View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

View/Open - BORA - Universitetet i Bergen View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

26.07.2013 Views

tilfeldig likevel. Forklaringen kan kanskje finnes i skikken med å besegle en avtale gjennom å drikke sammen. Den svenske arkeologen Mats Roslund hevder at mye av handelstransaksjonene i middelalderens Sigtuna har foregått i den private sfæren, og at skikken med å drikke øl eller vin sammen for å besegle avtalen kom fra Tyskland på 1200- tallet. Han mener det er sannsynlig at slike symbolske handlinger var vanlig i Skandinavia allerede før den tid (Roslund 1994: 155-156). Kanskje ble denne skikken opprettholdt, i hvert fall i en overgangsfase, også etter at avtaler og inngåelse av kontrakter ble overført til det offentlige rom, som for eksempel på rådhuset eller i Vinkjelleren? 7.1.1 Vin og makt Som en del av Vinkjellerens rolle i en samfunnsmessig kontekst, finnes det også et betydelig økonomisk og politisk aspekt. Vin og makt er to ord som på en ganske god måte beskriver det komplekset som Vinkjelleren var en del av. Rådhuset var byens økonomiske og politiske maktsentrum, og Vinkjelleren var en viktig del av denne maktstrukturen, gjennom monopol på import og salg av vin. Det gjaldt spesielle regler for utsalg av drikkevarer. Salg av øl, både importert sterkøl og selvbrygget øl av den svakere typen var et privilegium knyttet til bygårdene, til inntekt for husbøndene og de som leide bryggeutstyr og utsalgsrett av dem. Det måtte imidlertid kongebrev eller spesiell tillatelse fra byrådet til for å selge vin i smått. Vinkjelleren var det viktigste skjenkestedet for vin i høymiddelalderen, og de skriftlige kildene forteller bare om ett annet sted som kan ha hatt utsalgsrett for vin, nemlig Audunagard på Stranden (Helle 1982: 412). Fra 1500-tallet foregikk utskjenking av vin bare i Vinkjelleren, og først på 1600-tallet fikk andre utenforstående slike rettigheter (Fossen 1995: 122). I Håkon Magnussons rettarbot om handel og forhold i Bergen, datert til 29. mai 1306, kan en lese at de som innførte vin skulle registrere det på kongsgården og be om tillatelse til å losse den. Kongen, lagmannen og rådmennene skulle ha toll av hvert fat vin, og all vin som skulle tappes skulle prises av lagmannen og rådmennene. Andre drikker enn vin skulle takseres av lagmannen og rådmennene på rådhuset. Det var forbudt å taksere eller tappe forfalsket vin, og den som innførte, takserte, tappet eller solgte slik vin, skulle svare for dette i følge lovens ord om falskneri og svik (NgL IV: 361). Rettarboten viser at det er kongen, lagmannen og rådmennene som kontrollerte og hadde inntekten av vinskjenking, som hovedsakelig skjedde gjennom Vinkjelleren. Det var altså flere grunner til denne strenge offentlige kontrollen; den ene var at vin er en vare som kunne variere mye i kvalitet, og kontrollen skulle hindre utvanning og overprising. Den andre var at vin var en avgiftsbelagt luksusvare, hvor inntektene ble delt mellom kongen og byrådet. Alle de nordeuropeiske byene 71

