4. utgave av Utposten 2006 (PDF-format)

42
Takk for stafettpinnen i lyrikkstafetten, Risten!
Det finnes så mange ulike og flotte dikt å velge blant. «Stillheten
efterpå» er et dikt jeg har lest med jevne mellomrom,
i ulike situasjoner, siden ungdomsskolen. Valget falt på
dette diktet fordi det fortsatt engasjerer meg. Jeg synes jeg
kan høre Rolf Jacobsen lese det med utålmodig stemme.
Jeg tror det treffer meg fordi det minner meg på å se forbi
Stillheten efterpå
Prøv å bli ferdige nu
med provokasjonene og salgsstatistikkene,
søndagsfrokostene og forbrenningsovnene,
militærparadene, arkitektkonkurransene
og de tredobbelte rekkene med trafikklys.
Kom– igjennem det og bli ferdige
med festforberedelser og markedsføringsanalyser
for det er sent,
det er alt for sent,
bli ferdige og kom hjem
til stillheten efterpå
som møter deg som et varmt blodsprøyt mot pannen
og som tordenen underveis
og som slag av mektige klokker
som får trommehinnene til å dirre
for ordene er ikke mere til,
det er ikke flere ord,
fra nu av skal alt tale
med stemmene til sten og trær.
LYRIKKSPALTEN
En Lyrisk stafett
I denne lyriske stafetten vil vi at kolleger skal dele stemninger, tanker og
assosiasjoner rundt et dikt som har betydd noe for dem, enten i
arbeidet eller i livet ellers. Den som skriver får i oppdrag å utfordre
en etterfølger. Slik kan mange kolleger få anledning til å ytre seg i
lyrikkspalten. Velkommen og lykke til! Tove Rutle – lagleder
støyen, forstyrrelsene og detaljene, til det som er viktigere
både i pasientkonsultasjonene, andre deler av jobben og i
livet ellers.
Stafettpinnen sendes videre til mer bynære strøk, til Gøril
Solie, som jobber som fastlege på Kløfta.
Ann-Kristin Stokke
Stillheten som bor i gresset
på undersiden av hvert strå
og i det blå mellemrommet mellem stenene.
Stillheten som følger efter skuddene og efter fuglesangen.
Stillheten som legger teppet over den døde og som venter i
trappene til alle er gått.
Stillheten
som legger seg som en fugleunge mellem dine hender,
din eneste venn.
UTPOSTEN NR.4 • 2006