View/Open - BORA - Universitetet i Bergen
View/Open - BORA - Universitetet i Bergen View/Open - BORA - Universitetet i Bergen
Tabell 6.1 viser fordelingen av keramikkmaterialet, og prosentandelen av Siegburg- keramikk i hver av fasene. Materialet er relativt spredt over de ulike fasene, og det har tilsynelatende vært en lang etterslepende sirkulasjonstid, med forekomster av keramikk som har gått forholdsvis tidlig ut av produksjon også i senere faser. Noe av grunnen til dette er sannsynligvis at bordtøy har hatt en lengre levetid enn for eksempel kokepotter. Et forsøk på å datere fasene vil bygge på prinsippet om eldste og yngste funn i en fase (jf. kap. 4.3). De ulike keramikktypene har imidlertid relativt vide dateringsrammer. Det vil derfor særlig være de keramikktypene som har en sein produksjonstid som vil være avgjørende for dateringen. For eksempel viser tabellen at Werra først kommer inn i de to yngste fasene, mens Andenne og Stamford, som er av de tidligste typene, kun er representert i fase 6. I tillegg kan fordelingen av de ulike undertypene av Siegburg-keramikk gi indikasjoner om datering. All Siegburg- keramikken som er identifisert i materialet fra Vinkjelleren, tilhører det Beckmann betegner som produksjonsperiode 4, som startet fra ca. 1300 (Beckmann 1974: 189). Undertype av Siegburg Produksjonstid 7 6 5 4 3 2 1 Total Jakobakanne 1300-1500 0 65 11 2 32 1 0 111 Krus 1300-1600 0 7 1 1 8 1 0 18 Mugge 1300-1600 0 11 16 1 8 5 0 41 Bikonisk krus 1350-1450 0 22 2 0 9 0 0 33 Skål 1350-1500 0 41 14 1 6 2 0 64 Trakthalsbeger 1450-1600 0 16 11 3 14 5 0 49 Total 0 162 55 8 77 14 0 316 Tabell 6.2 De ulike undertypene av Siegburg, og deres produksjonstid, fordelt på de ulike fasene i rom 1 i Vinkjelleren. Tabell 6.2 viser hvordan de ulike undertypene av Siegburg-keramikk fordeler seg på de ulike fasene, og en ser at de ulike undertypene er svært spredt. De fleste typene er representert i alle fasene og det er derfor vanskelig å se noe tydelig mønster. Unntaket er bikoniske krus, som ikke lenger er representert i de to yngste fasene, som stemmer godt overens med at denne typen går relativt tidlig ut av produksjon. Jeg vil nå gå gjennom de syv fasene, og presentere funnmaterialet, med sikte på å angi mulige dateringsrammer og undersøke om det skjedde en utvikling over tid. Jeg vil først forsøke å datere de ulike fasene på et arkeologisk grunnlag, og deretter trekke inn skriftlige kilder som kan ha relevans for dateringen. 51
6.1.1 Fase 7 Dette er den eldste fasen i bygningen ut fra den stratigrafiske dokumentasjonen. Restene etter et tregulv (gulv 5) dekker hele rommet, og midt i rommet står restene av en stolpe på 40-42 cm i diameter. Gulvet er brent i en kraftig brann, som har forkullet overflaten, bortsett fra i det sørøstlige hjørnet. Midtstolpen, som går gjennom gulvet, og hviler på en kvernstein med en diameter på 100 cm, er også helt avbrent. Brannlaget var imidlertid nesten helt fjernet, slik at bare spor etter dette kunne dokumenteres. Det er ifølge Ekroll ingen spor etter indre skillevegger i denne bruksfasen. Det er tykke lag av mørtel, leire og stein over det utbrente