View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

er sammenligningsgrunnlaget for senmiddelalderen med andre norske byer dårlig, fordi
kulturlagene fra denne perioden er svært tynne og ofte sterkt ødelagt av nedgravninger, og
keramikkmaterialet er derfor lite og ofte sammenblandet med eldre og yngre keramikk
(Molaug 1982: 207). Middelalderkeramikk generelt er sjeldent representert utenfor
bykontekst (Molaug 1982: 201).
Fremveksten av rådhus med vinkjeller, hvor byrådet hadde monopol på utskjenking av
vin, skjedde i byene nord på kontinentet, langs Nordsjøen og Østersjøen på 1200-tallet.
Denne typen rådhus med vinkjeller er blant annet kjent fra Lübeck, Rostock, Stralsund,
Hamburg og Bremen (Gruber 1943; Ekroll 1990). De nordeuropeiske rådhusene er alltid
sentralt plassert i byens sentrum, i tilknytning til en viktig kirke og til byens torg. Denne
plasseringen finner vi igjen i Bergen med aksen Nikolaikirken - Rådhuset/Vinkjelleren -
Torget (som på denne tiden var plassert nederst på Nikolaikirkeallmenningen). Nærheten til
torget har sammenheng med at en av rådmennenes viktigste oppgaver var å kontrollere
handelen. I Norden er det bare bevart opplysninger om tre rådhus med vinkjeller som er
oppført før midten av 1300-tallet, Bergen, Stockholm og Visby, alle sentralt plassert mellom
torget og en stor sognekirke (Yrwing 1978; Ekroll 1990). Alle disse var viktige byer i det
hanseatiske handelsnettverket. I Norge er det altså bare i Bergen at det ble anlagt et rådhus av
denne typen.
Vinkjelleren ble som nevnt utleid til hanseatene allerede før 1437, og det betyr at det
var hanseatene som drev Vinkjelleren i hele tidsperioden som materialet fra denne
undersøkelsen dekker. Vinkjelleren har sannsynligvis vært et viktig møtested mellom de ulike
befolkningsgrupper i byen, og særlig mellom de mange handelsfolkene av ulik etnisitet.
Vinkjelleren fungerte som både offentlig skjenkested og lagringsplass for vin. Rom 1 har som
nevnt vært tolket som utskjenkningsrommet, og rom 2 som lagerrommet (Ekroll 1990), og
min egen analyse av funnmaterialet fra rom 1 støtter opp om denne tolkningen, da det meste
av funnmaterialet er ulike drikke- og skjenkekar av keramikk og glass.
Diplomene som alt er nevnt i forbindelse med dateringen av Vinkjelleren, indikerer
tilfeller av at avtaler og kontrakter ble inngått i Vinkjelleren. En kan stille spørsmål ved
hvorfor slike handlinger har funnet sted nettopp her, og ikke i selve rådhuset, som befinner
seg i samme bygning. Ekroll skriver om diplomet fra 1389 at ”diplomet viser kor tilfeldig det
er at Vinkjellaren dukkar opp i kjeldene ved at dette dokumentet, som gjeld ein
eigedomshandel, tilfeldigvis er satt opp her” (Ekroll 1990: 82). Kanskje er ikke dette så
70