View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

undersøkelsesperioden, med en overvekt av materialet knyttet til vin, som utgjør mellom 81-
93 % i alle perioder, men med en svak tendens til en økning mot de to siste periodene. Dette
er naturlig med tanke på at Vinkjelleren hadde monopol på vinutskjenking. Forholdet mellom
drikkekar og serveringskar har imidlertid vist en tydelig utvikling mot en større andel
drikkekar i den siste perioden, hvor disse utgjør 71 %, mot 54 % i den eldste perioden. Denne
utviklingen kan tyde på at det har skjedd en utvikling, mot større grad av bruk av individuelle
drikkebegre fremfor bruk av felles.
Materialets ensartethet, som nevnt over, indikerer at drikkekulturen gjenspeiler en
omfattende grad av hanseatisk kulturpåvirkning. Dette er naturlig med tanke på at den er
lokalisert i det området som utover i senmiddelalderen kom til å bli dominert av de tyske
kjøpmennene ved det hanseatiske Kontor. Det er et interessant utgangspunkt for videre
forskning å se på disse resultatene opp mot drikkekultur i andre kontekster, som for eksempel
arkeologiske undersøkelser av byens øvrige sosioøkonomiske soner, eller i et by-land-
perspektiv, for å se om den hanseatiske kulturpåvirkningen har satt spor også utenfor byens
sentrumskjerne.
Drikkekultur som uttrykk for sosial distinksjon?
Keramikkmaterialet har som nevnt fremvist stor grad av homogenitet, hvor over 90 % er
tyskprodusert steingods, med få innslag av dekor og andre distingverende trekk. Det er
derimot den billigere, masseproduserte keramikken som er representert i materialet fra
Vinkjelleren. Dette kan tyde på at eventuelle sosiale distinksjoner har vært knyttet til begrenes
innhold heller enn begrene i seg selv, som distinksjonen mellom øl og vin, og distinksjonen
mellom ulike typer øl og ulike typer vin. En kan likevel tenke seg at ulike typer drikk har vært
drukket av ulike typer begre, for eksempel at den billige rhinske vinen ble drukket av rhinsk
keramikk, mens den dyrere spanske og franske vinen kan ha blitt drukket av glass. Materialets
symbolske mening knyttet til status, ut over distinksjonen knyttet til henholdsvis øl og vin,
kommer derfor tydeligst frem i analysen av den romlige distribusjonen, i forholdet mellom
keramikk og glass, hvor en ser at glassmaterialet er konsentrert i den ene delen av rommet.
Hvis en antar at glass har vært forbundet med en høyere status enn drikkekar av keramikk kan
dette tyde på at rommet har vært inndelt i ulike brukssoner relatert til sosial status. I tillegg er
det viktig å poengtere at også Vinkjelleren i seg selv sannsynligvis har representert en sosial
distinksjon, i betydningen at dette var det eneste stedet man kunne drikke vin, i motsetning til
byens mange ølstuer.
87