BAK DØD OG GRAV - Kristenbloggen

at dette utrykk brukes i forbindelse med syndofferet? Nei, de er
i enhver henseende kontraster.
“Syndofferet var meget hellig! Det var for synden og uten lyte.
og derfor et billede På en som alene kunne fremkomme med
forsoning! Fettet i innvollene blev lagt på brennofferalteret,
hvorfra den behagelige lukt oppstod. Blodet førtes på den store
forsoningsdag inn i det aller helligste. Dette blod sonte for sjelen.
Hvorledes kan man anvende alt dette overfor den forferdelige
Gehenna-dom som rammer de ugudelige og de urene? Våger
man å innbefatte i billedet ham som har dommens lidelse for
andre alene? Våger man å forene fordervelsens orm med dette
billede på Guds hellige Sønn? Vil man si at syndofferet var en
forbedrende dom overfor det offer som blev ofret? Vil man gjøre
synderens blod til en forsoning for synderens synder? Denne
tankegangen er umulig. Endog syndofferet skulde være fullkomment;
et dyr med lyte eller feil skulde ikke ofres.”
“Synd i kjødet” er nettopp det syndofferet ikke kunne være et
forblinde på, men det motsatte: en hellig, en som bar synder
der ikke var hans egne! Og derfor, om enn ilden hadde sin plass.
for Kristus bar Guds vrede for oss, så kunne ikke “ormen”, fordervelsens
frukt, trenge seg inn i en slik skikkelse. Men i Gehenna
er det begge deler Guds vredes pine for synden, men også
den pine som er en frukt av den indre fordervelse.
Den ovenfor nevnte anvendelse av Guds ord er derfor helt misvisende.
Endog hva legemet angår, skulde ikke “Guds hellige”
45