4. utgave av Utposten 2006 (PDF-format)

More documents

Recommendations

Info

Den første pilotversjonen av Helsebiblioteket (sannsynligvis allerede endret når dette leses). Helsebiblioteket 1.0 Et utkast til førsteutgave har eksistert i ett ås tid, og brukes så langt først og fremst av bibliotekarer. Det er utviklet en egen design og foreløpig funksjonalitet (fig 1). Det er store mangler i denne versjonen både i innhold og funksjonalitet (bl.a. søk), men målet er en gradvis utvikling. Foreløpig skjer tilgangen via Sosial- og helsedirektoratets hjemmeside www.shdir.no/helsebiblioteket, men planen er å legge ut Helsebiblioteket på egen URL før sommeren 2006. Da vil tilgangen skje via nettadressen www.helsebiblioteket.no. Veien videre Det har vært viktig å etablere en prototyp av Helsebiblioteket så raskt som mulig. Det er enklere å utvikle og forbedre en virksomhet som viser seg i konkrete resultater, enn å arbeide med planer og visjoner. Risikoen er selvsagt at den første versjonen er så langt fra brukernes behov og nytteverdien så liten at tjenestene ikke blir benyttet, og at man derved også går glipp av de konkrete tilbakemeldinger som kan gjøre Helsebiblioteket bedre. Det er fortsatt grunnleggende og uløste informasjonsproblemer i helsefagene. For mange viktige spørsmål mangler vi fortsatt relevant og pålitelig forskning. Fortsatt fungerer ikke sammenfatningen av den forskning som finnes, godt nok, og vi har ikke systemer som skaper umiddelbar tilgang på relevant, pålitelig, kortfattet, lettlest, oppsummert og Evt. spørsmål og kommentarer kan rettes til: magne.nylenna@helsebiblioteket.no oppdatert kunnskap for dem som arbeider i klinisk og samfunnsmedisinsk praksis. Ideelt bør det ikke ta stort mer enn tre sekunder fra en allmennlege stiller et faglig spørsmål (skrevet i fritekst) før vedkommende har et svar som kan brukes og tilpasses den enkelte pasient. Helsebiblioteket kan ikke løse dette informasjonsproblemet. Det er også problemer med å skape tilgang til «alle» tidsskrifter og databaser simpelthen fordi kunnskapsindustrien er like pengekrevende som legemiddelindustrien. Det er et paradoks at forskningen ofte er betalt av det offentlige, men fordi forskere gir fra seg rettigheter for å publisere i prestisjefylte tidsskrifter, må den enkelte eller fellesskapet betale i dyre dommer for å få lese resultatene av forskningen. På kort sikt er målet å gi alt helsepersonell (noe) lettere tilgang til kunnskap og få mer for pengene, dvs. nyttiggjøre oss «storkundefordelene» overfor forlag og tidsskriftutgivere. På lengre sikt er målet å utvikle nye tjenester og å bidra til en kvalitetsforbedring av helsetjenesten. Utfordringene er mange, også når det gjelder bruken av fagkunnskap. Det er velkjent at informasjonstilbud både kan være omfattende og gode uten å bli brukt, og uten å ha effekt. Allmennleger har tradisjonelt ikke vært storforbrukere verken av vitenskapelige tidsskrifter eller andre kunnskapskilder. Helsebiblioteket har ambisjoner om å endre dette. Bruk Helsebiblioteket og gi oss tilbakemeldinger! UTPOSTEN NR.4 • 2006
24 Etablert praksis på usikkert grunnlag? SSRI MOT DEPRESJON AV GUNHILD FELDE allmennlege i Bergen, medredaktør i Utposten Antidepressiva sammen med samtaleterapi har lenge vært standard behandling ved både moderate og alvorlige depresjoner. Forbruket av antidepressiva, og spesielt SSRI, har vokst enormt de siste årene etter mye fokus på å fange opp og diagnostisere depresjoner, og å sette i verk behandling. Aggressiv markedsføring har selvsagt bidratt sterkt. Bruken av antidepressiva, og spesielt SSRI, som førstelinjebehandling ved depresjoner er bredt akseptert. De fleste av oss har vel også i egen praksis fått inntrykk av at midlene kan ha god effekt. Men hvor god er egentlig dokumentasjonen på at antidepressiva virker? En artikkel publisert i British Medical Journal 16. juli 2005 ( Moncrieff J. Kirsch I: Efficacy of antidepressants in adults BMJ 2005; 331: 155-9) satte fokus på dette spørsmålet etter at det var vedtatt nye nasjonale retningslinjer som anbefalte SSRIer som førstelinjebehandling ved depresjoner. Vi vet at placeboeffekten er stor for omtrent all type behandling. Men hvor mye bedre enn placebo skal noe virke før vi skal behandle våre pasienter med dette?