View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

View/Open - BORA - Universitetet i Bergen View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

26.07.2013 Views

uventet, sett i lys av at Vinkjelleren sann sannsynligvis synligvis hadde enerett på slik utskjenking i det meste av undersøkelsesperioden. Det er imidlertid interessant at det i tillegg finnes indikasjoner på at øl har vært konsum konsumert. Øl har blitt skjenket i en rekke ølstuer i byen, i 1566/67 var det registrert hele 90 skjenkesteder som solgte importert øl (Fossen 1995: 122 122), mens Vinkjelleren på denne tiden hadde monopol på utskjenking av vin. Forholdet orholdet mellom materiale knyttet til vin- og øldrikking holdt seg relativt stabilt gjennom hele undersøkelsesperioden, og det er derfor vanskelig å se noen utvikling. 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 81 19 93 Periode 2 Periode 3 Periode 4 Figur 7.1 Prosentvis fordeling av materiale knyttet til henholdsvis vin og øl gjennom de tre periodene. Figur 7.1 viser at den prosentvise andelen av materiale ateriale knyttet til vin holder seg rundt 80-90 % gjennom nnom de tre periodene, selv om aandelen av materiale eriale knyttet til vin øker noe i periode 3, for så å synke igjen i periode 4. 7 Tradisjonen for produksjon og konsum av øl i No Norge rge er lokalt forankret, og går langt tilbake, sannsynligvis like langt som jordbru jordbruket, ket, mens vin har vært en importert vare, og dermed mer sjelden og eksotisk. Import av vin går imidlertid lengre tilbake enn middelalderen, lderen, og kjent fra romertid blant annet gjennom funn av importert glassmateriale, øser og siler av bronse, beregnet for se servering rvering av vin, og bronsekar forbundet med blanding av alkoholholdige holholdige drikker (Solberg 2003 2003: 78-80). Det er selvfølgelig en mulighet for at dette eksotiske materialet, som sannsynligvis har vært forbundet med prestisje, hovedsakelig har blitt importert for sin symbolske verdi, og ikke nødvendigvis faktisk blitt brukt til 89 vindrikking. En kan imidlertid med stor grad av sikkerhet anta at vin har vært en viktig importvare allerede i tidlig middelalder, ved at Kong Sverre i sin tale fra 1160 klager over at det har blitt innført så mye vin allerede da at det ble plagsomt mye fyll og bråk av det i byen, 11 Vin N=322 Øl N=51 73

og det er de tyske kjøpmennene han gir skylden for dette (Helle 1982: 318-119). Vin har nok likevel blitt ansett som en luksusvare for de få også i denne perioden, mens øl har vært den mer folkelige drikken, konsumert av massene. Men det finnes indikasjoner på at vinimport har økt i omfang, og at vin har blitt en vare som var tilgjengelig for et bredere samfunnslag utover i høy- og senmiddelalderen, for eksempel gjennom etableringen av en vinkjeller i byen. Hvis en ser denne importen i lys av Dietlers modell, kan det konkluderes med at man i Norge har hatt en lokal kjennskap til alkohol, i form av lokalprodusert øl, og sannsynligvis har det også vært en viss grad av kjennskap til vin helt tilbake til jernalderen selv om dette nok har vært forbeholdt eliten. Det kan også konkluderes med at den nye drikken ikke har erstattet den lokale, men blitt innført som et tillegg, trolig først som en prestisjevare forbeholdt eliten, men har etter hvert blitt tilgjengelig for de bredere samfunnslag. Denne importen har som vi har sett bidratt til store inntekter for byens styrende elite. Etter at Vinkjelleren ble leid ut til hanseatene, og disse fikk ansvaret for importen, kan dette ha bidratt til å legitimere hanseatenes dominerende posisjon, gjennom opprettholdelse av en stabil tilførsel av importert vin og øl. Når det gjelder spørsmålet om de lokale drikkeskikkene har blitt beholdt eller om også de tilhørende drikkeskikkene har blitt importert er dette mer usikkert. Av Håkon Magnussons retterbot om handel og forhold i Bergen fra 1305, kan vi lese om prissettingen av henholdsvis romenni, Assoie Bastartt, spansk vin, rhinsk vin, Gaskonie Pöttov og Gabini (NgL IV: 361). Dokumentet er imidlertid først kjent gjennom en avskrift i et manuskript fra ca. 1580, og ifølge historiker Geir Atle Ersland stammer vinlisten trolig fra 1400-tallet (Ersland 2007). Rettarboten viser at den dyreste vinen var den spanske, og særlig den såkalte romenni, som var en sterk, krydret vin. Den billigste vinen var Gaskonie Pöttov, som er fra Sørvest- Frankrike og Gabini, som er fra Guben-området i Lausitz på grensen mellom Tyskland og Polen (Ekroll 1990: 86). Det ble også importert vin fra Rhin-området, som prismessig befant seg i det lavere midtsjikt. Hvis det tas utgangspunkt i funnmaterialet fra Vinkjellerens rom 1 er over 90 % av keramikkmaterialet steintøy fra nettopp dette området. Siegburg-keramikk er i tillegg den fjerde største keramikkgruppen på Bryggen for øvrig i middelalderen, etter Grimston, en samlegruppe for diverse kokepotter og en samlegruppe for usikre (Lüdtke 1989: 22). Dufournier og Deroeux, som har studert det franske keramikkmaterialet fra tidlig- og høymiddelalderen fra Bryggen, har satt dette materialet i sammenheng med import av fransk vin fra det samme området, hvor keramikken fungerte som et varemerke hvor spesielle typer keramikkbeholdere var knyttet til spesielle typer vin (Deroeux et al. 1994: 165-179). Det er 74

