View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

More documents

Recommendations

Info

utgjør til sammen kun 6 %. Figur 5.2 viser hvordan det øvrige keramikkmaterialet, materialet, ute utenom steingods, fordeler seg på de ulike typene. 50 40 30 20 10 0 Figur 5.2 Fordelingen ordelingen av det øvrige keramikkmaterialet keramikkmaterialet, utenom steingods, på de ulike ke typene i rom1 i Vinkjelleren. 60 53 Som det fremgår av figur 5.2 er Rødgods, Grågods og Grimston de vanligste keramikktypene som m er identifisert i materialet ffra Vinkjelleren utenom steingodset. Jeg vil nå komme med en kort oversikt, ersikt, hvor jeg beskriver de ulike keramikktypene fra Vinkjelleren. 5.1.1 Siegburg 17 Siegburg-keramikk utgjør den en desidert største gruppen med 85 % av keramik keramikkmaterialet fra rom 1. Siegburg-keramikk er relativt lett gjenkjennelig. Det er steingods som er brent på høy varme, 12-1400 grader, og er dermed svært kompakt og har stor grad av sintrethet sintrethet. Godset er lys grå/hvit på farge på grunn av en spesiell type råleire eire som har lavt jerninnhold. Keramikken har tydelige riller etter dreiing og oransje askeglasur forekommer kommer ofte på deler av karene. Mesteparten esteparten er udekorert, men dekor dekor, i form av rosetter, relieffer, filigransteknikk og saltglasur, forekommer fra 1500 1500-tallet og utover. Formmessig består Siegburg Siegburg-keramikken av mugger og kanner for servering, og ulike typer drikkekar, som begre, krus krus, , seidler og skåler. Det ble produsert keramikk i Siegburg helt fra 1100 1100-tallet, men det fullt lt utviklede steingodset, som er det et vi finner i materialet fra Vinkjelleren, ble produsert i perioden ca. 1300 1300-1600 (Beckmann 1974). Fordelingen av de øvrige keramikktypene utenom steingods 1 1 3 24 6 2 3 1 7 Antall tilvekstnummer N=118 27
Figur 5.3 Siegburg-keramikk fra Bryggen i <strong>Bergen</strong>. Bare skålen i forkant av bildet er funnet i selve Vinkjelleren, de øvrige fungerer her som illustrasjon på typer som er representert i rom 1 i Vinkjelleren (B 6389 m, MA 441, 76/22965, 76/25590). 5.1.2 Annet steingods En rekke andre typer steingods som ble produsert i det tyske og belgiske området i dette tidsrommet, er også representert i Vinkjelleren. Felles for disse er den store graden av kompakthet i godset, mens de kan ha ulik farge og glasur. Eksempler på andre produksjonssteder for steingods er Raeren, Langerwehe, Köln og Frechen (Reed 1990:35-37). Andre typer steingods enn Siegburg har imidlertid i mitt arbeid for enkelhets skyld blitt klassifisert under fellesbetegnelsen steingods. 28
Page 1 and 2: Drikkekultur i en urban kontekst i
Page 3 and 4: Innhold Forord ....................
Page 5 and 6: 7.2.1 Hva har blitt drukket, og hvi
Page 7 and 8: Figur 1.1 Vinkjellerens plassering
Page 9 and 10: Figur 1.2 Oversikt over Vinkjellerr
Page 11 and 12: 1.1 Problemstillinger Den overordne
Page 13 and 14: funksjon. Jeg har i stor grad benyt
Page 15 and 16: keramikkens funksjon og brukskontek
Page 17 and 18: et al. 1994: 175, 178-179). Det er
Page 19 and 20: lokale, fungere denne ofte som en s
Page 21 and 22: 49-50, 65). Dette er viktige poeng
Page 23 and 24: drikkekultur i relasjon til større
Page 25 and 26: historisismen (Gaimster 1997: 335).
Page 27 and 28: eller kulturmessige årsaker. I Ber
Page 29 and 30: nevnt i skriftlige kilder, men de s
