View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

View/Open - BORA - Universitetet i Bergen View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

26.07.2013 Views

påvirkning fra hoffet, utviklet seg til et ritual hvis formål var å demonstrere sosial status (Gaimster 1997: 127), dette kan relateres til det Veblen beskriver som conspicuous consumption, som innebærer at økonomisk kapital blir omgjort til symbolsk (Veblen 1899). Det var særlig bordtøy av metall og glass som var forbundet med høy status, mens keramikk, som var billigere, i større grad ble brukt av middelklassen for å imitere vanene til eliten (Gaimster 1997: 127). Fra 1500-tallet begynte man som nevnt å produsere dekorert keramikk ved verkstedene i Siegburg, som hadde en høyere status enn den udekorerte keramikken som i større grad var billig og masseprodusert. I materialet fra Vinkjellerens rom 1 er det imidlertid kun ett fragment av Siegburg-keramikk med dekor. Dette er et drikkekrus med medaljong. Figur 7.3 Til venstre: Fragment av Siegburg-keramikk med medaljong fra rom 1 i Vinkjelleren, fase 2 (BRM 76/22920). Til høyre: Siegburg-mugge med medaljong som avbilder St. James (Gaimster 1997: colour plate 5). Figur 7.3 viser det eneste fragmentet av Siegburg-keramikk fra rom 1 i Vinkjelleren som er dekorert. Medaljongen ligner på den som er avbildet hos Gaimster, og som han mener forestiller St. James, som bærer stav og lykt, og med bredbremmet hatt (Gaimster 1997: 170). Fragmentet tilhører trolig et drikkekrus, og er funnet i fase 2 i den sørlige delen av rommet. Det er interessant at all den øvrige keramikken av typen Siegburg er udekorert, og at det eneste dekorerte fragmentet først dukker opp etter 1600. Der finnes imidlertid kanner av andre keramikktyper som er dekorert i alle faser, for eksempel av typen Grimston, men i svært lite omfang. Den udekorerte, masseproduserte keramikken har i følge Linaa hatt en lav 79

økonomisk egenverdi, på grunn av at det har vært en lite holdbar forbruksgode, mens fint dekorert keramikk, og særlig keramikk med lokk av metall har hatt en høyere verdi. Hun mener dette er noe av grunnen til at keramikk svært sjelden nevnes i de skriftlige kildene (Linaa 2006: 40-42). Molaugs undersøkelse av keramikkmaterialet fra Bergenhus er interessante i denne sammenheng, han fant nemlig at skjenkekar var utbredt i materialet fra 12-1300-tallet, mens materialet etter 1500 bestod av kokepotter, fat og skåler (Molaug 1980: 180-189). Dette kan indikere at drikke- og skjenkekar, i et høystatusmiljø som denne lokaliteten representerer, fra senmiddelalderen og utover sannsynligvis kan ha vært laget av et annet materiale enn keramikk. Dette står i kontrast til Vinkjellerens materiale, som gjennom hele bruksperioden domineres av drikke- og skjenkekar av keramikk, av den billigere masseproduserte typen. Kanskje har status, som Sherratt hevder, i større grad vært knyttet til begrenes innhold enn til begrene i seg selv når det gjelder keramikk (Sherratt 1987: 376). Dette er kanskje særlig aktuelt i Vinkjelleren, fordi den representerte en kontekst som på mange måter er ulik den en har for eksempel i en husholdningssammenheng, fordi at den som drikker av begeret ikke er begerets eier, og valg av drikkekar blir på den måten i mindre grad et resultat av aktørens valg. Det valget, fra aktørens side, som kan ha fungert distingverende, er sannsynligvis heller valg av drikk, distinksjonen mellom vin og øl, og kanskje enda viktigere; distinksjonen mellom ulike typer vin og ulike typer øl. En kan se fra de skriftlige kildene at ulike typer vin har hatt ulik verdi. Denne statusrelaterte distinksjonen mellom ulike typer vin kan være en utfordring å spore i det arkeologiske materialet, men det er viktig å poengtere at ulike typer vin kan ha vært drukket av ulike typer drikkekar, for eksempel kan dyrere typer vin ha blitt drukket av glass mens billigere typer kan ha blitt drukket av keramikk, og at begrene på den måten likevel kan ha hatt en symbolsk verdi, i kraft av sitt innhold. Den store mengden udekorert, masseprodusert, rhinsk steintøy kan på den måten være knyttet til konsum av rhinsk vin, som vi vet fra skriftlige kilder at har vært importert i stort kvantum. Dette kan sees i sammenheng med Bourdieus teori om at preferanser og estetiske valg er knyttet til plassering i det sosiale rom, gjennom habitus, og samtidig bidrar til å opprettholde sosiale skiller. Elitens distingverte livsstil skiller den fra de øvrige samfunnslag, og en ny elite i byene trengte å befeste sin posisjon. Det handler om å beherske symbolske og kulturelle koder, som en strategi for å opparbeide seg kulturell kapital, og bevege seg oppover i det sosiale rom (Bourdieu 1995). Det å beherske drikkeskikker kan være en måte å opparbeide seg slik kulturell kapital, og Dietler hevder at alkohol har spilt en viktig distingverende rolle 80

påvirkning fra hoffet, utviklet seg til et ritual hvis formål var å demonstrere sosial status<br />

(Gaimster 1997: 127), dette kan relateres til det Veblen beskriver som conspicuous<br />

consumption, som innebærer at økonomisk kapital blir omgjort til symbolsk (Veblen 1899).<br />

Det var særlig bordtøy av metall og glass som var forbundet med høy status, mens keramikk,<br />

som var billigere, i større grad ble brukt av middelklassen for å imitere vanene til eliten<br />

(Gaimster 1997: 127). Fra 1500-tallet begynte man som nevnt å produsere dekorert keramikk<br />

ved verkstedene i Siegburg, som hadde en høyere status enn den udekorerte keramikken som i<br />

større grad var billig og masseprodusert. I materialet fra Vinkjellerens rom 1 er det imidlertid<br />

kun ett fragment av Siegburg-keramikk med dekor. Dette er et drikkekrus med medaljong.<br />

Figur 7.3 Til venstre: Fragment av Siegburg-keramikk med medaljong fra rom 1 i Vinkjelleren, fase 2 (BRM<br />

76/22920). Til høyre: Siegburg-mugge med medaljong som avbilder St. James (Gaimster 1997: colour plate 5).<br />

Figur 7.3 viser det eneste fragmentet av Siegburg-keramikk fra rom 1 i Vinkjelleren<br />

som er dekorert. Medaljongen ligner på den som er avbildet hos Gaimster, og som han mener<br />

forestiller St. James, som bærer stav og lykt, og med bredbremmet hatt (Gaimster 1997: 170).<br />

Fragmentet tilhører trolig et drikkekrus, og er funnet i fase 2 i den sørlige delen av rommet.<br />

Det er interessant at all den øvrige keramikken av typen Siegburg er udekorert, og at det<br />

eneste dekorerte fragmentet først dukker opp etter 1600. Der finnes imidlertid kanner av andre<br />

keramikktyper som er dekorert i alle faser, for eksempel av typen Grimston, men i svært lite<br />

omfang. Den udekorerte, masseproduserte keramikken har i følge Linaa hatt en lav<br />

79

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!