View/Open - BORA - Universitetet i Bergen
View/Open - BORA - Universitetet i Bergen View/Open - BORA - Universitetet i Bergen
250 200 150 100 50 0 Fordeling av fragment knyttet til henholdsvis vin og øl 224 Vin Øl Figur 5.32 Diagrammet t viser fordelingen av fragment av kar knyttet til henholdsvis vin og øl. Hvis en ser på fragmentenes tilknytning til henholdsvis vin og øl, viser figur 5.32 at antall fragment knyttet ttet til vindrikking er nesten fem ganger så høyt som fragment av kar knyttet til øldrikking. Hvis en ser bort i fra kategorien usikker består 81,5 % av materialet av fragment knyttet til vin, mens 18,5 % er fragment knyttet til øl. Betydningen av denne fordelingen kommer jeg til å diskutere nærmere i kap kapittel ittel 7. Men først skal je jeg undersøke hvordan materialet fordeler seg i et tidsmessig og romlig perspektiv. 6. Tidsperspektiv og rom romlig kontekst 51 Usikker Jeg vil i dette kapitlet forsøke å plassere materialet i en tidsmessig og romlig kontekst for å belyse problemstillingene rundt en event eventuell endring i drikkekulturen i undersøkelsesperioden. . Jeg vil prøve å etablere en relativ kronologi basert på den stratigrafiske atigrafiske dokumentasjonen fra utgravningene i 1981-83. Øystein Ekroll har i sin avhandling fra 1990 definert syv bruksfaser i rom 1, bas basert ert på de bevarte restene av syv gulvlag, hvor fase ase 1 er den yngste og fase 7 den eldste. ldste. Det finnes totalt 99 lag ut fra Ekrolls dokumentasjon (Ekroll 1990). Basert på notater fra utgravningen har jeg relatert de ulike lagene til de syv bruksfasene i en kkronologisk-stratigrafisk stratigrafisk sekvens. Basert på fordelingen av funnmaterialet unnmaterialet i de ulike fasene og den skriftlige dokumentasjon okumentasjon som foreligger foreligger, vil jeg forsøke å legge frem et forslag til en datering av de ulik ulike bruksfasene. 41 Antall tilvekstnummer N=316 Målet er også å plassere materialet i en romlig kontekst ut fra hvordan ma materialet fordeler seg i de to rutene, , G26 og G27, som dekker den bevarte delen av rom 1 11. I 1909 ble 49
vestre del av rom 1, som i utgangspunktet hadde en indre lengde på 9,5 m, fjernet. Før byggingen av parkeringshuset startet stod det bare igjen 6,5 m. Etter at de første tre golvfasene var utgravd i 1982 ble ytterligere 1,5 m fjernet grunnet byggearbeidet, slik at bare 5 m, altså litt over halvparten, var bevart og kunne totalgraves (Ekroll 1990: 47). 6.1 Hvordan fordeler funnmaterialet seg på de ulike bruksfasene, og kan dette bidra til å datere disse? Ekroll skiller som nevnt mellom syv bruksfaser, adskilt av delvis bevarte gulvlag, og i to tilfeller adskilt av rester etter brannlag (Ekroll 1990). En fase består av et gulvlag, og lagene under ned til neste gulvlag, med unntak av den eldste fasen, som kun består av et gulvlag og restene etter et brannlag over gulvet. I alle fasene, unntatt fase 7, har rom 1 vært inndelt i to eller flere mindre rom, mens fase 7 har karakter av et stort hall-lignende rom. I denne fasen bestod bygningen i sin helhet