BAK DØD OG GRAV - Kristenbloggen

Det er vel så at en del materialistiske fortolkere mener at Sheol
eller Hades betyr graven, og “Paradiset” er for disse et sted med
velsignelse på den gjenfødte jord. Men “Sheol (Hades) anvendes
som sagt i alminnelig gresk språkbruk om oppholdsstedet for de
ånder som er gått bort. Den jødiske anvendelse av ordet bekrefter
dette, like så den avhandling som sies å være skrevet av Josefus
(hva enten den er skrevet av ham eller ikke), og således
blir det anvendt i Skriften i Luk 16, hvor også uttrykket “Abrahams
skjød” benyttes. Det ville være umulig for Jesus uten videre
å anvende et blott og bart overtroisk eller hedensk billede
uten å gjøre en bemerkning derom, ei heller kunne Paulus, som
selv hadde vært en streng fariseer, ha inntatt et slikt standpunkt
om Paradis som han gjorde.” (2 Kor 12).
Grant fastslår at hvilket billedlig uttrykk av Hades der enn gjøres
når det settes i forbindelse med mennesket. Så har det alltid
kun en betydning, og det er slett ikke graven. Hades står ugjendrivelig
i samme forhold til ånden som graven til legemet. Det at
de kobles sammen, disse uttrykk, “døden og Hades”, beviser
dette. Vi kan anføre en del skriftsteder som fastslår det:
I Åp 20,13 sies det at “døden og dødsriket gav tilbake de døde
som var i dem,” Døden har ganske naturlig med det livløse legeme
å gjøre og Hades (dødsriket) med ånden. I Apg 27 står
det; “For du skal ikke forlate min sjel i Hades (dødsriket), ei heller
skal du overgi din hellige til å se tilintetgjørelse.” Hades mottar
menneskeånden, og uttrykket om forråtnelse sikter til legemet
og graven. I sin fortolkning i det 31 vers sier Peter: “Så var
det om Messias’ oppstandelse han fremsynt talte det ord at han
ikke ble forlatt i dødsriket (Hades) ei heller så hans kjød tilintet-
12