View/Open - BORA - Universitetet i Bergen
View/Open - BORA - Universitetet i Bergen View/Open - BORA - Universitetet i Bergen
5.2.4 Kanner En kanne er en høy beholder som er slank rundt buken, har hank, og relativt smal munning. Den eneste typen som har latt seg identifisere i materialet fra Vinkjelleren er den såkalte Jakobakannen. Dette er også den vanligste av de identifiserte undertypene i materialet. Det er en høy, smal kanne med hank, med smal munning og en høyde på ca. 20 cm. Jakobakanner er den vanligste typen som har latt seg identifisere i materialet fra Vinkjelleren, med hele 111 tilvekstnummer. Av disse er 77 randskår. Randstørrelsen varierer fra 4-6 cm, med en overvekt på 5 cm. Randen kan være helt slett eller den kan ha en markert randkant. Halsen er rillet og den nedre delen har en svakt konkav form. Den har en markert list langs skulderen, og buken er eggformet med riller. Foten er rund, med tommeltrykket kant. Betegnelsen Jakobakanne ble innført på 1700-tallet av antikvar Cornelis van Alkemade for å identifisere en spesiell type Siegburg-kanne, og har sitt navn fra et funn fra Teylingen Castle i Nederland, hvor grevinne Jakoba av Bayern skal ha sittet fengslet fra 1433-1436. Denne betegnelsen har blitt så innarbeidet i terminologien at jeg vil bruke den om denne spesifikke typen i det videre arbeidet. Denne typen ble produsert på 1300- og 1400-tallet. Den klassiske formen tilsvarer Beckmanns type 77 i gruppe V, Jugs (Beckmann 1974: 214), fig. 88.263 hos Hurst et al. (Hurst, Neal & van Beuningen 1986: 178-180) og fig. 3 hos Gaimster (Gaimster 1997: 169). Figur 5.24 Tegning av Jakobakanne av Siegburgkeramikk (venstre) fra Beckmanns typeoversikt (Beckmann 1974), og Jakobakanne fra Bryggen, som illustrasjon (MA 441). 41
Figur 5.25 Fragment av Jakobakanne fra rom 1 i Vinkjelleren (BRM 76/25436). 5.2.5 Mugger Mugge kan formmessig defineres som en høy beholder med hank, ofte med vid munning og rund buk. På grunn av fragmenteringsgraden er det ikke mulig å si noe om høyden på de muggene som er representert i Vinkjelleren. Det er derfor nødvendig å påpeke at det å identifisere disse muggene byr på store utfordringer. Kriteriene for å klassifisere et skår til denne gruppen har vært randdiameter på 10 cm eller mer, basediameter på 10 cm eller mer og/eller veggtykkelse på 6 mm eller mer. Ellers er det bare de skårene som er av en slik størrelse at en tydelig kan se formen og størrelsen på karet, som med sikkerhet kan sies å tilhøre denne gruppen. Det er, som tidligere nevnt, svært vanskelig å skille store og små mugger basert på randstørrelse, da også store mugger kan ha en randdiameter helt ned til 5 cm. Det er derfor mulig at en del av de skårene som er klassifisert som små mugger kan høre til i denne gruppen. Det må også påpekes at også mindre drikkekar kan variere i tykkelse. Det er derfor ikke mulig å si med sikkerhet at et tykkvegget skår må ha tilhørt en slik mugge, men stort sett har de mindre karene tynnere vegger på ca. 2-3 mm. Det finnes også eksempler på større mugger med tynne vegger, og det kan derfor være mindre fragmenter som har tilhørt denne gruppen, uten at det har latt seg identifisere. Totalt har 41 tilvekstnummer blitt klassifisert til denne gruppen. Bare fem av disse er randskår, og disse har en randdiameter på 10-12 cm. Disse tilhører Beckmanns gruppe V, Jugs, og tilsvarer type 56-75 (Beckmann 1974: 211-213). Figur 5.27 viser eksempler på skår som har blitt klassifisert til gruppen mugger. 42
- Page 1 and 2: Drikkekultur i en urban kontekst i
- Page 3 and 4: Innhold Forord ....................
- Page 5 and 6: 7.2.1 Hva har blitt drukket, og hvi
- Page 7 and 8: Figur 1.1 Vinkjellerens plassering
- Page 9 and 10: Figur 1.2 Oversikt over Vinkjellerr
- Page 11 and 12: 1.1 Problemstillinger Den overordne
- Page 13 and 14: funksjon. Jeg har i stor grad benyt
- Page 15 and 16: keramikkens funksjon og brukskontek
- Page 17 and 18: et al. 1994: 175, 178-179). Det er
- Page 19 and 20: lokale, fungere denne ofte som en s
- Page 21 and 22: 49-50, 65). Dette er viktige poeng
- Page 23 and 24: drikkekultur i relasjon til større
- Page 25 and 26: historisismen (Gaimster 1997: 335).
