BAK DØD OG GRAV - Kristenbloggen

i” (53.v.). Men hans ånd var hos Faderen i Paradis. Han lovte jo
røveren: “Idag skal du være med mig i Paradis”.
Betydningen av Jesu død kan aldri til fulle fattes, men han har
derved banet vei til liv for alle som tror. men som hans Ånd forlot
det blodløse legeme på korset, således vil også vår ånd, hvis
vi dør, forlate vårt legeme hvor det enn befinner seg, og i kraft
av Kristi seierrik død også finne veien til Paradis. Veien dit syntes
ikke å være lang, for ånden som har forlatt legemet. Jesus sa: “I
Dag”. Således kan vi gjøre regning på at den samme deg vi dør,
er vi “hjemme hos Herren!”
Ved graven.
Når kisten er senket i jorden og gråtende venner overlater det
legeme de hadde så kjært, til jordens muld, så vet de med visshet
at døden ikke er det siste for dem som tror! Hvis den begravne
venn eller slektning var en virkelig levende kristen. så er
ånden allerede da i Paradis. Det er det som gjør at de kristnes
tårer lyser av håp og forventning, Og de vet, at de “døde i Kristus
skal først oppstå.” Men allerede nå i paradis har de det langt
bedre enn de hadde det på jorden. Vi vil derfor ikke ønske dem
tilbake, men be om nåde og kraft til selv å være tro inntil døden.
Annerledes er det med dem som dør uten troen på Kristus. De
dør “uten Gud og uten håp”. Også de eksisterer, men i pinens
sted i dødsriket, der hvor den rike mann kom. Det blir ingen
preken om frelse der, ingen salmesang og intet av det som de
hadde adgang til her og som så sterkt innbød dem til frelse. Deres
skjebne er avgjort for evig! Dommen foran den hvite trone
22