View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

1. Innledning
1.1 Emne og mål
Temaet for denne oppgaven er drikkekultur i en urban kontekst, med utgangspunkt i en
særegen institusjon, den såkalte Vinkjelleren i Bergen. Ved å studere funnmaterialet fra en del
av dette komplekset, nærmere avgrenset til det såkalte rom 1, som har blitt tolket som selve
utskjenkingsrommet, vil jeg undersøke hvordan dette kan belyse drikkekultur i Bergen i
overgangen mellom senmiddelalder og tidlig moderne tid fra et arkeologisk perspektiv. Med
drikkekultur mener jeg her konsum av ulike typer alkoholholdige drikker, og de skikker som
har vært knyttet til denne praksisen. Vinkjelleren fungerte som skjenkestue og lager for
oppbevaring av vin, og var lokalisert i kjelleren på byens rådhus. Her hadde byens rådmenn
kongelig monopol på utskjenking av vin. På den måten var Vinkjelleren en del av det
komplekset som utgjorde byens økonomiske maktsentrum. Bygningen ble sannsynligvis
oppført på slutten av 1200-tallet, og var sentralt plassert i kjernen av middelalderens
bylandskap, på den såkalte Breidaallmenningen som gikk mellom Nikolaikirken og
middelalderens torg, nederst på det som i dag er Nikolaikirkeallmenningen. Det som er igjen
av Vinkjellerruinen ligger i dag under Rosenkrantz parkeringshus i Rosenkrantzgaten, som
vist i figur 1.1.
At Vinkjelleren befant seg midt i det som var middelalderbyens maktsentrum, kan sees
i sammenheng med den urbaniseringsprosess og de maktpolitiske prosesser som pågikk i
denne perioden i et større nordeuropeisk perspektiv. Vinkjelleren er interessant av mange
grunner, først og fremst fordi den representerer en mer offentlig kontekst for konsum av
alkohol, noe som var et nytt element i middelalderen, og kan sees i sammenheng med en
større tidsmessige utviklingen av drikkekulturen som helhet, med en dreining fra en mer lokal,
hjemlig og rituell sfære for konsum av alkohol til en mer offentlig og markedsbasert sfære
med stor grad av importerte varer utover i middelalderen, hvor Vinkjelleren da er et godt
eksempel på det siste, i tillegg har den vært et naturlig møtepunkt for de mange bybeboerne av
ulik opprinnelse, og sist men ikke minst fordi den var en del av et viktig maktsentrum. På
begynnelsen av 1400-tallet ble imidlertid Vinkjelleren leid ut til de tyske hanseatene, som fra
siste del av 1300-tallet kom til å dominere Brygge-området med etableringen av Det tyske
Kontor. Rådhusfunksjonen ble i 1560 flyttet til det som i dag er kjent som ”Gamle Rådhus”,
men Vinkjelleren var i bruk helt til bygningen ble revet på midten av 1600-tallet.