gulvlaget, noe som Ekroll tolker som spor etter stor bygningsaktivitet og et lengre opphold mellom bruksfasene, og at det var etter denne brannen at rom 2-4 ble bygget (Ekroll 1990: 52). Fasen består av gulv 5 og lag 87, som er restene av brannlaget over (Ekroll 1984). De brannene som er kjent gjennom brannlagskronologi fra Bryggen og skriftlige kilder, som har rammet området etter 1276, og som derfor kan være aktuelle, er brannene i 1332, 1393, 1413 og 1476. Det finnes imidlertid ikke noe arkeologisk funnmateriale tilknyttet fase 7. En datering av denne fasen vil derfor være avhengig av andre kildekategorier, og datering av fasen over. Basert på funnmaterialet fra de nederste lagene i fase 6, fasen over brannlaget, som inneholder en del fragmenter av drikkeskåler (Ekroll 1984), som først ble produsert fra midten av 1300-tallet (jf. Tabell 6.2), kan man anta at denne fasen ikke startet før tidligst rundt 1350, og i så fall kan brannen i 1332 utelukkes. Basert på murverksanalyse hevder Ekroll at det er sannsynlig at rom 1 har blitt oppført i andre halvdel av 1200-tallet, mens de øvrige delene av bygningen ikke har blitt oppført før etter 1350 (Ekroll 1990: 46). Her ville det ha vært ønskelig å se nærmere på stratigrafien og funnmateriale fra resten av bygningen, særlig da rom 2, for sammenligning, og for å gi indikasjoner på når den eldste fasen avsluttes og utbyggingen av de resterende rommene starter. Dette har ikke vært mulig innen rammene for dette prosjektet. Men dersom dette eventuelt blir studert nærmere på et senere tidspunkt, vil det sannsynligvis kunne gi viktige indikasjoner og holdepunkter for denne dateringen. Jeg vil imidlertid komme tilbake til dateringen av denne fasen etter å ha vurdert dateringen av de øvrige fasene på arkeologisk grunnlag og vurdert dette i forhold til skriftlige kilder. Foreløpig kan jeg bare konkludere med at fasen må ha omfattet tiden fra bygningen ble oppført en gang i løpet av tidsrommet 1276- 1315 og frem til første mulige brann i 1393, som utgjør den tidligst mulige avslutningen for denne fasen. 52
- Page 5 and 6: 7.2.1 Hva har blitt drukket, og hvi
- Page 7 and 8: Figur 1.1 Vinkjellerens plassering
- Page 9 and 10: Figur 1.2 Oversikt over Vinkjellerr
- Page 11 and 12: 1.1 Problemstillinger Den overordne
- Page 13 and 14: funksjon. Jeg har i stor grad benyt
- Page 15 and 16: keramikkens funksjon og brukskontek
- Page 17 and 18: et al. 1994: 175, 178-179). Det er
- Page 19 and 20: lokale, fungere denne ofte som en s
- Page 21 and 22: 49-50, 65). Dette er viktige poeng
- Page 23 and 24: drikkekultur i relasjon til større
- Page 25 and 26: historisismen (Gaimster 1997: 335).
- Page 27 and 28: eller kulturmessige årsaker. I Ber
- Page 29 and 30: nevnt i skriftlige kilder, men de s
- Page 31 and 32: 179, ser en at hver hele rand i gje
- Page 33 and 34: Figur 5.3 Siegburg-keramikk fra Bry
- Page 35 and 36: Figur 5.5 Fragment av etterreformat
- Page 37 and 38: grått på farge, men kan også væ
- Page 39 and 40: 5.1.8 London London-ware er leirgod
- Page 41 and 42: Figur 5.15 viser en skjematisk over
- Page 43 and 44: 1974: 220), fig. 88.257 i Hurst et.