(Og staten bruke milliarder av kroner på det?) Studier rundt bruk av antidepressiva kan virke selvmotsigende og med sprikende resultater, alt etter hva som blir målt. Artikkelen i BMJ konkluderer med at de engelske anbefalingene, som synes omtrent å tilsvare de norske, ignorerer viktige data og bør revurderes. Effekten av antidepressiva bør også vurderes spesielt nøye på bakgrunn av den økte suicidalfaren ved bruk av SSRI. Innholdet i artikkelen refereres her i korte trekk. Høyst marginal effekt av SSRI Artikkelen tar utgangspunkt i de engelske anbefalingene fra National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE). Metaanalysene av placebokontrollerte forsøk, som anbefalingene bygger på, viser en signifikant forskjell i symptomnivå, men forskjellene var så små at de ble ansett som klinisk ubetydelige. Konklusjonen om at medikamentene hadde klinisk viktige fordeler var basert på analyser på respons- og remisjonsrater. Artikkelforfatterne peker på at disse konklusjonene bygget på de samme data for symptomskår som viste at det ikke var noen klinisk relevant effekt. Det pekes på at inndeling i remisjon og ikke-remisjon kan være problematisk fordi pasienter like over og like under cut-off kan være klinisk umulig å skille. Respons var definert som minimum 12 poeng forbedring på Hamilton skala for depresjon. Forskjellen i gjennomsnittlig forandring på skår mellom medikament og placebo var 1 poeng. Det gav en responsrate på 50 prosent i medikament-gruppa og 32 prosent i placebo-gruppa. De små forskjellene som ble funnet ved de kontinuerlige målemetodene (som ved Hamilton symptomskår) sammenfaller med andre metaanalyser. Khan et al fant 10 prosent forskjell i nivå på symptomer i to metaanalyser. Det finnes ingen konsensus på hva som er en klinisk meningsfull forskjell i Hamilton skår, men det framheves som urimelig at en forskjell mindre enn to poeng på Hamilton depresjonsskala kan ansees som betydningsfull. NICE krevde en forskjell på minst tre poeng for at det skulle ha klinisk betydning. Det pekes også på at Hamilton har 17 punkter med maksimum skår på 52. 7 av punktene omhandler søvn og angst, hvert av punktene på søvn kan skåre seks poeng. Medikamenter med sedative egenskaper, inkludert mange antidepressiva, kan lage en forskjell på to poeng eller mer uten å utøve noen spesifikk antidepressiv effekt. Ikke større effekt hos de alvorligst deprimerte En viktig påstand i retningslinjene fra NICE er at fordelene ved antidepressiva framfor placebo korrelerer positivt med alvorlighetsgraden av depresjonen som behandles. Det har vært en gammel oppfatning at endogene depresjoner, som ofte har blitt sett på som mer alvorlige, responderte bedre på antidepressiva enn reaktive depresjoner. «Regression to the mean» (konvergering mot midtpunktet av dataene) kan ha bidratt til mye av dette inntrykket da det medfører at personer med alvorligere depresjon ved første måling vil vise størst nivå av forbedring totalt settt. Størst forbedring skjer hos pasientene med alvorligst depresjon, både når de behandles med medikament og placebo. Studier spriker noe på dette området, men en nyere metaanalyse referert i artikkelen, fant ingen sammenheng mellom alvorlighetsgrad og antidepressiv effekt, og flere andre studier viser ikke klare resultater. UTPOSTEN NR.4 • 2006
Page 1 and 2: UT utposten Blad for allmenn- og sa
Page 3 and 4: Utpostens dobbelttime Magne Nylenna
Page 5 and 6: 4 karriereløp, og vi kan få «bro
Page 7 and 8: ærlighet i forskning og formidling
Page 9 and 10: 8 form for «magisk» erkjennelse.
Page 11 and 12: Hvor leder sporet - Svalbard april
Page 13 and 14: 12 SIGNE SKRED: FOREBYGGENDE STATIN
Page 15 and 16: I figur 2 (s. 13) kan man i tillegg
Page 17 and 18: 16 SIGNE SKRED: FOREBYGGENDE STATIN
Page 19 and 20: HELSEBIBLIOTEKET - FRA VISJON FRA V
Page 21: HELSEBIBLIOTEKET blader innen det s
Page 25 and 26: 26 - Det kom også kommentarer som
Page 27 and 28: 28 PERSONLIG LÆREPLAN Andre aktivi
Page 29 and 30: 30 Indikasjoner for henvisning til
Page 31 and 32: handlete endrokrine lidelser. Det e
Page 33 and 34: 36 Vind i seilene for allmennmedisi
Page 35 and 36: 40 lege i den offentlege debatt og
Page 37 and 38: 42 Takk for stafettpinnen i lyrikks
Page 39 and 40: 44 RELIS Regionale legemiddelinform
Page 41 and 42: BOK Legevakthåndboken anmeldelser
Page 43 and 44: 48 I denne spalten ønsker vi å tr
Page 45 and 46: 50 I FORBIFARTEN For pasientene kal

4. utgave av Utposten 2006 (PDF-format)

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?