View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

og det er de tyske kjøpmennene han gir skylden for dette (Helle 1982: 318-119). Vin har nok
likevel blitt ansett som en luksusvare for de få også i denne perioden, mens øl har vært den
mer folkelige drikken, konsumert av massene. Men det finnes indikasjoner på at vinimport har
økt i omfang, og at vin har blitt en vare som var tilgjengelig for et bredere samfunnslag utover
i høy- og senmiddelalderen, for eksempel gjennom etableringen av en vinkjeller i byen.
Hvis en ser denne importen i lys av Dietlers modell, kan det konkluderes med at man i
Norge har hatt en lokal kjennskap til alkohol, i form av lokalprodusert øl, og sannsynligvis har
det også vært en viss grad av kjennskap til vin helt tilbake til jernalderen selv om dette nok
har vært forbeholdt eliten. Det kan også konkluderes med at den nye drikken ikke har erstattet
den lokale, men blitt innført som et tillegg, trolig først som en prestisjevare forbeholdt eliten,
men har etter hvert blitt tilgjengelig for de bredere samfunnslag. Denne importen har som vi
har sett bidratt til store inntekter for byens styrende elite. Etter at Vinkjelleren ble leid ut til
hanseatene, og disse fikk ansvaret for importen, kan dette ha bidratt til å legitimere
hanseatenes dominerende posisjon, gjennom opprettholdelse av en stabil tilførsel av importert
vin og øl.
Når det gjelder spørsmålet om de lokale drikkeskikkene har blitt beholdt eller om også
de tilhørende drikkeskikkene har blitt importert er dette mer usikkert. Av Håkon Magnussons
retterbot om handel og forhold i Bergen fra 1305, kan vi lese om prissettingen av henholdsvis
romenni, Assoie Bastartt, spansk vin, rhinsk vin, Gaskonie Pöttov og Gabini (NgL IV: 361).
Dokumentet er imidlertid først kjent gjennom en avskrift i et manuskript fra ca. 1580, og
ifølge historiker Geir Atle Ersland stammer vinlisten trolig fra 1400-tallet (Ersland 2007).
Rettarboten viser at den dyreste vinen var den spanske, og særlig den såkalte romenni, som
var en sterk, krydret vin. Den billigste vinen var Gaskonie Pöttov, som er fra Sørvest-
Frankrike og Gabini, som er fra Guben-området i Lausitz på grensen mellom Tyskland og
Polen (Ekroll 1990: 86). Det ble også importert vin fra Rhin-området, som prismessig befant
seg i det lavere midtsjikt. Hvis det tas utgangspunkt i funnmaterialet fra Vinkjellerens rom 1
er over 90 % av keramikkmaterialet steintøy fra nettopp dette området. Siegburg-keramikk er
i tillegg den fjerde største keramikkgruppen på Bryggen for øvrig i middelalderen, etter
Grimston, en samlegruppe for diverse kokepotter og en samlegruppe for usikre (Lüdtke 1989:
22). Dufournier og Deroeux, som har studert det franske keramikkmaterialet fra tidlig- og
høymiddelalderen fra Bryggen, har satt dette materialet i sammenheng med import av fransk
vin fra det samme området, hvor keramikken fungerte som et varemerke hvor spesielle typer
keramikkbeholdere var knyttet til spesielle typer vin (Deroeux et al. 1994: 165-179). Det er
74