- Page 27 and 28: eller kulturmessige årsaker. I Ber
- Page 29 and 30: nevnt i skriftlige kilder, men de s
- Page 31 and 32: 179, ser en at hver hele rand i gje
- Page 33 and 34: Figur 5.3 Siegburg-keramikk fra Bry
- Page 35 and 36: Figur 5.5 Fragment av etterreformat
- Page 37 and 38: grått på farge, men kan også væ
- Page 39 and 40: 5.1.8 London London-ware er leirgod
- Page 41 and 42: Figur 5.15 viser en skjematisk over
- Page 43 and 44: 1974: 220), fig. 88.257 i Hurst et.
- Page 45: Andre typer krus: Dette er en samle
- Page 49 and 50: 120 100 80 60 40 20 0 Figur 5.28 Fu
- Page 51 and 52: trakthalsbeger i bruk som bordkar,
- Page 53 and 54: 200 150 100 50 0 Antall tilvekstnum
- Page 55 and 56: vestre del av rom 1, som i utgangsp
- Page 57 and 58: 6.1.1 Fase 7 Dette er den eldste fa
- Page 59 and 60: interessante keramikken i denne fas
- Page 61 and 62: tre eller fire mindre rom. Fasen be
- Page 63 and 64: mellom de bergenske rådmennene og
- Page 65 and 66: allerede før 1437, og det betyr at
- Page 67 and 68: Periode 2 Fase 6 5 4 3 2 Totalt Dri
- Page 69 and 70: Fordelingen mellom vin og øl i per
- Page 71 and 72: konkludere med at den største ande
- Page 73 and 74: Periode 2 3 4 Siegburg Fase 6 Fase
- Page 75 and 76: er sammenligningsgrunnlaget for sen
- Page 77 and 78: som fikk rådhus med vinkjeller i m
- Page 79 and 80: og det er de tyske kjøpmennene han
- Page 81 and 82: øker i de seinere periodene. Det s
- Page 83 and 84: imidlertid at selv om nye typer dri
- Page 85 and 86: økonomisk egenverdi, på grunn av
- Page 87 and 88: Valg av drikk har sannsynligvis ogs
- Page 89 and 90: etinget element som mat- og drikkes
- Page 91 and 92: Jakobakanner, mugger, bikoniske kru
- Page 93 and 94: Spor etter siviliserings- og indivi
- Page 95 and 96: Litteratur Andrén, Anders. 1997. M
Figur 5.25 Fragment av Jakobakanne fra rom 1 i Vinkjelleren (BRM 76/25436).<br />
5.2.5 Mugger<br />
Mugge kan formmessig defineres som en høy beholder med hank, ofte med vid munning og<br />
rund buk. På grunn av fragmenteringsgraden er det ikke mulig å si noe om høyden på de<br />
muggene som er representert i Vinkjelleren. Det er derfor nødvendig å påpeke at det å<br />
identifisere disse muggene byr på store utfordringer. Kriteriene for å klassifisere et skår til<br />
denne gruppen har vært randdiameter på 10 cm eller mer, basediameter på 10 cm eller mer<br />
og/eller veggtykkelse på 6 mm eller mer. Ellers er det bare de skårene som er av en slik<br />
størrelse at en tydelig kan se formen og størrelsen på karet, som med sikkerhet kan sies å<br />
tilhøre denne gruppen. Det er, som tidligere nevnt, svært vanskelig å skille store og små<br />
mugger basert på randstørrelse, da også store mugger kan ha en randdiameter helt ned til 5<br />
cm. Det er derfor mulig at en del av de skårene som er klassifisert som små mugger kan høre<br />
til i denne gruppen. Det må også påpekes at også mindre drikkekar kan variere i tykkelse. Det<br />
er derfor ikke mulig å si med sikkerhet at et tykkvegget skår må ha tilhørt en slik mugge, men<br />
stort sett har de mindre karene tynnere vegger på ca. 2-3 mm. Det finnes også eksempler på<br />
større mugger med tynne vegger, og det kan derfor være mindre fragmenter som har tilhørt<br />
denne gruppen, uten at det har latt seg identifisere. Totalt har 41 tilvekstnummer blitt<br />
klassifisert til denne gruppen. Bare fem av disse er randskår, og disse har en randdiameter på<br />
10-12 cm. Disse tilhører Beckmanns gruppe V, Jugs, og tilsvarer type 56-75 (Beckmann<br />
1974: 211-213). Figur 5.27 viser eksempler på skår som har blitt klassifisert til gruppen<br />
mugger.<br />
42
Change language