BAK DØD OG GRAV - Kristenbloggen

dis, så man endog kan si: “ Vi vil heller være borte fra legemet
og være hjemme hos Herren” (2 Kor 5,8). Herav ser vi at den
som er frelst ved troen på Kristi blod, er sikret evig liv hvis han
er tro inntil enden; og i det øyeblikk det inntreffer som vi kaller
døden, da vil ånden bli båret hjem der hvor Herren er!
Den derimot som dør “uten Gud og uten håp,” vil åpne sine øyne
i pinens sted. Hans ånd vil fare dit hvor alle de samles som
kun levde for seg selv og foraktet Guds nåde.
Man opphører ikke med å eksistere i døden.
For en del falske profeter er det om å gjøre å påvise at man i
dødsøyeblikket opphører å eksistere, eller treder inn i en ubevisst
tilstand. Deres argument lyder omtrent således: Døden
begynte hos Adam den dag han var ulydig “og hersker over troende
og vantro uten forskjell inntil oppstandelsensens morgen.
Derfor følger det av seg selv, at både de rettferdige og urettferdige
er helt og holdent døde når de dør. Dødstilstanden omfatter
hverken lykke eller elendighet, men er en dødstilstand hvor
intet bevisst liv kjennes, og dette er felles for både frelste og
ufrelste.”
Men tenke seg til en slik tåpelig påstand som denne! De skjelner
ikke mellom den naturlige død - legemets, og åndens utløsning
av legemet. De glemmer at hverken Enok eller Elias døde, og at
de som lever ved Kristi komme, vil aldri dø. “Vi skal ikke alle
hensove”, sier Paulus i 1 Kor 15,51.
“De som fører denne falske lære, er kommet helt utenfor Guds
plan.:” sier Ritehie med rette. “De har ingen korrekt oppfatning
17