BAK DØD OG GRAV - Kristenbloggen

I overensstemmelse hermed blir ikke den forandring i det menneskelige
legeme som vi kaller døden en tilintetgjørelse av noen
del hvorav legemet består, men kun en forandring i dets relative
tilstand. Det foregår ikke en tilintetgjørelse av dets enhet. Det
opphører å eksistere på en bestemt måte; men selve tilværelsen
opphører ikke.
Således finnes det ikke et eneste fenomen i forbindelse med
den naturlige død som betegner tilintetgjørelsen av den åndelige
enhet som vi kaller ånden. Den åpenbarer ikke sin eksistens
under oppholdet i Hades gjennom en organisk materie (legemet),
men det beviser ikke at den har opphørt å eksistere. Det
at vi er ute av stand til å oppspore og følge dens vedvarende
eksistens, er ikke mere bevis for at den ikke eksisterer enn vår
udugelighet til å kunne oppspore de usynlige deler av det døde
legeme er et bevis for at de ikke eksisterer. Vår uvitenhet vedrørende
dens udødelighet er ikke det ringeste bevis for at den er
tilintetgjort tvert om! Får når vi erkjenner at ånden eksisterer nå
da er det riktig å anta, når det ikke er bevis for det motsatte, at
den ikke vil opphøre å eksistere hisset.
Det er meget mulig at ånden når den er atskilt fra legemet må
gjennomgå meget viktige forandringer med hensyn til dens måte
å eksistere på i Hades; men selv om det er tilfelle, så betyr
ikke det at sjelens egentlige natur opphører å eksistere. Den kan
plutselig synke ned i en tilstand hvor det er intenst mørke og
lidelse, hvis den har levd i synd her, eller også kan den stige opp
til en tilstand av lys og frihet, hvis den er frelst her. Så den nuværende
tilstand i legemet, sammenlignet med den hinsidige
frigjørelse, blir nærmest å betrakte som et fangenskap Døden
55