BAK DØD OG GRAV - Kristenbloggen

lide med de fortapte, som ikke lenger kan reddes, fordi de har
misbrukt hans kjærlighet til sin evige sjels fortapelse.”
Man må skjelne mellom Kristi lidelse som sone offer, og de
sympatiske lidelser, som Hallesby mener må følge grunnet de
ugudeliges straff. Straffen rammer dem jo fordi de forakter paktens
blod. Overfor en så grenseløs forhånelse og forkastelse av
det eneste redningsmiddel sier Gud: “Mig hører hevnen til, jeg
vil gjengjelde,” og atter: “Det er forferdelig å falle i den levende
Guds hender!” Hvis Gud, som det øverste moralske vesen, var i
tvil om hans handlinger var riktige eller ikke, så kunne det vekke
uro hos ham, men den Allmektiges hender er rene. Han vil derfor
aldri komme til å lide noe for de bestemmelser han fatter!
Det er heller ikke bare for synder som her begås at dommen
rammer synderen, men han vil som sagt fortsette i sin synd bak
død og grav og den endelige dom.
Tiden for all medlidenhet, sympati og kjærlighet overfor synderen
er da for evig endt! nå er det den strenge rettferdighet som
skiller mellom den ugudelige og Gud!
72