- Page 45 and 46: Andre typer krus: Dette er en samle
- Page 47 and 48: Figur 5.25 Fragment av Jakobakanne
- Page 49 and 50: 120 100 80 60 40 20 0 Figur 5.28 Fu
- Page 51 and 52: trakthalsbeger i bruk som bordkar,
- Page 53 and 54: 200 150 100 50 0 Antall tilvekstnum
- Page 55: vestre del av rom 1, som i utgangsp
- Page 59 and 60: interessante keramikken i denne fas
- Page 61 and 62: tre eller fire mindre rom. Fasen be
- Page 63 and 64: mellom de bergenske rådmennene og
- Page 65 and 66: allerede før 1437, og det betyr at
- Page 67 and 68: Periode 2 Fase 6 5 4 3 2 Totalt Dri
- Page 69 and 70: Fordelingen mellom vin og øl i per
- Page 71 and 72: konkludere med at den største ande
- Page 73 and 74: Periode 2 3 4 Siegburg Fase 6 Fase
- Page 75 and 76: er sammenligningsgrunnlaget for sen
- Page 77 and 78: som fikk rådhus med vinkjeller i m
- Page 79 and 80: og det er de tyske kjøpmennene han
- Page 81 and 82: øker i de seinere periodene. Det s
- Page 83 and 84: imidlertid at selv om nye typer dri
- Page 85 and 86: økonomisk egenverdi, på grunn av
- Page 87 and 88: Valg av drikk har sannsynligvis ogs
- Page 89 and 90: etinget element som mat- og drikkes
- Page 91 and 92: Jakobakanner, mugger, bikoniske kru
- Page 93 and 94: Spor etter siviliserings- og indivi
- Page 95 and 96: Litteratur Andrén, Anders. 1997. M
- Page 97 and 98: Gruber, Karl. 1943. Das deutsche Ra
- Page 99 and 100: Sherratt, Andrew. 1987. Cups that C
- Page 101 and 102: Tabelliste Tabell 6.1 De ulike kera
- Page 103 and 104: Figur 5.20 Tegninger av bikonisk kr
- Page 105 and 106: Appendiks 1. Samtidskunst referert
Tabell 6.1 viser fordelingen av keramikkmaterialet, og prosentandelen av Siegburg-<br />
keramikk i hver av fasene. Materialet er relativt spredt over de ulike fasene, og det har<br />
tilsynelatende vært en lang etterslepende sirkulasjonstid, med forekomster av keramikk som<br />
har gått forholdsvis tidlig ut av produksjon også i senere faser. Noe av grunnen til dette er<br />
sannsynligvis at bordtøy har hatt en lengre levetid enn for eksempel kokepotter. Et forsøk på å<br />
datere fasene vil bygge på prinsippet om eldste og yngste funn i en fase (jf. kap. 4.3). De ulike<br />
keramikktypene har imidlertid relativt vide dateringsrammer. Det vil derfor særlig være de<br />
keramikktypene som har en sein produksjonstid som vil være avgjørende for dateringen. For<br />
eksempel viser tabellen at Werra først kommer inn i de to yngste fasene, mens Andenne og<br />
Stamford, som er av de tidligste typene, kun er representert i fase 6. I tillegg kan fordelingen<br />
av de ulike undertypene av Siegburg-keramikk gi indikasjoner om datering. All Siegburg-<br />
keramikken som er identifisert i materialet fra Vinkjelleren, tilhører det Beckmann betegner<br />
som produksjonsperiode 4, som startet fra ca. 1300 (Beckmann 1974: 189).<br />
Undertype av Siegburg Produksjonstid 7 6 5 4 3 2 1 Total<br />
Jakobakanne 1300-1500 0 65 11 2 32 1 0 111<br />
Krus 1300-1600 0 7 1 1 8 1 0 18<br />
Mugge 1300-1600 0 11 16 1 8 5 0 41<br />
Bikonisk krus 1350-1450 0 22 2 0 9 0 0 33<br />
Skål 1350-1500 0 41 14 1 6 2 0 64<br />
Trakthalsbeger 1450-1600 0 16 11 3 14 5 0 49<br />
Total 0 162 55 8 77 14 0 316<br />
Tabell 6.2 De ulike undertypene av Siegburg, og deres produksjonstid, fordelt på de ulike fasene i rom 1 i<br />
Vinkjelleren.<br />
Tabell 6.2 viser hvordan de ulike undertypene av Siegburg-keramikk fordeler seg på<br />
de ulike fasene, og en ser at de ulike undertypene er svært spredt. De fleste typene er<br />
representert i alle fasene og det er derfor vanskelig å se noe tydelig mønster. Unntaket er<br />
bikoniske krus, som ikke lenger er representert i de to yngste fasene, som stemmer godt<br />
overens med at denne typen går relativt tidlig ut av produksjon. Jeg vil nå gå gjennom de syv<br />
fasene, og presentere funnmaterialet, med sikte på å angi mulige dateringsrammer og<br />
undersøke om det skjedde en utvikling over tid. Jeg vil først forsøke å datere de ulike fasene<br />
på et arkeologisk grunnlag, og deretter trekke inn skriftlige kilder som kan ha relevans for<br />
dateringen.<br />
51
Change language