View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

etinget element som mat- og drikkeskikker. Dette kan derfor være en viktig tilnærmingsmåte
for å belyse denne prosessen fra et materielt perspektiv Når en ser indikasjoner på at det blir
vanligere med individuelle drikkebegre i løpet av overgangen mellom middelalder og tidlig
moderne tid kan dette være et eksempel på et tegn på nettopp en slik prosess. Dette kan en se
spor etter i materialet fra Vinkjelleren, i relasjonen mellom drikkebegre og serveringskar, som
tidligere diskutert. Endringer i drikkeskikker, og bordskikker generelt, fant først sted blant
eliten, og ble deretter etterliknet av borgerskapet, og spredte seg deretter nedover i de bredere
samfunnslag. Beck og Beck-Gernsheim hevder at individualisering startet som et fenomen
blant eliten, som hadde ressurser og valgfrihet, mens kollektivisme fortsatt var normen blant
de lavere samfunnslag, som var avhengig av fellesskapet for å være sterk (Beck & Beck-
Gernsheim 2002). Det er naturlig å anta at denne prosessen også har hatt innvirkning på
alkoholens rolle i samfunnet, ved at alkoholens økonomiske og politiske rolle har avtatt i takt
med økende grad av individualisering, og at en i dagens samfunn ser resultatene av den
prosessen som startet i middelalderen, nemlig at alkoholens rolle er redusert til et bindemiddel
mellom mennesker hovedsakelig på et sosialt nivå.
8. Avslutning
Utgangspunktet for denne oppgaven har vært ønsket om å undersøke spørsmål knyttet til
drikkekultur i en urban kontekst i senmiddelalder og tidlig moderne tid, belyst gjennom en
analyse av funnmaterialet fra Vinkjelleren i Bergen, med fokus på keramikk. Vinkjelleren var
lokalisert i kjelleren i byens rådhus, som var plassert midt i det som var middelalderbyens
økonomiske maktsentrum, på Nikolaikirkeallmenningen, i tilknytning til det som var
middelalderens torg. Vinkjelleren fungerte som vinlager og skjenkestue, hvor rådmennene
hadde monopol på utskjenking av vin. Vinkjelleren ble imidlertid utleid til hanseatene
allerede før 1437. Relasjonen mellom vin og makt representerer derfor en viktig del av den
samfunnsmessige kontekstens politiske aspekt. Kombinasjonen av rådhus og vinkjeller var et
vanlig fenomen i de nordeuropeiske byene i middelalderen, og Vinkjelleren i Bergen inngikk
derfor i et større institusjonelt mønster.
Konseptet med denne typen offentlige skjenkestuer representerer noe nytt i
middelalderen, som innebar en ny og annerledes kontekst for konsum av alkohol. Som
institusjon i bysamfunnet utgjør Vinkjelleren derfor en særegen ramme for denne analysen. Så
vidt jeg kjenner til har ikke funnmaterialet fra noen av de øvrige nordeuropeiske rådhusene
84