BAK DØD OG GRAV - Kristenbloggen

skal ha evig liv ikke skal fortapes, men ha evig liv.” Hvis fortapelse
er ensbetydende med tilintetgjørelse, da sier Kristus her at
han frelser menneskene, ikke fra den elendighet som er en følge
av synd, eller fra noen som helst lidelse i noen form, men kun
fra det negative onde ikke å eksistere.
Randles påpeker et ord: “olethros” som forekommer i 2 Tess
1,9. “De som skal lide straff, en evig fortapelse bort fra Herrens
åsyn og fra hans maktes herlighet,” og sier at dette sted er et
absolutt klart bevis imot Tilintetgjørelseslæren. Det erklærer at
de ugudeliges dom er en tilstand i straff som forutsetter en følende
natur til å utholde den. Derimot ville ikke-eksistensens
ikke bli noen straff, for hvor det ikke er noe vesen som kan straffes,
kan selvfølgelig ingen straff meddeles. Dernest sies det et
denne ødeleggelse består i utelukkelse, ikke bort fra universet,
men fra Herrens åsyn og fra hans maktes herlighet. Og dette
uttrykk stemmer akkurat med læren om endeløs pine. Og de
uttrykket “evig” innbefatter en stetsevarende straff, innbefatter
det også at mennesket varer evig. Hvis ikke straffen var evig, så
kunne heller ikke ødeleggelsen eller fortapelsen være det. Dernest
ser vi at denne straff er en følge av Guds rettferdige vrede.
Men tilintetgjørelsen er ingen virkelig straff, for hvis man ikke
eksisterer, hvorledes kan man føle den? Overfor et intet har
rettferdighet eller urettferdighet, glede eller smerte den samme
virkning, d. v. s. de betyr intet. Men for en ond ånd i helvete,
som allerede lider meget på grunn av synd, ville utsikten til at
ens eksistens, som er så fylt av elendighet, kunne tapes heller
føles som en lettelse enn en straff. Vanskelighetene med Tilintetgjørelseslæren
øker hvis man spør:
60