View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

mulig å se det rhinske steingodset fra senmiddelalderen på en liknende måte. Gaimster mener
å se en sammenheng med at vinproduksjon i de tyske områdene økte, og en økende grad av
demokratisering av denne drikken gjennom 1400- og 1500-tallet, og at keramikkverkstedene i
området i økende grad produserte spesialiserte produkter for denne typen konsum (Gaimster
1997: 118). Det er imidlertid interessant at det i svært liten grad er bevart keramikk fra de
andre produksjonsstedene som er nevnt i rettarboten. Dette kan sannsynligvis settes i
sammenheng med hanseatenes kulturpåvirkning. Materialets homogenitet kan kanskje
forklares med at en stor andel av de besøkende var tyske handelsmenn, som foretrakk tysk vin
eller øl, fordi de som etnisk gruppe i et fremmed land hadde et desto større behov for å
stadfeste sin identitet og sin posisjon.
Men selv om en kan konstatere at drikkeutstyr har blitt importert fra vinens
produksjonssted, betyr ikke dette nødvendigvis at de tilhørende drikkeskikker også har blitt
importert. Bryggen var i senmiddelalderen et område som i stor grad var dominert av
utenlandske, særlig tyske, kjøpmenn, og det er naturlig å anta at disse har bidratt til å tilføre et
kontinentalt preg på drikkeskikken. Det er imidlertid interessant i denne sammenheng at av de
175 forskjellige typene som ble produsert ved verkstedene i Siegburg (Beckmann 1974), til
ulike spesialiserte funksjoner, så er det bare fem typer, i tillegg til to samlegrupper for
henholdsvis krus og mugger som ikke lot seg nærmere typebestemme, som har latt seg
identifisere i materialet fra Vinkjelleren. Hvis en sammenlikner med Siegburg-materialet fra
Trondheim så ser en at typevariasjonen der er enda mer begrenset, med Jakobakannen
(Beckmann type 77) og krus (Beckmann type 90) som de dominerende typer, men med
mindre innslag av ulike typer begre (Beckmann gruppe VII). Etter 1500 har det derimot vært
seidlene som har dominert. Dette viser at det både i Bergen og i Trondheim, til tross for et
bredt spekter av produserte typer ved produksjonsstedet, har vart en svært begrenset
typevariasjon. Dette kan tyde på at keramikkens funksjon i produksjons- og mottakerområdet
har vært ulik. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at de typebenevnelsene som er i
bruk i denne analysen i stor grad er basert på de tyske benevnelsene. I Absalon Pederssøn
Beyers dagbok finner en imidlertid kun referanser til kanner, relatert til både øl (Beyer 2001:
25, 96) og vin (Beyer 2001: 197). Dette kan tyde på at også keramikkens benevnelser har vært
ulik, som igjen kan underbygge hypotesen om ulik bruk.
Jeg ønsket å undersøke hvordan drikkebegrene utvikler seg størrelsesmessig. Som
analysen i det foregående kapittel viser (jf. tabell 6.4) er det vanskelig å se noen tydelig
utvikling med hensyn til størrelse. Det er imidlertid en svak tendens i retning av at størrelsen
75