Page 31: 179, ser en at hver hele rand i gje
Page 35 and 36: Figur 5.5 Fragment av etterreformat
Page 37 and 38: grått på farge, men kan også væ
Page 39 and 40: 5.1.8 London London-ware er leirgod
Page 41 and 42: Figur 5.15 viser en skjematisk over
Page 43 and 44: 1974: 220), fig. 88.257 i Hurst et.
Page 45 and 46: Andre typer krus: Dette er en samle
Page 47 and 48: Figur 5.25 Fragment av Jakobakanne
Page 49 and 50: 120 100 80 60 40 20 0 Figur 5.28 Fu
Page 51 and 52: trakthalsbeger i bruk som bordkar,
Page 53 and 54: 200 150 100 50 0 Antall tilvekstnum
Page 55 and 56: vestre del av rom 1, som i utgangsp
Page 57 and 58: 6.1.1 Fase 7 Dette er den eldste fa
Page 59 and 60: interessante keramikken i denne fas
Page 61 and 62: tre eller fire mindre rom. Fasen be
Page 63 and 64: mellom de bergenske rådmennene og
Page 65 and 66: allerede før 1437, og det betyr at
Page 67 and 68: Periode 2 Fase 6 5 4 3 2 Totalt Dri
Page 69 and 70: Fordelingen mellom vin og øl i per
Page 71 and 72: konkludere med at den største ande
Page 73 and 74: Periode 2 3 4 Siegburg Fase 6 Fase
Page 75 and 76: er sammenligningsgrunnlaget for sen
Page 77 and 78: som fikk rådhus med vinkjeller i m
Page 79 and 80: og det er de tyske kjøpmennene han
Page 81 and 82: øker i de seinere periodene. Det s
Page 83 and 84:
imidlertid at selv om nye typer dri
Page 85 and 86:
økonomisk egenverdi, på grunn av
Page 87 and 88:
Valg av drikk har sannsynligvis ogs
Page 89 and 90:
etinget element som mat- og drikkes
Page 91 and 92:
Jakobakanner, mugger, bikoniske kru
Page 93 and 94:
Spor etter siviliserings- og indivi
Page 95 and 96:
Litteratur Andrén, Anders. 1997. M
Page 97 and 98:
Gruber, Karl. 1943. Das deutsche Ra
Page 99 and 100:
Sherratt, Andrew. 1987. Cups that C
Page 101 and 102:
Tabelliste Tabell 6.1 De ulike kera
Page 103 and 104:
Figur 5.20 Tegninger av bikonisk kr
Page 105 and 106:
Appendiks 1. Samtidskunst referert
Page 107 and 108:
1.3 Christ at Supper with Simon the
Page 109 and 110:
1.7 Kermis, Pieter Bruegel, 1566: 1
Page 111 and 112:
3. Katalog over keramikkfunn fra ro
Page 113 and 114:
025720 G26 6 buk Grågods 025721 G2
Page 115 and 116:
023651 G26 2 buk/skulder/hals Siegb
Page 117 and 118:
022990 76/22990/22 G27 3 buk/skulde
Page 119 and 120:
022990 76/22990/234 G27 3 buk Siegb
Page 121 and 122:
022990 76/22990/201 G27 3 skulder S
Page 123 and 124:
023793 G26 3 buk Siegburg 023794 G2
Page 125 and 126:
024157 G27 3 hank Siegburg 024158 G
Page 127 and 128:
022862 G26 5 buk Siegburg Mugge 022
Page 129 and 130:
024142 G27 5 buk Siegburg 024143 G2
Page 131 and 132:
025080 G26 5 buk Siegburg 025081 G2
Page 133 and 134:
025175 G26 5 buk Siegburg 025176 G2
Page 135 and 136:
024335 G27 6 buk Siegburg 024336 G2
Page 137 and 138:
024456 G27 6 fot/buk Siegburg Mugge
Page 139 and 140:
024550 G27 6 buk Siegburg Jakobakan
Page 141 and 142:
024653 G27 6 buk Siegburg 024660 G2
Page 143 and 144:
024845 G27 6 rand Siegburg Jakobaka
Page 145 and 146:
024950 G27 6 buk Siegburg 024951 G2
Page 147 and 148:
025282 G26 6 buk Siegburg 025283 G2
Page 149 and 150:
025431 G27 6 rand m/hank Siegburg J
Page 151 and 152:
025541 G26 6 rand Siegburg Jakobaka
Page 153 and 154:
025624 G26 6 buk Siegburg 025625 G2
Page 155 and 156:
027287 G26 1 buk Steingods 027288 G
Page 157 and 158:
Page 159:
show all

View/Open - BORA - Universitetet i Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?