bare av dette ene rommet, mens de øvrige tre rommene ifølge Ekroll sannsynligvis ble påbygd etter denne tidligste fasen. Dette begrunner han med at grunnmuren viser en tydelig knekk i overgangen mellom rom 1 og 2, i tillegg viser også murverksanalysen at rom 1 opprinnelig ble bygget som en frittstående bygning på grunn av ulikheter i byggeteknikk (Ekroll 1990: 32-33). Jeg vil se på hvordan funnmaterialet fordeler seg på de ulike fasene. Type / Fase Produksjonstid 7 6 5 4 3 2 1 Total: Andenne 1000-1450 6 6 Grågods 1100-1400 13 4 6 1 24 Stamford 1150-1250 1 1 London 1150-1350 1 1 Rødgods 1200-1500 12 1 3 2 2 20 Grimston 1200-1600 6 2 6 1 2 17 Siegburg 1300-1600 912 314 35 458 74 1793 Annet steingods 1300-1600 92 35 4 50 9 16 206 Etterreformatorisk rødgods 1500-1700 3 3 7 5 13 2 33 Werra 1570-1630 1 1 2 Annen engelsk 2 1 3 Fransk 3 3 Middelhav 1 1 Usikker 4 2 1 7 Total: 1019 359 46 520 99 22 2117 Siegburg % 89 87 76 88 75 0 85 Tabell 6.1 De ulike keramikktypene og deres produksjonstid, fordelt på de ulike bruksfasene i Vinkjellerens rom 1, og prosentandelen av typen Siegburg i nederste rad. 50
- Page 3 and 4: Innhold Forord ....................
- Page 5 and 6: 7.2.1 Hva har blitt drukket, og hvi
- Page 7 and 8: Figur 1.1 Vinkjellerens plassering
- Page 9 and 10: Figur 1.2 Oversikt over Vinkjellerr
- Page 11 and 12: 1.1 Problemstillinger Den overordne
- Page 13 and 14: funksjon. Jeg har i stor grad benyt
- Page 15 and 16: keramikkens funksjon og brukskontek
- Page 17 and 18: et al. 1994: 175, 178-179). Det er
- Page 19 and 20: lokale, fungere denne ofte som en s
- Page 21 and 22: 49-50, 65). Dette er viktige poeng
- Page 23 and 24: drikkekultur i relasjon til større
- Page 25 and 26: historisismen (Gaimster 1997: 335).
- Page 27 and 28: eller kulturmessige årsaker. I Ber
- Page 29 and 30: nevnt i skriftlige kilder, men de s
- Page 31 and 32: 179, ser en at hver hele rand i gje
- Page 33 and 34: Figur 5.3 Siegburg-keramikk fra Bry
- Page 35 and 36: Figur 5.5 Fragment av etterreformat
- Page 37 and 38: grått på farge, men kan også væ
- Page 39 and 40: 5.1.8 London London-ware er leirgod
- Page 41 and 42: Figur 5.15 viser en skjematisk over
- Page 43 and 44: 1974: 220), fig. 88.257 i Hurst et.
- Page 45 and 46: Andre typer krus: Dette er en samle
- Page 47 and 48: Figur 5.25 Fragment av Jakobakanne
- Page 49 and 50: 120 100 80 60 40 20 0 Figur 5.28 Fu
- Page 51 and 52: trakthalsbeger i bruk som bordkar,
- Page 53: 200 150 100 50 0 Antall tilvekstnum
- Page 57 and 58: 6.1.1 Fase 7 Dette er den eldste fa
- Page 59 and 60: interessante keramikken i denne fas
- Page 61 and 62: tre eller fire mindre rom. Fasen be
- Page 63 and 64: mellom de bergenske rådmennene og
- Page 65 and 66: allerede før 1437, og det betyr at
- Page 67 and 68: Periode 2 Fase 6 5 4 3 2 Totalt Dri
- Page 69 and 70: Fordelingen mellom vin og øl i per
- Page 71 and 72: konkludere med at den største ande
- Page 73 and 74: Periode 2 3 4 Siegburg Fase 6 Fase
- Page 75 and 76: er sammenligningsgrunnlaget for sen
