View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

det antas at det også har vært brukt drikkebegre av annet materiale enn keramikk i perioden
Lüdtke undersøker. I tillegg er det naturlig å anta at større mugger og kanner, som ofte har
tykkere vegger, knuser i større fragmenter som er lettere for arkeologer å identifisere enn et
mindre drikkebeger som gjerne knuses i mindre fragment som er vanskelig å identifisere. På
den annen side er det gjerne disse små fragmentene som faller ned mellom gulvplankene, og
dermed unngår å bli sopt ut i forbindelse med opprydning og avfallshåndtering. Samlet er det
derfor rimelig å konkludere med at det arkeologiske materialet avspeiler en utvikling mot økt
bruk av individuelle drikkebegre, noe som samsvarer med en europeisk utviklingstrend som
enkelte forskere hevder fant sted på denne tiden (f.eks. Elias 1994; Gaimster 1997).
Der finnes imidlertid indikasjoner på at man i tillegg har beholdt tradisjonen med
fellesskåler i rituell sammenheng.
In Germany and the Northern Kingdoms it is civil and decent for a prince to drink first
to the health of those he is entertaining, and they to offer them the same glass or
goblet usually filled with the same wine; nor is it a lack of politeness in them to drink
from the same glass, but a mark of candour and friendship. The women also drink first
and then give their glass, or have it taken, to the person they are addressing, with the
same wine from which they have drunk his health, without this being taken as a special
favour, as it is among us… Francois de Callieres, 1717 2
Sitatet indikerer at skikken for å utbringe skåler, og i den forbindelse drikke fra samme beger,
var vanlig blant eliten i Tyskland og Norden så sent som på begynnelsen av 1700-tallet, noe
som i franskmennenes øyne ble sett på som barbarisk og usivilisert. Den danske
kulturhistorikeren Troels Fredrik Troels-Lund skriver at forholdene i Tyskland og England
gikk for å være like ille som i Norden, men at i Frankrike ble det derimot ansett som en skam
å være beruset (Troels-Lund 2005). Sitatet er imidlertid først og fremst relatert til det å
utbringe skåler, og ikke nødvendigvis det å drikke av samme beger som en mer generell form
for bordtradisjon. I hedensk tid drakk man til de hedenske gudenes minne, og etter at
kristendommen ble innført ble drikkeskikkene bevart, men man begynte nå å drikke til guds,
helgenes og treenighetens minne, i tillegg til kongen. Med reformasjonen ble imidlertid
minnedrikkene forbudt, og det religiøse aspektet forsvant fra drikkelagene, som nå gikk over
til det å drikke hverandres skåler (Riddervold 2009: 39-45). Det kan imidlertid konkluderes
med at materialet fra Vinkjellerens rom 1 viser tydelige tegn til europeisk, og særlig
hanseatisk, kulturpåvirkning. Dette viser seg både i import av øl og vin, og tilhørende
importert drikkeutstyr av keramikk og glass. Den begrensede typevariasjonen indikerer
2 Francois de Callieres, De la science du monde et des cannoissance utiles à la conduite de la vie, Oversettelse
av Norbert Elias (Elias 1994: 79-80)
77