View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

noe vindusglass. Det øvrige funnmaterialet omfatter fem spikre, et mulig kamfragment av
bein og et fragment av en murstein i kleber. Det er basert på funnmaterialet ikke mulig å si
noe om dateringen av denne fasen.
6.1.7 Fase 1
Dette er den yngste fasen, og består av et tregulv (gulv 1) som dekker hele den undersøkte
delen av rommet. Det er delt i to av en mur, bygd i rød teglstein av middelaldertypen, som går
parallelt med nordveggen i en avstand på 240 cm. Muren er eldre enn gulvet, da dragerne er
lagt inntil muren på begge sider. Muren går inntil østveggen, og stenger for dør 2 (Ekroll
1990: 47-48). Fasen som helhet, slik Ekroll har definert den, består av gulv 1 og lagene under.
Dette gjelder lag nr. 7, 8, 9 og 27 (Ekroll 1984). Funnmaterialet fra denne yngste bruksfasen i
bygningen er kvantitativt relativt lite, og består totalt av kun 34 tilvekstnummer. Av disse er
24 keramikkfragmenter, men ingen er av typen Siegburg. Der er imidlertid en del fragment av
andre typer steingods, i tillegg til Grimston, rødgods, både av middelaldertypen og av
etterreformatorisk type og Werra. Det øvrige funnmaterialet består av 7 glassfragmenter og 2
metallfragmenter, hvorav det ene er en mynt. Werra-fragmentet har påskrevet produksjonsår,
(16)19 (se figur 5.11), noe som indikerer at fasen ikke kan ha vært avsluttet før tidligst dette
året.
6.2 Skriftlige kilder og brannlagskronologi
Den eldste fasen startet da bygningen ble oppført. Når det gjelder den nærmere dateringen av
denne må det hentes hjelp fra skriftlige samtidskilder, fordi det som nevnt ikke finnes
arkeologisk kildemateriale fra denne fasen. Første gang bygningen er nevnt i en skriftlig kilde
er i et diplom fra 15. mars 1315. Diplomet fastslår et leieforhold mellom to parter, og er
nedskrevet i Rådhuset, som omtales som ”steinstouonne i Breida almenenngenom i Berguin”
(Ekroll 1990; DN II: 122). Rådhuset er imidlertid ikke nevnt i Magnus Lagabøtes bylov fra
1276, og det er derfor naturlig å anta at bygningen med stor sannsynlighet har blitt oppført en
gang mellom 1276 og 1315. Første gang Vinkjelleren mer spesifikt er omtalt i en skriftlig
kilde er imidlertid først i et diplom fra 1389. Diplomet gjelder en overdragelse av eiendom, og
diplomet er nedtegnet i Vinkjelleren, som omtales slik: ”nedra win kiallaronom jn aa Breida
almeninghinom j Berghwin” (Ekroll 1990; DN II: 513). Fasen er som nevnt avsluttet av en
brann. Av de større brannene som har rammet Brygge-området er det da brannene i 1393,
1413 og 1476 som er aktuelle. Den viktigste kilden som kan belyse denne problemstillingen
er et dokument fra 1480, nærmere bestemt en fornyelse av leiekontrakten for Vinkjelleren,
57