View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

knyttet til sosial status og identitet, både gjennom utvikling av smak for ulike typer alkohol og
ulike drikkemåter. Konstruksjon av identitet gjennom drikkepraksis kan i følge Dietler skje på
ulike måter. Det kan for eksempel skje gjennom romlig distinksjon, ved at drikking foregår på
ulike steder bestemt ut fra sosial stratifisering (Dietler 2006: 236). Når det gjelder
Vinkjelleren, er den i seg selv en romlig distinksjon, fordi det var det eneste stedet i byen en
kunne kjøpe vin, i motsetning til de mange ølstuene, og fordi det sannsynligvis hovedsaklig
var det øvre sjikt av byborgere som benyttet denne. I tillegg har rommet som nevnt i alle
fasene, utenom fase 7, vært inndelt i minst to mindre rom (Ekroll 1990). Når det gjelder den
romlige distribusjonen av keramikkmaterialet (jf. tabell 6.9), er det vanskelig å se noe entydig
mønster, noe som kan tyde på at det ikke har vært konsumert øl og vin i adskilte områder. Det
er imidlertid interessant å observere at det i fase 2 ikke finnes noe materiale som kan knyttes
til øldrikking i den nordlige delen av rommet, kun i den sørlige, og da bare representert med
ett fragment av et krus, noe som i seg selv er for lite til å trekke slutninger av. Det som i størst
grad utmerker seg i materialet fra Vinkjelleren hva angår symbolsk verdi knyttet til status er
imidlertid glassmaterialet. Dette er den største materialgruppen fra rom 1 utenom
keramikkmaterialet. Glass er representert i alle fasene (jf. tabell 6.10), men det er periode 2
som utmerker seg med et særlig stort antall. De såkalte pinnsvinglassene, som det finnes
mange av i Vinkjellerens rom 1, var ifølge Høie individuelle drikkeglass, som særlig var brukt
til konsum av hvitvin (Høie 2006:84). Det er svært interessant å se at stort sett alt
glassmaterialet er konsentrert i den nordlige delen av rommet, i fase 2 er det kun to av 96
fragment som er lokalisert i rommets sørlige del. Dette kan tyde på at de ulike delene av rom
1, som sannsynligvis har vært delt inn i to mindre rom av en øst-vest-gående vegg (Ekroll
1990), har vært brukt på ulik måte, og at denne inndelingen kan ha hatt en sammenheng med
sosial status. Dette mønsteret underbygges også i skriftlige kilder. Edvardsen skriver i sin
bybeskrivelse fra 1694 at
...S. Nicolai Almending; Huor til leggis deris Wiinkielder, huor neden under i den
forreste deel paa den ene Side selgis alleene Wiin oc ingen Øll…Oufen paa
Wiinkielderen er Kiøbmandstuen… (Ekroll 1990: 83; Edvardsen 1951 [1694]: 392)
Beskrivelsen viser at det var adskilte rom hvor det kun ble servert vin, og ikke øl. Edvardsens
beskrivelse er imidlertid fra tiden etter at vinkjellerfunksjonen ble flyttet til Kjøpmannsstuens
kjeller. Ut fra spredningen av glass og keramikk er det likevel grunn til å anta at en slik
inndeling kan ha funnet sted også før dette.
81