som fikk rådhus med vinkjeller i middelalderen ligger nord for vindyrkningsområdet, og all vin måtte derfor importeres. I England er forøvrig dette systemet med monopolisert vinutskjenking helt ukjent, da England hadde herredømme over områder i Sørvest-Frankrike som særlig er forbundet med vinproduksjon (Ekroll 1990: 65-79). Importvarer skulle skattlegges, og vinen skulle i tillegg kontrolleres og prissettes av byrådet. Kontroll over import og salg av vin har altså vært nær knyttet til den øverste makteliten, og fungert som et maktmiddel, gjennom høy skattlegging og ved at kongelig privilegium var en nødvendighet. Denne nære relasjonen mellom vin og makt understrekes av Vinkjellerens plassering, i kjelleren av rådhuset, midt i byens maktsentrum. Fra å være styrt av byens rådmenn, ble Vinkjelleren som nevnt leid ut til hanseatene i første del av 1400-tallet, som da fikk ansvaret for driften. Dette understreker hanseatenes økende maktposisjon i Bergen i senmiddelalderen, selv om det også etter at hanseatene overtok var kongen som hadde den øverste kontrollen. Dette har utvilsomt fungert som et maktstrukturerende middel for hanseatene, som i tillegg til de økonomiske inntekter som dette innebar, også gjennom opprettholdelse av en jevn tilførsel av en vare som fungerte som et viktig distingverende element blant samfunnets øvre sosiale sjikt, kan ha fungert som en legitimering av deres maktposisjon. Dette kan sees i lys av Dietlers teorier omkring alkoholimportens maktstrukturerende rolle (jf. kap. 3). Dette forholdet mellom statsmakt og alkohol har vist seg langvarig, noe vi også ser i dagens samfunn, med sterk kontroll og regulering av produksjon, avgifter, aldersrestriksjoner og monopol på utsalg. Vinkjelleren representerer på denne måten en særegen kontekst som gir grunnlag for analysen av dette funnmaterialet. 7.2 Hvordan kan materialet belyse drikkekultur i middelalderbyen? Jeg vil nå se på hvordan materialet fra Vinkjelleren kan belyse hva som har blitt drukket, hvilke skikker som kan spores, hvilket symbolsk meningsinnhold som kan ha vært knyttet til dette, og se om det eventuelt har skjedd noen endringer over tid. Jeg vil også forsøke å relatere materialet til noen av de samfunnsmessige endringsprosesser som fant sted på denne tiden, først og fremst utviklingen mot en større grad av individualisering. 7.2.1 Hva har blitt drukket, og hvilke drikkeskikker kan spores i materialet fra Vinkjelleren? Undersøkelsen av keramikkmaterialet tyder, som diskutert i de foregående kapitlene, på at vin var den vanligste drikken som ble konsumert i Vinkjelleren. Dette var selvfølgelig ikke 72

som fikk rådhus med vinkjeller i middelalderen ligger nord for vindyrkningsområdet, og all<br />

vin måtte derfor importeres. I England er forøvrig dette systemet med monopolisert<br />

vinutskjenking helt ukjent, da England hadde herredømme over områder i Sørvest-Frankrike<br />

som særlig er forbundet med vinproduksjon (Ekroll 1990: 65-79). Importvarer skulle<br />

skattlegges, og vinen skulle i tillegg kontrolleres og prissettes av byrådet. Kontroll over<br />

import og salg av vin har altså vært nær knyttet til den øverste makteliten, og fungert som et<br />

maktmiddel, gjennom høy skattlegging og ved at kongelig privilegium var en nødvendighet.<br />

Denne nære relasjonen mellom vin og makt understrekes av Vinkjellerens plassering, i<br />

kjelleren av rådhuset, midt i byens maktsentrum. Fra å være styrt av byens rådmenn, ble<br />

Vinkjelleren som nevnt leid ut til hanseatene i første del av 1400-tallet, som da fikk ansvaret<br />

for driften. Dette understreker hanseatenes økende maktposisjon i <strong>Bergen</strong> i senmiddelalderen,<br />

selv om det også etter at hanseatene overtok var kongen som hadde den øverste kontrollen.<br />

Dette har utvilsomt fungert som et maktstrukturerende middel for hanseatene, som i tillegg til<br />

de økonomiske inntekter som dette innebar, også gjennom opprettholdelse av en jevn tilførsel<br />

av en vare som fungerte som et viktig distingverende element blant samfunnets øvre sosiale<br />

sjikt, kan ha fungert som en legitimering av deres maktposisjon. Dette kan sees i lys av<br />

Dietlers teorier omkring alkoholimportens maktstrukturerende rolle (jf. kap. 3). Dette<br />

forholdet mellom statsmakt og alkohol har vist seg langvarig, noe vi også ser i dagens<br />

samfunn, med sterk kontroll og regulering av produksjon, avgifter, aldersrestriksjoner og<br />

monopol på utsalg.<br />

Vinkjelleren representerer på denne måten en særegen kontekst som gir<br />

grunnlag for analysen av dette funnmaterialet.<br />

7.2 Hvordan kan materialet belyse drikkekultur i middelalderbyen?<br />

Jeg vil nå se på hvordan materialet fra Vinkjelleren kan belyse hva som har blitt drukket,<br />

hvilke skikker som kan spores, hvilket symbolsk meningsinnhold som kan ha vært knyttet til<br />

dette, og se om det eventuelt har skjedd noen endringer over tid. Jeg vil også forsøke å<br />

relatere materialet til noen av de samfunnsmessige endringsprosesser som fant sted på denne<br />

tiden, først og fremst utviklingen mot en større grad av individualisering.<br />

7.2.1 Hva har blitt drukket, og hvilke drikkeskikker kan spores i materialet fra<br />

Vinkjelleren?<br />

Undersøkelsen av keramikkmaterialet tyder, som diskutert i de foregående kapitlene, på at vin<br />

var den vanligste drikken som ble konsumert i Vinkjelleren. Dette var selvfølgelig ikke<br />

72

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!