View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

Figur 1.2 Oversikt over Vinkjellerruinens grunnplan. Nord er mot venstre. Den stiplede linjen markerer det
fjernede området av rom 1 (Ekroll 1990: 31).
Det totale funnmaterialet for denne undersøkelsen av rom 1 i Vinkjelleren består av til
sammen 2819 tilvekstnummer. Dette materialet er i sin helhet for stort til å studere i dybden i
en masteroppgave, og det har derfor vært nødvendig å gjøre et utvalg. Det er først og fremst
drikkekar jeg ønsker å se nærmere på som utgangspunkt for min studie, og jeg har da valgt å
fokusere på keramikkmaterialet, som utgjør den største funngruppen fra utgravningene på
denne lokaliteten. Keramikk er også den arkeologiske kildegruppen som i størst grad er
forbundet med studiet av tema knyttet til drikkekultur, da keramikk er et materiale som er
nært forbundet med mat og drikke, og også på grunn av de gode bevaringsegenskapene som
gjør at keramikkmaterialet i arkeologisk sammenheng ofte er svært godt representert.
Keramikk ble ikke produsert i Norge i middelalderen, og var derfor et importprodukt gjennom
hele denne perioden. Keramikkmaterialet består av totalt 2117 funn, men steingods av typen
Siegburg utgjør hele 1793 av disse, og jeg har derfor valgt å foreta en mer dyptgående analyse
av denne keramikktypen, mens den øvrige keramikken vil bli mer kursorisk gjennomgått og
klassifisert. Siegburg-keramikk er på den måten bedre representert enn de andre gruppene,
med 85 % av det totale antallet. En annen fordel er at produksjons- og omløpstiden
sammenfaller med hele perioden som Vinkjelleren var i bruk. Dette er også en keramikktype
som i særlig grad er forbundet med drikkekultur, da den i hovedsak består av bordkar,
representert ved ulike typer mugger og begre for servering og konsum av alkoholholdige
drikker. I tillegg har denne keramikktypen ikke tidligere vært studert i Bergen. Denne
keramikktypen er som navnet tilsier produsert i byen med samme navn, som ligger ved elven
Sieg, en sideelv til Rhinen, ca. 12 km øst for Bonn. Det ble produsert keramikk i Siegburg fra
midten av 1100-tallet og fram til byen ble ødelagt av svenske tropper under 30-årskrigen på
begynnelsen av 1600-tallet. Det fult utviklede Siegburg-steintøyet opptrer imidlertid først
rundt 1300. Det fantes syv dokumenterte verksteder her, hvor alle lå utenfor bymurene. Disse
er godt dokumentert arkeologisk gjennom sine respektive avfallshauger. Gjennom 1400-tallet
representerer Siegburg den kvantitativt største importerte keramikkgruppen ved utgravninger
over hele det nordlige, østlige og sentrale Europa (Gaimster 1997: 163-166). Siegburg-
keramikk er representert i Bergen allerede fra ca 1200, med største utbredelse fra midten av
1300-tallet til 1700-tallet (Lüdtke 1989: 31).
Målet for undersøkelsen er å belyse drikkekultur i en interessant periode i byens
historie preget av store endringer, og det krever en inngående analyse av selve
4