BAK DØD OG GRAV - Kristenbloggen

gjørelse” (d. v, s, i graven), Peter fastslår at det skjedde Som
Guds ord forutsa.
Hades benyttes på elleve steder i det nye Testamente, men hver
gang betegne det stedet hvor de bortgangne ånder oppholder
seg, Åp 1,18, sammenkobles også døden og dødsriket som
ovenfor anført; de er dog forskjellig fra hinannen. Når oppstandelsen
finner sted, vil døden oppgi de legemer den har, og Hades
de ånder som er der. Åndene vil bli forenet med de legemer
som oppstår av gravene og av havets dyp. Johannes så hvorledes
“havet gav tilbake de døde som var i det, og døden (som
gjemte menneskenes legemer) og dødsriket (som gjemte menneskenes
ånder) gav tilbake de døde som var i dem.” (20, 13).
De mennesker som var “døde”, blev m. a. o. levende, og det
skjedde derved at gravene blev tomme og ikke kunne beholde
sitt bytte (de avsjelede legemer), og dødsriket kunne ikke lenger
holde på de legemsløse ånder. men begge både sjel og legeme -
fant hverandre igjen, legemet naturligvis i fornyet og åndelig
skikkelse, avpasset den evige og udødelige ånds krav og dens
nye tilværelse etter oppstandelsen. Det oppstår “et åndelig legeme”,
sier Paulus (1 Kor 15,44).
Både døden og dødsriket blir tømt etter den siste oppstandelse.
“Ingen Adams sønn, hværken frelst eller fortapt,” sier John Ritehie,
“vil da finnes der, for i den evige tilstand vil det aldri mere
oppstå noen atskillelse mellom legeme og sjel.” De frelste som
er oppstått eller forvandlet, vil være i evig herlighet (1 Pet 5,10)
og de fortapte i Gehenna, (Mark 9,43-44) dvs. “ildsjøen” (Åp 20,
14).
Her nevnte vi et annet meget viktig ord:
13