- Page 77 and 78: som fikk rådhus med vinkjeller i m
- Page 79 and 80: og det er de tyske kjøpmennene han
- Page 81 and 82: øker i de seinere periodene. Det s
- Page 83 and 84: imidlertid at selv om nye typer dri
- Page 85 and 86: økonomisk egenverdi, på grunn av
- Page 87 and 88: Valg av drikk har sannsynligvis ogs
- Page 89 and 90: etinget element som mat- og drikkes
- Page 91 and 92: Jakobakanner, mugger, bikoniske kru
- Page 93 and 94: Spor etter siviliserings- og indivi
- Page 95 and 96: Litteratur Andrén, Anders. 1997. M
- Page 97 and 98: Gruber, Karl. 1943. Das deutsche Ra
- Page 99 and 100: Sherratt, Andrew. 1987. Cups that C
- Page 101 and 102: Tabelliste Tabell 6.1 De ulike kera
- Page 103 and 104: Figur 5.20 Tegninger av bikonisk kr
vestre del av rom 1, som i utgangspunktet hadde en indre lengde på 9,5 m, fjernet. Før<br />
byggingen av parkeringshuset startet stod det bare igjen 6,5 m. Etter at de første tre<br />
golvfasene var utgravd i 1982 ble ytterligere 1,5 m fjernet grunnet byggearbeidet, slik at bare<br />
5 m, altså litt over halvparten, var bevart og kunne totalgraves (Ekroll 1990: 47).<br />
6.1 Hvordan fordeler funnmaterialet seg på de ulike bruksfasene, og kan<br />
dette bidra til å datere disse?<br />
Ekroll skiller som nevnt mellom syv bruksfaser, adskilt av delvis bevarte gulvlag, og i to<br />
tilfeller adskilt av rester etter brannlag (Ekroll 1990). En fase består av et gulvlag, og lagene<br />
under ned til neste gulvlag, med unntak av den eldste fasen, som kun består av et gulvlag og<br />
restene etter et brannlag over gulvet. I alle fasene, unntatt fase 7, har rom 1 vært inndelt i to<br />
eller flere mindre rom, mens fase 7 har karakter av et stort hall-lignende rom. I denne fasen<br />
bestod bygningen i sin helhet bare av dette ene rommet, mens de øvrige tre rommene ifølge<br />
Ekroll sannsynligvis ble påbygd etter denne tidligste fasen. Dette begrunner han med at<br />
grunnmuren viser en tydelig knekk i overgangen mellom rom 1 og 2, i tillegg viser også<br />
murverksanalysen at rom 1 opprinnelig ble bygget som en frittstående bygning på grunn av<br />
ulikheter i byggeteknikk (Ekroll 1990: 32-33). Jeg vil se på hvordan funnmaterialet fordeler<br />
seg på de ulike fasene.<br />
Type / Fase Produksjonstid 7 6 5 4 3 2 1 Total:<br />
Andenne 1000-1450 6 6<br />
Grågods 1100-1400 13 4 6 1 24<br />
Stamford 1150-1250 1 1<br />
London 1150-1350 1 1<br />
Rødgods 1200-1500 12 1 3 2 2 20<br />
Grimston 1200-1600 6 2 6 1 2 17<br />
Siegburg 1300-1600 912 314 35 458 74 1793<br />
Annet steingods 1300-1600 92 35 4 50 9 16 206<br />
Etterreformatorisk<br />
rødgods 1500-1700 3 3 7 5 13 2 33<br />
Werra 1570-1630 1 1 2<br />
Annen engelsk 2 1 3<br />
Fransk 3 3<br />
Middelhav 1 1<br />
Usikker 4 2 1 7<br />
Total: 1019 359 46 520 99 22 2117<br />
Siegburg % 89 87 76 88 75 0 85<br />
Tabell 6.1 De ulike keramikktypene og deres produksjonstid, fordelt på de ulike bruksfasene i Vinkjellerens rom<br />
1, og prosentandelen av typen Siegburg i nederste rad.<br />
50
Change language