BAK DØD OG GRAV - Kristenbloggen

den her (gjennom evangeliet) vil ha evige følger. Hos Matt 12,32
sier Jesus bestemt, at det ikke er forlatelse for den utilgivelige
synd “hverken i denne verden eller i den tilkommende.”
De ortodokse bibelfortolkere fremholder meget bestemt, at de
to ord som striden dreier seg om i Det greske Testamente er
“aion og “aionios.” De innrømmer at “aion” (evig) kan ved flere
anledninger være av innskrenket betydning ikke evigvarende.
Nemlig når det sikter til den nuværende synlige tilstand, denne
verdens gud, denne verdens barn, eller betegner husholdninger
eller perioder i Guds styrelse blant menneskene her i tiden. Men
når uttrykket sikter til Guds tilværelse, hans rike, ære, rettferdighet
og velsignelse. så er det en evigvarende betydning i ordel
Kristus er “prest til evig tid etter Melkisedeks vis”. Hans prestedøme
er evig og uforanderlig. Han er i går og i dag den samme,
ja til evig tid! Der er det ingen innskrenkning. De som etterfølger
ham skal ha evig liv. Røken av de fortaptes pine, skal stige opp i
all evighet. (Åp 14,10-11) Hvis ordet evig kan innskrenkes når
det gjelder de fortapte, så gjelder dette også de frelste. (Sml
Matt 25,46) En del går da til den ytterlighet, at de innskrenker
“aion” både når det gjelder Gud og de frelste. Derved borteliminerer
de, de skjønneste løfter som Bibelen gir oss.
Men “aion” benyttes også som evigvarende 28 ganger i Det N.
Test. Vi gjengir noen steder: Joh 12,34; 14,16; Hebr 7,1; Pet 1,
23; 1 Joh 2,17; 2 Kor 9, 9; Judas 13 vers; 2 Pet 2, 17.
Det er betegnende, at de som forsvarer en innskrenket betydning
av “aion” går helst utenom Det N. Test. og benytter uttrykk
i Det G. Test. i Septaginta og i hedenske skrifter.
51