uventet, sett i lys av at Vinkjelleren sann sannsynligvis synligvis hadde enerett på slik utskjenking i det<br />

meste av undersøkelsesperioden. Det er imidlertid interessant at det i tillegg finnes<br />

indikasjoner på at øl har vært konsum konsumert. Øl har blitt skjenket i en rekke ølstuer i byen, i<br />

1566/67 var det registrert hele 90 skjenkesteder som solgte importert øl (Fossen 1995: 122 122),<br />

mens Vinkjelleren på denne tiden hadde monopol på utskjenking av vin. Forholdet orholdet mellom<br />

materiale knyttet til vin- og øldrikking holdt seg relativt stabilt gjennom hele<br />

undersøkelsesperioden, og det er derfor vanskelig å se noen utvikling.<br />

100<br />

90<br />

80<br />

70<br />

60<br />

50<br />

40<br />

30<br />

20<br />

10<br />

0<br />

81<br />

19<br />

93<br />

Periode 2 Periode 3 Periode 4<br />

Figur 7.1 Prosentvis fordeling av materiale knyttet til henholdsvis vin og øl gjennom de tre periodene.<br />

Figur 7.1 viser at den prosentvise andelen av materiale ateriale knyttet til vin holder seg rundt<br />

80-90 % gjennom nnom de tre periodene, selv om aandelen<br />

av materiale eriale knyttet til vin øker noe i<br />

periode 3, for så å synke igjen i periode 4.<br />

7<br />

Tradisjonen for produksjon og konsum av øl i No Norge rge er lokalt forankret, og går langt<br />

tilbake, sannsynligvis like langt som jordbru jordbruket, ket, mens vin har vært en importert vare, og<br />

dermed mer sjelden og eksotisk. Import av vin går imidlertid lengre tilbake enn<br />

middelalderen, lderen, og kjent fra romertid blant annet gjennom funn av importert glassmateriale,<br />

øser og siler av bronse, beregnet for se servering rvering av vin, og bronsekar forbundet med blanding av<br />

alkoholholdige holholdige drikker (Solberg 2003 2003: 78-80). Det er selvfølgelig en mulighet for at dette<br />

eksotiske materialet, som sannsynligvis har vært forbundet med prestisje, hovedsakelig har<br />

blitt importert for sin symbolske verdi, og ikke nødvendigvis faktisk blitt brukt til<br />

89<br />

vindrikking. En kan imidlertid med stor grad av sikkerhet anta at vin har vært en viktig<br />

importvare allerede i tidlig middelalder, ved at Kong Sverre i sin tale fra 1160 klager over at<br />

det har blitt innført så mye vin allerede da at det ble plagsomt mye fyll og bråk av det i byen,<br />

11<br />

Vin N=322<br />

Øl N=51<br />

73

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!