View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

Valg av drikk har sannsynligvis også vært knyttet til en slik form for sosial
distingvering, i betydningen at vin har vært forbundet med større grad av sosial status enn øl.
Undersøkelsen har vist at både øl og vin har vært konsumert i Vinkjelleren, selv om andelen
av materiale knyttet til vindrikking synes å være klart dominerende i alle perioder etter
funnene å bedømme. Hvis en ser på bildemateriale som avbilder drikkescener, ser en at det i
avbildninger av personer fra de øvre samfunnslag er vin som blir konsumert, som for
eksempel i en avbildning av ”Bryllupet i Cana” (se appendiks 1.5) av Gerard David fra ca.
1500 (Gaimster 1997: 127), mens en i Pieter Bruegels malerier (se appendiks 1.7 og 1.8), som
avbilder scener fra de mer rurale delene av samfunnet, hovedsakelig er øl som blir drukket.
Slike distinksjoner kan kanskje også knyttes til kjønn. Drikkeskålen, som diskutert i
kapittel 5, er interessant i den sammenheng. En slik drikkeskål er som nevnt avbildet i The
Holy Family at a Meal (se appendiks 1.4) av Jan Mostaert fra ca. 1495-1500 (Gaimster 1997:
colour plate 2). Det er interessant å observere at drikkeskålen på bildet er brukt av en kvinne,
mens mannen drikker av et større krus. Dette ser en også i Family Portrait (se appendiks 1.6)
av Maerten van Heemskerck fra 1540 (Snyder 1985: 480), hvor kvinnen drikker av en lav
drikkeskål mens mannen drikker av et høyere beger, men da av glass og ikke keramikk. Kan
disse drikkeskålenes funksjon være knyttet til kjønn? I så fall indikerer drikkeskålene at det
også kan ha vært kvinner til stede i Vinkjelleren. Dette er imidlertid en mindre sannsynlig
tolkning sett i sammenheng med at det hanseatiske miljøet på bryggen var sterkt
mannsdominert og kjønnssegregert. En skal uansett være oppmerksom på at drikkeskålens
bruk i Nederland, hvor bildene er produsert, ikke nødvendigvis trenger å være den samme
som drikkeskålens funksjon i Bergen. Kanskje er en mer sannsynlig tolkning at drikkeskålene
er forbundet med det å utbringe skåler, som tidligere omtalt, noe som i så fall gir oss et mulig
eksempel på hvordan samme type materiell kultur kan brukes på nye måter i nye sosiale og
kulturelle sammenhenger.
7.2.3 Siviliserings- og individualiseringsprosesser
Elias hevder som nevnt at det har foregått det han betegner som en siviliseringsprosess
av det europeiske mennesket fra middelalder til moderne tid, som omfattet nye og strengere
normer knyttet til manerer, aggresjons- og affektkontroll og kroppsbeherskelse, og at det
skjedde store endringer akkurat i den perioden som er aktuell for denne undersøkelsen, nemlig
overgangen mellom middelalder og tidlig moderne tid. Nødvendigheten av denne prosessen
oppstod som følge av at stadig større heterogene grupper av mennesker var tvunget til å
interagere og fungere sammen (Elias 1994), for eksempel i en by som Bergen, hvor
82