View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

med vinkjeller blitt arkeologisk undersøkt. Funnmaterialet fra Vinkjelleren i Bergen har heller
ikke hittil vært studert. Undersøkelsesområdet avgrenser seg til det såkalte rom 1, som er
tolket som selve utskjenkingsrommet. Hovedfokus har vært på keramikkmaterialet, som
utgjør totalt 2117 tilvekstnummer.
Fremgangsmåte og teoretiske tilnærminger
For å belyse undersøkelsens problemstillinger har det vært nødvendig å identifisere og
opphavsbestemme keramikktyper som er representert i materialet. Keramikkmaterialet har i
sin helhet vært gjenstand for en makroskopisk undersøkelse, og blitt identifisert og klassifisert
i keramikktyper basert på produksjonssted og godsets karakteristika, ut fra godsets hardhet,
farge og dekor. Det har i deretter vært nødvendig å vurdere hvilke funksjoner keramikken har
hatt, og identifisere ulike undertyper. Her er særlig forholdet mellom typer knyttet til
henholdsvis vin og øl, og forholdet mellom drikkekar og serveringskar et sentralt spørsmål, og
hvordan dette fordeler seg i tid og rom. Det teoretiske rammeverket, hva gjelder
drikkekulturens utvikling, har vært inspirert av Dietlers teorier knyttet til endring i
drikkekultur og alkoholens rolle i forbindelse med import av nye typer alkohol som følge av
kulturkontakt. I tillegg har den teoretiske tilnærmingen vært inspirert av teoriene til Elias, som
omhandler det han kaller siviliseringsprosessen av det europeiske mennesket, og som er
knyttet til et større individualiseringsperspektiv. Den romlige distribusjonen og materialets
sammensetning har blitt tolket i lys av en forståelsesramme basert på blant annet Bourdieus
teorier om sosial distinksjon.
Hva ble drukket og skjenket av i Vinkjelleren?
Det er to hovedmomenter som karakteriserer keramikkmaterialet fra rom 1 i Vinkjelleren: Det
første er en stor grad av homogenitet, og den andre er en stor grad av fragmentering i
materialet. Undersøkelsen har vist at tysk steingods utgjør den største andelen av
keramikkmaterialet med over 90 %, hvorav Siegburg er den vanligste typen med 85 % (1793
tilvekstnummer). Siegburg er bordtøy, representert ved ulike typer kar for servering og
konsum av ulike typer drikke. Det øvrige keramikkmaterialet består av typene Grimston,
rødgods, grågods, Andenne, Werra, London, Stamford, middelhav og andre typer fransk og
engelsk keramikk som ikke har latt seg nærmere identifisere. Siegburg-keramikken har i
tillegg fått en grundigere analyse, og blitt klassifisert i formmessige grupper, bestående av
beger, krus, skåler, kanner og mugger. Videre har Siegburg-keramikken blitt klassifisert i
undertyper basert på form og funksjon, bestående av trakthalsbeger, trakthalskrus, skåler,
85