Full Kontroll - Norsk Motorcykkel Union

More documents

Recommendations

Info

20 En motorsykkel er et presisjonsinstrument – og riktig kjøreteknikk kan føre deg fra tre-greps bedehusrock til Eric Clapton Presis kjøreteknikk Kjøreteknikken vi beskriver tar utgangspunkt i motorsykkelens fysiske egenskaper. Teknikken gir deg god kontroll over kjøretøyet. Innarbeidet som korrekte arbeidsvaner gir denne kompetansen kjøreglede og sikkerhet. Med korrekte arbeidsvaner mener vi godt innøvde handlingsmåter som etter hvert blir automatiske og iverksettes som en refl eks når du trenger dem som mest. Vi vet at mange motorsyklister oppfatter seg selv som dyktige, selv om de gang på gang gjør feil som hindrer motorsykkelen i å gjøre jobben sin. De opplever at det går bra – og da er vel alt i orden? Med beskjedne krav og mye fl aks kan det meste gå greit. Det betyr ikke nødvendigvis at det du gjør er riktig, men at du har et hav av marginer. I og for seg bra. Likevel: Hedersordet ”erfaring” kan faktisk bety at du har brukt lang tid på å innarbeide gale arbeidsvaner - handlingsmønstre som kan fungere greit til daglig, men som kan gi deg trøbbel i en vanskelig situasjon. Gode råd og tips fra andre motorsyklister kan være verdifulle, men slike tips kan også være upresise og føre deg på villspor. Mangelen på gode fagbøker om motorsykkelkjøring er en av grunnene til at det er så mange antakelser og så lite konkret kunnskap om kjøreteknikk. Føreropplæringen har antagelig heller ikke gitt deg den kjøretekniske kompetansen som kreves i en
De kjøretekniske momentene For å kunne beskrive kjøreteknikken nøyaktig, må vi innføre noen begreper som kan være nye for deg. For å få fullt utbytte av teksten og øvelsene, bør du ta deg litt tid og lære de ordene som eventuelt er ukjente. Kontrastyring/styrekommando Kontrastyring er den mest effektive form for styring av en motorsykkel. Du gir et kort og presist trykk på styreholken, på den siden du skal svinge til. Du gir en styrekommando. Skal du svinge til høyre, trykker du på høyre styreholk. Du svinger altså et kort øyeblikk motsatt av den retningen du skal. Dette forfl ytter sykkelens kontaktpunkter mot underlaget utover fra svingens senter, slik at sykkelen raskt får ønsket hellingsvinkel og svinger. For detaljer og fysiske prinsipper, gå tilbake til kapittelet om ”Litt praktisk fysikk”. Svingpunkt Det punktet der du velger å gi styrekommandoen som får sykkelen til å legge seg inn i kurven. Trykk-Tråkk Kontrastyring krever at du trykker/dytter på styreholken. For at styrekommandoen skal gi en presis bevegelse av styret, og ikke bare skyve kroppen din bakover, må du ha ”mothold” et sted. Bare prøv: Still deg sidelengs ved en vegg med samlede bein. Løft armen og gi veggen et lite trykk. For ikke å falle må du raskt ut med det beinet som er lengst fra veggen. Du må ”forankre” deg. På motorsykkelen er motsatt fotpinne det mest naturlige forankringspunktet. Trykk-tråkk foregår altså ved at du forankrer deg i ytre fotpinne (bevisst kjenner at du har fotpinnen under foten), strammer lårmuskulaturen som ved et ørlite fraspark og overfører denne kraften til motsatt styreholk. Navnet trykk-tråkk beskriver at du både trykker og tråkker samtidig for å få presisjon i styrekommandoen. I normalsving vil nok trykk-tråkk mer oppleves som en ”følelse” enn som bruk av rå kraft. Men i høyere hastighet, for ikke å snakke om i en nødsving, trenger du virkelig å bruke muskelkraft for å få gitt en skikkelig styrekommando. Gasskontroll Når du legger over en motorsykkel oppstår det ett forhold du må ta hensyn til: Rulleomkretsen på dekket bli mindre ute mot dekkskulderen. Dekket må altså rulle fortere for at sykkelen skal holde samme fart. Derfor må du åpne litt for gassen for å unngå at sykkelen motorbremser. Gasskontroll betyr altså at du umiddelbart etter styrekommandoen gir litt gass. Dette gjør at vektbelastning overføres fra forhjulet til bakhjulet slik at motorsykkelen oppleves som mer lettstyrt. I tillegg sørger dette lille gasspådraget for at for- 21
Page 2 and 3: © Norsk Motocykkel Union, 2001 ©
Page 4 and 5: Prosjektansvarlig: Morten Hansen La
Page 6 and 7: vi Kjære motorsyklist! Du har en u
Page 8 and 9: viii HØST: Gyldenbrunt korn vaier
Page 10 and 11: 10 Å beherske fysikken i motorsykk
Page 12 and 13: 12 hjulet yter motstand mot sidevei
Page 14 and 15: 14 sykkelen i balanse (se tegning).
Page 16 and 17: 16 1 2 3 Kontrastyring: Et presist
Page 18 and 19: 18 ”Instinktive feilhandlinger”
Page 22 and 23: 22 Gasskontroll er en forutsetning
Page 24 and 25: 24 Føreren er en av motorsykkelens
Page 26 and 27: 26 Oppmerksomhet og blikkbruk Det e
Page 28: 28 og ikke minst - hvor du skal sty
Page 31 and 32: Du er på vei inn mot en sving. På
Page 33 and 34: Forberedelsesfasen Denne fasen er l
Page 35 and 36: Korrigeringer i svingen Som følge
Page 37 and 38: Øvelse 4 Flytte på rumpa. For å
Page 39 and 40: are forbrems og la bakhjulet rotere
Page 41 and 42: Sittestilling ved bremsing La muskl
Page 43 and 44: Øvelse 4 Bremsing i sving. Velg en
Page 45 and 46: Girvalg Som du vet har motorsykkele
Page 48 and 49: 48 Andre kjøretekniske forhold Å
Page 50 and 51: 50 Teknisk kontroll av motorsykkele
Page 52 and 53: 52 ØVELSER PÅ LUKKET OMRÅDE Når
Page 54 and 55: 54 ØVELSE 1: UNNAMANØVER FOR BIL
Page 56 and 57: 56 ØVELSE 2: MAKSIMAL NEDBREMSING
Page 58 and 59: 58 ØVELSE 3: NEDBREMSING TIL GANGF
Page 60 and 61: 60 ØVELSE 4: HØYRE- OG VENSTRESVI
Page 62 and 63: 62 Motorsyklistene trenger en inter
Page 64 and 65: 64 Hva har NMCU gjort for norske mo
Page 66 and 67: 66 1999 Startet kampen mot de svær
Page 68 and 69: 68 rekkverket. NMCU klarte ikke å
Page 70 and 71:
70 Smaker mer enn det koster: Medle
Page 72:
72 Norsk Motorcykkel Union postboks
show all

Full Kontroll - Norsk Motorcykkel Union

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?