View/Open - BORA - Universitetet i Bergen
View/Open - BORA - Universitetet i Bergen View/Open - BORA - Universitetet i Bergen
1. Innledning 1.1 Emne og mål Temaet for denne oppgaven er drikkekultur i en urban kontekst, med utgangspunkt i en særegen institusjon, den såkalte Vinkjelleren i Bergen. Ved å studere funnmaterialet fra en del av dette komplekset, nærmere avgrenset til det såkalte rom 1, som har blitt tolket som selve utskjenkingsrommet, vil jeg undersøke hvordan dette kan belyse drikkekultur i Bergen i overgangen mellom senmiddelalder og tidlig moderne tid fra et arkeologisk perspektiv. Med drikkekultur mener jeg her konsum av ulike typer alkoholholdige drikker, og de skikker som har vært knyttet til denne praksisen. Vinkjelleren fungerte som skjenkestue og lager for oppbevaring av vin, og var lokalisert i kjelleren på byens rådhus. Her hadde byens rådmenn kongelig monopol på utskjenking av vin. På den måten var Vinkjelleren en del av det komplekset som utgjorde byens økonomiske maktsentrum. Bygningen ble sannsynligvis oppført på slutten av 1200-tallet, og var sentralt plassert i kjernen av middelalderens bylandskap, på den såkalte Breidaallmenningen som gikk mellom Nikolaikirken og middelalderens torg, nederst på det som i dag er Nikolaikirkeallmenningen. Det som er igjen av Vinkjellerruinen ligger i dag under Rosenkrantz parkeringshus i Rosenkrantzgaten, som vist i figur 1.1. At Vinkjelleren befant seg midt i det som var middelalderbyens maktsentrum, kan sees i sammenheng med den urbaniseringsprosess og de maktpolitiske prosesser som pågikk i denne perioden i et større nordeuropeisk perspektiv. Vinkjelleren er interessant av mange grunner, først og fremst fordi den representerer en mer offentlig kontekst for konsum av alkohol, noe som var et nytt element i middelalderen, og kan sees i sammenheng med en større tidsmessige utviklingen av drikkekulturen som helhet, med en dreining fra en mer lokal, hjemlig og rituell sfære for konsum av alkohol til en mer offentlig og markedsbasert sfære med stor grad av importerte varer utover i middelalderen, hvor Vinkjelleren da er et godt eksempel på det siste, i tillegg har den vært et naturlig møtepunkt for de mange bybeboerne av ulik opprinnelse, og sist men ikke minst fordi den var en del av et viktig maktsentrum. På begynnelsen av 1400-tallet ble imidlertid Vinkjelleren leid ut til de tyske hanseatene, som fra siste del av 1300-tallet kom til å dominere Brygge-området med etableringen av Det tyske Kontor. Rådhusfunksjonen ble i 1560 flyttet til det som i dag er kjent som ”Gamle Rådhus”, men Vinkjelleren var i bruk helt til bygningen ble revet på midten av 1600-tallet.
Figur 1.1 Vinkjellerens plassering i bybildet. Foto: Byantikvaren i Bergen Tidsavgrensingen for denne oppgaven er ca 1300-1650. Dette omfatter den totale brukstiden for bygningen. Dette er en interessant periode i byens historie, med et internasjonalt miljø knyttet til et omfattende handelsnettverk, og etter hvert sterkt preget av en tysk dominans i Brygge-området. Vinkjelleren har vært undersøkt arkeologisk i flere omganger, først av kulturhistorikeren Christian Koren-Wiberg i 1908, og senere i perioden 1978-79 av arkeolog Jan Lindh og 1981-83 av arkeolog Øystein Ekroll. Funnmaterialet har imidlertid ikke vært undersøkt, og det er dette jeg vil ta fatt på i denne oppgaven, ved å undersøke 2
- Page 1 and 2: Drikkekultur i en urban kontekst i
- Page 3 and 4: Innhold Forord ....................
- Page 5: 7.2.1 Hva har blitt drukket, og hvi
- Page 9 and 10: Figur 1.2 Oversikt over Vinkjellerr
- Page 11 and 12: 1.1 Problemstillinger Den overordne
- Page 13 and 14: funksjon. Jeg har i stor grad benyt
- Page 15 and 16: keramikkens funksjon og brukskontek
- Page 17 and 18: et al. 1994: 175, 178-179). Det er
- Page 19 and 20: lokale, fungere denne ofte som en s
- Page 21 and 22: 49-50, 65). Dette er viktige poeng
- Page 23 and 24: drikkekultur i relasjon til større
- Page 25 and 26: historisismen (Gaimster 1997: 335).
- Page 27 and 28: eller kulturmessige årsaker. I Ber
- Page 29 and 30: nevnt i skriftlige kilder, men de s
- Page 31 and 32: 179, ser en at hver hele rand i gje
- Page 33 and 34: Figur 5.3 Siegburg-keramikk fra Bry
- Page 35 and 36: Figur 5.5 Fragment av etterreformat
- Page 37 and 38: grått på farge, men kan også væ
- Page 39 and 40: 5.1.8 London London-ware er leirgod
- Page 41 and 42: Figur 5.15 viser en skjematisk over
- Page 43 and 44: 1974: 220), fig. 88.257 i Hurst et.
- Page 45 and 46: Andre typer krus: Dette er en samle
- Page 47 and 48: Figur 5.25 Fragment av Jakobakanne
- Page 49 and 50: 120 100 80 60 40 20 0 Figur 5.28 Fu
- Page 51 and 52: trakthalsbeger i bruk som bordkar,
- Page 53 and 54: 200 150 100 50 0 Antall tilvekstnum
- Page 55 and 56: vestre del av rom 1, som i utgangsp
Figur 1.1 Vinkjellerens plassering i bybildet. Foto: Byantikvaren i <strong>Bergen</strong><br />
Tidsavgrensingen for denne oppgaven er ca 1300-1650. Dette omfatter den totale<br />
brukstiden for bygningen. Dette er en interessant periode i byens historie, med et<br />
internasjonalt miljø knyttet til et omfattende handelsnettverk, og etter hvert sterkt preget av en<br />
tysk dominans i Brygge-området.<br />
Vinkjelleren har vært undersøkt arkeologisk i flere omganger, først av<br />
kulturhistorikeren Christian Koren-Wiberg i 1908, og senere i perioden 1978-79 av arkeolog<br />
Jan Lindh og 1981-83 av arkeolog Øystein Ekroll. Funnmaterialet har imidlertid ikke vært<br />
undersøkt, og det er dette jeg vil ta fatt på i denne oppgaven, ved å undersøke<br />
2
Change language