View/Open - BORA - Universitetet i Bergen
View/Open - BORA - Universitetet i Bergen View/Open - BORA - Universitetet i Bergen
keramikkmaterialet fra rom 1, med siktemålet å belyse drikkekultur i senmiddelalder og tidlig nytid fra et materielt perspektiv. Det er ganske unikt å ha muligheten til å studere et materiale fra en såpass lukket kontekst som et avgrenset rom i et bygningskompleks representerer, hvor en med stor grad av sikkerhet kan anta at materialet har vært benyttet der hvor det er deponert. Bygningens funksjon og maktposisjon i bysamfunnet er kjent gjennom skriftlige kilder, men en arkeologisk undersøkelse av funnmaterialet gjør det mulig å belyse bruken av en del av dette komplekset fra et materielt perspektiv. 3
Figur 1.2 Oversikt over Vinkjellerruinens grunnplan. Nord er mot venstre. Den stiplede linjen markerer det fjernede området av rom 1 (Ekroll 1990: 31). Det totale funnmaterialet for denne undersøkelsen av rom 1 i Vinkjelleren består av til sammen 2819 tilvekstnummer. Dette materialet er i sin helhet for stort til å studere i dybden i en masteroppgave, og det har derfor vært nødvendig å gjøre et utvalg. Det er først og fremst drikkekar jeg ønsker å se nærmere på som utgangspunkt for min studie, og jeg har da valgt å fokusere på keramikkmaterialet, som utgjør den største funngruppen fra utgravningene på denne lokaliteten. Keramikk er også den arkeologiske kildegruppen som i størst grad er forbundet med studiet av tema knyttet til drikkekultur, da keramikk er et materiale som er nært forbundet med mat og drikke, og også på grunn av de gode bevaringsegenskapene som gjør at keramikkmaterialet i arkeologisk sammenheng ofte er svært godt representert. Keramikk ble ikke produsert i Norge i middelalderen, og var derfor et importprodukt gjennom hele denne perioden. Keramikkmaterialet består av totalt 2117 funn, men steingods av typen Siegburg utgjør hele 1793 av disse, og jeg har derfor valgt å foreta en mer dyptgående analyse av denne keramikktypen, mens den øvrige keramikken vil bli mer kursorisk gjennomgått og klassifisert. Siegburg-keramikk er på den måten bedre representert enn de andre gruppene, med 85 % av det totale antallet. En annen fordel er at produksjons- og omløpstiden sammenfaller med hele perioden som Vinkjelleren var i bruk. Dette er også en keramikktype som i særlig grad er forbundet med drikkekultur, da den i hovedsak består av bordkar, representert ved ulike typer mugger og begre for servering og konsum av alkoholholdige drikker. I tillegg har denne keramikktypen ikke tidligere vært studert i Bergen. Denne keramikktypen er som navnet tilsier produsert i byen med samme navn, som ligger ved elven Sieg, en sideelv til Rhinen, ca. 12 km øst for Bonn. Det ble produsert keramikk i Siegburg fra midten av 1100-tallet og fram til byen ble ødelagt av svenske tropper under 30-årskrigen på begynnelsen av 1600-tallet. Det fult utviklede Siegburg-steintøyet opptrer imidlertid først rundt 1300. Det fantes syv dokumenterte verksteder her, hvor alle lå utenfor bymurene. Disse er godt dokumentert arkeologisk gjennom sine respektive avfallshauger. Gjennom 1400-tallet representerer Siegburg den kvantitativt største importerte keramikkgruppen ved utgravninger over hele det nordlige, østlige og sentrale Europa (Gaimster 1997: 163-166). Siegburg- keramikk er representert i Bergen allerede fra ca 1200, med største utbredelse fra midten av 1300-tallet til 1700-tallet (Lüdtke 1989: 31). Målet for undersøkelsen er å belyse drikkekultur i en interessant periode i byens historie preget av store endringer, og det krever en inngående analyse av selve 4
- Page 1 and 2: Drikkekultur i en urban kontekst i
- Page 3 and 4: Innhold Forord ....................
- Page 5 and 6: 7.2.1 Hva har blitt drukket, og hvi
- Page 7: Figur 1.1 Vinkjellerens plassering
- Page 11 and 12: 1.1 Problemstillinger Den overordne
- Page 13 and 14: funksjon. Jeg har i stor grad benyt
- Page 15 and 16: keramikkens funksjon og brukskontek
- Page 17 and 18: et al. 1994: 175, 178-179). Det er
- Page 19 and 20: lokale, fungere denne ofte som en s
- Page 21 and 22: 49-50, 65). Dette er viktige poeng
- Page 23 and 24: drikkekultur i relasjon til større
- Page 25 and 26: historisismen (Gaimster 1997: 335).
- Page 27 and 28: eller kulturmessige årsaker. I Ber
- Page 29 and 30: nevnt i skriftlige kilder, men de s
- Page 31 and 32: 179, ser en at hver hele rand i gje
- Page 33 and 34: Figur 5.3 Siegburg-keramikk fra Bry
- Page 35 and 36: Figur 5.5 Fragment av etterreformat
- Page 37 and 38: grått på farge, men kan også væ
- Page 39 and 40: 5.1.8 London London-ware er leirgod
- Page 41 and 42: Figur 5.15 viser en skjematisk over
- Page 43 and 44: 1974: 220), fig. 88.257 i Hurst et.
- Page 45 and 46: Andre typer krus: Dette er en samle
- Page 47 and 48: Figur 5.25 Fragment av Jakobakanne
- Page 49 and 50: 120 100 80 60 40 20 0 Figur 5.28 Fu
- Page 51 and 52: trakthalsbeger i bruk som bordkar,
- Page 53 and 54: 200 150 100 50 0 Antall tilvekstnum
- Page 55 and 56: vestre del av rom 1, som i utgangsp
- Page 57 and 58: 6.1.1 Fase 7 Dette er den eldste fa
keramikkmaterialet fra rom 1, med siktemålet å belyse drikkekultur i senmiddelalder og tidlig<br />
nytid fra et materielt perspektiv. Det er ganske unikt å ha muligheten til å studere et materiale<br />
fra en såpass lukket kontekst som et avgrenset rom i et bygningskompleks representerer, hvor<br />
en med stor grad av sikkerhet kan anta at materialet har vært benyttet der hvor det er deponert.<br />
Bygningens funksjon og maktposisjon i bysamfunnet er kjent gjennom skriftlige kilder, men<br />
en arkeologisk undersøkelse av funnmaterialet gjør det mulig å belyse bruken av en del av<br />
dette komplekset fra et materielt perspektiv.<br />
3