View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

handelsfolk og håndverkere med ulik etnisk og sosial bakgrunn levde svært tett. Denne
prosessen har blant annet gitt seg utslag i endringer i mat- og drikkekultur, og særlig hva
gjelder skikker knyttet til bordet (f.eks. Gaimster 1997: 127). Et eksempel på dette kan være
at en begynte å drikke av individuelle begre fremfor felles drikkekar. Jeg ønsket å undersøke
om det er mulig å spore en slik prosess i materialet fra Vinkjelleren i Bergen. En måte å
belyse denne problemstillingen har vært å se på forholdet mellom serveringskar og drikkekar.
Dette forholdet har som nevnt vist en markert utvikling, mot vesentlig større andel
drikkebegre i den yngste perioden. Denne utviklingen kan relateres til den
siviliseringsprosessen som Elias omtaler.
Bagge har som nevnt kritisert Elias for hans syn på middelalderens mentalitet, for at
han ikke tar hensyn til middelalderens kultur, og hvordan middelalderens normer ikke var
fraværende, men annerledes enn våre (Bagge 1990). Denne kritikken er på mange måter
berettiget, og et eksempel på slike kulturelle ulikheter gir seg for eksempel utslag i synet på
alkohol, og alkoholens rolle i samfunnet. Ifølge Troels-Lund var det å få seg en rus en
prisverdig gjerning, et tegn på at vedkommende var en stolt, flink og hederlig person. Det å gi
seg hen var uttrykket for en god natur, og å være drukken ofte var selve prøvesteinen for en
dyktig mann av den rette støpning (Troels-Lund 2005: 68). Det ble skrevet om bøndene i
Telemark at
Naar de gøre Gæstebud, og der findes nogen, som ikke bliver drukken, holdes det for,
at Guds Forbandelse hviler over den Person, hvorom man siger: Gæsterne i et
Gæstebud ikke blive drukne, gaar Verten saa bedrøvet omkring, som om hans Gaard
var afbrendt (Troels-Lund 2005: 68)
Det var på ingen måte bare blant bøndene at det var vel ansett å bli beruset. Troels-Lund
skriver at en franskmann forteller om sitt opphold hos kong Fredrik III:
Man fortalte Kongen, at jeg havde været meget beruset ved en hoffest Aftenen i
Forvejen, hvorover Hoffet morede sig, og jeg blev mer anseet (Troels-Lund 2005: 69)
Middelalderens samfunn hadde helt klart normer for hva som var sosialt akseptert adferd.
Heller enn en siviliseringsprosess kan en kanskje snakke om en prosess hvor normene knyttet
til adferd endrer seg fra verdier knyttet til ære til verdier knyttet til aggresjonskontroll og
kroppslig beherskelse.
Elias setter den såkalte siviliseringsprosessen, i sammenheng med en større
individualiseringsprosess (jf. kap. 3) (Elias 1994). Det er naturlig å anta at dersom en slik
individualiseringsprosess har funnet sted, så har den satt spor i et så essensielt kulturelt
83