View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

35 av typen Siegburg. Av disse var det kun åtte som lot seg typebestemme. Tabell 6.2 viser at
det er trakthalsbeger som er den største gruppen av Siegburg-keramikk i denne fasen, selv om
den totale funnmengden er svært begrenset. Det er interessant å merke seg at bikonisk krus er
den eneste typen som ikke er representert i denne fasen. Øvrige keramikktyper er rødgods,
både av middelaldertypen og av etterreformatorisk type, London og andre typer steingods. I
tillegg er det seks fragment av glaserte gulvfliser av tegl. Det øvrige materialet er av glass,
stein og bein, i tillegg til en krabbeklo. Det er 25 glassfragment av blant annet Pinnsvinglass,
flasker, begre og et fragment av noe som kan være et vindusglass, i tillegg er det en
skiferplate med hull som kan være et fragment av en takhelle. Det er forøvrig verdt å merke
seg at det ikke er bevart noe funnmateriale av tre i denne fasen, noe jeg antar kan ha
sammenheng med at fasen er avsluttet av brann. Det mest interessante funnet relatert til
datering av fasen er et fragment av rødgods av nordtysk eller sørskandinavisk opprinnelse,
som ikke ble produsert før på 1600-tallet (Linaa 2006: 96). Dette gjør at fasen ikke kan være
avsluttet før tidligst ca. 1600. Et annet nøkkelelement i dateringen av denne fasen er
brannlaget som avslutter den. På grunn av funnmaterialet i de foregående fasene må dette
være en brann som har rammet etter 1600, og av de historisk kjente brannene er det da særlig
brannene i 1623 og 1640 som er aktuell. I følge Gitte Hansen har sannsynligvis en brann
rammet dette området en gang på slutten av 1500-tallet eller begynnelsen av 1600-tallet
(Hansen 2003), og det er naturlig å anta at det kan være denne brannen en ser spor etter i fase
4. Det må imidlertid påpekes at det på grunn av de sparsomme restene av brannlaget, som
bare ser ut til å dekke halve rom 1, at det kan være snakk om en mindre, lokal brann som ikke
er nevnt i skriftlige kilder. På bakgrunn av det arkeologiske materialet kan det konkluderes
med at fasen ikke kan være avsluttet før tidligst omkring 1600.
6.1.5 Fase 3
Denne fasen er relativt omfangsrik, med mange lag, og mye funnmateriale. Rommet er delt
langs midten også i denne fasen. Gulvrestene (gulv 3, gulv 6B og gulv 8) er ifølge Ekroll
imidlertid dårlig bevart og derfor vanskelig å tolke, særlig i den nordre halvdel av rommet,
som har dårlig bevarte rester etter et tregulv (gulv 3). Søndre halvdel har bevarte rester etter
tre typer gulvdekke; små naturheller/kuppelstein (gulv 8), store, flate naturheller og glaserte
teglfliser (gulv 6B). Sistnevnte er kun lagt langs sørveggen, i et belte på 140-150 cm i
bredden, og er lagt i sjakkmønster i fargene gult og grønt. Mellom teglflisene og midten av
rommet ligger det store naturheller mot vest og små naturheller mot øst (Ekroll 1990: 49-50).
Dette kan ha noe med rominndeling å gjøre, slik at rom 1 i denne fasen kan ha vært inndelt i
55