokstad holdeplass til slutten på C12 (del av 

kontrakt C12) 

G. Avløp fra Birkelandsbroen, Birkelandsskiftet holdeplass og 

Såtamyrikulvertentunnel (del av kontrakt C13) 

H. Avløp fra Kokstad Vest holdeplass til integrering med kontrakt 14 

(del av kontrakt C13) og avløp fra Fleslandtunnelen (kontrakt C14) 

7.4 Potensiell påvirkning 

160 

293 

0,53 

0,98 

650 2,17 

Potensiell påvirkning på mottakende vassdrag fra dreningsavløp fra Bybanen fase 3 traseen er relatert til 

endringer i hydrologi og endringen i kvaliteten til mottakende vassdrag. 

Hydrologi 

Bybanen traseen er designet slik at den følger eksisterende topografi, anleggsdrenering til elvene vil derfor 

komme fra de eksisterende nedfallssonene så langt dette er mulig, dvs. nærliggende vassdragsområder vil 

så langt dette er mulig ikke dreneres til noen av utløpspunktene. Alle potensielle endringer i den 

mottakende vannhydrologien er derfor relatert til: 

- grunnvannsinfiltrerting i tunnelene og;


- endringer i avrenningsrater på grunn av endinger i terrengdekket; 



18 

Error! 

Refere 


Økningen i avløp fra hver nedfallssone som et resultat av Bybanen blir beskrevet i seksjon 7.2 og 7.3 i 

dette dokumentet. Disse avløpene blir her vurdert i henhold til deres potensielle påvirkning på flyten til 

elven / bekken som avløpet er foreslått å gå ut i (referer til Tabell 73 og Tabell 74). En skal merke seg at i 

noen tilfeller av avløp går disse til et vassdrag. 

Gjennomsnittlig og topp flyt i elvene ved de forskjellige utløpene fra Bybanen ble estimert basert på 

vassdragenes nedfallssoner (generelt tatt fra vann-nett.nve.no) og tilgjengelig avrenningsdata (fra 

atlas.nve.no). 

Tabell 73 Resulterende gjennomsnittlig vassdragsflyt etter endring i nedfallsdrenering som et resultat av Bergen 

Bybanen 

Vassdragnavn Gjennomsnittlig 

flyt 

(l/sek) 

Estimert 

gjennomsnitt på 

grunn av utvikling 

(l/s) 

Tunnelinfiltrering 

(ekskludert borevann) 

(l/sek) 

Resulterende 

vassdragflyt 

(l/sek) 

Prosentvis 

økning (%) 

Apeltunelven 360,90 Nedfall A = 0,02 Nedfall B = 2,38 363,3 0,66 

Steinsvikelven 140,00 Nedfall B = 0,21 

Nedfall C = 0,08 

Sandslielven 97,91 Nedfall D = 0,17 

Nedfall E = 0,06 

Nedfall B = 1,87 


Nedfall D = 0 

Nedfall E = 0 

Birklandsvatnet I/T Nedfall F = 0,22 Nedfall F = 0,53 

Elven vest for 

Birklandsvatnet 

144,26 3,04 

98,14 0,23 

70,2 Nedfall G = 0,744 Nedfall G = 0,98 71,92 2,42 

Storaveitabekken* 57,51 Nedfall H = 0,17 Nedfall H = 2,17 59,85 4,06 

*Planer er tilstede for utviklingen av et verksted og vogndepot i nærheten av Storatveitabekken. Avrenning fra dette anlegget vil gå i 

bekken. Avrenningsrater skal allikevel svekkes i forhold til eksisterende grøntområde og vil derfor ikke vurderes videre her med tanke 

på kumulativ effekt. 

Tabell 74 Resulterende topp gjennomsnittlig vassdragsflyt etter endring i nedfallsdrenering som et resultat av Bergen 

Bybanen 

Vassdragnavn Topp 

flyt 

(l/sek) 

Estimert topp økning 

på grunn av utvikling 

(l/s) 

Tunnelinfiltrering 

(ekskludert borevann) 

(l/sek) 

Resulterende 

elveflyt (l/sek) 

Prosentivis 

økning (%) 

Apeltunelven 8697,11 Nedfall A = 0,75 Nedfall A = 2,38 8700,24 0,04 

Steinsvikelven 

Sandslielven 

3373,88 

2359,55 



Nedfall D = 8,10 

Nedfall E = 2,97 



Nedfall D = 0 

Nedfall E = 0 

Birklandsvatnet I/T Nedfall F = 10,54 Nedfall F = 0,53 

Elven vest for 

Birklandsvatnet 1691,49 

3391,57 0,52 

2370,62 0,47 

Nedfall G = 36,18 Nedfall G = 0,98 1728,65 2,13 

Storatveitabekken* 1385,99 Nedfall H = 8,15 Nedfall H = 2,17 1396,31 0,74 

*Planer er tilstede for utviklingen av et verksted og vogndepot i nærheten av Storatveitabekken. Avrenning fra dette anlegget vil gå i 

bekken. Avrenningsrater skal allikevel svekkes i forhold til eksisterende grøntområde og vil derfor ikke vurderes videre her med tanke 

på kumulativ effekt.




19 

Error! 

Refere 


Fra Tabell 73 og Tabell 74 er det tydelig at endringer i bruk av land i de gjeldende nedfall til vassdragene 

langs den foreslåtte traseen til fase 3 til Bergen Bybanen utviklingen kun vil føre til minimale økninger i 

avrenningsratene til disse mottakende vassdragene. 

Vannkvalitet 

Mulig forurensning under drift skal utelukkende være avrenning fra overflatevann. Som en konklusjon av 

dette er det forventet at forurensning som oppstår begrenser seg til sedimenter og partikler som blir vasket 

vekk fra spor og nedbørsfelt.. 

7.5 Avhjelpingstiltak 

7.5.1 Kontroll av forurenset avløpsvann 

Oppsamling av silt/sand vil inngå som en del av dreneringsdesignet og vil mest sannsynlig bli plassert i en 

sandfanger i annenhver kumme. Disse er laget for å fange opp sedimenter og pratikler som kan komme fra 

overflatevann. Vedlikehold av dreneringsristene vil bli inkludert i Bybanen Utbyggings vedlikeholdsplaner 

for linjen.


8. Interesseliste 



20 

Error! 

Refere 


Fritids ørretfiske er et av de viktigste relevante bruksområdene til de mottakende vassdragene som er i den 

foreslåtte dreneringsplanen og som kan bli påvirket av utviklingen. Det finnes allikevel strenge 

begrensninger til ørretfiske i Norge, hvor det er begrenset til utenfor klekkesesongen og kun fiske med line 

eller stang er tillatt. Ørretfiske kan kun utføres med fiskekort og er forbudt i noen vassdrag avhengig av 

bestanddynamikken. 

Det eksisterer ingen drikkevannsinnhenting i vassdragene som er i den foreslåtte dreneringsplanen.


Vedlegg 



21 

Error! 

Refere 


Appendix A. Tegninger __________________________________________________________________________22


Appendix A. Tegninger 



22 

Error! 

Refere 



Figur C00-X-00-SK-0092-01c – Bergen Bybanen fase 3 trase 



1 

Error! 

Refere 



Figur C11-G-09-TG-0109_01B - typisk utløpsstruktur 



1 

Error! 

Refere 



Figur C11-G-09-TG-0109_01B - typisk trinnvis utløpsstruktur 



2 

Error! 

Refere 





3 

Error! 

Refere

Bergen Bybanen Fase 3 - Søknad om ... - Fylkesmannen.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?