View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

som fikk rådhus med vinkjeller i middelalderen ligger nord for vindyrkningsområdet, og all
vin måtte derfor importeres. I England er forøvrig dette systemet med monopolisert
vinutskjenking helt ukjent, da England hadde herredømme over områder i Sørvest-Frankrike
som særlig er forbundet med vinproduksjon (Ekroll 1990: 65-79). Importvarer skulle
skattlegges, og vinen skulle i tillegg kontrolleres og prissettes av byrådet. Kontroll over
import og salg av vin har altså vært nær knyttet til den øverste makteliten, og fungert som et
maktmiddel, gjennom høy skattlegging og ved at kongelig privilegium var en nødvendighet.
Denne nære relasjonen mellom vin og makt understrekes av Vinkjellerens plassering, i
kjelleren av rådhuset, midt i byens maktsentrum. Fra å være styrt av byens rådmenn, ble
Vinkjelleren som nevnt leid ut til hanseatene i første del av 1400-tallet, som da fikk ansvaret
for driften. Dette understreker hanseatenes økende maktposisjon i Bergen i senmiddelalderen,
selv om det også etter at hanseatene overtok var kongen som hadde den øverste kontrollen.
Dette har utvilsomt fungert som et maktstrukturerende middel for hanseatene, som i tillegg til
de økonomiske inntekter som dette innebar, også gjennom opprettholdelse av en jevn tilførsel
av en vare som fungerte som et viktig distingverende element blant samfunnets øvre sosiale
sjikt, kan ha fungert som en legitimering av deres maktposisjon. Dette kan sees i lys av
Dietlers teorier omkring alkoholimportens maktstrukturerende rolle (jf. kap. 3). Dette
forholdet mellom statsmakt og alkohol har vist seg langvarig, noe vi også ser i dagens
samfunn, med sterk kontroll og regulering av produksjon, avgifter, aldersrestriksjoner og
monopol på utsalg.
Vinkjelleren representerer på denne måten en særegen kontekst som gir
grunnlag for analysen av dette funnmaterialet.
7.2 Hvordan kan materialet belyse drikkekultur i middelalderbyen?
Jeg vil nå se på hvordan materialet fra Vinkjelleren kan belyse hva som har blitt drukket,
hvilke skikker som kan spores, hvilket symbolsk meningsinnhold som kan ha vært knyttet til
dette, og se om det eventuelt har skjedd noen endringer over tid. Jeg vil også forsøke å
relatere materialet til noen av de samfunnsmessige endringsprosesser som fant sted på denne
tiden, først og fremst utviklingen mot en større grad av individualisering.
7.2.1 Hva har blitt drukket, og hvilke drikkeskikker kan spores i materialet fra
Vinkjelleren?
Undersøkelsen av keramikkmaterialet tyder, som diskutert i de foregående kapitlene, på at vin
var den vanligste drikken som ble konsumert i Vinkjelleren. Dette var selvfølgelig ikke
72